Dag 1 på båten


Wow, første dagen på båten har vært veldig bra! Jeg har akkurat lagt meg i sengen, og er overrasket over akkurat hvor mye jeg har kost meg i dag. Dagen startet med at vi gikk ombord på båten (åpenbart) og fikk møte en del av de andre vi skulle være på båt med. Jeg kunne umiddelbart se at dette var en hyggelig gjeng. Så mange som var åpne, pratet og introduserte seg selv allerede før vi gikk ombord. Slik har det ikke vært tidligere.

Crewet på båten er fantastiske. Jeg er sikker på at det er en av grunnene til at det er så god stemning her. De tuller, prater med oss og er egentlig bare en del av gjengen. Det er alltid musikk som spilles, som også gjør noe med stemningen. Heldigvis noen som faktisk ønsker å styre musikken, tror vel de fleste kan kjenne seg igjen i at det er et visst press på den som styrer musikken for alle. 

Vi har egentlig bare fått kjenne litt på båtlivet i dag. Været er FANTASTISK, så det er nesten ikke bølger. Vi gikk tur til en topp som hadde en helt utrolig utsikt, bare se her:


Deretter var det middag, spaghetti bolognes med hvitløksbrød!! Kunne faktisk ikke blitt bedre. Kvelden bestod av å se på solnedgangen (ubeskrivelig nydelig), deretter de fantastiske stjernene, drikke og prate. Det har virkelig vært en veldig bra første dag.

Vanskelig å tro at dette ikke er redigert. Virkeligheten var enda bedre

I morgen skal vi stå opp kl 6 for å se på soloppgangen, før vi skal snorkle og gå en tur på land for å se den mest fantastiske utsikten over whitehaven beach.

Whitsundays – bo på en båt

Hei igjen!

Forrige innlegg snakket jeg om min første uke i Sydney. Tanken var å gå uke for uke fra Sydney til nå (som er ca 6 uker), men så kjente jeg et behov for å dele noen tanker fra denne dagen og følte det ble mer autentisk enn om jeg skulle ventet for så å dele om noen uker igjen.

Om 5 timer flytter jeg på en båt for to netter. Vi skal reise rundt Whitsundays som er helt nydelig, i hvert fall i følge bildene på google. Vi er ca 20 personer som skal bo på en båt, og det er her mine bekymringer begynner. For det er ikke nødvendigvis bare fryd og gammen å skulle være låst inne på en båt med 20 personer over flere dager. Spesielt folk du ikke kjenner eller har møtt før. Etter Fraser Island (som jeg kan

fortelle om i et senere innlegg), har jeg virkelig fått se hva utestenging og ekskludering kan gjøre med en. Den helgen fant jeg heldigvis andre venner å være med, venner jeg nok kommer til å ha fremover, men jeg kjenner at jeg er nervøs ettersom det ikke er garantert noen gang at man finner noen man kommer godt overens med. Alle sier “du kommer til å møte folk”, men det er helt ærlig ikke alltid så lett som de skal ha det til.

På Fraser Island følte jeg meg så alene, og det ødela veldig mye av opplevelsen. Det er kun 4 dager siden, så det sitter friskt i minnet. Jeg må bare prøve å komme over det, så det ikke ødelegger mer enn det må for denne turen. Backpacking er gøy, men det er også utrolig utmattende å leve på denne måten. Flytte rundt hver tredje dag, ikke ha noe eget sted, nye inntrykk hver dag. Er som å ha første dag på jobb, hver dag. Alle vet hvor slitsomt det kan være. Jeg føler meg veldig sliten for tiden, og kjenner at det ikke er mye som skal til før jeg får en reaksjon. Det er vanskelig å ha det sånn som dette når alle tror, og forventer, at jeg har det fantastisk hele tiden.

Vi var ute på et utested i går. Det var musikk, folk, drikke, men ingen av de jeg var med (inkludert meg selv) var i humør for å feste. Hadde jeg tatt et bilde og sendt til folk, så hadde de trodd jeg hadde “the time of my life”, mens jeg i virkeligheten satt på en benk og tittet på klokken og lurte på når det var akseptabelt å dra hjem.

Det er veldig mye positivt som skjer her, det er ingentvil om det, men jeg tror jeg egentlig hadde hatt godt av en pause nå. Finne et sted for meg selv, ikke være rundt folk hele tiden, kunne ta en dag uten nye inntrykk.

Jeg er spent på båten og hvordan det blir, håper det blir en god opplevelse. Om ikke annet, så får jeg i hvert fall fine bilder. Været skal være nydelig, utsikten skal være bra, og maten er visst veldig god. Det er mye å se frem til, så i verste fall sitter jeg alene på en båt og titter på nydelig utsikt, som jo ikke er det verste i verden uansett.

Første uken i Sydney

Så, hvor starter jeg egentlig? Det har skjedd så sinnsykt mye de siste ukene at jeg nesten har glemt alt vi har gjort. Godt kameraet har vært med på reisen sånn at jeg har noe å se tilbake på, for det har virkelig skjedd så mye.

Den første uken i Sydney hadde jeg booket en tour med “welcome to travel”. Det var nok den beste avgjørelsen jeg kunne tatt. Jeg møtte 21 andre mennesker i samme situasjon som meg, og har fått venner for livet. Det var den perfekte måten å starte reisen på. Det kostet ca 999 aud, som tilsvarer ca 6700kr med dagens valuta. Det var absolutt verdt pengene. Vi fikk hjelp til å sette opp bankkonto (selv om dette er kjempe enkelt, og du lett kan gjøre det selv), sim kort (også veldig enkelt), men viktigst av alt så fikk vi oppleve enorm mye. Dette er ikke reklame haha, bare synes virkelig at de var så bra!

For å oppsummere den første uken litt, så begynte det med en tour rundt i Sydney, the rocks, hvor vi fikk høre litt om historien til byen. Deretter var det en aboriginals tour hvor vi lære litt om urbefolkningen som har bodd, og fortsatt bor i Sydney. Etter touren gikk vi til operahuset hvor vi også hadde utsikt over harbour bridge. På kvelden var det tid for vår første middag som en gruppe. Og dette var bare første dagen!

Utover i uka fikk vi oppleve cocktail making class, delfiner, en dag på surfe camp (dette var nok for meg som ikke egentlig er så glad i vannet i utgangspunktet), jeg fikk se mine første kenguruer, vinsmaking, diverse fester og klubber, før vi avsluttet det hele med en bbq. Fy søren så rart det var å si ha det til folk etter en sånn uke. Man blir så utrolig sammensveiset. Selv om det var rart å si ha det, så sitter jeg igjen med utrolig mange gode minner som jeg ikke ville vært for uten!! Legger ved en video jeg laget for første dagene i Sydney, for har hørt at bilder (video) sier mer enn tusen ord. Sjekk ut kanalen for mer innhold etterhvert (har ikke wifi her, så blir ikke noe mer før slutten av neste uke når jeg flytter).

 

(forresten, hvis du ønsker å oppleve welcome to travel i enten Sydney eller Melbourne, ta kontakt så kan du få en 50 AUD rabattkode. På den måten tjener du 50AUD og jeg får en voucher til 50 AUD, vinn-vinn)

Jeg har flyttet til Australia

Hei der! long time, no see.

Jeg aner ikke om dette blir en vane, at jeg kommer med innlegg her, eller ikke, men akkurat nå følte jeg veldig for å skrive et innlegg. Jeg har vendt hele livet mitt på hodet, har flyttet til andre siden av verden helt alene, og dette er en fin måte å få ned litt tanker og følelser.

Så, en kort oppsummering av de siste månedene før jeg dro.

I desember bestemte jeg meg for å bruke de pengene jeg egentlig skulle bruke på leilighet, på reise. Ikke alle pengene, men en del. Da Australia åpnet igjen etter lockdown, var det ikke spørsmål om jeg skulle reise eller ikke. Hele kroppen min fortalte meg at dette måtte jeg gjøre. Jeg hadde sett videoer på youtube av folk som har gjort det samme, så jeg følte jeg hadde en liten anelse om hva som ventet. I slutten av desember bestemte jeg meg. Jeg ble med i flere facebookgrupper og leste meg litt mer opp på prosessen

1. januar søkte jeg om visum. Jeg trodde det skulle ta en stund å få det godkjent, for jeg hadde sett flere på facebook som hadde måttet vente i flere måneder. Jeg sendte inn søknaden, betalte, og oppdaterte e-postene mine. Der lå den godkjent. Det tok ca 3 minutter. Jeg kunne ikke tro det.

5. januar sa jeg opp jobben. Det føltes veldig rart og uvirkelig, spesielt mtp korona og all usikkerheten knyttet til det. Samtidig føltes det bra, for det var et ekte skritt mot å få oppleve drømmen.

16. januar kjøpte jeg flybilletter.

Så ble det stille en stund med de store tingene, før jeg i mars leide ut leiligheten min.

(1. april testet jeg positivt for covid. Etter å ha unngått det i 2 år, klarte jeg å teste positivt rett før jeg skulle reise. Det var et styr, men jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk dra på den planlagte datoen)

11. april stod jeg på Gardermoen med sekken pakket og sommerfugler i magen. De ville nesten ikke slippe meg inn på flyet ettersom jeg hadde testet positivt for covid så nylig, så nervene var ganske voldsomme der et øyeblikk.
Reisen tok 30 timer, og jeg sov kanskje 1 time på den turen. Kjente ikke meg selv igjen da jeg kom frem fordi jeg var så zombie.

 

Plutselig stod jeg i Sydney. Operahuset var en kort gåtur fra hostellet, jeg hadde booket en gruppe tour og hadde fulle dager hver dag. Aldri i livet hadde jeg trodd at jeg skulle oppleve så mye som jeg har de første 3,5 ukene. Jeg føler jeg har vært her et helt liv, samtidig som det ikke føles så lenge siden at jeg testet positivt for covid og lurte på om jeg kom til å få dra i det hele tatt.

Jeg kjenner at det føles godt å skrive igjen. Det er lenge siden sist, men jeg kommer alltid tilbake til denne formen for deling. Jeg poster en del mer på instagram enn jeg gjorde før, jeg lager youtube videoer, men ingenting blir helt det samme som å sette seg ned og skrive et innlegg sånn som dette.

 

Tror nok det kommer til å komme flere innlegg etterhvert.