En sein kveld og ustabilt vær

Dagen startet med pannekaker med nugatti og ferske jordbær til brunch. Eller, klokken var nesten to på dagen så noen ville kanskje kalt det en litt sen lunsj. Godt var det uansett. 

Det har vært en skikkelig typisk dagen derpå, hvor tiden har gått kjempe fort – mest fordi vi ikke har gjort noen ting. Jeg tror jeg kom meg ut av sengen rundt klokken ett. Etter det ble det to timer med gamle kardashian episoder og pizza til middag.

Jeg reflekterer over at jeg satt stuptrøtt på flyplassen i Oslo på fredag da jeg skulle hit, og jeg er like trøtt i dag. Kanskje enda litt verre til og med. Søvn har det ikke akkurat vært overskudd av denne helgen, men det tyder også på at det var en bra helg. 

Kvelden i går var fantastisk koselig. På kvelden dro vi til noen venner av Helene og kjæresten, for å grille. Det ble pølser med sprøstekt løk og potetsalat. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men sjeldent har grillpølser smakt så godt. Deretter tok vi turen til en hjemmefest hos en annen venn av dem. Været var så uforutsigbart som det er mulig at det kan bli. På de 10 minuttene det tok å gå til festen, regnet det to ganger. Det ble heller ikke noe bedre utover kvelden. Da vi kom frem satt alle ute på verandaen. Det var en skikkelig varm dag i går, så eneste muligheten for å få noe luft på kvelden var ved å sitte ute. I løpet av de neste timene regnet det sikkert 5 ganger til. Det ble 5 ganger hvor hele festen flyttet seg fra ute til inne, også tilbake igjen da det roet seg. Litt stress, men absolutt verdt å få den luften da det var mulighet for det.

Jeg aner ikke når vi var i seng, men trøttheten i dag tyder på at det ble sent. Alt jeg husker er at jeg var veldig trøtt, og at jeg ble skikkelig irritert da taxisjåføren skulle tulle med oss og kjørte litt bortover hver gang vi nærmet oss bilen. En skikkelig vellykket kveld ble det i hvert fall. I tillegg var det kjempe deilig å komme seg litt bort i helgen, om det så bare var en kort tur. Det har vært en lang uke, så en skikkelig avkobling var helt klart det jeg trengte.

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen, flyet går om en time. Heldigvis er det internett her, så da får jeg både lastet ned alle spillelistene mine på Spotify, som plutselig hadde forsvunnet, og jeg får skrevet litt til dere. Tiden går mye fortere når jeg skriver. På en så liten flyplass som dette er, går det heilt greit om tiden går litt fort. Det er å foretrekke.

Nå skal jeg prøve å finne et sted jeg kan lade telefonen min. Den har ikke så altfor mye strøm igjen, og det hadde vært veldig kjipt å gå tom midt oppe i luften.

Vi snakkes i morgen da (om ikke det skjer noe veldig interessant som jeg bare MÅ skrive om når jeg kommer hjem i kveld. Mest sannsynlig ikke).

Ha en fin kveld!

Salg på deksler

Reklame | Annonselenker Ideal of sweden

Hei dere, nå skal jeg komme med et lite tips. Jeg har tidligere fortalt hvor godt jeg liker dekslene fra «Ideal of sweden». Jeg har selv et deksel derfra, det har også veldig mange av venninnene mine.

Det som nå er så flott er at i dag, søndag, har ideal of sweden salg! De har nemlig 2 for 1. Dette betyr i praksis at hvis du kjøper to deksler, så får du det billigste gratis. Men husk at det bare gjelder ut dagen i dag, så du må være rask for å ikke gå glipp av det. Jeg skal selv handle to nye deksler i dag, for å dra nytte av tilbudet.

Ideal of sweden har noe for alle. De har noe for den lekne som elsker farger, og noe som den som liker de enkle og classy. Bare ta en titt innom.

Klikk her for å komme rett til nettsiden.

Under har jeg kommet opp med fire av de jeg vurderer å kjøpe. Bare klikk på linken så kommer du rett til produktet. Jeg har iPhone 8 pluss, men du finner deksler til alle type telefoner og modeller.

Mosaic 1 Her / blomster 2 Her / vannmelon 3 Her / hvit med gull 4 Her

Dagens treningsøkt

I dag har det vært så herlig! Jeg hørte at det regner i Oslo, det gjør det ikke her! Det har vært over 30 grader og stekende sol hele dagen, så vi bestemte oss for å dra for å bade. 

Det ble meg, Helene og to stykker som hun kjenner herfra. Etterhvert kom kjærestene deres også. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt nervøs for å komme hit og møte så mange nye folk. Det er alltid litt skummelt å være den eneste som ikke kjenner noen. Det kan gå begge veier, men har heldigvis gått kjempe bra her. Selv om jeg møtte disse folkene for første gang i dag, ble det skikkelig hyggelig. De var kjempe lett å være sammen med, og snakke med. Jeg følte meg godt tatt i mot fra jeg hilste på hun første i bilen. 

Det var ei som hadde vært der vi skulle før, så hun viste vei. Resten av oss hadde vel en ide om at vi skulle parkere bilen et sted, for så å gå en kort vei til vannet. Det viste seg å være flere minutter å gå, i oppoverbakke, i 30 varmegrader. Fy søren som jeg pustet og peste på vei opp. Det kommer mye av den dårlige kondisen, men jeg skylder litt på allergier også. De gjør meg ganske tett i perioder. Jeg fikk meg i hvert fall en veldig kort treningsøkt i dag, det er jo aldri negativt. 

Da vi endelig kom frem, så var det ganske verdt det. Det var en utrolig fin plass, med ikke så altfor mange folk. Vi var vel alle litt stresset for at det skulle være stappet på en dag som denne, men heldigvis ikke. Det ble noen timer med bading i fantastisk vann, før vi vendte snuten hjemover. 

Nå har jeg akkurat kommet ut av dusjen, og burde egentlig sminke meg snart. Vi skal videre, til noen av dem vi var med i dag, for å grille. Deretter blir det en tur bort på et vors og kanskje byen senere i kveld. 

Håper dere får en fantastisk kveld, uansett om dere har regn eller sol!

Litt alenetid igjen

Om jeg fikk sjokk da jeg skulle skru av flymodus i går! Jeg som var så sikker på at det siste jeg gjorde før jeg lukket øynene, var å sette mobilen i flymodus. Neida, den sto på «ikke forstyrr». Må ha vært så trøtt at jeg ikke helt fikk med meg hva jeg gjorde. Synes i hvert fall det var sykt flaut der og da, men heldigvis ingen andre som så det. Ikke at jeg egentlig tror de hadde brydd seg uansett…

Flyturen gikk veldig greit. Jeg satt med øynene lukket fra vi lettet og til vi landet. Sovnet kanskje litt innimellom der også, tiden gikk i hvert fall ganske fort. Mens jeg satt der reflekterte jeg over at det var ganske deilig å fly alene igjen. Bare meg selv å passe på. Samtidig som jeg nesten ikke har hatt noe egentid på 4 uker, så 2-3 timer alene var veldig deilig. Begynner faktisk å bli redd for at jeg kommer til å være singel evig, så godt som jeg liker mitt eget selskap. Hvordan skal jeg klare å legge bort all denne friheten, for å prioritere noen andre igjen. Det må være en veldig spesiell person som kan få meg til å gjøre det.

Nå er jeg fremme hos Helene og kjæresten. Det er morgenen, og jeg er den eneste som er våken.

De har flyttet inn i ny leilighet siden jeg besøkte sist. Den er kjempe fin, egentlig akkurat noe sånt jeg kunne tenkt meg når jeg flytter ut. Det er perfekt størrelse, eget soverom, kjempe fint bad. Blir inspirert til å spare til egenkapital når jeg er her.

Kvelden i går var kjempe hyggelig. Vi spiste taco, hørte på musikk og pratet. Selv om jeg prøver å leve litt sunnere for tiden, har jeg innsett at det kanskje bare er å legge bort her. Jeg tenker også at det er greit å skeie ut litt i helgene, bare det ikke blir for mye (jeg satser på at det blir alt for mye denne helgen).

Litt kjipt å være eneste som er våken nå. Det var et sykt ekkelt mareritt som vekket meg, så det blir nok ikke noe mer søvn på meg. Haha mareritt… føles som jeg går på barneskolen igjen når jeg skriver det. Men, jeg drømte at begge søsknene mine døde og det føltes veldig ekte, så da må det være lov å være litt freaked out.

Siden jeg ikke får sove, får jeg heller spille litt candy crush før de våkner. Er ikke så gæli det heller.

Vi snakkes senere da!

Turen går til Trondheim

To timer før flyet gikk, satt jeg i sengen og så på Netflix. Det skal sies at jeg sluttet å se på Netflix da jeg så hva klokken var. Jeg hadde fortsatt ikke begynt å pakke, så tiden var litt knapp.

Det tok meg et kvarter å pakke. Mest fordi jeg bare hadde et kvarter til jeg måtte dra. Det som ble med, ble med, mens det som ligger hjemme får jeg klare meg uten. Det føles som jeg har glemt noe, gjør det ikke alltid det..? Men pengene, billetten og klærne er med, så da regner jeg med at det går bra.

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen, på riktig gate, og venter bare på at noe skal skje. Det er en time til flyet går.

Haha jeg er virkelig så tom i hodet at det eneste jeg klarer er å stirre tomt ut i luften. Å skrive dette innlegget tar all konsentrasjonen jeg har, pluss litt til. Jeg skal derfor legge fra meg telefonen nå, og stirre litt mer ut i luften. Ville bare titte innom en kjapp tur før jeg reiser. Mest sannsynlig får jeg ikke tid til å skrive så veldig mye denne helgen.

Uansett når, så snakkes vi senere i hvert fall.

Denne gangen er jeg motivert

Jeg dro på trening i kveld. Helt alene. Jeg gjennomførte planen, selv om jeg hadde alle muligheter til å droppe det. Det var ingen som pushet meg. Nora er syk, så hun kunne ikke bli med. Middagen var ferdig suuper sent. Jeg fikk derfor ikke dratt på trening før 21, så å skylde på at det ikke ble tid, hadde vært enkelt. Men nei, det gjorde jeg ikke. Alle dårlige unnskyldninger ble lagt til side, og jeg gjennomførte økten alene.

Det ble ingen lang økt. Jeg fikk syke kramper i lårene, slik som jeg alltid får når jeg ikke har trent på lenge. Det er så ille at jeg ikke kan gå i trappen eller plukke opp telefonen min fra gulvet, uten at det gjør vondt. Jeg måtte derfor avslutte tidligere enn jeg hadde tenkt, men hey! Jeg slo i hvert fall alle som sitter i sofaen.

Et lite «her ligger jeg på gulvet og kommer meg ikke opp på grunn av kramper i beina samtidig som jeg prøver å se bra ut på bildet» bilde.

I tillegg var denne økten bra for å vise meg selv at jeg er seriøs på denne forandringen. Jeg er villig til å jobbe for det, og jeg er motivert. Om jeg og Nora holder det gående slik som vi tenker, kan dette bli skikkelig bra. Det er en god følelse, samtidig som jeg vet at det kommer til å føre med seg mye godt.

Nå skal jeg ta en velfortjent pause foran TV-en før jeg legger meg. Siste dag på jobb for denne uken, i morgen. Så er det bare å pakke og sette seg på flyet. Da er neste stopp Trondheim!

Om et år er dette bare muskler! Haha neida, joda…

Litt bedre for hver dag

Photo by rawpixel on Unsplash I Sorry, er skikkelig uorginal med bildene. Det skal bli bedre igjen, jeg lover

 

Dagen i dag har gått bedre enn dagen i går. I går var jeg så lei på slutten av dagen. Jeg hadde null krefter og alt føltes rett og slett bare håpløst. I dag har motet kommet tilbake. Jeg hadde min 2. ansvarsvakt som sykepleier og det gikk litt bedre enn min første, som var på tirsdag. Jeg går med hjertet i halsen hele dagen og hjernen er så ferdig på slutten at jeg nesten ikke vet hva som er opp eller ned, men samtidig føles det nyttig det jeg gjør. Jeg har et viktig arbeid. Eneste grunnen til at jeg stresser så mye, er fordi jeg bryr meg om å gjøre en bra jobb. Det er jo egentlig bare positivt. Alt jeg ønsker er å gjøre en så bra jobb som mulig, slik at pasientene skal ha en så fin dag som mulig. 

Det er mange som har det virkelig kjipt på sykehuset. Mitt mål er å gjøre dagen deres litt bedre. Jeg ønsker å gi dem et smil og en følelse av å bli ivaretatt. Jeg ønsker at de kan legge seg på kvelden og føle seg trygge på at vi passer på.

Ting har føltes utrolig stressende i dag, men det håper jeg kommer seg når jeg blir tryggere i jobben. Foreløpig må jeg stille spørsmål hvert 10. minutt, jeg glemmer ting jeg må gjøre og rutinene er langt ifra inne. Etterhvert håper jeg alt dette vil bli bedre. Jeg håper jeg får mer kontroll, blir sikrere på meg selv i den jobben jeg gjør også håper jeg pulsen etterhvert kan senke seg litt når jeg er på jobb. Jeg orker faktisk ikke å konstant være så stresset. 

Nå skal jeg slappe av litt, nyte at det er en dag til helg, også kanskje jeg må pakke litt. I morgen reiser jeg til Trondheim for å besøke Helene. Det blir koselig! 

Vi snakkes!

Som en hodeløs kylling

Licensed from: Free-Photos pixabay.com

Kroppen skriker etter søvn. Jeg har vært trøtt og sliten, svimmel og småkvalm, i hele dag. Siden jeg jobbet på tun med ei som er ganske gravid, og som sikkert hadde det mye verre enn meg, så kunne jeg liksom ikke si noe. Ikke at det var så mye å si, hva skulle hun gjort med det?

Vakten i dag var så som så. Jeg løp rundt som en hodeløs kylling hele dagen. Ikke fordi det var så sinnsykt mye å gjøre, men fordi jeg glemte alt jeg skulle og måtte tilbake flere ganger til samme sted. Jeg følte meg så ubrukelig og teit der jeg glemte hver minste ting som pasientene ba om. Det har virkelig ikke vært min dag.

Det hele startet da jeg skulle prøve å legge PVK på en pasient. Å legge PVK(veneflon som mange kjenner det som), kan være litt tricky. Jeg ble ganske flink på det da jeg var i praksis på hjerte, men det er snart to år siden. Det var også sist gang jeg la en PVK. Var ganske nervøs da jeg skulle prøve meg i dag i hvert fall. Det gikk ikke bra. Jeg skalv på henda mer enn jeg nesten har gjort noen gang. I hvert fall har jeg aldri det i sånne situasjoner. Jeg bommet på åren først, deretter traff jeg, men den ble ødelagt. Jeg fikk altså ikke lagt den PVKen slik som jeg skulle, og vi måtte ringe etter stikkehjelp. Ting ble ikke noe særlig bedre av det. Derfra gikk det opp og ned jevnt over hele dagen. 

Nå er jeg ekstremt sliten. Hodet er ikke helt på riktig plass, og den turen jeg skulle gå med Nora må jeg bare avlyse. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at hvis jeg begynner å gå tur ute nå, kommer alt til å bli 10x verre. Kvalmen, hodepinen og svimmelheten pleier ikke å ta av når jeg er i fysisk aktivitet. Uansett kjenner jeg at kroppen trenger å hvile litt, så da skal jeg lytte til den. 

Beklager for et klageinnlegg, men dette er en blogg om min hverdag, og helt ærlig er det sånn ting er nå. Jeg har en kjip følelse inni meg, som jeg bare ikke klarer å skjule. Håper dere har hatt en litt bedre onsdag enn meg. Nå skal jeg legge meg litt nedpå den gode sengen min, med “Jane the virgin” på netflix.

Vi snakkes!

En ny hverdag

I går var jeg så uendelig sliten at jeg gjorde lite annet enn å gå rundt i zombie modus. Jeg hadde tenkt å blogge da jeg kom hjem fra jobb, men endte opp med å sove en time i stedet. Natten hadde som sagt vært slitsom, med lite søvn, og jeg var nok ikke den morsomste å være sammen med da. 

For en uke siden avtale jeg og Nora at nå skulle vi begynne å trene. Ikke noe “kjære mor”, ikke noe sluntring unna. Vi ville gjøre en endring i livet som var positivt for oss. Hva er vel mer positivt enn å begynne å trene og fokusere litt mer på hva vi putter i kroppen vår av mat. Vi begge er kjempe motivert og ønsker virkelig en forandring nå. 

Første treningsdagen var i går kveld. Hun hentet meg klokken åtte, og planen var at jeg skulle melde meg inn i fresh. Jeg har jobbet på treningssenter siden jeg var 16 og er egentlig ganske vant til god kvalitet på sentrene. Jeg har lenge sverget til at jeg ALDRI skulle melde meg inn i fresh, men var klar for å bryte det så jeg kunne trene med Nora. For noen år siden var jeg med ei venninne på trening på fresh. Hun var medlem der, jeg fikk en gratistime. Det jeg husker er hvor overfylt og ekkelt det var. Det føltes innestengt og skulle man bruke apparater måtte man stå i kø. Det luktet svettet flere steder i lokalet, og av mange av apparatene, noe som er ganske uappetittelig selv om det er et treningssenter. 

Fresh har mange sentre, og vi skulle velge det fineste senteret med minst folk, som er i nærheten. Selvfølgelig var det stengt da vi kom frem, så vi endte opp med å dra dit jeg jobber. Nora var overrasket over hvor fint det var det, hvor rent og hvor god luft det var. Ser ut som det blir trento i stedet for fresh i denne perioden da. Det gjør meg absolutt ingenting. Selv om jeg skal innrømme at det fresh senteret vi var innom så bedre ut enn hva jeg hadde forventet. 

Planen er nå at vi skal trene 3 ganger i uken fremover. Jeg er super gira og kjempe glad for at vi skal gjøre dette. Det var skikkelig gøy i går. Jeg hadde også glemt hvor deilig det er å svette litt og bruke kroppen. Dette er en kjempe fin endring som vi skal gjøre, og jeg er så glad for at jeg gjør det sammen med noen som er like motivert som meg!

Nå skal jeg straks ta turen til jobb.

Husk at videobloggen kommer ut i dag. Det er bare å vente i spenning! Jeg gleder meg til å vise dere. 

Kunne vært bedre

Bussjåføren begynte ikke å kjøre før jeg hadde satt meg. Sånne folk liker jeg, gjør morgenen, som allerede er ganske hard, litt bedre.

Om jeg skulle gjettet, tror jeg at jeg sovnet rundt 2-2:30 i natt. Det var ganske kjipt å våkna halv fire igjen da, vekkerklokken skulle jo ringe halv seks.

Jeg var tidlig ute av huset. Hadde god tid for å rekke bussen. Jeg hadde planlagt å ta en buss som ga meg nok tid til å få klær og skifte på jobb. Første dag tilbake skulle bli såå bra. Halvveis til bussen kom jeg på at jeg hadde glemt adgangskortet. Uten det kommer jeg meg ikke inn, får ikke klær, får ikke tilgang til medisinrommet… ganske viktig altså. Så fort jeg fant det ut, var det bare å snu og gå så fort jeg kunne tilbake til huset.

Så, nå sitter jeg svett og ekkel på bussen, måtte selvfølgelig løpe tilbake for å rekke den.

Det er så fælt å komme for sent, eller komme akkurat tidsnok. Dessverre var det litt sånn de siste gangene jeg jobbet før ferien. Av forskjellige grunnen kom jeg alltid akkurat tidsnok, noe som førte til at alle stirret da jeg kom inn på vaktrommet. Det må ikke bli en vane. Det er kjempe flaut og gir absolutt ikke noe godt inntrykk. I tillegg er det kjipt å starte dagen sånn.

I morgen drar jeg tidlig, rekker den tidlige bussen, og starter dagen på riktig måte.

Håper dere hadde en litt bedre start denne morgenen og at dere får en kjempe fin mandag!