Så, i dag var jeg hos legen. Jeg fikk beskjed 8:37 om at jeg hadde time kvart over ni. For en som elsker å slumre på morgenene ble stressnivået ganske høyt, ganske fort. Jeg var desperat etter noen svar på disse øynene mine og hva i all verden det kunne være, så da var det bare å komme seg opp. På rekordtid hadde jeg stått opp, kledd på meg og var ute i bilen. Jeg kom faktisk til og med 10 minutter for tidlig!

Fremme his legen fikk jeg forklart at det er en irritasjon i øyelokkene som gir meg så mye ubehag. Han fortalte at det kommer til å ta tid før det blir bedre, så det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Vi la en plan om hva jeg skal gjøre fremover for å prøve å ordne det. Det er utrolig deilig å bli tatt på alvor når ting er slik som de er nå. Jeg er allerede utrolig sliten av hele greia. På et punkt der så føltes det helt håpløst, som det ikke var noen utvei. Heldigvis virker det nå som at ting kan ordne seg. Det gleder jeg meg til.

Denne uken skal jeg ikke jobbe. Jeg kjenner på hvor lett det er å bare legge seg ned og være lat. Det er ingenting som tvinger meg til å verken stå opp eller bevege meg. Det blir for meg veldig viktig at jeg tar ansvar for å komme meg ut og beveger meg. Legen anbefalte å gå tur, så da skal jeg prøve å få til det. Helst en gang om dagen.

Her er noen bilder fra forrige gang jeg var ute og gikk tur. Den dagen var det et helt fantastisk lys. Jeg kjente jeg ble lykkelig av å gå ute, så satser på den samme følelsen i dag, selv om ikke lyset er det samme.