Første dag i Roma var det strålende sol. Jeg brukte denne dagen for å prøve å dekke så mye som mulig av de største severdighetene. Jeg visste det kom til å regne de andre dagene, så da ville jeg spare Vatikanmuseet og evt shopping til dette.
Det hele startet med frokost på en cafe rett rundt hjørnet fra hotellet. De hadde alt for mye å velge mellom, men til slutt (med litt hjelp og inspirasjon fra de som jobbet der) falt valget på cappuccino, ferskpresset appelsinjus og croissant. Jeg lærte fort at å spise croissant i offentligheten er litt klønete, i hvert fall for sånne som meg som sliter med å treffe munnen fra før av. For hver bit drysset det mat overalt, uansett hvor hardt jeg prøvde å hindre det. Det hjalp litt på selvtilliten at til og med italienerne søler noe voldsomt når de spiser croissant på cafe.
Etter frokost var første stopp Spansketrappen. Dette skulle vise seg å bli første av veldig mange trapper på denne turen. Det var helt nydelig å være der, og ikke minst å gå blant all historien. Det kom en liten tåre i øyekroken der jeg gikk oppover trappene, for det var en så fantastisk følelse å reise igjen (og det ser ut som det blir lenge til neste gang).
Etter Spansketrappen gikk jeg videre til Pantheon. Det er virkelig helt fantastisk å gå inni disse gamle byggene. Ettersom jeg er her utenom sesong, var det nesten ikke kø. Det er også gratis inngang i ukedagene. For å komme inn måtte man vise gyldig covid pass, ha på munnbind og de tok temperaturen din, selv om jeg må si at hele den temperaturmålingen kanskje gjorde mer skade enn nytte. Alle skulle ta hånden inntil samme temperaturmåler. Ikke bare endte absolutt alle som skulle inn opp med å ta på samme overflate (jeg så ikke at de spritet den i mellom), men å ta temperatur av hånden vil ikke kunne gi nøyaktige tall uansett. Det var ganske kaldt der jeg hadde stått i skyggen, så min temp var 30 grader. Om jeg hadde hatt hånden i lommen eller i en vått kunne den kanskje vært for høy. Jeg er bare glad jeg i hvert fall hadde med håndsprit i vesken som raskt ble tatt i bruk etter dette.
Videre gikk turen til Trevifontenen og Monumento Nazionale a Vittorio Emanuele II. Jeg har egentlig ikke så mye å si om disse annet enn at de bør sjekkes ut. Trevifontenen (nederst til venstre) er en nydelig fontene som bør sees om du er her. Monumentet er et fantastisk stort og majestetisk bygg, men en utrolig utsikt over Roma. Man kan få litt inntrykk av akkurat hvor stort det er på bildet nederst til høyre. Dette bør oppleves!
Hei! Akkurat som forrige gang som jeg reiste, så fikk jeg også denne gangen lyst til å dokumentere litt her. Det skjer så mye fantastisk når man reiser, og kanskje spesielt når man reiser alene, som jeg vil dele med dere. Det virker som folk har lettere for å ta kontakt med en når det ikke er noen andre rundt.
Denne gangen gikk reisen til Roma. Det er første gang jeg krysser grensene etter pandemien slo til i Norge. Det er ikke særlig synd på meg, ettersom jeg faktisk fikk dratt ut en tur i januar i fjor også, men det var allikevel veldig deilig og spennende å skulle dra ut av landet igjen nå.
Turen startet på mandag. Allerede der kom jeg i snakk med en herlig dame. Hun skulle til Gardermoen for å ta en covidtest før hun dagen etter skulle reise til Australia for å besøke datteren sin. Hun hadde blitt bestemor i sommer, men hadde aldri fått møte barnebarnet sitt. Nå håpet hun å få gjort noe med det. Hun hadde bodd i en hytte langt inni skogen, helt alene, i 7 måneder, så hun var mildt sagt sugen på å være litt sosial. Det var veldig interessant å prate med denne damen, og vi holdt samtalen gående hele veien fra Lillestrøm til Gardermoen, i stedet for å stå og fikle på egen mobil.
Bildet er tatt fra flyet over Pale Di San Martino (i følge taggen på bildeappen)
Flyturen gikk veldig fint. Det var direktefly, og før jeg visste ordet av det var jeg fremme i Roma. Fy søren for en deilig følelse det var å gå ut av det flyet og være i et helt annet land.
Hele prosessen på flyplassen var egentlig veldig rask. Ingen sjekket verken covidpass eller den selverklæringen jeg hadde fylt ut på nettet før jeg dro. Det var plakater overalt om at munnbind er påbudt når man er inne, men dette var jeg heldigvis allerede klar over og godt forberedt til.
For en med absolutt null retningssans, kan det være klønete å prøve å finne frem på et sted hvor ingen snakker engelsk. Å finne frem til toget fra flyplassen var greit nok, men å finne riktig metro (og få tak i billett) da jeg først kom frem til stasjonen termini var en annen sak. For å bytte fra tog til metro så brukte jeg over en halvtime lenger enn hva google maps hadde planlagt, og gikk 3 ganger så mange trapper som var nødvendig. Kofferten ble dratt opp og ned trappene (for rulletrappen gikk kun nedover…) for å finne et sted å kjøpe billett. Da jeg endelig fant frem kjøpte jeg like gjerne en billett for hele uken, selv om jeg kun skal være her 5 dager. Jeg orket faktisk ikke å begynne å lete etter et sted å kjøpe ny billett igjen. Jeg har ikke angret på det i ettertid, selv om det var litt dyrere. Det var veldig verdt det
