Plutselig ble jeg veldig inspirert. Jeg innså at hvis jeg skal få noe gjort så må jeg endre holdning. Til vanlig kan jeg være så flink til å utsette å gjøre noe jeg synes er kjedelig, at det aldri blir gjort.
De rene klærne som ligger på stolen på rommet mitt har ligget der lenger enn jeg tørr å innrømme for både meg selv og dere. Det er i hvert fall snakk om altfor lang tid og altfor mange ganger som jeg har tenkt at jeg skal gjøre det, jeg må bare…
Nå skal jeg prøve å endre den holdningen. Jeg har blitt mer bevisst på hvordan jeg tenker. I stedet for den vanlige rundgangen som går noe sånt som det her: “jeg venter til klokken 19” *kl.19*, “hmm kanskje kl 20 da” *kl 20*, “halv ni, da skal jeg gjøre det!”. Ja, du skjønner hvor dette ender. Nå skal jeg prøve å gjøre ting med en gang jeg tenker på det. Ikke noe mer men atte jeg skal bare se litt mer på Netflix. Hvis jeg driver med noe som jeg ikke kan legge fra meg, må jeg bestemme meg for et tidspunkt som den spesifikke tingen skal gjøres – og da må jeg gjennomføre.
Det er utrolig hvor vanskelig det er å få seg selv til å gjøre disse tingene, spesielt når det egentlig er så enkelt å gjennomføre. Jeg vet også med meg selv at jeg er veldig fornøyd etter jeg er ferdig. Tiden blir kastet bort på unødvendige ting som Netflix og Candy crush. Jeg ser for meg alt jeg kan få gjort, og hvor effektiv jeg blir, om jeg klarer å følge dette. I starten må jeg nok tenke veldig over det, og nærmest tvinge meg selv til å gjennomføre, men etterhvert håper jeg at det kommer naturlig.
Jeg dro en gang, i mai i fjor, til London på ferie alene. Jeg koste meg masse og tenkte at det absolutt var noe jeg kunne tenke meg å gjøre igjen. Jeg kunne spise akkurat når jeg ville og hva jeg ville, jeg kunne dra dit jeg ønsket og shopping ble kraftig nedprioritert (ellers når jeg drar med andre er dette hovedaktiviteten). Jeg trengte ikke å tenkte på hva jeg ville bruke penger på, for det visste jeg allerede. Jeg hoppet på undergrounden mange ganger i løpet av dagen, og fikk se steder jeg ikke hadde fått se før, spise på restauranter som jeg aldri hadde vært på, og ligge i parken akkurat så lenge jeg ville. Det å ligge i parken var faktisk noe av det beste jeg gjorde den helgen. Jeg var kjempe heldig med været og det var flere ganger jeg fant meg en ledig plass på gresset i en park og observerte menneskene rundt meg. Jeg leste bok, hørte på musikk og kjente på hvor deilig roen og stillheten var.
I februar har jeg en uke med “turnusfri”. Det vil si at turnusen min er lagt opp slik at jeg får en hel uke uten jobb, uten å måtte ta meg fri. Den uken vil jeg bruke på noe gøy. Forrige gang jeg hadde en sånn uke, endte jeg opp med å jobbe. Jeg hadde ingen planer, ingen ønsker og å sitte hjemme ble litt for kjedelig.
Denne gangen har jeg begynt å drømme meg bort. Vanligvis går tankene mine til California og LA, men foreløpig tenker jeg at det er litt langt å dra for en uke, tidsforskjellen blir litt stor, samtidig med at det er en by jeg vil oppleve med noen andre. Jeg vil ikke dra alene til LA når jeg skal dit for første gang.
Jeg ønsker å dra til litt varmere strøk, samtidig som jeg vil litt lenger bort enn Spania, derfor har Miami begynt å surre rundt i tankene mine. Det kan være litt kjipt å dra alene dit, men egentlig så tror jeg at det kan bli en utrolig fin erfaring. Den ene gangen jeg besøkte byen, for noen år siden, synes jeg den var veldig fascinerende. Jeg tenker at jeg kunne bodd på hostel hvor man deler rom med 3-7 andre. Dette er noe jeg aldri tidligere har kunnet tenkt meg å gjøre, men hvis jeg skal dra alene er det både veldig mye billigere og muligens litt morsommere. Det blir i hvert fall helt sikkert mer sosialt. En seng på hostell koster under halvparten av hva et hotellrom koster, så plutselig kan flybilletter + soveplass ligge på 5000-6000 i stedet for 11000-12000.
Det frister så utrolig mye, men om jeg faktisk blir å gjøre det gjenstår å se. Det er mulig det blir litt for dyrt og at jeg kanskje må prioritere pengene til en litt større ferie i sommer (forhåpentligvis LA) i stedet. Jeg har ikke helt bestemt meg enda
Har noen av dere erfaring med å reise alene? evt å bo på hostell?
I går var jeg en kjapp tur innom et par datingapper som har ligget ubrukt på telefonen i mange måneder. Det tok meg ikke mange timene før jeg husket hvorfor jeg ikke har benyttet meg av de appene på så lenge. La oss snakke dating, og spesifikt – la oss snakke datingapper.
I går matched jeg med et par stykker. Jeg satt hos ei venninne og vi swipet litt høyre og venstre (mest venstre (som betyr nei)). Av de få som fikk et positivt svar var det to stykker som hadde gitt positive svar tilbake. Slik som jeg så ofte gjør, tok jeg kontakt først. Jeg innser mer og mer at det er jeg som tar inititativ med guttene, vet ikke om det er positivt eller negativt haha. Har lagt til meg en tankegang om at hvis du ønsker noe, så må du gå for det.
Begge guttene ga, til min overraskelse, ganske utfyllende og fine svar. Det var enkelt å holde samtalen gående, noe som er over gjennomsnittet for hva både jeg og min venninne er vant til. Det lovet godt. Vi utvekslet litt meldinger, men jeg begynte fort å kjede meg. “stakkars, de gjør jo sitt beste med å holde samtalen gående. Det hadde sikkert vært mer interessant om dere møttes”. Hun har nok rett i det, det kan fort bli litt mer spennende om man møtes. La meg legge til at jeg absolutt ikke var noe mer interessant selv, jeg var jo også en del av den samtalen, men problemet var kanskje mest at samtalen ble stående på det samme temaet litt for lenge. Jeg synes ikke selv de/det temaet var noe særlig interessant, men det var også litt vanskelig å komme ut av.
Uansett, som oftest hvis jeg opplever at samtalen stopper opp, personen bruker lang tid på å svare eller jeg faktisk ønsker å ha videre kontakt med personen, pleier jeg å spørre om vi skal flytte det over til snapchat. Jeg synes personlig snapchat er enklere å forholde seg til, spesielt siden jeg er innom den appen 100x oftere enn jeg er på datingappene. På snapchat slutter som oftest også disse endeløse samtalene hvor man må sette av et godt kvarter for å svare – da faller jeg også fort av lasset.
Min ene match spurte pent om ikke vi skulle flytte samtalen over på snap, det syntes jeg var en god idé. Jeg ble fort skuffet. Det gikk absolutt ikke på utseende, han så ut som på bildene sine. Jeg ble skuffet, og mistet samtidig litt troen på dating – igjen, over hvordan samtalen utviklet seg.
Han: Jeg kjeder meg. Vil gjøre noe som å gå tur, se film, spoone. Egentlig hva som helst. Meg: Var det generell informasjon, eller en invitasjon?😂 Han: Tolk det som du vil Meg: Haha jeg skal sove nå, men sikkert lurt å ta en tur ut om du er rastløs Han: Ja, men er så kjedelig å gå alene Meg: Sett på noe musikk, det pleier å hjelpe🎵🎶 Han: *bilde av TV-en* Begynte å se på oljefondet i stedet Meg: Åh den har jeg hørt om, er den bra? 🙊 Han: Du får komme hit da, jeg har soveplass til deg her Meg: Tror nok vi er ute etter litt forskjellige ting. Jeg liker å i hvert fall møte en fyr over kaffe først før jeg vurderer å overnatte😅 Han: Sorry, jeg bare kjeder meg så mye
Blæh! Jeg gidder faktisk ikke å være underholdning for noen som kjeder seg. I hvert fall ikke for noen jeg aldri har møtt før. Kanskje jeg er gammeldags, for begynner å skjønne at det stort sett er sånn det foregår “nå til dags”. Det er bare ikke det jeg ønsker. Det frister ikke helt å dra hjem til noen jeg har snakket med i to timer, for et ligg.
Jeg ble ikke helt skremt bort da, i dag tok jeg meg selv i å swipe igjen mens jeg hørte på Ariana Grande sin sang “Thank you, next” (synes den passet godt). Kanskje drømmeprinsen er der ute et sted. Helst håper jeg han er singel og tilgjengelig når jeg møter han, litt lei av å falle for gutter hvor alt er veldig komplisert. Det er ikke så ille å være singel heller altså, det er bare litt kjedelig. Jeg begynner å savne å ha noen hvor ting er litt spennende, koselig og ukomplisert. Om det finnes da. Det håper jeg det gjør.
Ukens opptur: Jeg vred hodet rundt for å finne ut hva som skulle stå her, helt til jeg fant ut at nyttårsaften var denne uken. Haha jeg var så sikker på at nyttårsaften var forrige uke, men da ble plutselig denne delen veldig enkel. Nyttårsaften var helt fantastisk (selv om jeg ble altfor full og hadde fylleangst i 3 dager etterpå).
Jeg beklager virkelig for den dårlige kvaliteten på det bildet der!
Ukens nedtur: Det er heller ingen tvil om hva som skal stå her. Det var så utrolig kipt å kjenne at jeg ble dårligere igjen på onsdag. Det verste var å ikke kunne jobbe, for det er noe som jeg alltid ser frem til. Heldigvis har jeg fått en forklaring på hva det er, og merker allerede at antibiotikaen har effekt. Det er herlig!
Ukens reisemål: Vet ikke helt hva annet jeg skal kalle dette. Jeg har absolutt ikke reist noen steder denne uken, det lengste jeg har kommet er til legen på torsdag. Jeg har derimot drømt meg vekk til solrike strender og drinker midt i uka. Dagdrømmingen tar meg som oftest til California, slik som det alltid har vært. Åååh som jeg ønsker å komme meg dit i år.
Ukens låt: Jeg har blitt helt hekta på “when the party’s over”-Billie Eilish og “not gonna cry” – Emma Steinbakken. Begge er på Spotify sin liste “Hits Hits Hits”, så ikke gjort noen store oppdagelser der. Det er uansett to sanger som går på repeat hele tiden. Jeg vet at hvis jeg holder på sånn så blir jeg dritt lei og må ha pause fra sangene i 3 år. Flere som har det sånn?
Ukens serie: Okay, jeg vet ikke helt om det går under kategorien serie, men jeg har blitt HEKTA på en youtube kanal som heter “Cut” og som har lineups. Det hele går ut på at en person får en lineup av mennesker foran seg og deretter skal matche diverse med disse menneskene. Haha det var forvirrende. Et eksempel er “which tattoo belongs to which person?”, også skal én gjette hvem som har hvilken tatovering. Verdt å se på i hvert fall, jeg elsker det!
Jeg begynner å se enden på 3 uker med diverse sykdom, og herlighet så deilig det er! Det er fint å komme litt tilbake til seg selv og å kunne bevege seg uten å bli like andpusten. Jeg gleder meg blant annet veldig mye til å kunne dra på treningssenteret igjen. Det er ikke noe nytt at muskler er ferskvare, så at mye av det jeg hadde bygd opp, før ferien, er blitt borte er det ingen tvil om. Jeg kan leve med det, når formen er tilbake skal jeg fortsette der jeg slapp. Det viktigste nå er at jeg begynner å se slutten på denne altfor lange perioden med stillesitting og synes-synd-på-meg-selv (og spise potetgull hver dag).
I dag var jeg ute av huset for første gang på veldig lenge (med unntak av turen til legen på torsdag). Antibiotikaen som jeg fikk funket heldigvis fort og jeg begynner å bli såpas bra at jeg er rastløs. Det er et godt tegn. Det var kjempe deilig å få litt frisk luft, selv om jeg merker at det holdt med den lille turen for i dag. Får ta det litt dag for dag så kroppen får slappe av nok til å slå ned på den siste resten med sykdom. Jeg begynner i hvert fall å komme tilbake til meg selv og gleder meg til å endelig kunne jobbe igjen.
Jeg har redd opp sengen, satt på en klesvask og fikset meg litt. Bare det å rette håret og ta på litt maskara gjør underverker med selvfølelsen. Nå skal jeg ta en liten pause før jeg, rolig, tar til å gjøre noen flere oppgaver i huset. så lenge jeg ikke forhaster meg og bruker tid så tror jeg dette skal gå veldig fint!
September 2018 bestod av mange, fine, små øyeblikk. Jeg fortsatte treningen som jeg hadde begynt med måneden før – til min store overraskelse. Jeg hadde vel egentlig ikke turt å håpe på at det skulle holde så lenge. Jeg var også på flere koselig kafebesøk. Spesielt husker jeg to. Bildet øverst i midten og det som er nederst til venstre. To forskjellige kafebesøk, med to forskjellige mennesker, som jeg husker godt. Det var også den måneden jeg farget håret mitt for første gang på flere år. Jeg var kjempe spent og ble utrolig fornøyd med resultatet. Endte jo etterhvert opp med å bli enda lysere, men det var en fin mellomting. Noe annet jeg også fikk vært med på i september var et burlesque show. Vi kom tidlig nok til å få både goodiebags og sitteplasser. De solgte vin på flaske og jeg endte opp ganske full. Det var den dagen jeg mistet bilnøkkelen til mamma og pappa (oops…)
En av de store hendelsene den måneden var konfirmasjonen til søsteren min. Det ble en kjempe fin feiring med familie og venner. Jeg fikk også kjenne på akkurat hvor dårlig jeg er til å planlegge der jeg løp rundt på senteret kl 19 kvelden før for å finne noe å ha på meg. Ganske glad for at jeg endte opp med noe som jeg var fornøyd med.
Okay, denne bildesammensetningen virker kanskje veldig random, men den er ikke det. Eller, det er i hvert fall en tanke bak. Alle bildene er fra noe jeg har gjort med Malin. De øverste tre er fra da vi besøkte en gård i nærheten. Jeg elsker dyr og koste meg så mye der vi gikk rundt og hilste på dyrene som ikke var tatt inn før vinteren. De tre nederste er fra bursdagen til Malin. Det var en så hyggelig kveld hvor jeg både fikk møte noen som jeg ikke hatt møtte på veldig lenge, og noen nye personer som var hennes venner.
Oktober 2018
Jeg har alltid vært fascinert av naturen og kanskje spesielt på høsten når trærne skifter farge. Denne fascinasjonen synes også gjennom albumet på mobilen. Det er veldig mye naturbilder fra oktober. Jeg begynte også i den perioden å skulle ta bilder til instagram, for jeg skulle bli mer aktiv der. Instagram ble fort glemt, men jeg sitter i hvert fall igjen med mange fine bilder.
En av mine beste venninner ble 22 år, det måtte feires. Hun hadde laget jellyshots, men de var det ingen som likte. Haha jeg ofret meg og tror, uten å overdrive, at jeg fikk i meg 15-20 av de shottene den kvelden. Brettet ble sakte, men sikkert tomt. Jeg mistenker at noe av alkoholen hadde dampet bort, for jeg burde helt klart ha kjent det mye mer etter så mange små kopper med gelé.
November 2018
November startet slik som oktober sluttet – halloween. Jeg var bedt til to fester som etter min store glede ble arrangert på to forskjellige dager. Jeg kan ikke være helt ærlig og si at begge festene var like morsomme for meg. Den første var herlig med masse fine mennesker som jeg kom godt overens med. På den andre festen endte jeg opp som et vrak og gråt over søppelkassa haha. Det var ganske fælt, men det ble også en lærepenge og et vendepunkt for meg. Aldri har jeg ønsket å gå tilbake til personen som var årsaken til at jeg følte det sånn. Takk Gud for det.
Jeg farget håret mitt igjen, enda lysere denne gangen. Når jeg ser på disse bildene kommer jeg på at jeg må tilbake og ta etterveksten neste uke… Ble veldig fornøyd i hvert fall.
Dette var en veldig hyggelig kveld med pizza, vin og fotoshoot. Haha det er ikke så mye mer å si om det.
Desember 2018
Desemberen i fjor var den som har vært mest julete noen gang, men fortsatt var det ikke noe tegn til julestemning. Jeg bakte pepperkaker, drakk gløgg, pakket inn gaver, tente adventslys, spiste “jule”grøt, gikk turer i den fantastiske naturen, var omringet av nisser og rødt overalt. Ingenting kunne bringe julestemningen til meg, med unntak av den lille timen hvor jeg holdt på å eksplodere av julestemning etter jobb på kvelden den 24.desember. Det var uansett en veldig fin, og verdig, måte å avslutte det fantastiske året som 2018 var.
På nyttårsaften var jeg klar for et nytt år, men ikke på den “vær så snill og la dette året være ferdig så jeg kan begynne på et bedre”-måten. 2018 var som en veldig god bok med veldig mye spennende som skjedde, mange oppturer og noen helt fantastiske eventyr – men også noen nedturer som har lærte meg mye om livet. Jeg har lært mye om kjærlighet og forhold, og har fått sett hvor sterk jeg kan være. Jeg har tatt vare på meg selv, og blitt flinkere til å sette meg selv først. Jeg har også blitt kjent med så mange nye mennesker som jeg tar med meg videre inn i 2019. Som sagt var 2018 som en god bok, og da syntes jeg det var fint at den fikk en lykkelig slutt. Jeg gleder meg til å begynne på boken om 2019 hvor alle sidene foreløpig er blanke.
Tusen takk til dere som fulgte meg i 2018. Dere har vært en stor inspirasjon og jeg setter så uendelig pris på dere. Nå er jeg klar for å se hva 2019 har å by på!
Jeg ble ganske rastløs så fort jeg kom hjem, og allerede i mai var jeg på reisefot igjen. Jeg hadde alltid hatt lyst til å dra på ferie alene, så jeg bestilte billetter til London. Jeg var der en weekend. De fleste ga uttrykk for at de syntes jeg var gal som gjorde noe sånt haha – dro alene på ferie liksom. Jeg brukte tiden på sightseeing, blogging, spise og tok meg en liten “Harry Potter tour” rundt på de stedene i London som var brukt i filmen. For meg ble det en veldig fin tur, og jeg kan absolutt reise alene igjen en annen gang.
De fine sommerdagene ble brukt mye til å være ute. Vi dro for å bade, satt oss ved vannet og spiste jordbær og potetgull, og prøvde rett og slett å bruke dagene på best mulig måte. Jeg har ei venninne som er veldig flink til å finne på slike ting og ta initiativ – det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er super dårlig på sånt selv, og hadde hun ikke vært så flink så hadde jeg nok brukt veldig mange flere dager på å sitte på verandaen og gjøre ingenting.
Så kom 17. mai. Det var en veldig koselig dag med masse venner. Jeg husker at jeg følte meg så fin, og dagen var generelt veldig vellykket. Broren min var russ og jeg fikk sett han i russetoget. Vi hørte korpset, som jeg en gang var en del av, spille, og spise mye god mat. Haha jepp, livet mitt består mye av mat. Jeg er et matvrak.
Bursdagen min ble også feiret i mai. Temaet var barnebursdag (det hadde jeg stjålet fra en venninne) og jeg tror vel aldri jeg har lagt så mye tanke og planlegging i et arrangement før. Heldigvis ble resultatet bra, og jeg koste meg veldig mye på bursdagen min. Det var også en av de få dagene vi fikk samlet hele gjengen fra Tanzania. Siden alle jobber turnus er det en sjelden vare.
Juni og juli 2018
Demi Lovato konserten var et eget kapittel. Herregud for en syk kveld det var. Vi stod på rad 4 og hadde kjempe god utsikt til scenen. Demi sang som bare hun kan, med en stemme som er så sterk at den helt sikkert kunne flyttet fjell. Nesten i hvert fall. Jeg hadde hjertebank hele konserten, og ja.. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Det var sykt i hvert fall!
I juni ble jeg uteksaminert og plutselig var jeg litt mer voksen. En ferdigutdannet sykepleier, det er ganske rart å tenke på. Jeg fikk meg ny jobb på sykehuset, en jobb jeg trives så utrolig godt i. Jeg har vokst og lært så utrolig mye siden den dagen, det er nesten ikke til å tro. En helt fantastisk dag som var et vendepunkt i livet mitt. Det er rart å tenke tilbake på nå, jeg føler meg fortsatt litt som en student.
I juni dro jeg igjen på tur ut av landet. Spania i to uker først, deretter London i én uke. Jeg drømmer meg tilbake når jeg ser på bildene. Haha tror jeg trenger en utenlandstur igjen snart!
Disse bildene måtte jo bare bli med. Sjekk den utsikten! Dette er fra en tur på dalen i Telemark.
August 2018
August 2018 var egentlig en litt kjedelig måned. Jeg begynte for alvor å trene, og er ganske stolt over å ha holdt det gående så lenge (med unntak av den siste tiden da jeg generelt har vært syk i flere uker i strekk). For første gang ble at av mine blogginnlegg med i avisen, det var veldig stas. En venninne hadde skaffet båt, så den måtte prøves (selv om jeg nesten frøs av meg fingrene) og vi var noen jenter som tok en hyggelig tur på bowling.
Jeg og Malin møttes en dag for å bake. Kaka ble seriøst helt perfekt! Det ble også tatt mange bilder den dagen siden vi begge driver med blogg. Vi hadde noen veldig gode samtaler og jeg ble igjen minnet på hvor utrolig glad jeg er for å ha fått så mye bedre kontakt med henne igjen.
Bloggen fikk også et nytt utseende. Det ble tatt veldig mange bilder i forsøk på å få til noe bra, og til slutt endte jeg på det jeg har nå. Jobben ble kanskje enda litt vanskeligere fordi jeg ikke hadde fotograf. Alt ble tatt med selfie stick eller kamerastativ.
I mars skjedde det mye. Vi reiste en del da praksis etterhvert var ferdig + at vi hadde mye fri. Det var lagt inn en uke helt på slutten hvor vi kunne gjøre akkurat hva vi ville. Nesten alle dro til Zanzibar. Vi hadde også en langweekend(eller to..?) Som vi utnyttet til det fulle. Det ble både safari og tur til Kenya den måneden.
Dette bildet synes jeg er så utrolig kult. Disse guttene møtte vi på vei til safarien. De er masaii og vi fikk lære at tradisjonen sier at de skal flytte hjemmefra i 13-års alderen for å prøve å klare seg på egenhånd. Jeg husker ikke akkurat hvor lenge de skulle være borte, men lurer på om det var hele 3 mnd.
Å dra på safari var fantastisk. Jeg virkelig elsket det, og husker veldig godt hvordan det kilte i magen da jeg forstod at vi skulle få lov til å gå ut av bilen. Vi stod ute på en åpen plass hvor zebraer og gnuer gikk fritt i sitt naturlige habitat. Det var så gøy, og på et punkt var jeg kun et par meter fra en av zebraene. Guidene ble ikke så fornøyd da, så vi fikk pent beskjed om å holde oss nærmere bilen. Selv om dyrene var ville og helt klart uforutsigbare, følte jeg meg aldri redd der jeg stod. Det var en så fredelig og herlig stemning.
Kenya var den neste reisen. Der fikk vi oppleve lange, hvite strender, slitsomme selgere og god mat. Det var en tur kun for å slappe av og lade batteriene. Vi leide et hus som hadde tre soverom, stue og kjøkken. Det var veldig deilig å kunne styre litt selv på den måten som vi fikk der, til vanlig hadde vi verken kjøkken eller stue. Man lærer å sette så pris på de små tingene når man ikke har det til vanlig. I Kenya hoppet også alle de andre i fallskjerm. Jeg måtte utebli fra den spenningen etter å ha gjort en avtale med mamma og pappa. De syntes det var mye tryggere at jeg skulle gjøre noe sånt i Norge, og lovte å spandere et fallskjermhopp hvis jeg ikke gjorde det i Kenya. Jeg satser på å få oppleve det i sommer.
Til slutt var det Zanzibar som stod på timeplanen. En hel uke i et fantastisk paradis. Alle opplevelsene vi hadde der… Jeg kan neste ikke tro at jeg var så heldig å få oppleve noe sånt med så fantastiske jenter. Vi dro på et veldig spennende museum hvor vi fikk et ordentlig innblikk i hvordan det hadde vært å være slave på den tiden som det stod på som verst. Vi kjørte båt ut på havet slik at vi kunne oppleve den fantastiske solnedgangen på en helt spesiell måte. Lå lå på stranden og solte oss, kjøpte en dag med all inclusive på et nydelig hotell, opplevde regnvær som vi aldri har sett makan til før, festet på de mest sktechy barene og jeg og en venninne måtte til og med småfyllekjøre en taxi siden sjåføren ikke klarte å rygge ut fra der vi var. Det var fantastisk og ord strekker ikke til for å vise hvor herlig det var.
April 2018
I april var eventyret over og vi snuta hjemover. Vi fikk med oss noe av snøen, men det ekstreme snøfallet som var den vinteren opplevde vi kun på bilder. Det var sikkert like greit – vi var vant til 25-30 + grader og det tok sin tid å bli vant til å kle på seg mer enn et sjal hver gang jeg skulle ut døren.
I april spiste jeg veldig mye mat og drakk en del vin. Jeg lurer på om jeg prøvde å kompensere for all den norske maten som jeg hadde gått glipp av de 3 mnd jeg var borte. Det var koselig da. Tiden gikk vel for det meste til bachelorskriving, spising og soving. I tillegg klarte jeg å blogge to innlegg hver dag i den perioden, skjønner ikke hvordan jeg klarte det i tillegg til maaange timer med bacheloren nesten hver dag.
Bildene på mobilen ble også drastisk forandret. Der jeg tidligere hadde bilder av fantastiske solnedganger, dyr og eventyr, var det nå selfies. En haug av dem. Livet var nok litt mindre interessant på den tiden, antiklimakset fra de tidligere 3 mnd var stort.
—————————————————————————
Okay, dette blir noen lange innlegg. Jeg må nok dele de inn i mange deler slik at det ikke blir for heavy. Del 3 kommer ut senere i dag.
I januar 2018 opplevde jeg ekstremt mye. Det hele startet på en hytte i Hemsedal med gode venner. Vi feiret med jegergryte og afterski haha, en helt ny type nyttårsaften for meg. To dager etter dette, 2. januar, satte jeg meg på flyet til Tanzania og skulle være borte i 3 mnd.
For at dette innlegget ikke skal bli altfor langtrukkent og uinteressant har jeg prøvd å plukke ut noen av de tingene vi gjorde. Januar var den måneden jeg opplevde mest, så jeg hadde vært nødt til å skrive en bok om jeg skulle fortalt om absolutt alt. Det sier seg selv at da jeg dro til et nytt kontinent for å jobbe som sykepleier i et uland, så opplevde jeg også utrolig mye. Her er noen av de tingene vi fikk være med på i Januar.
Vi fikk et møte med tradisjonell medisin. Alle de flaskene inneholder forskjellige urter og div som er satt sammen på en slik måte at det kan kurere det meste. Dette er i hvert fall det vi fikk lære. Nysgjerrige som vi var prøvde vi oss på en pakke som skulle kurere munnsår. Jeg hadde et ekstremt vondt sår som aldri ville bli borte. Medisinen kostet sånn 20kr og bestod av noen brune greier. Instruksjonen vi fikk var at det skulle blandes i vann og gurgles. Akkurat hvor mye vann som skulle brukes, eller hvor lenge det skulle være i munnen, var det ingen som visste. “Medisinen” smakte jord og endte opp med å gjøre alt mye verre. Det holdt med det ene eksperimentet, vi rørte aldri de greiene der igjen.
Det årlige moteshowet skulle holdes der vi bodde. De spurte om ikke noen av oss ville bli med, og det ville vi jo (etter veldig mye frem og tilbake). Vi dro på “audition” og måtte gå catwalk foran mange, lokale profesjonelle modeller. Det var ekstremt flaut, men også veldig artig. Han ene ba til og med om nummeret mitt, så noe må jeg ha gjort riktig. Selve kvelden vi skulle gå ble vi sminket at noen sminkører som holdt til nede i byen. De ga oss kortet sitt og ba oss ta kontakt om vi ville bli sminket profesjonelt, men etter jeg fikk se resultatet ble det kortet langt bort og aldri tatt frem igjen. Jeg må si at jeg ikke følte meg så veldig pen.
TICC, der vi bodde, arrangerte turer ut til en sandbank. Vi kjørte en tvilsom trebåt, som jeg er veldig overrasket over at kom seg helskinnet frem og tilbake, ut til en liten øy av sand. Der badet vi og solte oss, og smurte oss mye inn med solkrem da det var absolutt null mulighet for skygge. Tidevannet i Tanziania var ekstremt. Båten strandet fordi vannet ble for lavt, så det var bare å smøre seg med tålmodighet og vente til vannet kom tilbake før vi kunne dra hjem igjen. Heldigvis måtte vi ikke vente så veldig lenge, og til slutt fikk vi dyttet båten ut igjen og kunne begynne på den veldig ustabile turen hjem igjen.
Disse to bildene er fra to forskjellige praksiser. Det første er fra eldrehjemmet der vi hjalp til med vasking av klær, bestikk, tallerkner, rydding, og aktivitetstid. Det var en fantastisk praksis hvor vi møtte noen veldig sterke mennesker som alltid var blide og som gjorde det absolutt beste ut av det lille de hadde. Vi ble knyttet til de eldre som bodde der, selv om vi ikke kunne prate med dem.
Det andre bilde er fra skolehelsetjenesten. Det er et av mine favorittbilder fra hele turen. Det minner meg om en jente som jeg følte jeg knyttet et bånd til den ene dagen jeg var med henne. Det minner meg også om noe av det tyngste jeg var med på og hvor viktig det er å sette pris på det vi har her hjemme. Det er veldig mange følelser knyttet til det bildet, og den dagen kommer jeg for alltid til å ta med meg videre – både på godt og vondt.
Februar 2018
I overgangen mellom januar og februar var det min gruppe sin tur til å bo hos en familie. Vi var utrolig spente på hva vi kom til å møte. Det eneste vi hadde fått oppleve av “the village” var stort sett det vi hadde sett ut av vinduene i bilene der vi kjørte forbi, eller det lille vi hadde sett i praksis. På utplasseringen fikk vi bo en uke hos en lokal familie. Null internett, begrenset med vann og strøm, og matlaging på et teppe på bakken. Ting vi gjorde så naturlig der, er ting jeg aldri ville gjort her hjemme. Spesielt godt husker jeg den ene dagen vi lagde mandazi (et typ fritert brød) og den ene høna løp over plata og tråkket oppå den ene deigbiten. Maten ble jo fritert, så alt av bakterier ble borte, men det føltes allikevel litt spesielt å spise mat som du visste at dyrene hadde tråkket i. Jeg fikk også god kontakt med han yngste gutten i familien og ville helst ta han med hjem da vi dro derfra, men det kunne jeg jo ikke. Jeg fikk nøye meg med minnene av å leke i sengen før leggetid, og de herlige bildene jeg har på telefonen.
Vi hadde hørt om at det fantes et hotell litt unna der vi bodde. På dette hotellet hadde man gjerne all plassen for seg selv, da det ofte ikke bodde noen der. Det lå rett ved havet, hadde nydelige rom som var helt åpne, uten vegger. Det var en nydelig utsikt fra rommet. Maten der var herlig, og de to (muligens 3, husker ikke) dagene vi tilbragte der var som en drøm. Vi gikk turer ute i havet når det var lavvann, og badet i bassenget mens vi drakk kalde drikker når det var høyvann (det var veldig mange skarpe stener på bunnen så det var ikke så greit å bade i havet). Jeg fikk mer farge på kroppen på den helgen enn jeg hadde fått til sammen på de to månedene jeg hadde vært i Tanzania.
Den 15. februar knuste hjertet mitt. Haha okay, det er kanskje litt vel dramatisk, men jeg opplevde en større kjærlighetssorg enn jeg har gjort noen gang tidligere. Det kom så uventet, hardt og brutalt og jeg var knust. Den 16. februar kl 06:00 gikk bussen fra TICC til Usambara fjellene. Vi skulle på en tre dagers fjelltur med null internett. Det var nok den beste måten for en kickstart på å komme seg videre når en har det ganske kjipt. Jeg fikk ikke så altfor mye tid til å tenke på hvor vondt jeg hadde det, og jeg var omringet av kjempe gode jenter hele tiden som hjalp meg igjennom det verste. Den fjellturen var helt fantastisk og noen av de eneste utsiktene jeg opplevde var der. Jeg var sliten og trist, men ble også oppglødd og fascinert av alt vi så. Det var en rollercoaster av følelser, men til sammen ble det en veldig bra tur som jeg absolutt ikke angrer på. Den kom også på det best tenkelige tidspunktet, så jeg takker mine venninner som overtalte meg til å bli med!
Også må jeg bare ta med dette. Vi skulle få nye simkort til mobilene, og dette var sjappa hvor det ble gjort. Enda verre var det at de måtte ha passene våre for å ordne det, som om det ikke var sketchy nok fra før… Så vidt jeg vet ble ikke passene misbrukt på noen måte og simkortene funket fint. Jeg hadde aldri dratt til et lite telt med et plastikkbord for å ordne noen ting som helst her hjemme i Norge, men der nede var det liksom bare sånn det var, og det måtte vi bare akseptere.
Tiden løper fra meg og dette innlegget viste seg å blir et mye større prosjekt en jeg hadde trodd. Det får bli med disse to månedene nå, også kommer resten senere. Heldigvis har jeg ikke like mye fra resten av året, så jeg får forhåpentligvis plass til resten i et eget innlegg.
Ha en nydelig nyttårsaften dere, også snakkes vi igjen i 2019! Takk for at dere har fulgt meg så langt, og jeg håper at det vil følge meg videre på denne reisen som vi kaller livet. Haha det var jo litt poetisk sagt.. :Dp
Det er neste siste dagen i 2018 dere! Hvor sykt er ikke det?
I morgen er det nyttårsaften og jeg gleder meg som en liten unge. Den dagen er planlagt så lenge, og ettersom jeg ikke fikk feire julaften slik som jeg ville er det ekstra stort press på i morgen. Det er også den siste dagen i året og leder inn til den første dagen i det nye. Datoen er selvfølgelig bare et tall og mandagen i morgen er absolutt ikke noe spesiell i seg selv. Mandager kommer hver eneste uke. Samtidig er det noe ekstremt tilfredstillende ved å vite at det er en mulighet til å starte på nytt igjen med blanke ark.
Jeg tenker å sette meg ned for å skrive et lite innlegg om mitt 2018. Det har virkelig vært et år fylt med nye opplevelser, nye personer og masse ny kunnskap som jeg for alltid kommer til å ta med meg videre. Hele året startet jo faktisk med en flyreise til et helt nytt kontinent hvor jeg skulle tilbringe de neste 3 mnd.
I 2018 har jeg vært forelsket, heart broken, sint, hoppende glad, trist, skuffet, lykkelig. 2018 tror jeg har vært et av de mest innholdsrike årene på så veldig mange måter. Det var også tidlig i 2018 at denne bloggen ble opprettet. Denne lille plattformen som er fylt med mine tanker og tekster. Det føles så rart å tenke tilbake på nå. Den perioden var preget av veldig mye følelser, gjerne ikke så positive. Kanskje kommer det mer om det i morgendagens innlegg også.
Egentlig skulle jeg helst ha laget det innlegget i dag, men jeg skal på jobb. Faktisk må jeg dra veldig, veldig snart. Egentlig må jeg dra nå!
Vi snakkes i hvert fall i morgen. Da skal jeg mimre litt. Hjertet mitt hopper litt ekstra ved tanken på i morgen, jeg gleder meg virkelig så mye! Ha en fin neste siste dag (og siste søndag) dette året alle sammen, så snakkes vi i morgen!
