På bedringens vei

Bare det at jeg kom meg opp av sengen og inn i dusjen i dag ser jeg som en seier. Det er i hvert fall ingen selvfølge med den forkjølelsen her. I natt er første natten på lenge at jeg ikke har våknet minst 5 ganger grunnet hoste, vondt i halsen eller trangen etter å snyte seg. Den forkjølelsen jeg hadde håpet at jeg skulle slippe unna, kom for fullt.

I dag er 4. dagen jeg er syk, så det begynner å bli bedre. Takk Gud for det. Jeg har de siste dagene syntes ekstremt synd på meg selv, det skal jeg innrømme. Jeg er ikke den kuleste å være rundt når jeg er syk, men hvem er vel egentlig det? Tårer og snørr renner om hverandre. Det er godt jeg ikke blir så dårlig, som jeg er nå, så veldig ofte. Da hadde livet vært ganske kjipt.

Gårsdagen gikk til å ligge i sengen og sove helt til kvelden kom, da måtte jeg faktisk stå opp og bruke litt tid med familien. Det er romjul, jeg har fri og å spille spill på kvelden er tradisjon. Det får ikke hjelpe at to av fem familiemedlemmer knasker paracet som om det var godteri, og frøys og svettet om hverandre. Kvelden ble veldig koselig til tross for dårlig form, det er jeg glad for. For en som er så glad i kvalitetstid med familien hadde det vært veldig trist om jeg ikke fikk gjort noe av det jeg er vant til disse dagene.

I dag skal jeg til en venninne, faktisk bevege meg utenfor disse fire veggene for første gang på snart 48 timer. Hun er heldigvis også sykepleier, så jeg satser på at hun takler snørr og snufsing godt. Det er rart at jeg antar at alle sykepleiere synes sånt er greit. Jeg vet at jeg selv har mine begrensninger, så det er vel urimelig å forvente at ingen andre har det. Jeg skal prøve å holde meg litt unna da, hun skal slippe å gå igjennom det samme som jeg gjør nå. Det hadde også vært veldig kjipt om hun ble syk til nyttårsaften, da jeg har stooore planer for den dagen. Jeg vet at det er mange som er syke nå for tiden, men jeg håper at dere, mine lesere, har klart å holde dere unna det verste. Hvis ikke, vit at jeg føler med dere. Også krysser jeg fingrene for at det veldig snart blir veldig mye bedre.

 

Julaften

God jul dere!

Jeg tok meg en bevisst pause i går. Det var julaften og jeg hadde begrenset med timer hjemme før jeg måtte komme meg til jobb. Det ble viktig å prioritere de timene til å se på de vanlige TV-seriene, pakke inn de siste gavene og være med familien. Det var så utrolig koselig på dagen i går, og jeg gruer meg litt til å flytte ut og muligens våkne opp alene på julaften. Jeg synes det er så fint når familien samles slik som i går. Det er ikke så ofte vi tar oss tid til det i hverdagen som krever så mye.

Da jeg kom hjem fra jobb i går var jeg så gira som jeg ikke har vært på lenge. Jeg visste nesten ikke hva som var opp eller ned. Jeg satt i bilen de siste minuttene før jeg var hjemme og lurte på om jeg skulle åpne gaver eller spise mat først. Jeg tror det ble den beste julekvelden siden jeg var unge, alt ble så forsterket av å få det presset inn de siste par timene som var julaften. Jeg nærmest løp inn døren hjemme. Lukten av jul slo i mot meg på den herligste måten, gavene lå klare på bordet og huset var fylt med ro. Alle de andre var mette og fornøyde, og det var god stemning!

Julaften i går ble annerledes ettersom jeg jobbet, men det ble  også den beste på lenge. Jeg fikk kombinert det å hjelpe mennesker som sykepleier, og tilbringe tid med familien. For en herlig dag det var!

 

I år skal jeg jobbe på julaften

Det er lille julaften, men føles mest som en vanlig dag i November. Jeg har som sagt null julestemning i kroppen. Det er kjempe koselig med alt som foregår rundt meg, og om noe så tror jeg dette har vært den mest julete desemberen noen gang. Jeg har bakt og pyntet pepperkaker to ganger, sett flere julefilmer, drukket kakao og spist boller mens vi har tent adventslysene. Fortsatt er det ingen følelse av at det skjer noe spesielt i morgen.

Den eneste gangen jeg fikk et lite hint av julestemning var en kveldsvakt på jobb for et par uker siden. Det var så rolig og fin stemning i avdelingen. Julestjernene hang fra taket og det lille juletreet ved kjøkkenet var så fint pyntet. Selv om jeg var på jobb så kom en slik ro over meg som jeg kun har kjent den ene dagen i hele desember. Kanskje er det fordi julekvelden skal bli tilbragt på sykehuset at jobben faktisk kunne bringe frem den følelsen…

Nå som jeg ikke har jobbet på en uke, kjenner jeg at jeg savner det. Det har vært fint, og absolutt helt nødvendig, med fri denne uken. Jeg har ikke vært i form til å jobbe og brukt tiden på å komme meg slik at jeg skal være klar den kommende uken. Det er en veldig god følelse å kjenne på at jeg har lyst til å jobbe i morgen, selv om det er på julaften. Jeg tror det kan bli en veldig fin kveld. Jeg går glipp av kirken, pyntingen, julegaveåpning og julemiddagen hjemme som jeg har blitt så vant til. Som en person som er veldig glad i tradisjoner, blir jeg overrasket over hvor mye mindre de tradisjonene har å si, for å få en fin kveld, nå som jeg vet at jeg ikke skal være hjemme uansett. Jeg blir nesten litt rørt, og jeg blir takknemlig, av å tenke på at det er på sykehuset jeg skal være. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne feire med familien min, men nå som jeg ikke skal det så er jeg glad for at det er på jobben jeg er i stedet. En jobb jeg er veldig stolt av og som føles nyttig, spesielt i disse tider. Jeg tenker på de som virkelig trenger at vi er der for å hjelpe, og de som vi forhåpentligvis kan gi en god kveld selv om de ikke kan være hjemme med sine kjære de heller. Det er jo faktisk noe av det julen handler om, det å hjelpe andre. Du skal ikke se bort ifra at julestemningen kommer snikende på den også, der jeg står i uniformen min på julekvelden.

Jeg krysser fingrene for en rolig vakt hvor både vi som jobber og pasientene kan ta seg tid til å nyte kvelden litt ekstra. Jeg håper på en god julaften for alle, og jeg vet at der jeg kan, så skal jeg gjøre mitt beste for at de rundt meg skal ha det bra. Det er ikke gøy å være alene i julen, det er heller ikke noe artig å være syk rundt høytidene som egentlig skal feires. Jeg er glad for å kunne ha en rolle hvor jeg kan gjøre det lille ekstra for noen av dem som ikke nødvendigvis har det så bra i morgen.

Dette blir en veldig annerledes jul enn hva jeg er vant til, men jeg har troa på at det kan bli en av de fineste jeg har vært med på også.

Nisse, gave og juletre

Så i dag gjorde jeg det. Jeg tok tak i meg selv og sa “nå må du skjerpe deg”. Jeg fant frem papiret og båndet og pakket inn gavene. Eller, jeg pakket inn to gaver før jeg ikke gadd mer. Den ene har fått bånd på seg, den andre har ikke det. Resten av gavene ligger strødd rundt på gulvet til jeg evt gidder å ta tak i det igjen i morgen. Egentlig har jeg snart ikke noe valg. Julaften er om 3 dager og tiden går fort.  I morgen skal jeg faktisk ta de siste gavene, det jeg lover jeg meg selv her og nå.

I kveld er det nissefest. Jeg gleder meg masse, det er så mange gode mennesker som kommer. Det blir koldtbord og godt å drikke. Denne festen/middagen er en kjempe koselig tradisjon som jeg håper blir opprettholdt i lang tid.

Dresskoden er jul, selvfølgelig, men der fikk jeg et problem. Man skal kle seg julete, men jeg har jo absolutt ingenting å ha på meg. Jeg har ingen stygg julegenser, som jeg absolutt burde få tak i, og annet enn noen gamle nisseluer var kreativtiteten helt tom. Det var i hvert fall sånn helt til jeg fant en kjole som jeg kjøpte på balck friday og som jeg hadde glemt. Den var litt grønn. Så nå har jeg en grønn kjole som representerer juletre, et bånd i livet som representerer julegaver og en nisselue som selvfølgelig representerer julenissen. Haha det skal ikke stå på innsatsen i hvert fall!

Rødt og julete overalt

 

I går var en så utrolig hyggelig dag at jeg rett og slett ikke fikk tatt meg tid til å skrive noe. Jeg prøvde å ta noen bilder, men innser nå som jeg blar igjennom bildene på mobilen min, at det ikke ble så mye av det heller. Tanken var god da.

Vi hadde planlagt at vi skulle pynte juletre, og generelt pynte huset til jul, i går. Siden jeg hadde planer på kvelden så skulle vi starte tidlig. Det er vel første gang vi har hatt så god tid til å sette opp julepynten, men også første gang det har gått så fredelig for seg. Jeg tror at det å pynte på dagen når alle har tid og lyst, i stedet for å sitte hele kvelden når alle er slitne, virkelig var veldig lurt. Da blir det mindre stress også.

Vi fikk i hvert fall opp alle nissene som har ligget gjemt i forskjellige esker resten av året. Det er ikke få nisser vi har heller. Julen er en høytid som blir godt markert her i huset, spesielt med tanke på pynten. Vi har dekorert med nisser i vinduskarmen, på peisen, i treet, i trappen, på badet og på sofaen. Jeg synes at det er kjempe koselig når det er ordentlig gjennomført, og er helt klart en tradisjon jeg tar med meg videre når jeg flytter ut. Min fremtidige mann får bare finne seg i at det er rødt og jul overalt. Til og med sengen får på seg nytt sengetøy når det nærmer seg 24. desember.

 

 

Endelig noen svar

Så, i dag var jeg hos legen. Jeg fikk beskjed 8:37 om at jeg hadde time kvart over ni. For en som elsker å slumre på morgenene ble stressnivået ganske høyt, ganske fort. Jeg var desperat etter noen svar på disse øynene mine og hva i all verden det kunne være, så da var det bare å komme seg opp. På rekordtid hadde jeg stått opp, kledd på meg og var ute i bilen. Jeg kom faktisk til og med 10 minutter for tidlig!

Fremme his legen fikk jeg forklart at det er en irritasjon i øyelokkene som gir meg så mye ubehag. Han fortalte at det kommer til å ta tid før det blir bedre, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Vi la en plan om hva jeg skal gjøre fremover for å prøve å ordne det. Det er utrolig deilig å bli tatt på alvor når ting er slik som de er nå. Jeg er allerede utrolig sliten av hele greia. På et punkt der så føltes det helt håpløst, som det ikke var noen utvei. Heldigvis virker det nå som at ting kan ordne seg. Det gleder jeg meg til.

Denne uken skal jeg ikke jobbe. Jeg kjenner på hvor lett det er å bare legge seg ned og være lat. Det er ingenting som tvinger meg til å verken stå opp eller bevege meg. Det blir for meg veldig viktig at jeg tar ansvar for å komme meg ut og beveger meg. Legen anbefalte å gå tur, så da skal jeg prøve å få til det. Helst en gang om dagen.

Her er noen bilder fra forrige gang jeg var ute og gikk tur. Den dagen var det et helt fantastisk lys. Jeg kjente jeg ble lykkelig av å gå ute, så satser på den samme følelsen i dag, selv om ikke lyset er det samme.

Neida, jeg er ikke helt borte

Hei sann!

Jeg har hatt en lenger pause enn på lenge, men det er med god grunn. Ikke så veldig god egentlig, men en grunn i hvert fall.

Jeg har prøvd flere ganger å logge meg inn på blogg.no gjennom PCen, men det har ikke gått. Om blogg.no har klikket eller om det er jeg som gjør noe feil, aner jeg ikke. Hele nettstedet er oppdatert så jeg velger å legge skylden på dem. Rart om jeg plutselig skulle glemme hvordan jeg logger inn der…

Aaanyway! De siste dagene har jeg jobbet mye. Dette er den perioden jeg egentlig hadde gruet meg til, siden jeg hadde så mange dager på jobb på rad, men som har gått ekstremt mye bedre enn forventet. Det var i hvert fall sånn helt til disse rare øyegreiene, som jeg har hatt i en måned nå, plutselig ble enda verre enn de hadde vært. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men de siste ukene har jeg hatt en veldig rar følelse på øynene. De har kjentes som at de har svidd, samtidig som det var vært et slags press på dem. Det har vært utrolig slitsomt, men håndterbart. I går begynte derimot ting å ta en annen vending. Det svei verre enn noen gang, og ved flere anledninger visste jeg nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg da det var på det verste. Jeg ville helst legge meg ned å gråte, men var på jobb så det kunne jeg ikke. Jeg ble i stedet gående rundt og gnikke og gni helt til rødbeten trådte frem og etterhvert fulgte hodepinen etter.

Det hele endte med at jeg i går kveld satt hjemme med en utrolig sterk hodepine som ikke ble det minste bedre av Paracet, og røde øyne som sved og føltes ut som de skulle poppe ut til tider.

Da jeg våknet i dag tidlig kjente jeg antydninger til sånn det hadde vært i går, men ikke i nærheten av like ille. Jeg dro derfor på jobb i dag, men innser nå at jeg kanskje burde holdt meg hjemme. Det ble mye gnikking på øynene, etterfulgt av noen desperate forsøk på å prøve å få det bort. Ingenting funket og nå er det bestemt at jeg skal være hjemme fra jobb i morgen.

Dette er altså min unnskyldning for å ha vært borte noen dager.

Selv om jeg ikke er helt i form, så har jeg og noen venner planlagt å spise middag i dag, så det skal jeg få med meg. Det ene glasset med vin, og den drinken jeg skulle ta, blir det ikke noe av. Stemningen trenger ikke å bli dempet av den grunn så jeg er klar for en suuper kveld ute på middag med gode venner, før jeg stuper til sengs her hjemme og forhåpentligvis sover bort alt dette ubehaget!

Er eneste stort kaos

Åååh hvor skal man starte et blogginnlegg på en dag som denne? En dag som er fylt med så mange forskjellige følelser at det nesten er kaos i hodet mitt. Tja, en liten stund tror jeg det var veldig kaos i den runde kulen på toppen av kroppen.

Det har den siste uka vært mye som har påvirket meg både følelsesmessig da det har skjedd, men også i livet mitt generelt. Det har vært ting både i privatlivet og på jobb, men det absolutt største har vært på jobb.

Jeg har en liten liste i hodet mitt med de jeg husker best fra mine litt over 3 år i helsevesenet. Den er ikke veldig lang, og etterhvert som tiden går og minnene blekner, blir den mindre. Listen består av mennesker som jeg har brukt mye tid med, føler jeg har blitt kjent med og som har gitt meg en stor erfaring. Det kan være positive erfaringer eller negative. Det meste er positivt, da selv kjipe situasjoner ofte bringer med seg noe positivt uansett.

De siste dagene har jeg vært veldig occupied. Det har vært en veldig stor miks av positive og negative følelser som har ligget som en skikkelig god cocktail og skygget over mye annet i livet. Jeg har også vært veldig sliten, men usikker på om det har en sammenheng med den cocktailen eller om det bare er fordi jeg har gått fra nattevakter til dagvakter.

Jeg tatt så lite bilder i det siste at dere får kose dere med denne herligheten fra forrige helg.

Innlegget i dag kunne handlet om livet og døden. Det kunne handlet om hvor skjørt livet er og hvordan vi må gjøre det beste ut av hvert øyeblikk, men det blir for tungt akkurat nå. Jeg har vært omringet av de tankene i det siste, og kan da heller bruke dette som mitt fristed. Her kan jeg puste ut, gjøre akkurat hva jeg vil og la hjernen slappe av litt.

Nå skal jeg jobbe ferdig denne økta før jeg drar hjem og slapper av i kveld. Gleder meg allerede til å sove lenge i morgen!

Lunsj på jobb

Og jeg som tok meg tid til å både skrive innlegg og ta bilder i dag. Innlegget ble lagret som utkast med en tanke om å poste det rett før jeg dro på jobb, sånn gikk det ikke. Det ligger trygt lagret på PCen, men uten noen som helst mulighet til å få postet det fra mobilen her jeg sitter på lunsjrommet og spiser maten min. Siden det innlegget ikke får se dagens lys i dag, får det heller bli litt om maten min og lunsj. Hadde muligens vært bedre uten noe innlegg i stedet, men for deg som vil så er det bare å lese videre.

For å starte så tenker jeg på hvor rart det er at alt man spiser på jobb blir kalt lunsj. For vanlige 8-16 jobber er jo dette ikke noen sak, men for turnusarbeidere blir det plutselig litt rart. Om jeg så spiser maten min kl 12, 17:30, eller 3 på natten så er det lunsj. Matpakke inneholder for det meste det samme også, noe som ikke akkurat hjelper på lunsjfølelsen. Det blir som oftest brødskiver med gulost. Så kjedelig, men så enkelt for sånne som meg som ikke orker noe mer komplisert.

Maten i dag bestod av toast, yoghurt og en liten kakebit som smakte så altfor godt! Jeg skulle prøve å holde meg unna, men da den ble stående foran meg klarte jeg ikke å motstå. Også er det tross alt torsdag (som egentlig har absolutt ingenting med saken å gjøre).

Så beklager for et lite, hjernedødt innlegg i dag, men noen ganger trenger man kanskje det også. Jeg kommer sterkere tilbake i morgen!

Jeg går glipp av finalen

I kveld er det «skal vi danse» finalen. Den pågår faktisk akkurat nå mens jeg skriver dette. Jeg er på jobb og derfor skal jeg, i tradisjonens tro, til ei venninne og se det i morgen i stedet. Vi startet med det i fjor og har holdt det gående hele sesongen i år. Søndagene som er helt perfekte for å chille og spise noe digg, blir brukt på «skal vi danse» og potetgull – akkurat sånn jeg liker det.

Selv om jeg ikke får sett finalen live, så har jeg levert mine 3 gratis stemmer. Jeg har helt klart en favoritt som jeg håper at stikker av med hele seieren. Om det blir som jeg ønsker må jeg bare vente med å se. Jeg vil helst ikke vite hvem som vinner før jeg ser det i morgen. Samtidig kjenner jeg at hvis nattens vakt blir like rolig som forrige, så kan det bli vanskelig å holde seg unna diverse internettbaserte nyhetskilder.

Jeg vet ikke hvor mange som har fortalt meg at jeg har vært heldig som har hatt noen jobber oppigjennom hvor det har vært så lite å gjøre at jeg har runda Internett både to og tre ganger før lunsj. Det er nok mange som setter pris på slike late arbeidsdager. Jeg skal ærlig si at til tider så føles det veldig deilig med rolige vakter hvor jeg får oppdatert meg på alt som skjer rundt i verden, men som oftest er det ikke det jeg foretrekker. Jeg vil gjerne ha litt å gjøre slik at det fyller tiden, samtidig som jeg rekker å ta en halvtimes matpause. Det er den perfekte blandingen.

Jeg er klar for en ny natt, og jeg innser nå at muligens «skal vi danse» er ferdig og vinneren er kåret allerede før dette blir postet. Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke finne ut hvem vinneren ble, og krysser samtidig for en rolig og fin natt. Håper alle hjemme sover godt og ønsker alle som jobber en god vakt!