På bedringens vei

Bare det at jeg kom meg opp av sengen og inn i dusjen i dag ser jeg som en seier. Det er i hvert fall ingen selvfølge med den forkjølelsen her. I natt er første natten på lenge at jeg ikke har våknet minst 5 ganger grunnet hoste, vondt i halsen eller trangen etter å snyte seg. Den forkjølelsen jeg hadde håpet at jeg skulle slippe unna, kom for fullt.

I dag er 4. dagen jeg er syk, så det begynner å bli bedre. Takk Gud for det. Jeg har de siste dagene syntes ekstremt synd på meg selv, det skal jeg innrømme. Jeg er ikke den kuleste å være rundt når jeg er syk, men hvem er vel egentlig det? Tårer og snørr renner om hverandre. Det er godt jeg ikke blir så dårlig, som jeg er nå, så veldig ofte. Da hadde livet vært ganske kjipt.

Gårsdagen gikk til å ligge i sengen og sove helt til kvelden kom, da måtte jeg faktisk stå opp og bruke litt tid med familien. Det er romjul, jeg har fri og å spille spill på kvelden er tradisjon. Det får ikke hjelpe at to av fem familiemedlemmer knasker paracet som om det var godteri, og frøys og svettet om hverandre. Kvelden ble veldig koselig til tross for dårlig form, det er jeg glad for. For en som er så glad i kvalitetstid med familien hadde det vært veldig trist om jeg ikke fikk gjort noe av det jeg er vant til disse dagene.

I dag skal jeg til en venninne, faktisk bevege meg utenfor disse fire veggene for første gang på snart 48 timer. Hun er heldigvis også sykepleier, så jeg satser på at hun takler snørr og snufsing godt. Det er rart at jeg antar at alle sykepleiere synes sånt er greit. Jeg vet at jeg selv har mine begrensninger, så det er vel urimelig å forvente at ingen andre har det. Jeg skal prøve å holde meg litt unna da, hun skal slippe å gå igjennom det samme som jeg gjør nå. Det hadde også vært veldig kjipt om hun ble syk til nyttårsaften, da jeg har stooore planer for den dagen. Jeg vet at det er mange som er syke nå for tiden, men jeg håper at dere, mine lesere, har klart å holde dere unna det verste. Hvis ikke, vit at jeg føler med dere. Også krysser jeg fingrene for at det veldig snart blir veldig mye bedre.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg