“Vil du at vi skal ta med kake til deg?” er slik siste telefonsamtalen jeg hadde, sluttet. Svaret var selvfølgelig “ja”.
Halve familien er i dåp, broren min er på en hytte et eller annet sted, og jeg er hjemme. Det er alltid litt spesielt å komme hjem etter jobb uten at det er noen der. Det er egentlig ganske digg også. Jeg lurer ofte på hvordan det blir den dagen jeg flytter ut alene. Da er det aldri noen som møter meg i stuen når jeg kommer hjem. Da må jeg alltid fikse meg middag selv, rydde og vaske selv… Det blir nok veldig rart i starten, men er også noe jeg gleder meg til. Det er en stund til fortsatt, men så fort som jeg synes tiden går, står jeg plutselig der en dag.
Jeg gleder meg så masse til å flytte alene. Det blir sikkert ensomt til tider, men jeg ser også for meg at det skal bli ganske deilig. Jeg elsker å bare styre litt for meg selv, bestemme akkurat hva jeg vil ha til middag og rydde når det passer meg. Jeg elsker også å rydde etter bare meg og ikke alle andre i huset i tillegg. Akkurat nå, for eksempel, skal jeg nyte at jeg er hjemme alene noen timer til, ved å ta en liten ettermiddagslur. Helt uforstyrret.
Dagen har vært kjempe fin, men ganske slitsom psykisk. Det er derfor helt innafor å lukke øynene noen minutter nå. I tillegg ble det lite søvn om natta, da musikken på festivalen holdt meg våken. De forrige nettene har jeg i hvert fall kunnet noen av sangene som ble spilt, men i går hørtes det bare ut som bråk. Dagvakt med ekstra lite søvn først, er sjeldent veldig gøy.
Vi snakkes senere




















