Det kan bli for mye av det gode

Da jeg dro hjem fra jobb i går kveld snappet jeg om hvor lyst jeg hadde på både kaker og godteri. Samtidig har jeg lyst til å passe inn i en fin kjole til helgen, så da droppet jeg det. I dag hadde ikke søtsuget gitt seg og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle innom kiwi på vei til jobb for å kjøpe noen sjokoladeboller. Jeg så dem for meg, tenkte på hvor myke og gode de kunne være. Dette vurderte jeg helt til jeg kom frem på jobb og bestemte meg for å la være, jeg hadde tross alt ikke bruk for det.

På jobb skiftet jeg, gikk opp til avdelingen og var ganske fornøyd med at jeg hadde klart å holde meg unna. Unnskyldningen at det er Halloween, og som søsteren min sa «på Halloween må alle få godteri», kunne fort blitt brukt for å rettferdiggjøre kjøpet.

Inne på vaktrommet ble alt ødelagt. Det første jeg så var pepperkake, sjokolade og marsipankake. Den kaka så helt utrolig god ut, og jeg som er så glad i det. Jeg ble rent stresset over tanken på at jeg kanskje ikke skulle få kake om det skulle bli tomt før jeg satt meg til pause.

Plutselig var den kaka alt jeg tenkte på. Jeg både tenkte på hvor mye jeg kunne ta uten å få rare blikk for å ha tatt et litt for stort stykke, samtidig som jeg krysset fingrene for at det skulle være mer igjen til min spisepause, det var det. Jeg kastet nesten i meg maten for å rekke den kaka, og midt i mitt eget kappløp mot tiden var det ei som lurte på om jeg ville ha hennes porsjon med sjokoladepudding og vaniljesaus. Jeg så på henne og sa «men jeg kan jo ikke spise bååde sjokoladepudding og kake». Hun svarte at joda det kunne jeg, det fortjente jeg. Det var akkurat det svaret jeg ville ha.

Rett etter brødskive nummer en, på vei til å spise brødskive nummer to, stoppet jeg opp et par sekunder og lurte på om jeg kanskje skulle droppe den andre slik at jeg skulle få mer plass til dessert. Det burde jeg gjort. I stedet tenkte jeg på det mamma lærte meg om mat først og dessert etterpå og endte opp med å spise altfor mye og være veldig unødvendig stappet etter jeg var ferdig.

Haha ca et sånn her blikk sendte jeg alle som prøvde seg på å ta et stykke

Nå sitter jeg med en følelse av at jeg kanskje kunne droppet den sjokoladepuddingen, eller i hvert fall den siste brødskiven. Det var ikke en behagelig følelse jeg satt igjen med i magen min to brødskiver, en sjokoladepudding med vaniljesaus og et relativt stort stykke med marsipankake senere.

Haha ååh jeg håper det er flere som kjenner seg igjen i dette. Det ble en veldig hyggelig Halloween her på jobb da. Det ble absolutt godis på meg slik som min søster sa jeg måtte ha, og nå gleder jeg meg til å komme hjem og legge meg flatt nedpå og bli kvitt følelsen av å være en stappa julepølse.

Inspo i snøen

Jeg husker søsteren min fortalte meg at bilde hun hadde tatt var skikkelig inspo. Jeg lurte på hva i all verden det bildet kunne inspirere til. Hun fortalte meg at det ikke var det som var poenget. Inspo bilder skulle være fine, cleane og gi en god følelse. Jeg forstod til en viss grad hva hun mente og inspo bilder har aldri vært det samme igjen. I dag ønsket jeg å ta inspo bilder i snøen. Rene, fine, kule bilder. Det eneste problemet er at jeg mangler både kreativiteten og det sterke ønsket om å stå ute i kulden og fryse for et kult bilde. Jeg opplever også ofte at nesen min fort blir veldig rød ute i kulden, og selv om jeg ikke vet så mye om inspirerende bilder så skjønner jeg at det ikke er meningen å vise at man blir kald og rød. Det skal være en viss perfeksjon. Etterhvert ble jeg allikevel inspirert til å ta noen bilder. Det var mest for gøy, ikke så mye for at de skulle bli helt fantastiske. 

Jeg bestemte meg for å kle på meg godt, ta med kameraet ut og gjøre noe kult. Problemene stod i kø. Alle vinterklærne er lagt bort, så hansker og luer var ikke mulig å finne. Jeg hadde heller ingen som kunne ta bilde av meg, så da måtte jeg være løsningsorientert. Løsningen ble kamerastativ og selvutløser, men selv dette ga meg ikke de klare bildene jeg ønsket.

Haha det trenger nok litt trening for å få til noe min søster ville kalt inspo, men jeg får ikke gjort så mye utenfor dit kreativiteten tar meg. Det var kaldt, det var vått og jeg er litt usikker på om det var verdt det. Det var litt gøy også, det skal jeg innrømme, så da var det kanskje greit. Det var også litt artig å prøve, men om resultatene ble så gode er et annet spørsmål. Jeg hadde det i hvert fall litt artig der jeg stod alene og poserte foran kameraet. 

Feire jul på sykehuset

Allerede før jeg hadde stått opp, før jeg i det hele tatt hadde tatt opp rullegardinen og tittet ut av vinduet, så visste jeg at det hadde snødd i natt. Jeg visste at snøen hadde lagt seg som et hvitt teppe over landskapet, i hvert fall landskapet i nærheten av her jeg bor. Hvordan jeg visste det? Det var enkelt og greit diverse sosiale medier som inneholdt lite annet. Det er som jeg sa til en kompis – den første snøen hvert år blir alltid veldig godt dokumentert.

Jeg kjente at jeg begynte å glede meg. Glede meg til varm kakao under teppet, julepynt og julaften… så kom jeg på at jeg aldri egentlig drikker kakao under teppet i sofaen og på julaften skal jeg jobbe, men jula kommer allikevel og jeg skal nyte den på best mulig måte uavhengig av jobb. Jeg elsker julen, har alltid gjort det, og i år skal ikke bli noe annerledes (annet enn at julemiddagen nytes på jobb). 

Det er litt trist å vite at jeg ikke skal være hjemme med familien, sitte rundt bordet i stua med finstasen på. Jeg er ikke spesielt glad i julemat, ikke sånn egentlig. Det er det sosiale jeg liker. De tradisjonene vi har her hjemme med kirke og juletre. Selv om det er utrolig kjipt å ikke tilbringe julen med familien, så vet jeg at jobben jeg gjør den dagen er viktigere enn noen gang. Jeg vet at om det er kjipt for meg å være der, jeg som i tillegg får dobbel lønn for å jobbe på en rød dag, så er det veldig trist for de som ikke har noe valg. De som må ligge i sengene sine og som er så syke at de ikke kan få permisjon den dagen for å nyte festen med familien. Mine tanker går til dem, og plutselig blir alt mye lettere. Jeg får motivasjon til å gjøre den dagen så koselig som mulig for alle mine kollegaer som deler den vakten med meg, og spesielt for alle pasientene som ikke har mulighet til å være noe annet sted. 

Vi skal få det koselig den dagen, det er jeg fast bestemt på. Jeg håper bare snøen holder helt til da. 

 

 

Bare sove litt til

Jeg gikk ut av rommet 12:15 etter en god time i sengen med netflix og restene fra lørdagens godteri. Huset var helt tomt, og uten å reflektere over hvilken dag det var, var jeg nesten på vei til å ringe mamma for å høre hvor i all verden hele familien befant seg klokken 12 på dagen. Det første som slo meg var at kanskje søsteren min hadde en håndballkamp og at de alle var der. Det andre som slo meg var at det var mandag og at alle var på skole og jobb. Sånn kan det gå når man jobber turnus, ikke alltid like lett å følge med på hvilken dag det er. Jeg tenker ofte over at hvis jeg hadde besvimt, og våknet igjen, på åpen gate og noen skulle spurt meg hvilken dag og måned det var for å sjekke om alt stod bra til, så er jeg ikke sikker på at de hadde blitt så veldig beroliget. Om det i hvert er én ting jeg vet så er det at det er oktober (sånn ca 90% av tiden i hvert fall).

Dagen gikk fra forvirring til stress. Jeg hadde ligget altfor lenge i sengen på morgenen, og hadde plutselig litt dårlig tid før jeg skulle møte Malin. Jeg tenker på før da jeg våknet av meg selv kl. 9 hver morgen – må si jeg savner det. Nå er jeg like trøtt om jeg våkner 9 eller 12. Det er kjempe slitsom å aldri føle seg uthvilt. Jeg hater å være trøtt, men jeg misliker nesten like mye å sove bort hele dagen. 

Jeg rakk i hvert fall å både sminke meg og spise før jeg ble hentet kvart over ett. Det ble en utrolig koselig dag som faktisk gikk over all forventning. Det har jo vært en grunn til at jeg har sovet så lenge i det siste, jeg har rett og slett hatt mangel på søvn. Jeg var derfor veldig redd for at det skulle bli et problem i dag og at jeg ikke skulle klare å kose meg. Sånn ble det ikke. Jeg kjente nesten ikke på at jeg var sliten i det hele tatt mens vi var sammen, jeg fikk rett og slett litt mer energi av det. Praten gikk så lett, og jeg blir stadig overrasket over hvor like vi er. Malin må være en av de minst dømmende personene jeg kjenner, noe som er veldig deilig. Jeg setter så utrolig pris på å ha en sånn venninne som jeg kan si absolutt alt til, til og med de tingene som i det vanlige samfunnet er veldig lite akseptert å si. 

Dette har vært en kjempe hyggelig helg. Selv om jeg fortsatt kjenner at jeg er litt manko på søvn, så er jeg klar til å møte en uke med jobb. Endelig en uke uten nattevakter, noe som forhåpentligvis kan hjelpe på trøttheten etterhvert (selv om de to nattevaktene neste uke sikkert klarer å ødelegge det igjen). 

Bursdagsfeiring

Ååh kvelden i går ble veldig bra! Det var bursdag for min beste venninne. Selv om jeg allerede hadde store forventninger til kvelden og gledet meg masse, ble det enda bedre enn jeg hadde tenkt.

Det kan være litt skummelt å blande flere folk fra forskjellige grupper, men i går ble det veldig bra. Det var kjempe hyggelig å møte de nye vennene til bursdagsbarnet. Kvelden var preget av kjempe gode hjemmelaget cupcakes, litt sterke jellyshots og masse musikk og gode samtaler.

Etter mye jobbing har det vært veldig fint med en ordentlig frihelg som jeg har fått brukt på akkurat det jeg vil! Jeg har møtt flere venninner, spist god mat og egentlig bare fokusert på å kose meg. Med andre ord en utrolig fin helg, med utrolig bra folk og mange flere fine opplevelser.

Gode samtaler

Kvelden i går var utrolig koselig!

Vi lagde hjemmelaget pizza, hørte på musikk og drakk vin. Ikke noe film som rullet på skjermen, kun oss to og gode samtaler. Praten gikk lett, og det var en meget behagelig kveld. Det endte med at begge lå i sofaen, beina på hver sin side, mens vi pratet om alt som kan komme i fremtiden, og opplevelser fra fortiden. Jeg har de siste to dagene hatt to sånne kvelder. Det har vært møter med venninner jeg egentlig ikke har vært så mye med, men som har vært kjempe koselige. Jeg har kjent på en ro når jeg har vært der, og ser frem til flere sånne kvelder/dager fremover. Det trenger liksom ikke alltid være kjempe planlagt og kalles jentekveld. Noen ganger passer det å bare møtes. Bare det å sitte i sofaen sammen og være to i stedet for en. 

Jeg tenker på den dagen jeg flytter ut, da jeg bor helt alene. Det er da jeg må være flink til å møte mennesker på den måten. Ikke legge for mye i det, bare være sammen. Jeg ser for meg at det kan bli litt mye meg om jeg ikke får besøk av noen andre innimellom.

Altså, trenger ikke kaste bort penger på en kjevle når man har olivenolje.

To eggeplommer i én

I dag har jeg hatt friiii!

Selv om jeg egentlig har hatt mye fri i det siste, har jeg ikke fått utnyttet det slik jeg egentlig burde. Dagene har bestått av å ligge i sengen, synes synd på meg selv fordi jeg er så trøtt og sliten, og deretter legge meg. I dag har jeg derimot kommet meg opp og ut, og får faktisk møtt hele 3 forskjellige personer. 

Det hele startet med en tur til senteret med ei venninne. Jeg skulle ha både en bursdagsgave til i morgen og utstyr til halloween. Jeg skal på to halloween fester neste uke, så for en lite kreativ sjel må det øves før den tid. Det var derfor på høy tid å få kjøpt det. Mens jeg skriver dette kommer jeg på at jeg også må kjøpe noe jeg kan ha på meg… Aah må prøve å ikke la det bli som i konfirmasjonen til søsteren min da jeg løp rundt på senteret kvelden før festen fordi jeg ikke hadde fått rumpa i gir tidligere. 

Etter senteret var jeg kjempe flink og kom meg på trening. Det var utrolig deilig å få brukt kroppen litt på den måten igjen. De siste tre ukene har jeg kun gått inn dørene på treningssenteret én gang. Det er veldig lite i forhold til hvor flink jeg var før det. Jeg skal derfor komme i gang med de gode rutinene igjen nå. Det er også alltid gøy å trene med Nora. Hun og jeg får til å pushe hverandre, ha en effektiv økt samtidig som det er gøy. Jeg hadde virkelig veldig godt av det. Bare den energien jeg får av treningen gjør at jeg må bli flinkere fremover. Det gjør en så stor forskjell.

Nå har jeg akkurat laget middag til familien. Siden jeg skal videre på jentekveld og spise hjemmelaget pizza, bare smakte jeg litt. Det ble pasta carbonara. I oppskriften stod det at en skulle bruke to egg. I det jeg knuste egg nummer to kom det hele to plommer ut. Jeg føler at lykken er på min side i dag, så satser på at jeg vinner i lotto i kveld. Jeg har allerede planlagt hvilken bil jeg skal kjøpe.
Baconet ble brent og eggene ble eggerøre (kanskje ikke så mye lykke allikevel), men resultatet ble ganske godt allikevel. 

Nå skal jeg komme meg videre til kveldens planer. Håper dere får en kjempe fin fredagskveld!

Observere alt utenfra

Jeg lå i sengen og tenkte på at jeg burde komme meg ut en tur. Selv om jeg skulle jobbe nattevakt, føltes det veldig trist og kjedelig å bare ligge i sengen hele dagen. Jeg så på klokken, den var ett. Jeg tenkte på at jeg burde i hvert fall komme meg ut av sengen og ta noen treningsøvelser for kjernemuskulaturen. Med tanke på ryggen min, er det veldig viktig. Jeg så for meg hvilke øvelser jeg skulle ta mens jeg klikket meg videre til neste episode på netflix.

Til slutt tok jeg tak. Herlighet hvor vanskelig det var. Jeg måtte bare bestemme meg, lukke PCen og komme meg ut av sengen. Den lille motivasjonen manglet, men jeg klarte å tvinge den frem på et eller annet vis. Jeg satt på musikk og begynte smått med litt treningsøvelser. Ikke mye, men nok til at jeg ble litt varm.

Deretter gikk jeg ut en tur.  

Jeg gikk ut døren og plutselig fikk jeg en skikkelig rar følelse. En følelse av å være helt alene i verden, men ikke på en negativ måte. Alt av mulige bekymringer og tanker jeg hadde, ble borte. I stedet så jeg på det rundt meg på en ny, veldig objektiv, måte. Husene langs veien var ikke mer enn det – tomme hus. Jeg gikk forbi en stor varebil hvor mannen i førersetet hadde åpnet døren og tørket den med et håndkle. Jeg registrerte det og tenkte på hvor rart det er at han lever sitt helt eget liv som jeg mest sannsynlig aldri kommer til å bli en del av. Han hadde kanskje kone, barn… Kanskje han hadde kranglet med noen eller hadde kjærlighetssorg. Det gikk en dame forbi meg med hunden sin. Jeg så undrende på henne, og også her registrerte jeg kun at hun gikk. Det var som å observere alt utenfra, som at det egentlig ikke var virkelig. Alt bare var der, uten at jeg egentlig var en del av det. Trærne uten blader, og bladene uten trær. Dette var kun et sted jeg bevegde meg, der ingenting spilte noen rolle. Jeg innså at livet er skjørt, at plutselig på et øyeblikk kan livet endre seg. Det kan skje allerede rundt neste sving – vi vet aldri. 

Mens jeg gikk ble hele den følelsen av å observere verden utenfra, borte. Det gikk tilbake til normalt. Jeg aner ikke hva det var, og hvis man leter lenge nok kan man sikkert finne en diagnose på det også. Det spiller ingen rolle. Det var meget interessant for meg, og ga meg en ny giv til å leve livet slik jeg ønsker. Til å ikke være redd, ikke bekymre meg så mye. En giv til å tenke litt mindre “hva om” og “tenk hvis”, til å ta flere sjanser. Det går på disse små tingene i hverdagen som egentlig ikke spiller noen rolle. De skal jeg prøve å ikke bekymre meg så mye for slik at jeg kan nyte hverdagen enda litt mer. 

 

Snu døgnet

De siste ukene har gått så mye inn i hverandre, og dagene har føltes som en eneste stor klump. Det føles derfor rart å skulle dra på jobb i dag. Komme litt tilbake til hverdagen slik jeg pleier å ha det, samtidig som det i morgen er nattevakter på nytt og jeg igjen kommer til å få ødelagt døgnrytmen helt. 

Fra å aldri ha hatt nattevakter, til å ha dem hver eneste uke fremover føles veldig rart. Jeg ønsker ikke å sove hele dagen, men jeg ønsker heller ikke å komme på jobb uten å ha sovet. Å døgne er noe jeg likte å gjøre som ung. Etterhvert som årene går, selv om jeg ikke her skal påstå at 22 år er veldig lenge, så kjenner jeg at søvn blir viktigere og viktigere. Jeg fungerer ikke særlig godt med under 6 timers søvn. Det fører til en slitsom dag fulgt av en slitsom uke. Sover jeg dårlig én natt, er jeg gjerne trøtt resten av uka. Det er ganske upraktisk.

Haha jeg føler at dette ha blitt en dagbok om mine søvnvaner, det var ikke helt meningen. Det er bare slik at det er det livet består av for det meste i disse periodene. Jeg er konstant trøtt, sover mye lenger på morgenene enn jeg gjorde før, men er fortsatt mye trøttere. Jeg hater å være trøtt, jeg misliker sterkt å zone ut fra samtaler fordi hjernen ikke er helt med. Det føles litt håpløst for tiden, og å snu døgnet er enda fjernere. Det er virkelig så unødvendig å prøve å legge seg tidlig, når jeg vet at jeg uansett skal være oppe hele natten om en uke. 

 

Denne helgen

Hei hei!

Det er søndag, det er kvelden og jeg blir super fascinert av været ute. Jeg har alltid vært glad i naturen og ble både glad og rørt av hva denne herlige jorden kan by på. Jeg også frykter naturen. Jeg er verken glad i høye bølger, masse lyn rett over meg og tornadoer (dette var en realitet der jeg var på utveksling i USA).

I dag var lyset helt perfekt, det blåser litt og virker som det bygger opp til regn. Det er ikke meldt regn, men jeg har jo lært oppigjennom at de værmeldingene ikke alltid er helt korrekt.

På fredag var jeg tur på byen. Det var første gang på veldig lenge at jeg drakk noe alkohol. Jeg ble ikke full, men nok til at jeg klarte å slippe meg litt mer løs. Det var en utrolig hyggelig kveld.

Det hele startet på oktoberfesten i Lillestrøm. Etterhvert var jeg og ei annen om at vi ønsket å dra til et std med litt mer folk og kjent musikk. I Lillestrøm hadde de en tendens til å spille diverse som jeg aldri hadde hørt før.

Vi dro derfor videre til et utested i Oslo. Der var vi til siste toget til Lillestrøm gikk, så da kom vi oss hjem i rimelig tid også. Det var helt greit.

Det har vært fint med en relativt rolig helg uten fyllesyke og uten å være sånn altfor sliten. Fraværet av fyllesyke har ikke hindret meg i å spise masse dritt, men det er lov innimellom det også.