Mitt 2018 del 1

Januar 2018

I januar 2018 opplevde jeg ekstremt mye. Det hele startet på en hytte i Hemsedal med gode venner. Vi feiret med jegergryte og afterski haha, en helt ny type nyttårsaften for meg. To dager etter dette, 2. januar, satte jeg meg på flyet til Tanzania og skulle være borte i 3 mnd.

For at dette innlegget ikke skal bli altfor langtrukkent og uinteressant har jeg prøvd å plukke ut noen av de tingene vi gjorde. Januar var den måneden jeg opplevde mest, så jeg hadde vært nødt til å skrive en bok om jeg skulle fortalt om absolutt alt. Det sier seg selv at da jeg dro til et nytt kontinent for å jobbe som sykepleier i et uland, så opplevde jeg også utrolig mye. Her er noen av de tingene vi fikk være med på i Januar.

Vi fikk et møte med tradisjonell medisin. Alle de flaskene inneholder forskjellige urter og div som er satt sammen på en slik måte at det kan kurere det meste. Dette er i hvert fall det vi fikk lære. Nysgjerrige som vi var prøvde vi oss på en pakke som skulle kurere munnsår. Jeg hadde et ekstremt vondt sår som aldri ville bli borte. Medisinen kostet sånn 20kr og bestod av noen brune greier. Instruksjonen vi fikk var at det skulle blandes i vann og gurgles. Akkurat hvor mye vann som skulle brukes, eller hvor lenge det skulle være i munnen, var det ingen som visste. “Medisinen” smakte jord og endte opp med å gjøre alt mye verre. Det holdt med det ene eksperimentet, vi rørte aldri de greiene der igjen.

Det årlige moteshowet skulle holdes der vi bodde. De spurte om ikke noen av oss ville bli med, og det ville vi jo (etter veldig mye frem og tilbake). Vi dro på “audition” og måtte gå catwalk foran mange, lokale profesjonelle modeller. Det var ekstremt flaut, men også veldig artig. Han ene ba til og med om nummeret mitt, så noe må jeg ha gjort riktig. Selve kvelden vi skulle gå ble vi sminket at noen sminkører som holdt til nede i byen. De ga oss kortet sitt og ba oss ta kontakt om vi ville bli sminket profesjonelt, men etter jeg fikk se resultatet ble det kortet langt bort og aldri tatt frem igjen. Jeg må si at jeg ikke følte meg så veldig pen.

TICC, der vi bodde, arrangerte turer ut til en sandbank. Vi kjørte en tvilsom trebåt, som jeg er veldig overrasket over at kom seg helskinnet frem og tilbake, ut til en liten øy av sand. Der badet vi og solte oss, og smurte oss mye inn med solkrem da det var absolutt null mulighet for skygge. Tidevannet i Tanziania var ekstremt. Båten strandet fordi vannet ble for lavt, så det var bare å smøre seg med tålmodighet og vente til vannet kom tilbake før vi kunne dra hjem igjen. Heldigvis måtte vi ikke vente så veldig lenge, og til slutt fikk vi dyttet båten ut igjen og kunne begynne på den veldig ustabile turen hjem igjen.

Disse to bildene er fra to forskjellige praksiser. Det første er fra eldrehjemmet der vi hjalp til med vasking av klær, bestikk, tallerkner, rydding, og aktivitetstid. Det var en fantastisk praksis hvor vi møtte noen veldig sterke mennesker som alltid var blide og som gjorde det absolutt beste ut av det lille de hadde. Vi ble knyttet til de eldre som bodde der, selv om vi ikke kunne prate med dem.

Det andre bilde er fra skolehelsetjenesten. Det er et av mine favorittbilder fra hele turen. Det minner meg om en jente som jeg følte jeg knyttet et bånd til den ene dagen jeg var med henne. Det minner meg også om noe av det tyngste jeg var med på og hvor viktig det er å sette pris på det vi har her hjemme. Det er veldig mange følelser knyttet til det bildet, og den dagen kommer jeg for alltid til å ta med meg videre – både på godt og vondt.

Februar 2018

I overgangen mellom januar og februar var det min gruppe sin tur til å bo hos en familie. Vi var utrolig spente på  hva vi kom til å møte. Det eneste vi hadde fått oppleve av “the village” var stort sett det vi hadde sett ut av vinduene i bilene der vi kjørte forbi, eller det lille vi hadde sett i praksis. På utplasseringen fikk vi bo en uke hos en lokal familie. Null internett, begrenset med vann og strøm, og matlaging på et teppe på bakken. Ting vi gjorde så naturlig der, er ting jeg aldri ville gjort her hjemme. Spesielt godt husker jeg den ene dagen vi lagde mandazi (et typ fritert brød) og den ene høna løp over plata og tråkket oppå den ene deigbiten. Maten ble jo fritert, så alt av bakterier ble borte, men det føltes allikevel litt spesielt å spise mat som du visste at dyrene hadde tråkket i. Jeg fikk også god kontakt med han yngste gutten i familien og ville helst ta han med hjem da vi dro derfra, men det kunne jeg jo ikke. Jeg fikk nøye meg med minnene av å leke i sengen før leggetid, og de herlige bildene jeg har på telefonen.

Vi hadde hørt om at det fantes et hotell litt unna der vi bodde. På dette hotellet hadde man gjerne all plassen for seg selv, da det ofte ikke bodde noen der. Det lå rett ved havet, hadde nydelige rom som var helt åpne, uten vegger. Det var en nydelig utsikt fra rommet. Maten der var herlig, og de to (muligens 3, husker ikke) dagene vi tilbragte der var som en drøm. Vi gikk turer ute i havet når det var lavvann, og badet i bassenget mens vi drakk kalde drikker når det var høyvann (det var veldig mange skarpe stener på bunnen så det var ikke så greit å bade i havet). Jeg fikk mer farge på kroppen på den helgen enn jeg hadde fått til sammen på de to månedene jeg hadde vært i Tanzania.

Den 15. februar knuste hjertet mitt. Haha okay, det er kanskje litt vel dramatisk, men jeg opplevde en større kjærlighetssorg enn jeg har gjort noen gang tidligere. Det kom så uventet, hardt og brutalt og jeg var knust. Den 16. februar kl 06:00 gikk bussen fra TICC til Usambara fjellene. Vi skulle på en tre dagers fjelltur med null internett. Det var nok den beste måten for en kickstart på å komme seg videre når en har det ganske kjipt. Jeg fikk ikke så altfor mye tid til å tenke på hvor vondt jeg hadde det, og jeg var omringet av kjempe gode jenter hele tiden som hjalp meg igjennom det verste. Den fjellturen var helt fantastisk og noen av de eneste utsiktene jeg opplevde var der. Jeg var sliten og trist, men ble også oppglødd og fascinert av alt vi så. Det var en rollercoaster av følelser, men til sammen ble det en veldig bra tur som jeg absolutt ikke angrer på. Den kom også på det best tenkelige tidspunktet, så jeg takker mine venninner som overtalte meg til å bli med!

Også må jeg bare ta med dette. Vi skulle få nye simkort til mobilene, og dette var sjappa hvor det ble gjort. Enda verre var det at de måtte ha passene våre for å ordne det, som om det ikke var sketchy nok fra før… Så vidt jeg vet ble ikke passene misbrukt på noen måte og simkortene funket fint. Jeg hadde aldri dratt til et lite telt med et plastikkbord for å ordne noen ting som helst her hjemme i Norge, men der nede var det liksom bare sånn det var, og det måtte vi bare akseptere.

Tiden løper fra meg og dette innlegget viste seg å blir et mye større prosjekt en jeg hadde trodd. Det får bli med disse to månedene nå, også kommer resten senere. Heldigvis har jeg ikke like mye fra resten av året, så jeg får forhåpentligvis plass til resten i et eget innlegg.

Ha en nydelig nyttårsaften dere, også snakkes vi igjen i 2019! Takk for at dere har fulgt meg så langt, og jeg håper at det vil følge meg videre på denne reisen som vi kaller livet. Haha det var jo litt poetisk sagt.. :Dp

GODT NYTTÅR!!!

 

Det er den siste søndagen i 2018

Det er neste siste dagen i 2018 dere! Hvor sykt er ikke det?

I morgen er det nyttårsaften og jeg gleder meg som en liten unge. Den dagen er planlagt så lenge, og ettersom jeg ikke fikk feire julaften slik som jeg ville er det ekstra stort press på i morgen. Det er også den siste dagen i året og leder inn til den første dagen i det nye. Datoen er selvfølgelig bare et tall og mandagen i morgen er absolutt ikke noe spesiell i seg selv. Mandager kommer hver eneste uke. Samtidig er det noe ekstremt tilfredstillende ved å vite at det er en mulighet til å starte på nytt igjen med blanke ark.

Jeg tenker å sette meg ned for å skrive et lite innlegg om mitt 2018. Det har virkelig vært et år fylt med nye opplevelser, nye personer og masse ny kunnskap som jeg for alltid kommer til å ta med meg videre. Hele året startet jo faktisk med en flyreise til et helt nytt kontinent hvor jeg skulle tilbringe de neste 3 mnd.

I 2018 har jeg vært forelsket, heart broken, sint, hoppende glad, trist, skuffet, lykkelig. 2018 tror jeg har vært et av de mest innholdsrike årene på så veldig mange måter. Det var også tidlig i 2018 at denne bloggen ble opprettet. Denne lille plattformen som er fylt med mine tanker og tekster. Det føles så rart å tenke tilbake på nå. Den perioden var preget av veldig mye følelser, gjerne ikke så positive. Kanskje kommer det mer om det i morgendagens innlegg også.

Egentlig skulle jeg helst ha laget det innlegget i dag, men jeg skal på jobb. Faktisk må jeg dra veldig, veldig snart. Egentlig må jeg dra nå!

Vi snakkes i hvert fall i morgen. Da skal jeg mimre litt. Hjertet mitt hopper litt ekstra ved tanken på i morgen, jeg gleder meg virkelig så mye! Ha en fin neste siste dag (og siste søndag) dette året alle sammen, så snakkes vi i morgen!

Lever i en drømmeverden

Dette har vært en så herlig dag – det hadde jeg aldri trodd at det kom til å bli der jeg desperat telte pusten min og stresset over hvor mange timer det var til vekkerklokken ringte. Siste gangen jeg så på klokken så var den kvart på tre. Det var da 3 timer til jeg ble vekket av den velkjente, forferdelige lyden. Lyden er egentlig ikke så forferdelig i seg selv, men assosiasjonene til å våkne av den gjør den ganske ille.

Jeg har leste at å fokusere på pusten skal hjelpe for å sove. Til en viss grad tror jeg det hjalp, men det er vanskelig å si om det var det eller bare det faktum at klokken var langt over midnatt som til slutt fikk meg til å vandre inn i drømmeland. Det spiller egentlig ingen rolle, jeg er bare glad for at jeg ikke døgnet – dét hadde vært slitsomt det.

Som sagt har dagen vært herlig. Jeg har vært på jobb og hadde de beste pasientene og de beste kollegaene rundt meg. Vi fungerte som et godt team, og tiden gikk akkurat passe fort. Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund, men jeg var heller aldri stresset. Tror det må ha vært første gang jeg har opplevd på jobb. Det føltes så naturlig og bra haha, det er vanskelig å forklare den deilige følelsen av å ha en sånn dag. Jeg skjønner nesten ikke helt selv hva som spesifikt har gjort den så bra. Kanskje er jeg så trøtt at jeg lever i en halvveis drømmeverden, evt at jeg teoretisk har litt promille grunnet for lite søvn. Denne dagen har i hvert fall vært super, og jeg krysser fingrene for at den fortsetter sånn (og for at hjernen slukner litt før kl 3 i natt).

Ha en nydelig lørdag!

Processed with VSCO with c1 preset

På bedringens vei

Bare det at jeg kom meg opp av sengen og inn i dusjen i dag ser jeg som en seier. Det er i hvert fall ingen selvfølge med den forkjølelsen her. I natt er første natten på lenge at jeg ikke har våknet minst 5 ganger grunnet hoste, vondt i halsen eller trangen etter å snyte seg. Den forkjølelsen jeg hadde håpet at jeg skulle slippe unna, kom for fullt.

I dag er 4. dagen jeg er syk, så det begynner å bli bedre. Takk Gud for det. Jeg har de siste dagene syntes ekstremt synd på meg selv, det skal jeg innrømme. Jeg er ikke den kuleste å være rundt når jeg er syk, men hvem er vel egentlig det? Tårer og snørr renner om hverandre. Det er godt jeg ikke blir så dårlig, som jeg er nå, så veldig ofte. Da hadde livet vært ganske kjipt.

Gårsdagen gikk til å ligge i sengen og sove helt til kvelden kom, da måtte jeg faktisk stå opp og bruke litt tid med familien. Det er romjul, jeg har fri og å spille spill på kvelden er tradisjon. Det får ikke hjelpe at to av fem familiemedlemmer knasker paracet som om det var godteri, og frøys og svettet om hverandre. Kvelden ble veldig koselig til tross for dårlig form, det er jeg glad for. For en som er så glad i kvalitetstid med familien hadde det vært veldig trist om jeg ikke fikk gjort noe av det jeg er vant til disse dagene.

I dag skal jeg til en venninne, faktisk bevege meg utenfor disse fire veggene for første gang på snart 48 timer. Hun er heldigvis også sykepleier, så jeg satser på at hun takler snørr og snufsing godt. Det er rart at jeg antar at alle sykepleiere synes sånt er greit. Jeg vet at jeg selv har mine begrensninger, så det er vel urimelig å forvente at ingen andre har det. Jeg skal prøve å holde meg litt unna da, hun skal slippe å gå igjennom det samme som jeg gjør nå. Det hadde også vært veldig kjipt om hun ble syk til nyttårsaften, da jeg har stooore planer for den dagen. Jeg vet at det er mange som er syke nå for tiden, men jeg håper at dere, mine lesere, har klart å holde dere unna det verste. Hvis ikke, vit at jeg føler med dere. Også krysser jeg fingrene for at det veldig snart blir veldig mye bedre.

 

Julaften

God jul dere!

Jeg tok meg en bevisst pause i går. Det var julaften og jeg hadde begrenset med timer hjemme før jeg måtte komme meg til jobb. Det ble viktig å prioritere de timene til å se på de vanlige TV-seriene, pakke inn de siste gavene og være med familien. Det var så utrolig koselig på dagen i går, og jeg gruer meg litt til å flytte ut og muligens våkne opp alene på julaften. Jeg synes det er så fint når familien samles slik som i går. Det er ikke så ofte vi tar oss tid til det i hverdagen som krever så mye.

Da jeg kom hjem fra jobb i går var jeg så gira som jeg ikke har vært på lenge. Jeg visste nesten ikke hva som var opp eller ned. Jeg satt i bilen de siste minuttene før jeg var hjemme og lurte på om jeg skulle åpne gaver eller spise mat først. Jeg tror det ble den beste julekvelden siden jeg var unge, alt ble så forsterket av å få det presset inn de siste par timene som var julaften. Jeg nærmest løp inn døren hjemme. Lukten av jul slo i mot meg på den herligste måten, gavene lå klare på bordet og huset var fylt med ro. Alle de andre var mette og fornøyde, og det var god stemning!

Julaften i går ble annerledes ettersom jeg jobbet, men det ble  også den beste på lenge. Jeg fikk kombinert det å hjelpe mennesker som sykepleier, og tilbringe tid med familien. For en herlig dag det var!

 

I år skal jeg jobbe på julaften

Det er lille julaften, men føles mest som en vanlig dag i November. Jeg har som sagt null julestemning i kroppen. Det er kjempe koselig med alt som foregår rundt meg, og om noe så tror jeg dette har vært den mest julete desemberen noen gang. Jeg har bakt og pyntet pepperkaker to ganger, sett flere julefilmer, drukket kakao og spist boller mens vi har tent adventslysene. Fortsatt er det ingen følelse av at det skjer noe spesielt i morgen.

Den eneste gangen jeg fikk et lite hint av julestemning var en kveldsvakt på jobb for et par uker siden. Det var så rolig og fin stemning i avdelingen. Julestjernene hang fra taket og det lille juletreet ved kjøkkenet var så fint pyntet. Selv om jeg var på jobb så kom en slik ro over meg som jeg kun har kjent den ene dagen i hele desember. Kanskje er det fordi julekvelden skal bli tilbragt på sykehuset at jobben faktisk kunne bringe frem den følelsen…

Nå som jeg ikke har jobbet på en uke, kjenner jeg at jeg savner det. Det har vært fint, og absolutt helt nødvendig, med fri denne uken. Jeg har ikke vært i form til å jobbe og brukt tiden på å komme meg slik at jeg skal være klar den kommende uken. Det er en veldig god følelse å kjenne på at jeg har lyst til å jobbe i morgen, selv om det er på julaften. Jeg tror det kan bli en veldig fin kveld. Jeg går glipp av kirken, pyntingen, julegaveåpning og julemiddagen hjemme som jeg har blitt så vant til. Som en person som er veldig glad i tradisjoner, blir jeg overrasket over hvor mye mindre de tradisjonene har å si, for å få en fin kveld, nå som jeg vet at jeg ikke skal være hjemme uansett. Jeg blir nesten litt rørt, og jeg blir takknemlig, av å tenke på at det er på sykehuset jeg skal være. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne feire med familien min, men nå som jeg ikke skal det så er jeg glad for at det er på jobben jeg er i stedet. En jobb jeg er veldig stolt av og som føles nyttig, spesielt i disse tider. Jeg tenker på de som virkelig trenger at vi er der for å hjelpe, og de som vi forhåpentligvis kan gi en god kveld selv om de ikke kan være hjemme med sine kjære de heller. Det er jo faktisk noe av det julen handler om, det å hjelpe andre. Du skal ikke se bort ifra at julestemningen kommer snikende på den også, der jeg står i uniformen min på julekvelden.

Jeg krysser fingrene for en rolig vakt hvor både vi som jobber og pasientene kan ta seg tid til å nyte kvelden litt ekstra. Jeg håper på en god julaften for alle, og jeg vet at der jeg kan, så skal jeg gjøre mitt beste for at de rundt meg skal ha det bra. Det er ikke gøy å være alene i julen, det er heller ikke noe artig å være syk rundt høytidene som egentlig skal feires. Jeg er glad for å kunne ha en rolle hvor jeg kan gjøre det lille ekstra for noen av dem som ikke nødvendigvis har det så bra i morgen.

Dette blir en veldig annerledes jul enn hva jeg er vant til, men jeg har troa på at det kan bli en av de fineste jeg har vært med på også.

Nisse, gave og juletre

Så i dag gjorde jeg det. Jeg tok tak i meg selv og sa “nå må du skjerpe deg”. Jeg fant frem papiret og båndet og pakket inn gavene. Eller, jeg pakket inn to gaver før jeg ikke gadd mer. Den ene har fått bånd på seg, den andre har ikke det. Resten av gavene ligger strødd rundt på gulvet til jeg evt gidder å ta tak i det igjen i morgen. Egentlig har jeg snart ikke noe valg. Julaften er om 3 dager og tiden går fort.  I morgen skal jeg faktisk ta de siste gavene, det jeg lover jeg meg selv her og nå.

I kveld er det nissefest. Jeg gleder meg masse, det er så mange gode mennesker som kommer. Det blir koldtbord og godt å drikke. Denne festen/middagen er en kjempe koselig tradisjon som jeg håper blir opprettholdt i lang tid.

Dresskoden er jul, selvfølgelig, men der fikk jeg et problem. Man skal kle seg julete, men jeg har jo absolutt ingenting å ha på meg. Jeg har ingen stygg julegenser, som jeg absolutt burde få tak i, og annet enn noen gamle nisseluer var kreativtiteten helt tom. Det var i hvert fall sånn helt til jeg fant en kjole som jeg kjøpte på balck friday og som jeg hadde glemt. Den var litt grønn. Så nå har jeg en grønn kjole som representerer juletre, et bånd i livet som representerer julegaver og en nisselue som selvfølgelig representerer julenissen. Haha det skal ikke stå på innsatsen i hvert fall!

Rødt og julete overalt

 

I går var en så utrolig hyggelig dag at jeg rett og slett ikke fikk tatt meg tid til å skrive noe. Jeg prøvde å ta noen bilder, men innser nå som jeg blar igjennom bildene på mobilen min, at det ikke ble så mye av det heller. Tanken var god da.

Vi hadde planlagt at vi skulle pynte juletre, og generelt pynte huset til jul, i går. Siden jeg hadde planer på kvelden så skulle vi starte tidlig. Det er vel første gang vi har hatt så god tid til å sette opp julepynten, men også første gang det har gått så fredelig for seg. Jeg tror at det å pynte på dagen når alle har tid og lyst, i stedet for å sitte hele kvelden når alle er slitne, virkelig var veldig lurt. Da blir det mindre stress også.

Vi fikk i hvert fall opp alle nissene som har ligget gjemt i forskjellige esker resten av året. Det er ikke få nisser vi har heller. Julen er en høytid som blir godt markert her i huset, spesielt med tanke på pynten. Vi har dekorert med nisser i vinduskarmen, på peisen, i treet, i trappen, på badet og på sofaen. Jeg synes at det er kjempe koselig når det er ordentlig gjennomført, og er helt klart en tradisjon jeg tar med meg videre når jeg flytter ut. Min fremtidige mann får bare finne seg i at det er rødt og jul overalt. Til og med sengen får på seg nytt sengetøy når det nærmer seg 24. desember.

 

 

Julevasken er også tradisjon

Julaften nærmer seg, og i tradisjonens tro har vi kommet i gang med vaskingen her hjemme. Egentlig synes jeg det er litt koselig med den julevasken. Det er tradisjon det også. Da kan jeg føle litt på at alt nærmer seg med stormskritt. Mesteparten av dagen har derfor blitt brukt på å rydde ut av hyller, sortere alt som har ligget der, for deretter å vaske de samme hyllene før alt som ikke er gått ut på dato har blitt lagt tilbake. Helst med litt mer orden enn før jeg startet.

Jeg har aldri vært noe flink med systemer, dette er intet unntak. Det blir ryddig og oversiktlig til en viss grad, men å skulle sortere alt etter bruk, farge, eller størrelse, det får jeg ikke helt til. Jeg prøver å lage et system, men det går fort over til noe som ikke gir mening i det hele tatt. Det jeg i hvert fall har fått til er å legge alt som er likt, sammen.  Vi har blant annet 3 fulle poser med sukker, 4 pakker med “boil in bag” ris som aldri har blitt åpnet og 10 pakker med tacokrydder. Alt er nå satt sammen, så håper jeg at i hvert fall det kan bidra til at vi får mer oversikt over hva som trengs og ikke.

Juletreet skal settes opp og pyntes i morgen, så det blir koselig. Jeg må også få pakket inn julegavene snart. Det er så fint å utsette alt som er litt kjedelig, men plutselig står man der med altfor dårlig tid og altfor mye å gjøre. Jeg må prøve å være litt mer effektiv i år enn jeg har vært tidligere. Husker julen 2016 da jeg løp rundt på senteret etter de siste julegavene på lillejulaften. Må prøve at det ikke skal gjenta seg.

Hvorfor jeg bruker solbriller inne

Da jeg skulle kle på meg i dag tidlig holdt jeg på å ta på samme genseren for 4. dag på rad. Tror kanskje julefreden begynner å komme innover meg selv om julestemningen nok er tapt for i år. Det blir nok ikke noe kiling i magen på tanken at det er jul igjen, men det går fint. Det er koselig med julestjerne i vinduet og tente lys i stuen uansett om jeg føler at det nærmer seg 24. desember, eller ikke.

I dag bruker jeg solbriller inne og føler meg som den kjendisen haha. For det er jo bare kjendiser som gjør sånt. Jeg håper at solbriller kan gi øynene mine litt avlastning, men lurer på om det er en lost case uansett hva jeg prøver på. Det eneste som hjelper er å lukke dem, og det gidder jeg faktisk ikke å gjøre en hel dag. Det er for mye fint å se på for at jeg skal bruke dagen på å ligge i sengen med lukkede øyne i mer enn noen minutter av gangen. Jeg tar av brillene for snapchat selfier da, orker ikke å begynne å forklare hvorfor i all verden jeg bruker solbriller inne når det til og med er overskyet ute.

Planene for dagen er ikke store. Jeg skal prøve å komme meg ut på en tur i dag også, må bare kle på meg litt bedre enn i går. Lårene ble iskalde gjennom den relativt tynne buksen jeg hadde på meg. Kanskje ikke så rart når det er minusgrader ute. Skulle tro jeg ikke var vant til norsk vinter. Ellers skal jeg ta meg korte pauser i løpet av dagen hvor jeg bruker tid på å bli bedre. Dette innebærer å sette på noe musikk og deretter ligge med øynene lukket. Det er det eneste som hjelper. Er sikkert fint for sjela å ha litt sånne pauser også. La tankene vandre og kjenne på at pulsen går ned. Når jeg først har litt fritid denne uken før julaften, så skal det søren meg utnyttes også.

Det er ikke de mørkeste brillene, men de gjør nytten med å dempe det sterkeste lyset.