Dagen i dag har gått bedre enn dagen i går. I går var jeg så lei på slutten av dagen. Jeg hadde null krefter og alt føltes rett og slett bare håpløst. I dag har motet kommet tilbake. Jeg hadde min 2. ansvarsvakt som sykepleier og det gikk litt bedre enn min første, som var på tirsdag. Jeg går med hjertet i halsen hele dagen og hjernen er så ferdig på slutten at jeg nesten ikke vet hva som er opp eller ned, men samtidig føles det nyttig det jeg gjør. Jeg har et viktig arbeid. Eneste grunnen til at jeg stresser så mye, er fordi jeg bryr meg om å gjøre en bra jobb. Det er jo egentlig bare positivt. Alt jeg ønsker er å gjøre en så bra jobb som mulig, slik at pasientene skal ha en så fin dag som mulig.
Det er mange som har det virkelig kjipt på sykehuset. Mitt mål er å gjøre dagen deres litt bedre. Jeg ønsker å gi dem et smil og en følelse av å bli ivaretatt. Jeg ønsker at de kan legge seg på kvelden og føle seg trygge på at vi passer på.
Ting har føltes utrolig stressende i dag, men det håper jeg kommer seg når jeg blir tryggere i jobben. Foreløpig må jeg stille spørsmål hvert 10. minutt, jeg glemmer ting jeg må gjøre og rutinene er langt ifra inne. Etterhvert håper jeg alt dette vil bli bedre. Jeg håper jeg får mer kontroll, blir sikrere på meg selv i den jobben jeg gjør også håper jeg pulsen etterhvert kan senke seg litt når jeg er på jobb. Jeg orker faktisk ikke å konstant være så stresset.
Nå skal jeg slappe av litt, nyte at det er en dag til helg, også kanskje jeg må pakke litt. I morgen reiser jeg til Trondheim for å besøke Helene. Det blir koselig!
Vi snakkes!