En snartur innom hovedstaden

Hei fra Dar Es Salaam!

I går var vi ute til litt lenger enn vi hadde tenkt. Vi visste vi skulle opp tidlig for å bli kjørt til ferjen kl 9, og skulle ta en tidlig kveld. Sånn ble det ikke. Utover kvelden kom vi i prat med et par andre nordmenn. De var veldig hyggelige og kvelden ble veldig bra, mye takket være dem. Etter noen drinker skulle de fortelle oss om at det skulle være fullmåne fest i Zanzibar i dag, og det var jo helt idiotisk av oss å dra tidlig på dagen og ikke få med oss det. Vi var etterhvert enige, litt innabords vel og merke, og tenkte som så at «ja, det er jo ikke så vanskelig å bestille båt til en dag senere, ringe og be hotellet i Dar ha koffertene våre selv om vi ikke skal sjekke inn, betale for et ekstra rom og avbestille taxisjåfør». Taxisjåføren ble avbestilt, kl 4:30, og vi var klare for en dag til med strand og fest.

Vi var helt sikre på at noe brant skikkelig nede på stranden. Viste seg at de bare rengjorde båten ved å brenne under. Haha følte oss sånn passe dumme der vi stod «hvorfor har de tent på båten?». Var litt kult å se da! Gikk forresten fint med båten.

På morgenen, fyllesyke, trøtte og litt mer fornuftige enn noen timer før, var det ikke så kult allikevel. Ikke hadde vi penger til å betalte for et nytt hotellrom, vi innså at å ta ferjen den dagen vi skulle dra kunne være risikabelt hvis det plutselig var fult, og hotellet i Dar hadde nok ikke blitt så fornøyd de heller om vi ikke hadde møtt opp. Etter mye om og men fant vi en ny taxi som kunne kjøre oss, billigere enn vi egentlig skulle ha det, og sitter nå i Dar Es Salaam. En lang tur, halvparten har vært dårlige i magen og fyllesyke og taxisjåføren kjørte litt fortere enn vi var komfortable med, men nå er vi her.

Det gjenstår en siste natt på hotell før flyet går 3:05 natt til mandag. Jeg får tårer i øynene av å tenke på at vi skal reise hjem så snart, men samtidig gleder jeg meg veldig til å komme hjem også. Tror nok jeg må bestille meg en liten utenlandstur igjen snart da, får virkelig ikke nok av å reise!

Spiser som en lastebilsjåfør

Den siste dagen vår her i paradiset har blitt nytt maks, til tross for litt mørke skyer. Vi startet dagen ved bassenget før et par av oss tok en tur langs stranden. Hadde det ikke vært for alle de slitsomme selgerne, hadde den turen vært helt perfekt. Jeg skjønner ikke at de i det hele tatt kan få noen salg når de presser seg på folk og ikke lar dem slippe. Kanskje dem håper vi til slutt skal gi etter bare for å bli kvitt dem. Hun ene i gruppa vår ble til og med kjeftet på her om dagen av en selger. Han var sur for at hun hadde sagt hun skulle kjøpe noe av han senere på dagen, men aldri hadde kommet tilbake. Hun hadde aldri sett han før…

Etter turen langs stranden, og etter vi endelig hadde fått ristet av oss selger nr 20, dro vi for å spise lunsj. Det er såå mange fine restauranter her med nydelig havutsikt. Det er noe jeg kommer til å savne! Jeg tror jeg egentlig er ment for å bo på et sted med palmer og strand. Vi endte opp med å spise lunsj på en restaurant vi var på for et par dager siden. Der sitter man over vannet, sjøutsikt så langt man kan se.

Alle som kjenner meg vet at jeg absolutt elsker pasta! Når da halve bordet bestilte pasta, så ble det litt mye for meg. Jeg ville smake på alle sine retter, og jobbet hardt for å ikke være for frekk og spørre om å få smake for mye. Hun ene orket ikke hele retten, så jeg lurte pent på om ikke jeg kunne få resten av hennes, etter jeg hadde spist opp min selvsagt. Hun sa ja, men jeg tror en eller annen der oppe mente jeg hadde fått nok. Etter å ha gaflet i meg halvparten av det som var igjen av hennes mat, fikk jeg en stor chilli i halsen. Det brant så sinnsykt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det siste jeg ville var å spørre noen om jeg kunne få litt av maten deres, fløtebasert saus, ettersom jeg allerede hadde forsynt meg av alle rettene og faktisk satt og spiste rett nr 2. Jeg fant til slutt ut at jeg ikke hadde noe valg, så jeg fikk litt av hvert av det vi fant som kunne roe det ned. De andre så heldigvis hvor mye jeg slet, ikke en dårlig unnskyldning for å spise andre sin mat der altså. Jeg fikk høre at «du er min type dame, spiser som en lastebilsjåfør», usikker på om jeg skal ta det som et hint. Kanskje jeg skal roe ned litt, og heller holde meg til min egen mat litt fremover… nå sitter jeg her med vondt i halsen, men ganske fornøyd etter all pastaen jeg fikk til lunsj!

Småkryp i sengen

I hele natt har jeg ligget og hørt på noe som har beveget seg og laget lyder rundt sengen min. Det har hørtes ut som et eller annet insekt, jeg har krysset fingrene for at det bare var en flue. Er det noe jeg ikke kommer til å savne så er det småkrypene overalt. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har børstet, blåst eller knipset et eller annet dyr vekk fra kroppen. Om du føler du har et hår som kiler deg på armen her, så er det mest sannsynlig en maur, edderkopp eller noe annet lite, svart og ekkelt. Bare nå, når jeg tok opp telefonen, var det søren meg noe som løp nedover armen min! Jeg blir ikke lenger noe stressa over edderkopp eller maur, men når det er mørkt og jeg ikke kan se hva det er, så er det ganske så ubehagelig uansett om jeg har bodd her en uke eller 3 mnd.

Det aller verste må ha vært den ene natten mellom Kenya og Zanzibar da vi kom inn på rommet på TICC og takvifta hadde vært av en uke. Det var så fuktig at lakenet kjentes vått. Mens jeg lå i sengen, før jeg skulle legge meg, er jeg sikker på at jeg drepte 20 bittesmå kryp som kravlet rundt på meg. Jeg kan tenke meg at de elsket å være i sengen da det var så fuktig! Bare se på de små, rare krypene som samler seg i en ring på bildet over. Æsj, så ekkelt! Jeg har ikke noe i mot dem sånn egentlig, det er greit at de finnes, bare de kunne holdt seg unna meg og sengen min.

Jeg blir ikke egentlig skremt av småkryp, og har aldri vært den som skriker så fort en edderkopp kommer synlig. Det her, derimot, har vært helt spesielt og ekstremt. Det har nesten hele oppholdet gått bra, men natten er det verste. Er en del av erfaringen det og da.

Absolutt ingenting

Altså, i dag har det virkelig ikke skjedd noe spennende! Jeg og roomien lå inne halve dagen grunnet dårlig mage, skal spare dere for flere detaljer der… Vi var i tillegg sånn passe fyllesyke, så et rom med aircondition fristet en del mer enn å ligge på et håndkle, i sanden, i stekende sol. Utover dagen ble vi begge bedre, så da joinet vi de andre på et rooftop hvor vi tok en drink og så på solen gå ned bak havet. Det var kjempe koselig!

I kveld måtte vi si ha det til et par av de som vi har bodd med i 3 mnd. Det er en rar, og uvirkelig, følelse å vite at vi kanskje aldri sees igjen. Det er rart å tenke på at vi alle har hatt våre egne liv, uten å vite at hverandre fantes, også plutselig har vi bodd sammen i 3 mnd. Vi har blitt «tvunget» til å bli kjent, da det ikke var så mye valg når vi var presset sammen på et så lite sted, og vi har virkelig kommet nære hverandre disse månedene. Vi har pratet om, og delt, både vanskelige hendelser, men også fantastiske minner som jeg kommer til å ta med meg resten av livet. Uansett om jeg kanskje aldri møter dem igjen, utgjør de hele denne opplevelsen, disse 3 mnd, og en stor del av livet mitt. Nå er det kun 3 dager igjen av dette eventyret. Snart er det tilbake til gamle vaner og kaldt vær. Men jeg gleder meg til det også! Jeg er bare så utrolig glad for at jeg dro hit og var med på denne reisen!

Enda en solnedgang

Heisann!

Akkurat nå ligger jeg på hotellrommet, i aircondition og spiser doritos. Det er så utrolig deilig å ta litt pauser fra sola, jeg orker rett og slett ikke å ligge ute i sola hele dagen, selv om jeg vet at jeg snart skal hjem. Om noen minutter skal jeg få på meg noe klær, så skal jeg joine de andre på stranden så vi kan se solnedgangen sammen. Jeg håper virkelig det blir bra og at skyene holder seg litt borte så vi får den med oss. Om det er en ting jeg har sett mye her, er det nydelige solnedganger, de kommer jeg til å savne. Blir ikke helt det samme i Norge.

Dagen har blitt brukt på å steke i sola, bade og spise god mat. Savnet etter norsk mat er ikke like intenst her som det var i tanga. Her er det mye å velge mellom, og det meste jeg har spist har vært nydelig. Gleder meg allerede til å spise middag i kveld!

Drinks included

Siden vi har en bursdagsjente med oss i dag, skulle hun få styre dagen. Vi hadde lurt på om vi skulle til et skilpaddereservat der de redder skilpadder og senere slipper dem ut i havet. Der kan man både bade med dem og mate dem. Men så fant vi ut at vi heller skulle feire med en tur til all-inklusive hotell, spise lunsj, drikke drinker ved bassenget og rett og slett bare ta en liten dagsfest!

På hotellet var det kjempe fint, til og med bar i bassenget, elsker det. Vi møtte på flere hyggelige folk, noen endte vi opp med å møte igjen på en bar den kvelden. Vi avsluttet dagen med en god middag og deretter møtte vi noen av de andre sykepleierstudentene på en bar som ligger på stranden.

Rundt 00:00 bestemte jeg og roomien oss for å legge oss, en dag ved bassenget tar på. Vi sa ha det til de andre og begynte å gå mot trappa opp fra stranden, der møtte vi vårt første hinder. Vi gikk opp til porten, skulle åpne den, også var den låst! Så fikk vi prøve å gå opp til hotellet ved siden av da. Porten her var også låst! Da tenkte vi atvvi kunne gå forbi «supermarkedet», som er et bygg på 5x5m med masse kjeks, chips og øl, og rundt bygget.

– Do you girls need a taxi home?

– Hahah taxi?! We live right here. We’ll be fine, thank you. (I en veldig jeg-vet-hva-jeg-driver-med tone)

Opp, forbi supermarkedet gikk vi. Bak bygget var det mørke, trange gater hvor det blant annet satt 5 menn og hørte på musikk utenfor det ene huset. Med korte skjørt og kjoler fant vi ut at dette turte vi ikke, hadde sikkert ikke funnet fram i mørket uansett, så da var det bare å gå tilbake på stranden.

– Are you girls lost?

– Eeehm yes, maybe…

– That’s what I thought, we’ll follow you home.

Så da ble det med en kjempe snill mann gjennom de trange smugene i mørket i pøsregnet. Det hørtes skummelt ut, men de lokale vil som oftest bare hjelpe. Jeg følte meg tryggere med han enn jeg hadde gjort alene. Vi skjønte fort at der hadde det også vært håpløst å slippe oss løs, hadde ikke kommet hjem før i morgen. Vel framme, klissvåte, men glad, sa vi takk og far vel. Gleder meg litt til å komme hjem til gamle, kjente gater i Norge.

Naken i resepsjonen

I natt trodde jeg at jeg lå naken i resepsjonen på hotellet her. Jeg fikk helt panikk og lurte på hvordan i all verden jeg hadde havnet der. Jeg satt meg opp, prøvde å skjule meg med teppet jeg hadde på meg, og prøvde å forstå hva som egentlig skjedde. Jeg så romkameraten gå rundt et hjørne og tenkte at hvis hun også var her måtte det jo være greit. Det tok meg ganske lang tid før jeg skjønte at jeg faktisk lå på rommet vårt og hun jeg deler rom med skulle bare på do. Jeg har mange ganger sett folk i rommet og sånt hvis jeg våkner på natten. Når det først startet, ble jeg kjempe redd. Jeg lå våken halve natten med hjertebank og tittet rundt etter tegn på at det var noen der. Er kanskje ikke så rart at jeg sliter med å sovne når jeg våkner og ser fremmede folk på rommet. Har et par ganger hoppet ut av sengen og løpt til døra, og når jeg snur meg er det ingen der allikevel. Jeg pleier å se at jeg drømmer over virkeligheten. Sånn tilstand hvor man er halvt i søvne, halvt våken. Jeg begynner å bli veldig vant til det, men fortsatt ikke veldig kult å tro man våkner naken i resepsjonen haha!

Ellers våknet vi til at det bøttet ned fra himmelen i dag. Jeg liker godt at det regner og synes det er ganske koselig. Eneste som er kjipt er at en i gruppa har bursdag i dag, og planen var å være på stranden hele dagen, kjøre vannscooter, sole oss og bade. Heldigvis holder ofte ikke regnet så lenge her, så om en time eller noe har det sikkert roet seg.

Regn her er helt utrolig fascinerende, det kommer så sinnsykt mye på en gang. Vi vasset i vann opp til anklene på vei til frokost. Jeg klarte selvfølgelig å skli og nesten tryne rett ved inngangen til frokosten. Så sjukt typisk! Satser på at været blir bedre snart da så vi kan nyte enda en fin dag på stranden og feire bursdag på den måten det burde gjøres, og ikke inne på rommene hver for oss.

Lei av å leve i paradis

I dag ankom vi Nungwi på Zanzibar. Kenya var kjempe fint, men dette er faktisk enda bedre! Da vi kom frem nøt vi en nydelig lunsj med havutsikt. Jeg tror jeg kunne sittet og sett på havet hele dagen. Jeg blir så fascinert!

Da vi dro på stranda, valgte jeg og legge igjen mobilen på rommet. Jeg synes alltid det er veldig stressende å bade og sånt når jeg vet at telefonen ligger ubeskyttet på stranda. Ikke bare sparte det meg for unødvendig mye stress, men alt blir også så mye mer sosialt når man ikke har den skjermen tilgjengelig hele tiden. Okay, det var litt kjipt å ikke kunne ta bilde av den fantastiske solnedgangen. Det var så idyllisk. Det var masse folk på stranden, gutter som spilte fotball, mange kjørte i båt og alt dette mot en virkelig utrolig solnedgang. Det minnet kommer jeg for alltid til å ha med meg.

Vi møtte en fyr på stranda, han var skikkelig kul. Når vi til vanlig blir bombardert av selgere og folk som kun er ute etter å få noe når de prater til deg, blir man fort litt avvisende mot alle. Det var utrolig deilig å prate med en som både hadde en ganske vestlig tankegang når det kommer til kvinnerettigheter og økonomi, men som også ikke skulle ha noe av oss annet enn en god samtale. Det ble en kjempe morsom og bra slutt på kvelden. Den gjengen jeg er på tur med nå er så bra. Vi går kjempe godt overens, og jeg føler alle forstår hverandre så godt. Jeg gleder meg til denne uken med hvite strender, herlig vann og godt selskap. Jeg gleder meg også til å komme tilbake til Norge om en uke og se alle vennene og familien min igjen, men denne uka skal nytes. Jeg trodde egentlig jeg var lei lange strender og varmt vær, men det var noe litt annet å komme hit. Dette kjennes bare ut som en deilig ferie hvor vi skal nyte god mat og gjøre morsomme ting sammen, så er vi klare for kalde Norge om en uke!

Siste natten

Da var vi hjemme fra Kenya, og for en herlig tur det har vært. Vi har hatt Internett som har funket ca 4 minutter, 5 ganger om dagen, så har ikke fått blogget. Har så vidt fått holdt på streaksene mine på snap! Ikke at det er det viktigste her i verden da…

På tirsdag hoppet alle de andre i fallskjerm. Fy søren jeg gleder meg til det blir min tur! Jeg skal hoppe i Norge, enten i år eller neste år, og jeg gleder meg ikke noe mindre etter å ha vært med de andre. Det er som min venninne sa da, det er noe veldig unaturlig ved å hoppe ut av et fult funksjonelt fly. Jeg tror uansett det blir en syk opplevelse når jeg endelig får gjøre det jeg og.

Onsdag var vi fyllesyke. Har funnet ut at det ikke er så kult i over 30 varmegrader. Takk Gud for at vi hadde air condition på rommet og mulighet for å kjøle oss ned. Ble en veldig bortkastet dag, noe som er litt trist når vi i utgangspunktet ikke hadde så mange dager. Vi utnyttet kvelden, da var de fleste i litt bedre form, og dro ut på restaurant og spiste. Det var kjempe koselig.

I går brukte vi dagen ved stranden. Selv om vi har hatt sol i 3 mnd, har vi hatt svært få dager ved stranden. Det har for det meste vært dager hvor vi har ligget et par timer på gresset, svettet som om det stod om livet, også har vi måttet kastet inn håndkle (bokstavelig talt) og gå inn og legge oss. Det har rett og slett vært for varmt. Det var derfor helt fantastisk å endelig få ligge ved en lang hvit strand, med havet rett ved siden av. Vi koste oss så mye. Litt solbrente alle sammen, men satser på at det blir brunt etterhvert.

I dag rakk vi å ligge på stranden noen timer før vi ble hentet og kjørt tilbake til tanga. Dette er siste natten på TICC, utrolig rart. Jeg kommer til å savne det masse, spesielt alle menneskene vi har hatt rundt oss hele tiden. Jeg sitter igjen med minner for livet! Nå skal vi sove, og i morgen tar vi flyet videre til Zanzibar, før vi kommer hjem til Norge neste mandag! Gleder meg.

Lala salama (god natt på swahili)

Endelig varm dusj!

Hello fra Kenya!

Nytt land som jeg kan krysse av på listen. Det første inntrykket av Kenya var veldig bra! Vi kjørte ca 1.5 timer fra grensen til hotellet vårt, og som sagt elsker jeg å kjøre bil, så synes egentlig det var litt for kort. Er også så spennende å titte ut vinduet på nye steder. Da vi kom på hotellet og alle ble frelst så fort vi gikk inn. Det første vi så var et kjøleskap. Altså, kjøleskap!! Jeg har ikke sett et sånt et på 3 mnd. De hadde også varmt vann i dusjen, hvilken luksus! Det skal ikke så mye til for å imponere oss.

Det første vi gjorde på hotellet var å spise lunsj. Fy søren den var god! Mens vi satt og pratet om hva vi skulle bestille fikk naboborden maten sin. Kjøp to pizza, få en gratis. Vi tittet bort og lurte på hva de hadde bestilt. Hun fortalte oss at det var bolognes pizza, så spurte hun om vi ville ha et stykke så vi kunne smake! Altså, det hadde aldri skjedd i Norge. Jeg ble helt satt ut, så sykt kult å å tilby det egentlig. Vi takket nei da og bestilte heller det samme. Den smakte magisk!

Første dag i Kenya var virkelig bra, og jeg ser så fram til to uker på reise med disse fantastiske jentene!