Wow, første dagen på båten har vært veldig bra! Jeg har akkurat lagt meg i sengen, og er overrasket over akkurat hvor mye jeg har kost meg i dag. Dagen startet med at vi gikk ombord på båten (åpenbart) og fikk møte en del av de andre vi skulle være på båt med. Jeg kunne umiddelbart se at dette var en hyggelig gjeng. Så mange som var åpne, pratet og introduserte seg selv allerede før vi gikk ombord. Slik har det ikke vært tidligere.

Crewet på båten er fantastiske. Jeg er sikker på at det er en av grunnene til at det er så god stemning her. De tuller, prater med oss og er egentlig bare en del av gjengen. Det er alltid musikk som spilles, som også gjør noe med stemningen. Heldigvis noen som faktisk ønsker å styre musikken, tror vel de fleste kan kjenne seg igjen i at det er et visst press på den som styrer musikken for alle. 

Vi har egentlig bare fått kjenne litt på båtlivet i dag. Været er FANTASTISK, så det er nesten ikke bølger. Vi gikk tur til en topp som hadde en helt utrolig utsikt, bare se her:

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Deretter var det middag, spaghetti bolognes med hvitløksbrød!! Kunne faktisk ikke blitt bedre. Kvelden bestod av å se på solnedgangen (ubeskrivelig nydelig), deretter de fantastiske stjernene, drikke og prate. Det har virkelig vært en veldig bra første dag.

I morgen skal vi stå opp kl 6 for å se på soloppgangen, før vi skal snorkle og gå en tur på land for å se den mest fantastiske utsikten over whitehaven beach.

Hei igjen!

Forrige innlegg snakket jeg om min første uke i Sydney. Tanken var å gå uke for uke fra Sydney til nå (som er ca 6 uker), men så kjente jeg et behov for å dele noen tanker fra denne dagen og følte det ble mer autentisk enn om jeg skulle ventet for så å dele om noen uker igjen.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Om 5 timer flytter jeg på en båt for to netter. Vi skal reise rundt Whitsundays som er helt nydelig, i hvert fall i følge bildene på google. Vi er ca 20 personer som skal bo på en båt, og det er her mine bekymringer begynner. For det er ikke nødvendigvis bare fryd og gammen å skulle være låst inne på en båt med 20 personer over flere dager. Spesielt folk du ikke kjenner eller har møtt før. Etter Fraser Island (som jeg kan

fortelle om i et senere innlegg), har jeg virkelig fått se hva utestenging og ekskludering kan gjøre med en. Den helgen fant jeg heldigvis andre venner å være med, venner jeg nok kommer til å ha fremover, men jeg kjenner at jeg er nervøs ettersom det ikke er garantert noen gang at man finner noen man kommer godt overens med. Alle sier “du kommer til å møte folk”, men det er helt ærlig ikke alltid så lett som de skal ha det til.

På Fraser Island følte jeg meg så alene, og det ødela veldig mye av opplevelsen. Det er kun 4 dager siden, så det sitter friskt i minnet. Jeg må bare prøve å komme over det, så det ikke ødelegger mer enn det må for denne turen. Backpacking er gøy, men det er også utrolig utmattende å leve på denne måten. Flytte rundt hver tredje dag, ikke ha noe eget sted, nye inntrykk hver dag. Er som å ha første dag på jobb, hver dag. Alle vet hvor slitsomt det kan være. Jeg føler meg veldig sliten for tiden, og kjenner at det ikke er mye som skal til før jeg får en reaksjon. Det er vanskelig å ha det sånn som dette når alle tror, og forventer, at jeg har det fantastisk hele tiden.

Vi var ute på et utested i går. Det var musikk, folk, drikke, men ingen av de jeg var med (inkludert meg selv) var i humør for å feste. Hadde jeg tatt et bilde og sendt til folk, så hadde de trodd jeg hadde “the time of my life”, mens jeg i virkeligheten satt på en benk og tittet på klokken og lurte på når det var akseptabelt å dra hjem.

Det er veldig mye positivt som skjer her, det er ingentvil om det, men jeg tror jeg egentlig hadde hatt godt av en pause nå. Finne et sted for meg selv, ikke være rundt folk hele tiden, kunne ta en dag uten nye inntrykk.

Jeg er spent på båten og hvordan det blir, håper det blir en god opplevelse. Om ikke annet, så får jeg i hvert fall fine bilder. Været skal være nydelig, utsikten skal være bra, og maten er visst veldig god. Det er mye å se frem til, så i verste fall sitter jeg alene på en båt og titter på nydelig utsikt, som jo ikke er det verste i verden uansett.

Hei der! long time, no see.

Jeg aner ikke om dette blir en vane, at jeg kommer med innlegg her, eller ikke, men akkurat nå følte jeg veldig for å skrive et innlegg. Jeg har vendt hele livet mitt på hodet, har flyttet til andre siden av verden helt alene, og dette er en fin måte å få ned litt tanker og følelser.

Så, en kort oppsummering av de siste månedene før jeg dro.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

I desember bestemte jeg meg for å bruke de pengene jeg egentlig skulle bruke på leilighet, på reise. Ikke alle pengene, men en del. Da Australia åpnet igjen etter lockdown, var det ikke spørsmål om jeg skulle reise eller ikke. Hele kroppen min fortalte meg at dette måtte jeg gjøre. Jeg hadde sett videoer på youtube av folk som har gjort det samme, så jeg følte jeg hadde en liten anelse om hva som ventet. I slutten av desember bestemte jeg meg. Jeg ble med i flere facebookgrupper og leste meg litt mer opp på prosessen

1. januar søkte jeg om visum. Jeg trodde det skulle ta en stund å få det godkjent, for jeg hadde sett flere på facebook som hadde måttet vente i flere måneder. Jeg sendte inn søknaden, betalte, og oppdaterte e-postene mine. Der lå den godkjent. Det tok ca 3 minutter. Jeg kunne ikke tro det.

5. januar sa jeg opp jobben. Det føltes veldig rart og uvirkelig, spesielt mtp korona og all usikkerheten knyttet til det. Samtidig føltes det bra, for det var et ekte skritt mot å få oppleve drømmen.

16. januar kjøpte jeg flybilletter.

Så ble det stille en stund med de store tingene, før jeg i mars leide ut leiligheten min.

(1. april testet jeg positivt for covid. Etter å ha unngått det i 2 år, klarte jeg å teste positivt rett før jeg skulle reise. Det var et styr, men jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk dra på den planlagte datoen)

11. april stod jeg på Gardermoen med sekken pakket og sommerfugler i magen. De ville nesten ikke slippe meg inn på flyet ettersom jeg hadde testet positivt for covid så nylig, så nervene var ganske voldsomme der et øyeblikk.
Reisen tok 30 timer, og jeg sov kanskje 1 time på den turen. Kjente ikke meg selv igjen da jeg kom frem fordi jeg var så zombie.

Plutselig stod jeg i Sydney. Operahuset var en kort gåtur fra hostellet, jeg hadde booket en gruppe tour og hadde fulle dager hver dag. Aldri i livet hadde jeg trodd at jeg skulle oppleve så mye som jeg har de første 3,5 ukene. Jeg føler jeg har vært her et helt liv, samtidig som det ikke føles så lenge siden at jeg testet positivt for covid og lurte på om jeg kom til å få dra i det hele tatt.

Jeg kjenner at det føles godt å skrive igjen. Det er lenge siden sist, men jeg kommer alltid tilbake til denne formen for deling. Jeg poster en del mer på instagram enn jeg gjorde før, jeg lager youtube videoer, men ingenting blir helt det samme som å sette seg ned og skrive et innlegg sånn som dette.

Tror nok det kommer til å komme flere innlegg etterhvert.

Første dag i Roma var det strålende sol. Jeg brukte denne dagen for å prøve å dekke så mye som mulig av de største severdighetene. Jeg visste det kom til å regne de andre dagene, så da ville jeg spare Vatikanmuseet og evt shopping til dette.

Det hele startet med frokost på en cafe rett rundt hjørnet fra hotellet. De hadde alt for mye å velge mellom, men til slutt (med litt hjelp og inspirasjon fra de som jobbet der) falt valget på cappuccino, ferskpresset appelsinjus og croissant. Jeg lærte fort at å spise croissant i offentligheten er litt klønete, i hvert fall for sånne som meg som sliter med å treffe munnen fra før av. For hver bit drysset det mat overalt, uansett hvor hardt jeg prøvde å hindre det. Det hjalp litt på selvtilliten at til og med italienerne søler noe voldsomt når de spiser croissant på cafe.

Etter frokost var første stopp Spansketrappen. Dette skulle vise seg å bli første av veldig mange trapper på denne turen. Det var helt nydelig å være der, og ikke minst å gå blant all historien. Det kom en liten tåre i øyekroken der jeg gikk oppover trappene, for det var en så fantastisk følelse å reise igjen (og det ser ut som det blir lenge til neste gang).

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Etter Spansketrappen gikk jeg videre til Pantheon. Det er virkelig helt fantastisk å gå inni disse gamle byggene. Ettersom jeg er her utenom sesong, var det nesten ikke kø. Det er også gratis inngang i ukedagene. For å komme inn måtte man vise gyldig covid pass, ha på munnbind og de tok temperaturen din, selv om jeg må si at hele den temperaturmålingen kanskje gjorde mer skade enn nytte. Alle skulle ta hånden inntil samme temperaturmåler. Ikke bare endte absolutt alle som skulle inn opp med å ta på samme overflate (jeg så ikke at de spritet den i mellom), men å ta temperatur av hånden vil ikke kunne gi nøyaktige tall uansett. Det var ganske kaldt der jeg hadde stått i skyggen, så min temp var 30 grader. Om jeg hadde hatt hånden i lommen eller i en vått kunne den kanskje vært for høy. Jeg er bare glad jeg i hvert fall hadde med håndsprit i vesken som raskt ble tatt i bruk etter dette.

Videre gikk turen til Trevifontenen og Monumento Nazionale a Vittorio Emanuele II. Jeg har egentlig ikke så mye å si om disse annet enn at de bør sjekkes ut. Trevifontenen (nederst til venstre) er en nydelig fontene som bør sees om du er her. Monumentet er et fantastisk stort og majestetisk bygg, men en utrolig utsikt over Roma. Man kan få litt inntrykk av akkurat hvor stort det er på bildet nederst til høyre. Dette bør oppleves!

Akkurat nå ligger jeg i sengen på hotellrommet og hører på søppelbilen som kjører utenfor. Det er så lytt gjennom utgangsdøren vår at det kjennes ut som bilen kjører rundt inne på rommet vårt. Hotellet jeg bor på er lokalisert i Hollywood, California, og det er litt vanskelig for meg å ta inn over meg at jeg faktisk er fremme. Dagen i går var uendelig lang, og på et tidspunkt satt jeg alene på flyplassen i 3,5 timer. Har du prøvd det før? Sitte helt alene mens venninnen din er på et kontor for å finne ut om hun faktisk får lov til å komme inn i landet eller ikke? Jeg fikk ikke lov til å prate med henne og ingen ville fortelle meg noen ting, så da var det bare å vente. Heldigvis kom hun ut til meg etterhvert og vi kunne sammen fortsette ut av flyplassen, 5 timer etter at flyet hadde landet og 21 timer etter at vi dro hjemmefra.

Selv om klokken bare er litt over syv lokal tid og jeg har vært våken i en time allerede, så føles det ut som muligheten for mer søvn er ca 0. Jetlagen tar meg og mtp at klokken er 16 i Norge nå, så er det kanskje ikke så rart at kroppen ikke føler for å legge seg igjen. Jeg har det ofte sånn første natten. Det går seg nok til. Jeg er bare glad for at jeg la meg så tidlig som 21:30 i går, da er det ikke sånn altfor krise at jeg våkner så tidlig og forhåpentligvis er jeg ikke zombie hele dagen.

Planene i dag er litt uklare. Stakkars reisepartneren min, som til og med hadde bursdag i går, som måtte sitte hos en skummel mann i så mange timer for å forklare hvorfor betalingen for ESTA søknaden ikke hadde gått inn. Jeg tror denne dagen skal bli litt for å gjøre opp at i går var en skikkelig kjip bursdag. Vi får ta det litt som deg kommer.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg skal uansett ta bilder og skrive mer her etterhvert, så blir det spennende å se hva dagen byr på!

Jeg legger også ut en del på Instagram så det er bare å følge meg der «Rebekkaconstance»