I dag reiser jeg hjem igjen

Det er helt utrolig å tenke på at det har gått en uke allerede. Det føles som i går da det pøsregnet og jeg lurte på hvordan i all verden jeg skulle finne frem i mørket. Nå begynner jeg endelig å bli litt kjent i området. Det føles veldig trist å forlate solen, stranden og denne leiligheten. Det har vært deilig å kunne gå tur til stranden. Lettere å gå en times tur når jeg vet at det er sand og sol som venter i enden.

Her spilte de faktisk inn en musikkvideo, reklame eller noe lignende på stranden. Det var ganske kult. 

Miami har vært både det jeg forventet meg, og noe helt annet. For det første så har stranden vært akkurat slik jeg ønsket at den skulle være. Fin sand, hyggelig atmosfære og masse folk. Det å kunne gå i lette klær har også vært utrolig deilig. Gruer meg til å komme hjem og fryse. Maten har også vært bra. Jeg har fått prøvd ut litt forskjellig, men det meste har gått i pannekaker og meksikansk. Det har vært veldig deilig å reise alene så jeg kunne bruke dagene akkurat slik jeg ville.

Samtidig har jeg fått et litt negativt inntrykk av menneskene her. Jeg har selvfølgelig møtt hyggelige folk, men mesteparten har vært litt sure eller lite hjelpsomme. I trafikken så er de også ekstremt aggressive. Aldri har jeg vært borti så mye tuting og blinking av lys. Folk tar farlige forbikjøringer for å komme seg litt raskere frem, de bruker blinklysene helt ukritisk, og har på fjernlysene i køen på motorveien. Dette er noe helt annet enn den opplevelsen jeg hadde i LA, og har nok generelt påvirket synet mitt på selve atmosfæren i Miami. Det er trist, for etter en stund så begynte jeg å grue meg litt til å kjøre, jeg som egentlig er så glad i å kjøre bil…

Alt i alt så har ferien vært fantastisk. Jeg har fått slappet av og kun tenkt på meg selv, akkurat det som var planen. Alle bekymringer ble lagt igjen i Norge. Jeg synes livet er litt lettere og mer avslappet når solen skinner.  Skulle ønske jeg kunne flytte hit (evt LA) for en periode, tror det hadde gjort godt for sjelen.

Nå skal jeg pakke kofferten, vaske opp og rydde litt, før turen går til flyplassen. Jeg er veldig glad for å ha direktefly hjem. Vi krysser fingrene for en behagelig flytur uten alt for mye turbulens.

Dagen da det meste gikk galt

Dette har vært litt av en dag.

Det hele startet med at jeg skulle lage kanelsnurrer før jeg dro på stranden. De har sånne ferdigpakker her, så alt man trenger å gjøre er å varme dem i ovnen. Enkelt nok, ikke sant? Tydeligvis ikke for meg. Jeg satt ovnen på 400F slik som det stod på pakken, ventet litt, og satt deretter inn kanelsnurrene. Jeg følte ikke ovnen var varm nok, men tenkte at det sikkert tok seg opp etterhvert. Etter 10 minutter hadde det ikke skjedd noen ting. De var fortsatt like mye deig, og ovnen var fortsatt ikke varm. Jeg drev sånn frem og tilbake i over en time, før jeg tenkte at jeg fikk prøve å skru litt mer på gradene. Det stod at den var på det varmeste, men det kunne ikke være riktig. Jeg skrudde den til der det stod 200F, sånn tilfelle hele greia funket motsatt av hva som stod der, og satt så på nye 15 min på alarm. Lenge før tiden hadde gått ut, kjente jeg at det luktet litt brent. Jeg tok dem ut, og undersiden var SVART. For at det ikke skulle være helt bortkastet, spiste jeg toppen av bollene. Det smakte helt greit.

Deretter bestilte jeg uber for å dra på stranden. Det skulle ta 10 min, men sjåføren var helt ny og visste ikke hvordan han skulle finne frem, så etter flere u-svinger og frustrasjon, kom jeg endelig frem 20 min senere. Han glemte også å signere for at han hadde sluppet meg av, så i 20 minutter etter jeg hadde kommet frem, fikk jeg varsler om at han var i nærheten og snart skulle plukke meg opp.

Dagen på stranden var fin. Jeg spiste noe god mat og fikk ligge lenge i solen. Forhåpentligvis har jeg fått litt farge. Da jeg skulle hjem bestemte jeg meg for å gå. Det var 1,5 timer å gå, men siden jeg beveger meg så lite her, så tenkte jeg at det kunne være en fin ting å gjøre. Det var også veldig hyggelig der med mennesker og restauranter langs stranden. Det angrer jeg på nå.

Halvveis skulle jeg sjekke kartet på telefonen, den gikk i bakken og skjermen ble knust. En gåtur som skulle spare meg for $5, endte med at den kostet meg over 2500kr. Akkurat der og da hadde jeg mest lyst til å gråte. Kanskje like greit at jeg hadde 35 minutter igjen å gå, så fikk jeg roet tankene litt.

Jeg fikk i hvert fall med meg en fin solnedgang på veien

For å toppe det hele har jeg nå fått gnagsår på hælen. Det er en liten ting, men etter denne dagen så føles det ekstra kjipt. Det lukter også fortsatt brent i leiligheten, 6 timer etter. Prøver meg ikke på den ovnen igjen.

Klokken er bare 18, men jeg er snart klar for kvelden. Jeg er bare evig takknemlig for at telefonen fortsatt fungerer. Om den hadde sluttet å fungere så hadde jeg vært helt stuck. Ikke hadde jeg hatt mulighet til å bestille uber, ikke kan jeg veien hjem utenatt, og det går ingen buss hit som jeg vet om i hvert fall. Da måtte jeg ha flyttet inn på nærmeste Walmart, og det har jeg veldig lite lyst til.

Inspirasjonen er tilbake

Long time, no see.

Jeg hadde egentlig gitt opp blogging. Det var alltid noe som bare skulle være gøy, og da inspirasjonen ikke fantes mer, så ønsket jeg heller ikke å gjøre det. Jeg prøvde litt frem og tilbake, men det bare funket ikke. Jeg hadde akkurat fått flere lesere, innleggene mine hadde vært i avisen noen ganger, og jeg hadde til og med blitt kontaktet for å starte samarbeid og tjene penger på bloggen. Plutselig var det ingenting mer å skrive om. I den perioden jeg skrev bachelor klarte jeg å skrive tre innlegg om dagen, selv om det ikke skjedde stort annet i hverdagen enn at jeg jobbet med skole. Inspirasjonen og innleggene strømmet på. Jeg vet ikke hvorfor det sluttet, men sånn ble det.

Akkurat nå sitter jeg i en leilighet i Miami. Eller, jeg bor ikke i Miami sentrum, men et sted som heter Hallandale et stykke utenfor. Jeg kom frem på dagen i går og har nå hatt min første fulle dag her. Jeg har leid bil, for man kommer ærlig talt ingen steder uten, og det var mens jeg kjørte hjem fra butikken i går kveld at jeg plutselig fikk lyst til å blogge igjen. Det var mørkt, det pøsregnet, jeg så absolutt ingenting, og der og da kom inspirasjonen tilbake. I tillegg reiser jeg alene, så å bruke kveldene på å skrive litt føles veldig fint.

Dagen i dag er brukt til å kjøre rundt for å få tak i en adapter som jeg så fint klarte å glemme hjemme. Jeg føler virkelig at det er det jeg har brukt hele dagen til. Finne adapter og spise pannekaker. Det er flere timer siden pannekakene, men jeg er fortsatt stappmett.

Dagens første tur gikk til Walmart. Jeg dro på samme som jeg var i går kveld, men synes ikke egentlig den er noe koselig. De fleste Walmart er overfylte og stressende, men det er noe spesielt med denne som gjør at jeg ikke trives der. Mulig jeg drar til Target neste gang jeg må handle.

På Walmart spurte jeg en dame hvor adapterne var, men hun pekte meg bare i en retning og jeg skjønte egentlig ikke helt hvor jeg skulle. Jeg prøvde å finne frem, men endte bare opp med å rote litt rundt før jeg ga opp. Jeg ville ikke gå tilbake og si at jeg ikke fant frem, jeg er tross alt nordmann, så da ble det til at jeg kjørte 30 min til en annen butikk for å prøve å finne det der. Turen skulle egentlig bare ta 10 minutter, men med min retningssans og en ny GPS, så ble det mange omveier før jeg fant frem. Når man reiser alene så blir det sånn. Det er ingen som kan ta over rattet så man må bare finne ut av det selv. Heldigvis liker jeg å kjøre bil. Jeg fant til slutt frem til Target og der fantes heldigvis veldig hyggelige ansatte som viste meg helt frem til dit jeg skulle. Nå er adapteren i hus og jeg kan fortsette å binge watche den tredje sesongen av “the good place”. Så vidt jeg vet har ikke den siste sesongen kommer til Norge enda.

Så der har du dagen min. Den har gått til å rote meg bort, kjøre feil vei, og dermed bli litt bedre kjent med området. GPSen har gått varm etter alle småturene mine overalt, og nå passer det egentlig veldig godt med en dusj og deretter slappe av med en film før jeg tar kvelden.