Lever i en drømmeverden

Dette har vært en så herlig dag – det hadde jeg aldri trodd at det kom til å bli der jeg desperat telte pusten min og stresset over hvor mange timer det var til vekkerklokken ringte. Siste gangen jeg så på klokken så var den kvart på tre. Det var da 3 timer til jeg ble vekket av den velkjente, forferdelige lyden. Lyden er egentlig ikke så forferdelig i seg selv, men assosiasjonene til å våkne av den gjør den ganske ille.

Jeg har leste at å fokusere på pusten skal hjelpe for å sove. Til en viss grad tror jeg det hjalp, men det er vanskelig å si om det var det eller bare det faktum at klokken var langt over midnatt som til slutt fikk meg til å vandre inn i drømmeland. Det spiller egentlig ingen rolle, jeg er bare glad for at jeg ikke døgnet – dét hadde vært slitsomt det.

Som sagt har dagen vært herlig. Jeg har vært på jobb og hadde de beste pasientene og de beste kollegaene rundt meg. Vi fungerte som et godt team, og tiden gikk akkurat passe fort. Jeg kjedet meg ikke et eneste sekund, men jeg var heller aldri stresset. Tror det må ha vært første gang jeg har opplevd på jobb. Det føltes så naturlig og bra haha, det er vanskelig å forklare den deilige følelsen av å ha en sånn dag. Jeg skjønner nesten ikke helt selv hva som spesifikt har gjort den så bra. Kanskje er jeg så trøtt at jeg lever i en halvveis drømmeverden, evt at jeg teoretisk har litt promille grunnet for lite søvn. Denne dagen har i hvert fall vært super, og jeg krysser fingrene for at den fortsetter sånn (og for at hjernen slukner litt før kl 3 i natt).

Ha en nydelig lørdag!

Processed with VSCO with c1 preset

Julevasken er også tradisjon

Julaften nærmer seg, og i tradisjonens tro har vi kommet i gang med vaskingen her hjemme. Egentlig synes jeg det er litt koselig med den julevasken. Det er tradisjon det også. Da kan jeg føle litt på at alt nærmer seg med stormskritt. Mesteparten av dagen har derfor blitt brukt på å rydde ut av hyller, sortere alt som har ligget der, for deretter å vaske de samme hyllene før alt som ikke er gått ut på dato har blitt lagt tilbake. Helst med litt mer orden enn før jeg startet.

Jeg har aldri vært noe flink med systemer, dette er intet unntak. Det blir ryddig og oversiktlig til en viss grad, men å skulle sortere alt etter bruk, farge, eller størrelse, det får jeg ikke helt til. Jeg prøver å lage et system, men det går fort over til noe som ikke gir mening i det hele tatt. Det jeg i hvert fall har fått til er å legge alt som er likt, sammen.  Vi har blant annet 3 fulle poser med sukker, 4 pakker med “boil in bag” ris som aldri har blitt åpnet og 10 pakker med tacokrydder. Alt er nå satt sammen, så håper jeg at i hvert fall det kan bidra til at vi får mer oversikt over hva som trengs og ikke.

Juletreet skal settes opp og pyntes i morgen, så det blir koselig. Jeg må også få pakket inn julegavene snart. Det er så fint å utsette alt som er litt kjedelig, men plutselig står man der med altfor dårlig tid og altfor mye å gjøre. Jeg må prøve å være litt mer effektiv i år enn jeg har vært tidligere. Husker julen 2016 da jeg løp rundt på senteret etter de siste julegavene på lillejulaften. Må prøve at det ikke skal gjenta seg.

Hvorfor jeg bruker solbriller inne

Da jeg skulle kle på meg i dag tidlig holdt jeg på å ta på samme genseren for 4. dag på rad. Tror kanskje julefreden begynner å komme innover meg selv om julestemningen nok er tapt for i år. Det blir nok ikke noe kiling i magen på tanken at det er jul igjen, men det går fint. Det er koselig med julestjerne i vinduet og tente lys i stuen uansett om jeg føler at det nærmer seg 24. desember, eller ikke.

I dag bruker jeg solbriller inne og føler meg som den kjendisen haha. For det er jo bare kjendiser som gjør sånt. Jeg håper at solbriller kan gi øynene mine litt avlastning, men lurer på om det er en lost case uansett hva jeg prøver på. Det eneste som hjelper er å lukke dem, og det gidder jeg faktisk ikke å gjøre en hel dag. Det er for mye fint å se på for at jeg skal bruke dagen på å ligge i sengen med lukkede øyne i mer enn noen minutter av gangen. Jeg tar av brillene for snapchat selfier da, orker ikke å begynne å forklare hvorfor i all verden jeg bruker solbriller inne når det til og med er overskyet ute.

Planene for dagen er ikke store. Jeg skal prøve å komme meg ut på en tur i dag også, må bare kle på meg litt bedre enn i går. Lårene ble iskalde gjennom den relativt tynne buksen jeg hadde på meg. Kanskje ikke så rart når det er minusgrader ute. Skulle tro jeg ikke var vant til norsk vinter. Ellers skal jeg ta meg korte pauser i løpet av dagen hvor jeg bruker tid på å bli bedre. Dette innebærer å sette på noe musikk og deretter ligge med øynene lukket. Det er det eneste som hjelper. Er sikkert fint for sjela å ha litt sånne pauser også. La tankene vandre og kjenne på at pulsen går ned. Når jeg først har litt fritid denne uken før julaften, så skal det søren meg utnyttes også.

Det er ikke de mørkeste brillene, men de gjør nytten med å dempe det sterkeste lyset.

En ufrivillig pause

Hei, kjære lesere. Jeg innser nå at jeg har vært borte lenge, la meg bare få si at det ikke er min skyld. Jeg har faktisk skrevet og publisert innlegg fra mobilen, men de ser jeg nå at ikke har kommet frem dit de skulle. Haha hvor de har havnet, aner jeg ikke.

Jeg har prøvd den siste uken å logge inn på blogg.no uten hell. Det har kommet opp en feilmelding hver gang, noe som førte til at jeg blogget fra mobilen i stedet. Det er jo litt kjipt å vite at ingen av de andre innleggene mine har blitt postet, men sånn er det nå bare. Jeg får lage nye.

I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve å endre passordet for å se om kanskje det kunne hjelpe meg til å endelig komme inn på siden. Det gjorde det. Derfor er jeg nå endelig tilbake (forhåpentligvis), stronger than ever. Jeg håper virkelig at ting er i orden nå slik at jeg kan fortsette å dele slik som jeg ønsker.

Da jeg endelig kom inn på siden ble jeg veldig overrasket. Den ser ikke noe lik ut som den jeg forlot for en uke siden. Alt er annerledes, så jeg tror at det kommer til å ta litt tid å bli vant til dette. Funksjonene ligger på litt andre steder enn tidligere, men så lenge jeg i hvert fall får postet innleggene mine så er jeg forsnøyd nå i første omgang.

Haha uansett så er jeg tilbake nå! En like lang pause som det har vært, håper jeg vi slipper i nær fremtid.

Kanskje jeg ser dem litt bedre nå..?

Heey guys! 

Jeg har lenge utsatt å ta synstest rett og slett fordi det er kjedelig, koster penger oog jeg har en sånn rar frykt for å svare feil. Du vet den “ser du bedre nå… eller nå?”. Jeg vet jo selv hvordan jeg ser best, men allikevel er jeg alltid redd for at jeg svarer feil og plutselig står der med helt rare styrker på glassene. 

Synsundersøkelsen tok en time, og stressnivået steg spesielt da jeg fikk spørsmålet “er prikkene mørest og tydeligst her… eller her?”. Etter å ha stirret på den rundingen bestående av mange, mye mindre, svarte kulser så gikk alt litt i kryss. Alle kan vel oppleve at om du stirrer for lenge på noe så blir det uklart og rart uansett hvor bra eller dårlig synet er. Eller? 

I hvert fall fikk jeg frem noen svar, og heldigvis ble svaret “eehhh.. hmm.. kanskje.. tja.. jeg vet ikke helt… de er ganske like”, godtatt ved flere enn én anledning. Vi kom frem til en styrke og versjon som lot meg lese selv noen av de minste bokstavene, selv om jeg uten briller ikke en gang klarte de største. Da må jeg ha gjort noe riktig i hvert fall. Jeg blir ganske fascinert over hvordan to forstørrelsesglass inni noe jern kan gjøre en så stor forskjellig i hverdagen min.

I det siste har jeg også tenkt litt på å begynne med linser. Jeg har hatt briller i ganske mange år, men det er først det siste året at jeg virkelig har blitt flink til å bruke dem. Når jeg tenker meg om så er det kanskje faktisk bare de siste 6 månedene… Uansett kjenner jeg at det hadde vært deilig med linser. Jeg er livredd for å skulle putte fingrene i øynene, men både på jobb og i hverdagen ser jeg for meg at det ville vært fint å slippe å dra med seg brillene overalt. Det gjør jeg ikke uansett, så det blir nok litt for ofte at jeg står der uten noen ting. Det hadde jeg sluppet med linser i hvert fall

En side med kruseduller

Heei dere! Jeg skrev akkurat ferdig et helt innlegg, trykket “lagre som utkast” og begynte på et nytt. Det jeg skrev ble plutselig litt for sårt og personlig, og handler om noe som lett kunne blitt kjent igjen av folk jeg ikke vil skal vite så mye. Jeg får heller poste det senere. Hovedpoenget var i hvert fall at jeg dagdrømmer så mye for tiden at jeg nesten blir litt gal. I hvert eneste ledige øyeblikk flyter tankene over til noe spesielt. Det er om det samme hver eneste gang, bare forskjellige versjoner av den situasjonen. Det er så ille at jeg noen ganger må ta pauser fra det jeg driver med slik at jeg kan tenke ferdig. Jeg tror egentlig jeg har skrevet om noe lignende her før. Det tar så utrolig mye tid, men jeg klarer ikke å slutte. 

For å prøve å komme litt bort fra tankene mine i dag fant jeg frem noen tegnesaker. Ikke har jeg kreativitet eller tålmodighet til å lage noe ordentlig, men det var ikke poenget heller. Det skulle ikke bli fint. Hele poenget var at det skulle bare distrahere, og det funket. Derfor kan du ta dette som et tips om du trenger å få tankene over på noe annet – prøv å tegne. Det spiller ingen rolle hva du tegner, ikke hvis du ikke har tenkt å henge det opp i hvert fall. Og selv da spiller det jo egentlig ingen rolle. Alt er kunst. Jeg tegnet en halvmåne som lignet mest på en halvråtten banan, også prøve jeg å tegne den ene bamsen min som egentlig endte opp med å se ut som en bjørn tegnet av en 3-åring. Haha er godt ingen skal se på det. Jeg tegnet også en liten side med kruseduller, og ble overrasket over hvordan noe så lite og enkelt kunne virke så beroligende. Det funket så bra at fra nå av så skal jeg prøve å bli flinkere til å finne frem papir og fargeblyanter. Det viste seg å være god terapi, og det beste er at det er gratis haha! 

Tildekket av snø

Det er snøøøø! Åh som jeg har gledet meg til dette. De siste dagene har jeg ofte hørt “hadde vært fint om det kom litt snø snart” og jeg har vært heelt enig. Det kalde været gjør ingenting godt så lenge det kun regner og er kaldt. Snøen gjør alt så vakkert og fantastisk. Jula blir ikke den samme uten snø og jeg håper dette varer helt til nyttår. Føler at snø er siste mulighet for at jeg skal få litt julestemning. 

Snøen er herlig, men fy søren så plagsom den kan være også. Ja, nå er jeg skikkelig nordmann som aldri er fornøyd med noen ting. Enten så er det for kaldt eller for varmt, for mye eller for lite osv… Meeeen det er faktisk litt irriterende å komme ut til en nedsnødd bil som man ikke hadde tatt med i beregningen. I går kom jeg nesten for sent til jobb fordi jeg måtte børste bort snø fra bilen, og i dag rakk jeg ikke vinmonopolet av samme grunn. Buhu og alt det der. Det er jo ikke de største tingene, men irriterende nok allikevel. 

De siste gangene jeg har kjørt bil har det derfor vært med iskalde hender som jeg nesten ikke klarer å bøye etter å ha børstet snø av bilen. Det finnes sikkert bedre måte å gjøre det på, og akkurat derfor blir jeg litt småflau der jeg står med våt jakke, iskalde fingre og snø langt nedi skoene. Jeg burde jo sikkert ha funnet frem noe annet å ta snøen med, som en kost eller noe, men det har jeg ikke hatt tid til. Ikke vet jeg hvor vi har noe sånt heller.

Det er også ganske flaut å kjøre ute med en halvveis snøtildekket bil hvor det bare er så altfor tydelig at jeg har prøvd å ta bort alt med hånda. Det stopper liksom litt her og der, og på toppen av bilen er det en lang strek i midten som jeg ikke klarte å strekke meg til. Jeg prøver desperat å se om noen andre biler har like mye snø på seg, om det er vanlig å fjerne snøen på taket eller om det er greit at den ligger der… Jepp, jeg overtenker så til de grader, men det er liksom så flaut om jeg er den eneste i Norge som ikke har skjønt dette med å fjerne snø fra bilen i julen. Dessverre for meg så ser det ut til at de fleste har garasje og antall biler som bærer preg av å ha vært nedsnødd er minimal.

Selv om jeg stresser litt unødvendig mye før jeg skal kjøre bil, så koser jeg meg også masse med å kjøre rundt i snøtildekket landskap. Jeg titter ut på trærne og husene som alt er dekket i hvitt og krysser fingrene for at dette ikke forsvinner med det første. 

Det var bare én natt som skulle til

Etter én god natts søvn er jeg heeelt uthvilt og har plutselig så mye energi at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er tilbake til den gamle meg og det føles helt fantastisk. Jeg har den siste uka vært trøtt, sliten, kvalm og elendig. Jeg har ikke orket noen ting, ønsket å sove hele dagen og ting har generelt vært litt kjipe. Jeg har lurt på hva som skjedde med all energien min og lurt på om jeg faktisk bare hadde mista det. Tenkte at det kanskje var borte og ikke kom tilbake. Nå vet jeg at det ikke er sånn det er. Kroppen var på stort underskudd av søvn. Mest sannsynlig har det vært grunnet så mange nattevakter, dagvakter og lite fritid den siste måneden. Det hele toppet seg forrige uke med kvalme hver dag, tunge øyelokk og mye gråting haha. Jeg har virkelig bare vært såå sliten. 

I dag er jeg tilbake. Jeg hopper rundt i huset. Jeg hører på musikk og har mest lyst til å dra på treningssenteret en tur. Har dessverre ikke tid til det da jeg begynner på jobb om en time. Jeg får bare ikke uttrykt hvor deilig det er å være tilbake. 

Det er flere som sier “ikke slit deg ut nå da”, men de kan jo ikke tro at jeg gjør det med vilje. Det hjelper veldig lite å få høre de ordene da det enten er for sent, eller så er det i hvert fall noe som er litt vanskelig å forhindre da jeg som oftest ikke vet hvor sliten jeg kommer til å bli. Som en som prøver hardt å passe på min mentale helse så godt jeg kan, prøver jeg ikke å gjøre slik at jeg blir utslitt. Jeg klarer bare ikke alltid å beregne hvordan det blir. Denne gangen var det feilberegninger + en litt umulig turnus som var grunnen. Det ble vel litt mye med så mange nattevakter og døgn som var helt ute av sync i så mange uker. 

Nå er jeg i hvert fall tilbake og de neste 4 dagene har jeg fri og dermed muligheten til å holde det på dette nivået. Jippi haha jeg er så glad nå. 

Ha en fiiin fin dag alle sammen!

Licensed from: Skitterphoto pixabay.com

 

Følelsen av å komme for sent

Jeg har liksom ikke så mye motivasjon for å skrive om dagen. Samtidig vet jeg at jeg ofte føler meg bra etter jeg har gjort det. Jeg vet også at ofte kommer inspirasjonen mens jeg skriver. Vet bare ikke helt om det blir sånn i dag da.

Jeg kan begynne med å fortelle dere herlige folk som har klikket dere inn her i dag, og spesielt dere som klikket dere inn i går til en ikke-oppdatert blogg, at jeg i dag har tenkt mye på dere. Jeg har tenkt på at jeg ville skrive noe morsomt og meningsfylt, men akkurat nå så går det ikke. KAnskje er det fordi jeg er sliten etter å ha hatt en veldig stressende natt, eller kanskje det rett og slett er mitt humør for tiden. Det kan til og med være årstidene og været som gjør det. Uansett så er det litt dumt, for jeg elsker å poste innlegg som jeg er veldig fornøyd med.

Dagen i dag har bydd på lite overraskelser, og egentlig vært en veldig vanlig dag i det store og det hele. Jeg har vært utrolig trøtt da jeg hver eneste time i hele natt har bråvåknet og trodd at jeg kom for sent på jobb. Jeg fant aldri roen og derfor kom heller aldri den ordentlige, fine søvnen. 

Etter jobb tok jeg en tur til ei venninne, det var utrolig koselig. Jeg fikk en litt stressende avslutning på arbeidsdagen, så da var god mat og et par episoder av “side om side” helt perfekt for å roe pulsen litt. 

Selv om jeg var kjempe trøtt og egentlig dro hjem for å sove litt, ble jeg utrolig inspirert til å trene da jeg åpnet pakken jeg hadde fått i posten. Nye klær, og nye sko (som egentlig er litt for små), gjorde at jeg bare måtte ta en tur på treningssenteret. Jeg er utrolig glad for det nå. Igjen viser jeg for meg selv at å trene gir så mange fordeler annet enn utseende. Jeg fikk masse mer energi etter trening, og ser nå frem til å kose meg litt med resten av familien før jeg legger meg og får (forhåpentligvis) en god natt søvn i kveld.

Julebakst og adventspynt

Dette siste døgnet har vært skikkelig julete. Selv om jeg ikke har helt følelsen av at det er desember, og det å åpne kalenderen føles helt feil, så er det noe koselig med julemusikk og adventspynt allikevel. 

Planen var egentlig å dra på julegateåpningen her i Lillestrøm i dag, men ettersom jeg er kvalm og dårlig så ble ikke det noe av. Utrolig kjipt da jeg har fått med meg den begivenheten nesten hvert år. Det har blitt litt tradisjon å stå der i den store folkemengden for å starte denne fantastiske tiden vi går inn i nå. Det ble bare ikke sånn denne gangen. Heldigvis er gata og lysene der i mange uker fremover, så jeg skal vel klare å få det med meg før jul.

I går var det juleverksted hos en venninne og kjæresten hennes. Det ble en utrolig koselig kveld som avsluttet med at alle lå i sengen og så på «jul i blodfjell». Vi bakte pepperkaker, lagde marsipanfigurer, drakk gløgg, og pyntet etterhvert de ferdige pepperkakene. Jeg må si at de andre har en smule mer talent enn meg når det kommer til både marsipanfigurer og pynting av pepperkaker. Jeg har liksom ikke helt skjønt de greiene der. Det hele blir en eneste stor kladd av farger, gjerne med en non stop eller to på toppen. Jeg blir rent flau av å se mine figurer ved siden av de andres. De smaker godt da i hvert fall, selv om jeg er sikker på at en 5-åring kunne gjort en bedre jobb.

Dere kan jo prøve å gjette hvem som er mine…

Dagen i dag har bestått av å gjøre huset klart til adventstiden. Jeg har brukt strykejernet mer i dag enn jeg har gjort de siste 22 årene samlet. Jeg har strøket de lilla putetrekkene, de svære, røde gardinene og alt annet av småting som mamma kunne finne frem fra diverse kasser plassert rundt omkring i huset. Jeg har satt på nye trekk på kjøkkenstolene som var trangere enn den kjolen jeg kjøpte i 10. Klasse og som jeg prøvde å ta på meg igjen forrige uke. Eller, det er ikke helt sant. Den kjolen fikk jeg faktisk ikke over rumpa uansett hvor hardt jeg prøvde. Heldigvis er jeg sykepleier og har noen år med trange støttestrømper innafor, så teknikken kom fort og plutselig var de 5 hvite stolene blitt lilla. Adventslysene er satt frem, og bollene blir bakt mens jeg skriver nå. Juletradisjonen med hjemmelagde boller, kakao og tenning av adventslys står like sterk i år som tidligere. Det blir koselig.

En litt kreativ, midlertidig løsning det der altså

Jeg elsker julen og synes det er veldig gøy at vi gjør litt ut av det her i huset. Det er noe jeg kommer til å ta med meg videre når jeg flytter ut. Det blir liksom en helt annen følelse i huset. I tillegg kan jeg som ikke har fått julestemningen helt på plass, få en liten påminnelse om at det faktisk er blitt desember og at julaften nærmer seg. Et nytt år er snart her, men jeg må få si at dette året har vært ganske fantastisk. Jag håper det neste blir like bra, om ikke bedre.