Frisøren, igjen. Jeg har aldri tatt meg råd til sånt som frisør og egenpleie før. Ikke før jeg var ferdig utdannet og følte at jeg endelig kunne bruke litt på meg selv.

Forrige gang jeg var hos frisøren var det den helt forferdelige etterveksten som ble tatt, nesten alt av slitte tupper forsvant og en ny, kald stripet farge ble lagt til. Det var veldig gøy å gjøre noe annerledes og nytt. Det var andre gang jeg stripet håret hos en frisør siden jeg var 15 år. Gangen før var jeg i Tyrkia og utnyttet meg av hvor billig det var. Resultatet ble bra, men jeg kunne ikke akkurat reise til Tyrkia hver 6. Uke for å holde det slik.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forrige gang tok jeg striper. Det var et litt mildere alternativ siden det var første gang jeg vurderte å gå helt blond. Det var vanskelig å vite hva jeg kunne forvente og utrolig spennende å tenke på hvordan det skulle bli.

Resultatet den gangen ble kjempe bra og jeg var virkelig super fornøyd. Samtidig ble jeg gira på å ta det enda lenger og faktisk farge hele håret. Noe jeg har tenkt på i hvert fall i et år, om ikke mye lenger.

Jeg følger frisøren jeg gikk til på Instagram. Der legger de ut masse av det de gjør av farge og klipp. Plutselig en dag dukket det opp et bilde av en farge jeg kunne tenke meg. Egentlig akkurat sånn som jeg har sett for meg i så lang tid. Etter litt frem og tilbake bestilte jeg time, viste bildet av hva jeg ønsket og bestilte med samme person som hadde gjort det. En kjempe søt og snill lærling som viste seg å være veldig flink også.

Tanken på noe nytt var spennende, men lite visste jeg om hvor lang tid det kom til å ta. På 2. timen kjente jeg at blæra snart måtte tømmes, magen rumlet og jeg var litt smålei av å titte på meg selv i det store speilet. Jeg lærte at jeg har ovalt ansikt og kler de fleste hårfrisyrer da, så det er digg! Lite visste jeg da at jeg hadde mange timer igjen. Det endte opp med å bli 4,5 lange timer i stolen hvor det mest spennende som skjedde var de få gangene frisøren la på et nytt lag med farge.

Det første jeg gjorde da jeg endelig kunne opp og gå, etter jeg hadde betalt, var å løpe over gata til nærmeste storsenter og finne nærmeste toalett. Haha det hastet så sykt at du aner ikke. Kan tenke deg å holde seg i 2,5 timer…

Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd med håret, og det føles godt og ha gjort noe så nytt og spennende. Det kommer nok til å ta litt tid å bli vant til det, men jeg synes det ble kjempe kult. Det er første gang jeg har gjort en såå stor forandring, det er alltid gøy.

Er utrolig sliten og trøtt i trynet, så det kommer ikke noen bilder av det ferdige håret i kveld, men skal absolutt prøve å få det til i morgen!

Da jeg egentlig måtte gjøre meg klar for jobb, satt jeg på gulvet på rommet og tok bilder. Ingen av bildene ble spesielt bra og jeg drømte om å dra til en profesjonell fotograf. Bare for å prøve.

I det siste har jeg begynt å tenke på hvor gøy det hadde vært å bli modell. Ikke sånn helt seriøst. Ikke sånn egentlig. Det bare hadde vært sjukt gøy å få til noe sånt. Jeg har langt ifra kroppen til det og er nok ikke fotogen nok. I tillegg merker jeg hvor lite kreativitet jeg har hver gang jeg prøver å ta bilder av meg selv og de alltid ender opp med å se ut som alle de andre jeg har tatt. Det hadde bare vært litt artig og prøvd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det som har fått meg til å tenke så mye på det i det siste er noe ei venninne sa til meg for en uke siden. Vi satt på en fest og pratet om Kardashian søstrene sitt Halloweenkostyme. Blant alle de forskjellige utkledningene de hadde, var det Victorias secret utkledningen som var tema. Jeg fortalte at jeg for to år siden satt og så på Victorias secret fashion show med broren min i sofaen ved siden av meg. Jeg snudde meg til han og sa «om 5 år skal jeg gå på den catwalken». Det var jo kødd, selvfølgelig. Jeg tror jo absolutt ikke at det kommer til å skje noen gang. Ikke tror jeg at jeg hadde likt den livsstilen uansett. Da jeg fortalte om mine modellplaner på festen var det ei venninne utbrøt «unnskyld meg, men du kan aldri bli tynn nok til å bli Victorias secret modell».

Det førte til en liten diskusjon hvor jeg faktisk ble litt småfornærmet. Jeg takler dårlig at noen forteller meg hva jeg skal/ikke skal gjøre, eller forteller meg at jeg ikke kan få til noe. Hvis du forteller meg at jeg aldri kommer til å bli usynlig så skal jeg klare å ta det med en latter, men når noen forteller meg at jeg ikke kan gjøre noe som faktisk ikke er umulig så synes jeg det er litt provoserende.

Etter den lille samtalen har jeg gått litt inn i et modus. Det hadde vært så utrolig digg å få det til bare for å bevise at det går an, at ingenting er umulig. Jeg mener at håp og motivasjon er noe av det viktigste mennesker kan ha, og ingen skal ta fra deg det. Uansett hva man prøver å oppnå, så lenge det ikke er å bli magisk, så har jeg tro på at man kan få det til. Hardt arbeid og sterkt ønske skal ikke undervurderes. Derfor sitter jeg nå og tenker på hvordan jeg kan ta litt bedre bilder (noe som hadde vært veldig gøy uansett om det bare er til bruk på insta eller blogg), og få en litt mer moteriktig stil.

Ingen skal få fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre!

I går kveld før jeg sovnet lå jeg og lagde et helt blogginnlegg i hodet. Det skjer egentlig ganske ofte, men jeg pleier å skrive ned ideen så jeg ikke skal glemme den. Det gjorde jeg ikke i går. Siden jeg hadde tenkt så mye på det, planlagt hele innlegget fra start til slutt, så kunne jeg jo ikke glemme det. Det gjorde jeg. Oops… det eneste jeg husker fra innlegget er at det var litt meningsfylt og viktig. Da jeg ikke har sjans til å huske det og egentlig ikke har noen lignende gode ideer, så får det bli et litt mindre meningsfylt innlegg i dag.

Jeg husker den perioden da jeg følte at absolutt alt jeg tok på ble til gull haha. Jeg følte at uansett hva jeg prøvde på så fikk jeg det til. Jeg søkte jobb alt for sent, men innen 3 uker etter jeg hadde søkt så hadde jeg første opplæringsvakt. Det var også utrolig mange små ting som gikk min vei. Absolutt alt jeg prøvde på fikk jeg til. Jeg følte meg som verdens mest lucky person.

Sånn er det absolutt ikke lenger. I går fant jeg ut at forsikringen hadde gått ut for 4 dager siden, jeg hadde knust telefonen to dager før. De siste dagene har jeg vært kjempe kvalm, og i dag sov jeg 3 timer lenger enn jeg hadde tenkt. Jeg måtte dra hjemmefra kl. 14 og hadde derfor på vekkerklokke halv elleve. Jeg våknet ti over halv ett, så plutselig hadde jeg litt dårlig tid. I tillegg sluttet plutselig 4G å funke mens jeg gikk til bussen. Det ordnet seg heldigvis da jeg skrudde mobilen av og på igjen, men allikevel… Jeg merker hvordan ting bare ikke går min vei nå. All den flaksen jeg hadde for 5 måneder siden får jeg tydeligvis payback for. Nå går alt den motsatte veien og jeg bare venter på at det skal slå til igjen.

Det er absolutt ingen store, farlige ting. Jeg har alt jeg trenger av de viktigste tingene i livet. Uansett er det ganske irriterende og kjipt at det skjer så mange småting. Jeg tar det med godt mot og lar det ikke gå innpå meg, da hadde bare hverdagen blitt veldig hard å komme seg gjennom. det handler om å finne løsninger i stedet for problemer.

Nå sitter jeg på vei til jobb og håper bare at ikke dette følger meg dit. En ting er privatlivet, men på jobb er det ganske viktig å være oppmerksom og få til det jeg skal. Jeg krysser fingrene for at det blir en bra kveld!

Du vet den følelsen når halsen er vondt, nesten er tett og hodet føles tungt? Sånn våknet jeg i dag. Jeg hadde i det øyeblikket helt glemt at jeg skulle på Halloweenfest i kveld. Igjen. Panikken slo inn. Denne festen har jeg gledet meg til ganske lenge. Looken er planlagt, om ikke jeg helt vet hvordan jeg skal gjennomføre så vet jeg i hvert fall hva jeg ønsker, så å bli syk nå passet ekstremt dårlig i min schedule.

Jeg har bestemt meg for at fest blir det uansett. Jeg er ikke dårligere enn at det kan holdes litt unna med en Paracet eller to. Det hadde vært utrolig trist å ikke få dra i kveld, da det også er godt planlagt med en venninne. Planen blir derfor stående og fy søren som jeg skal kose meg. Å sitte i et hjørne og synes synd på meg selv er ikke noe alternativ. Det er det aldri.

Sminken i dag er enda litt bedre planlagt enn i går, og om jeg får si det selv så ble jeg ganske fornøyd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ha en fin lørdag da, dere! ❤

Da jeg dro hjem fra jobb i går kveld snappet jeg om hvor lyst jeg hadde på både kaker og godteri. Samtidig har jeg lyst til å passe inn i en fin kjole til helgen, så da droppet jeg det. I dag hadde ikke søtsuget gitt seg og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle innom kiwi på vei til jobb for å kjøpe noen sjokoladeboller. Jeg så dem for meg, tenkte på hvor myke og gode de kunne være. Dette vurderte jeg helt til jeg kom frem på jobb og bestemte meg for å la være, jeg hadde tross alt ikke bruk for det.

På jobb skiftet jeg, gikk opp til avdelingen og var ganske fornøyd med at jeg hadde klart å holde meg unna. Unnskyldningen at det er Halloween, og som søsteren min sa «på Halloween må alle få godteri», kunne fort blitt brukt for å rettferdiggjøre kjøpet.

Inne på vaktrommet ble alt ødelagt. Det første jeg så var pepperkake, sjokolade og marsipankake. Den kaka så helt utrolig god ut, og jeg som er så glad i det. Jeg ble rent stresset over tanken på at jeg kanskje ikke skulle få kake om det skulle bli tomt før jeg satt meg til pause.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Plutselig var den kaka alt jeg tenkte på. Jeg både tenkte på hvor mye jeg kunne ta uten å få rare blikk for å ha tatt et litt for stort stykke, samtidig som jeg krysset fingrene for at det skulle være mer igjen til min spisepause, det var det. Jeg kastet nesten i meg maten for å rekke den kaka, og midt i mitt eget kappløp mot tiden var det ei som lurte på om jeg ville ha hennes porsjon med sjokoladepudding og vaniljesaus. Jeg så på henne og sa «men jeg kan jo ikke spise bååde sjokoladepudding og kake». Hun svarte at joda det kunne jeg, det fortjente jeg. Det var akkurat det svaret jeg ville ha.

Rett etter brødskive nummer en, på vei til å spise brødskive nummer to, stoppet jeg opp et par sekunder og lurte på om jeg kanskje skulle droppe den andre slik at jeg skulle få mer plass til dessert. Det burde jeg gjort. I stedet tenkte jeg på det mamma lærte meg om mat først og dessert etterpå og endte opp med å spise altfor mye og være veldig unødvendig stappet etter jeg var ferdig.

Haha ca et sånn her blikk sendte jeg alle som prøvde seg på å ta et stykke

Nå sitter jeg med en følelse av at jeg kanskje kunne droppet den sjokoladepuddingen, eller i hvert fall den siste brødskiven. Det var ikke en behagelig følelse jeg satt igjen med i magen min to brødskiver, en sjokoladepudding med vaniljesaus og et relativt stort stykke med marsipankake senere.

Haha ååh jeg håper det er flere som kjenner seg igjen i dette. Det ble en veldig hyggelig Halloween her på jobb da. Det ble absolutt godis på meg slik som min søster sa jeg måtte ha, og nå gleder jeg meg til å komme hjem og legge meg flatt nedpå og bli kvitt følelsen av å være en stappa julepølse.

Ååh kvelden i går ble veldig bra! Det var bursdag for min beste venninne. Selv om jeg allerede hadde store forventninger til kvelden og gledet meg masse, ble det enda bedre enn jeg hadde tenkt.

Det kan være litt skummelt å blande flere folk fra forskjellige grupper, men i går ble det veldig bra. Det var kjempe hyggelig å møte de nye vennene til bursdagsbarnet. Kvelden var preget av kjempe gode hjemmelaget cupcakes, litt sterke jellyshots og masse musikk og gode samtaler.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter mye jobbing har det vært veldig fint med en ordentlig frihelg som jeg har fått brukt på akkurat det jeg vil! Jeg har møtt flere venninner, spist god mat og egentlig bare fokusert på å kose meg. Med andre ord en utrolig fin helg, med utrolig bra folk og mange flere fine opplevelser.

Hei hei!

Det er søndag, det er kvelden og jeg blir super fascinert av været ute. Jeg har alltid vært glad i naturen og ble både glad og rørt av hva denne herlige jorden kan by på. Jeg også frykter naturen. Jeg er verken glad i høye bølger, masse lyn rett over meg og tornadoer (dette var en realitet der jeg var på utveksling i USA).

I dag var lyset helt perfekt, det blåser litt og virker som det bygger opp til regn. Det er ikke meldt regn, men jeg har jo lært oppigjennom at de værmeldingene ikke alltid er helt korrekt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På fredag var jeg tur på byen. Det var første gang på veldig lenge at jeg drakk noe alkohol. Jeg ble ikke full, men nok til at jeg klarte å slippe meg litt mer løs. Det var en utrolig hyggelig kveld.

Det hele startet på oktoberfesten i Lillestrøm. Etterhvert var jeg og ei annen om at vi ønsket å dra til et std med litt mer folk og kjent musikk. I Lillestrøm hadde de en tendens til å spille diverse som jeg aldri hadde hørt før.

Vi dro derfor videre til et utested i Oslo. Der var vi til siste toget til Lillestrøm gikk, så da kom vi oss hjem i rimelig tid også. Det var helt greit.

Det har vært fint med en relativt rolig helg uten fyllesyke og uten å være sånn altfor sliten. Fraværet av fyllesyke har ikke hindret meg i å spise masse dritt, men det er lov innimellom det også.

Hei hei, lenge siden sist. Lenge siden med tanke på hvordan det pleide å være i hvert fall. Det gikk fra to innlegg hver eneste dag til to dager pause, men det går greit, jeg blogger for meg.

Hva har jeg gjort i dag? Jo, nå skal du høre.

Det hele startet med at vekkerklokken ringte 8:45. Jeg hadde fått altfor lite søvn, men sånn ble det. Hvem kunne jeg skylde for søvnmangelen? Meg selv. Jeg ble liggende og lese Harry Potter til langt på natt i går, uansett hvor nørd det høres ut så er det sant. Nå har jeg snart komme igjennom hele serien for n-te gang. Jeg har faktisk ikke tellingen. Er like spennende hver gang da, utrolig nok. Husker liksom overraskende lite hver gang jeg begynner på nytt igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag kunne jeg ikke ligge og dra meg i sengen så lenge som jeg ønsket. Jeg hadde legetime på morgenen, og jeg er absolutt ikke en person til å avlyse avtaler om jeg ikke må. Jeg kom meg derfor opp av sengen, ut i det nydelige været vi har fått i dag, og hele veien til legen.

Alt gikk fint, og jeg ble «klarert» for å starte på vaksinepiller mot gresspollen. Halleluja så glad jeg blir om dette funker. Sommeren i år var grusom. Det får så være at halsen tett seg litt og det ble vanskelig å svelge som bivirkninger. Legen sa det var normalt og noe jeg må regne med, så da overlever jeg. Jeg skal også fremover ta allergitabletter først, så får jeg forhåpentligvis dempet det verste.

Etter legen dro jeg til Lillestrøm. Siden jeg har planer i kveld, bestemte jeg og venninne at vi for en gangs skyld skulle dra på kino på dagen i stedet for kvelden. Det var veldig koselig. Vi var de eneste i salen, men det var egentlig helt greit. Vi kunne prate akkurat så høyt som vi ville gjennom hele filmen.

Før kinoen måtte jeg innom senteret å få i meg litt mat. Etter å ha spist veldig lite denne helgen føler jeg kroppen prøver å ta igjen nå ved å være konstant sulten. Valget falt på en wrap fra bigbite. Det føltes som en god ide, helt til jeg husket hvor utrolig grisete det kan bli å spise de greiene.

Jeg satt meg på de stolene som tilhørte stedet, og begynte å spise. Veldig inn i mine tanker tørket jeg meg rundt munne både med serviett og hender. Litt av maten falt på bordet, jeg lot det ligge der, tenkte at det var bedre å bare ta det til slutt tilfelle det ble mer søl. Jeg kom nedenfor halvparten av wrapen, det stedet hvor alt det bløte har samlet seg og det er nesten umulig å ikke søle. Griseriet gikk opp 3 hakk, jeg tittet tilfeldig opp fra maten, for første gang siden jeg satt meg, og møtte blikket til en fyr. Han gadd ikke en gang å se bort i det jeg så opp. Garantert at han ikke titta på meg fordi jeg er så himla pen, men at han heller tenkte på hvordan en voksen jente kunne grise så humla mye mens hun spiste. Det ble så kleint at jeg nesten ikke klarte å få i meg resten av maten. Et øyeblikk, etter å ha innsett at å spise uten å grise var umulig, vurderte jeg å bare kaste resten. Jeg tok i stedet en altfor stor bit og kom meg bort derfra. Haha huff så klein er det lenge siden jeg har vært.

Håper alle dere der hjemme har hatt en innholdsrik dag, uten for mye pinlig kleinhet. Nå skal jeg videre til mine kveldsplaner, vi snakkes!

Jeg leser igjennom arkiverte blogginnlegg mens jeg prøver å holde meg våken med iskaldt vann. Kaffe liker jeg ikke, og ikke tror jeg det hadde funket heller. Jeg har aldri reagert noe spesielt på koffein.

I et blogginnlegg som bare var skrevet halvveis, og aldri postet, står setningen «det var så sinnsykt varmt». Det er vanskelig å tenke tilbake på den forferdelige varmen vi hadde i sommer, nå som kulda har slått til for fullt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Klokken ringer, jeg titter bort, håper litt mer enn halvveis at det ikke er min pasient. Det er det. Jeg reiser meg opp, går den korte veien til rommet der pasienten venter på meg, banker på og titter inn. «Kunne jeg fått en kaffe?». På veien til kaffemaskinen stopper jeg noen sekunder utenfor rommet til den pasienten jeg håper fortsatt sover, og som jeg absolutt ikke vil vekke. Jeg hører den tunge pusten som man så ofte forbinder med søvn. Lettet går jeg videre, henter kaffen og gir til pasienten.

Jeg undrer meg litt over de som drikker kaffe rett før de skal legge seg. Selv om jeg ikke inntar den mørke drikken på daglig basis selv, så har jeg forstått såpass at de fleste bruker den for å våkne. Nattevaktene drikker kaffe for å holde seg våkne, pasientene drikker den før de sovner.

Før jeg gikk tilbake til pauserommet, tittet jeg inn til hun som ba meg skru av lyset når jeg så at hun sov. Det gjorde hun.

Jeg klikket på bryteren som det står «natt» og holdt pusten i redsel for at hun skulle våkne av den plutselige endringen av lys i rommet. Det gjorde hun ikke.

Jeg pustet lettet før jeg begynte å gå tilbake til vaktrommet. Det var ikke mange meterne jeg fikk gått før det ringte på igjen. Det var en maskin som pep i et av rommene.

Etter å ha lokalisert feilen, fått rettet på den, og fortalt pasienten at han må ligge med armen rett, gikk jeg ut igjen og krysset fingrene for at det var siste gangen den pep i natt.

Nå sitter jeg på vaktrommet igjen. Jeg banker i bordet hver gang jeg er så modig og sier at pasientene sover. Ting endrer seg raskt på sykehuset. Selv om det er rolig nå, så er det ikke gitt at det holder seg sånn.

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for å holde meg våken og svare på klokker som ringer. Det er alt jeg får gjort og resten må bare bli som det blir. (Fy søren jeg er trøtt, og klokken er bare 2… hele 6 timer igjen)

Det er på dager som denne. Dager da jeg har absolutt ingenting jeg ønsker å skrive om, og det er ingenting spennende som skjer i livet mitt, at jeg vurderer å slutte å blogge.

Jeg har noen innlegg i arkivet som er ferdig skrevet, men ikke publisert. Jeg kunne selvfølgelig bare publisert et av dem, men det er en grunn til at jeg ikke har gjort det tidligere. Jeg vet nemlig ikke om de innleggende burde få se dagens lys. Jeg er usikker på om de bringer noe positivt til bloggen. Jeg er også veldig usikker på hvordan de evt blir tatt i mot. Hver gang jeg leser igjennom dem, bestemmer jeg meg for at jeg ikke kan publisere dem enda. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg ønsker å oppnå med de innleggene enda.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det hadde vært veldig lett å slutte å skrive, aldri åpne nettsiden blogg.no igjen, men det er ikke det jeg egentlig vil.

Det kommer dager da jeg ønsker å dele noe igjen. Ideer som plutselig dukker opp og som jeg bare må få skrevet ned. Ting som kan inspirere andre, gi noen en god følelse eller latter.

Jeg kommer derfor ikke til å slutte å blogge. Jeg kommer ikke til å legge ned experiencinglife, ikke enda. Jeg ønsker å fortsette, det bare går litt tregt for tiden.

I går kom jeg på et nytt konsept som jeg ønsker å formidle gjennom videoblogger. Jeg vil ikke si hva det er enda, da alt fortsatt er veldig usikkert. For alt jeg vet så kommer det ikke til å funke i det hele tatt. Jeg ønsker uansett å prøve å få det til, for hvis jeg får det til slik jeg ønsker så tror jeg det kan bli veldig bra.

Nå skal jeg på jobb i hvert fall, tenke på noe annet enn skrivesperre og mangel på inspirasjon. Jeg satser på at dette blir en fin kveld for meg, og håper det blir det for dere også!