Bare en liten blund

“Vil du at vi skal ta med kake til deg?” er slik siste telefonsamtalen jeg hadde, sluttet. Svaret var selvfølgelig “ja”. 

Halve familien er i dåp, broren min er på en hytte et eller annet sted, og jeg er hjemme. Det er alltid litt spesielt å komme hjem etter jobb uten at det er noen der. Det er egentlig ganske digg også. Jeg lurer ofte på hvordan det blir den dagen jeg flytter ut alene. Da er det aldri noen som møter meg i stuen når jeg kommer hjem. Da må jeg alltid fikse meg middag selv, rydde og vaske selv… Det blir nok veldig rart i starten, men er også noe jeg gleder meg til. Det er en stund til fortsatt, men så fort som jeg synes tiden går, står jeg plutselig der en dag.

Jeg gleder meg så masse til å flytte alene. Det blir sikkert ensomt til tider, men jeg ser også for meg at det skal bli ganske deilig. Jeg elsker å bare styre litt for meg selv, bestemme akkurat hva jeg vil ha til middag og rydde når det passer meg. Jeg elsker også å rydde etter bare meg og ikke alle andre i huset i tillegg. Akkurat nå, for eksempel, skal jeg nyte at jeg er hjemme alene noen timer til, ved å ta en liten ettermiddagslur. Helt uforstyrret.

Dagen har vært kjempe fin, men ganske slitsom psykisk. Det er derfor helt innafor å lukke øynene noen minutter nå. I tillegg ble det lite søvn om natta, da musikken på festivalen holdt meg våken. De forrige nettene har jeg i hvert fall kunnet noen av sangene som ble spilt, men i går hørtes det bare ut som bråk. Dagvakt med ekstra lite søvn først, er sjeldent veldig gøy.

Vi snakkes senere

En god start på dagen

Hallo!

Jeg har så mye energi akkurat nå. Om det kommer fra å endelig ha fått sove ut i to dager, eller den fantastisk glade musikken jeg hører på, vet jeg ikke. Det spiller heller ingen rolle. Det er bare så sykt deilig å være så glad, så gira og så klar for å gripe dagen. 

Mens jeg skriver dette ser jeg akkurat hvor skitten Macen min er. Hvit bakgrunn er det beste for å avsløre sånt. Jeg klarte å søle klissete sukker på den i stad. Altså, hvem gjør sånt?! Det er over hele tastaturet og skjermen, og det er umulig å få bort. De fleste har vel skitten Mac. Jeg tror nesten aldri jeg har sett en som er ren, men kan jo kanskje prøve å holde sukker, og annet som er umulig å fjerne, borte fra den… Oh well, noen gode ideer for å rengjøre Macen? Er så redd for å ødelegge noe. 

Denne helgen består for det meste av jobb, jobb, jobb og jobb. Kveldsvakt i går, kveldsvakt i dag. Det verste blir egentlig dagvakten i morgen. Det er akkurat 8 timer fra jeg er ferdig på jobb i kveld, til jeg starter i morgen. Det sier seg selv at jeg ikke kan få nok søvn da. Det er i hvert fall ikke nok for en som må ha 8-9 timer for å føle seg uthvilt. Det skal gå fint. Jeg skal komme meg opp og ut, holde hodet hevet, også kan jeg heller ta en liten powernap på ettermiddagen. 

Nå skal jeg straks lage noe mat, før jeg raser av gårde på jobb litt senere. Kvaldsvakten i går gikk faktisk skikkelig bra. Det er sjeldent en vakt går plettfritt, det gjorde den ikke i går heller. Klokken to på natten, rett før jeg sovnet, kom jeg på noe jeg hadde glemt. Det var ikke krise, men det var ikke så lurt heller. Jeg måtte bare krysse fingrene for at nattevakten hadde ordnet det, også legge meg til å sove. Det var ikke så mye annet jeg kunne gjøre. Med unntak av det, gikk i hvert fall vakten veldig fint. Jeg jobbet med gode, og snille, kollegaer som alle var mer enn glade for å hjelpe meg da jeg trengte det. Jeg følte jeg hadde kontroll, og kom hjem med en veldig god følelse på kvelden. Det er digg det, føle at man får til noe! Så kanskje det er derfor jeg har så mye energi i dag. Jeg føler i hvert fall på meg at det blir en veldig god dag. 

Jeg håper dere har en like bra dag, også snakkes vi senere.

Glad for å ha et sted å dra til

Processed with VSCO with f2 preset

Dagen før jobb var fylt med ingenting. Det gikk for det meste i netflix og mat. Jeg er derfor uendelig glad for at jeg har en så fantastisk jobb å dra til på kvelden. Jeg er kjempe heldig som har funnet noe jeg liker så godt, det gjør hverdagen veldig mye bedre. Vi bruker store deler av dagene på jobb, så det skulle bare mangle at man ønsker å dra dit. 

Jeg er også den type person som ikke kan ha for mye fri. Går det noen dager uten at jeg gjør noe, går jeg nesten på veggen. Det er så kjipt å bare være inne, alene og gjøre ingenting. En gang i blant er det deilig, helt klart. Men for en som er så dårlig til å fylle dagene, er det supert med litt struktur Nå har jeg et sted jeg må dra, et sted hvor jeg vet at jeg gjør noe nytting og et sted hvor jeg møter nye mennesker. 

Det er viktig å ta vare på seg selv, bruke fritiden godt for å lade opp til travle hverdager. Jeg skal ikke påstå at det aldri blir for mye for meg også. Etter null egentid på over en uke, trengte jeg å være litt alene også. Selvom det er viktig å bruke fritiden godt, så synes jeg det er minst like viktig å trives på jobb. Jobben er et sted man gjerne tilbringer 4-5 dager i uken. Med kun 4 uker ferie i løpet av året, sier det seg selv at det går mye tid til å være der. Hvis en da mistrives på jobb, så mistrives man jo største delen av uken. 

Jeg unner derfor alle å finne en jobb de trives i, og å gjøre noe de liker. Hvis du hater jobben du er i nå, prøv å finne noe annet. Det er så mye forskjellig å velge mellom der ute, så det er nesten garantert at du kan finne noe du trives med. Jeg unner alle å ha en jobb de har det bra i, og som de ønsker å dra til. 

Om du ikke har det, håper jeg du finner det snart. Man skal ikke grue seg til å dra på jobb, eller komme hjem og ønske at man aldri trengte å dra tilbake. Også ønsker jeg deg lykke til! For jeg håper virkelig at alle og enhver til slutt kan ende opp der de ønsker!

Fantastiske boller og live musikk

God morgen!

I går kveld gjorde jeg og søsteren min noe skikkelig koselig. Mamma og pappa ble med naboen på nebbenfestivalen (en festival som blir holdt få minutter fra her vi bor) og broren min er på hytta til en kompis. Vi hadde derfor huset for oss selv og var klare for å gjøre litt ugang. 

Hannah og jeg har alltid vært glade i å bake. Jeg husker da jeg var liten og mamma måtte begrense bakingen til annenhver uke. Det var vel ikke sjeldent jeg kom hjem fra skolen og lurte på om jeg kunne lage kake. Jeg fikk ofte et “ja”, men hun skjønte vel etterhvert at det måtte begrenses. Haha lurer ikke lenger på hvorfor jeg er så glad i søtsaker, det har tydeligvis vært der i all tid. Søsteren min er på samme måte. I fjor sommer skulle hun få lov til å bake en kake i uken. Jeg tror hun hadde en liste på 5 kaker som hun hadde planer om å lage, men det ble litt glemt bort. Vi fikk ikke kake en gang i uken, men nok til at vi fikk smakt litt av hvert. 

Det er lenge siden vi har bakt uten å ha en spesiell anledning. I går falt ånden over oss igjen. Valget falt på de beste kanelsnurrene jeg tror jeg noen gang har smakt. De er bakt i form, og har kremostglasur. De er den ultimate kaloribomben, men er virkelig så fantastiske at det ofrer man en gang i blant. Det er Ida Gran Jansen som har laget dem, og lagt ut oppskriften på sin blogg. Hvis du vil prøve å lage samme, finner du oppskriften her.

Jeg glemte helt å ta bilder i det de kom ut av ovnen, men for å være helt ærlig var vi så klare for å spise at det var det siste jeg tenkte på. Gå inn på bloggen til Ida, så får dere se akkurat hvordan de blir seende ut. Smaken er i hvert fall helt nydelig!

Bollene ble skikkelig vellykket, slik som de alltid har blitt, og det ble en perfekt avslutning på kvelden. Boller og film i stuen, mens vi hørte bassen fra festivalen utenfra. Jeg kan faktisk si at jeg har hørt “Splitter pine” av dum dum boys, live. Jeg har aldri sett dem, ikke vært på konserten deres, men hørte dem synge live mens jeg lå i sengen og prøvde å sove i går kveld. Virka som det var god stemning på festivalen, og med oppholdsvær var det sikkert en veldig bra opplevelse. Jeg bare gruer meg til å stå opp klokken seks på søndag, da det ikke er snakk om å få sove før festivalen er over.

Oh well, den tid, den sorg.

Alt pakket inn i én dag

Fri, fri, fri! Endelig! 

Jeg tror det er vanskelig å forstå den følelsen av å endelig slappe av, endelig ha en dag hvor man kan sove lenge og bruke morgenen akkurat slik man vil, hvis man ikke har hatt en og en halv stressende uke selv. I tillegg har jeg en og en halv stressende uke foran meg. Denne fridagen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt.

Det føles som en hel uke med ferie, pakket inn i en dag. Jeg har skikkelig feriefølelse, samtidig som jeg ikke trenger mer enn én dag på å komme meg igjen. Mer enn det, og jeg kjeder meg halvt ihjel. Nå er jeg klar for å dra tilbake på jobb, fulladet med energi, i morgen.

Morgenen har blitt brukt på å ta gode avgjørelser, og kos. Det startet med en tur ned på kjøkkenet for å lage frokost. Planen var egentlig en skikkelig stor, digg frokost med masse karbohydrater og dritt – så kom jeg på at jeg er sunn. Jeg tittet på meg selv i speilet, lurte på om jeg skulle skeie ut i dag, men fant ut at jeg ikke kunne skuffe det søte ansiktet som tittet tilbake på meg. Valget falt derfor på knekkebrød (og et glass sjokolademelk). Det føltes egentlig veldig godt å ta det valget. Det sunne valget, fremfor det ikke så sunne. Kjenne at jeg tok det valget for meg selv og det jeg ønsker å oppnå. Det er absolutt ikke sånn at man ikke skal kose seg, men i en periode nå skal jeg prøve å begrense “kosematen” i hvert fall. 

Etter frokost bestemte jeg meg for å sminke meg. Bruke good tid på å få det akkurat sånn jeg ville. Siden jeg ikke er veldig flink på sminke (da hadde kanskje denne bloggen vært noe helt annet), tar det ofte ikke så lang tid å gjøre ferdig ansiktet heller. Jeg har 4 sminkekoster, hvor et par av dem bare er sånne “obligatoriske” børster som alle MÅ ha, én foundation, én concealer, én bronzer og ja… dere skjønner tegninga. Det samme passer om jeg er blek eller brun, siden forskjellen ofte ikke er så stor, og pengene har gjerne blitt prioritert på andre ting (som mat). Samtidig som jeg ikke skjønner hva man skal med tre av hver, eller hvordan noen kan bruke TO TIMER på å sminke seg. Det er begrenset hvor mange lag man kan putte på et ansikt før det blir for mye. Tror jeg da. Kanskje ikke. Som sagt, jeg er ingen ekspert. 

Nå skal jeg straks ta på meg litt klær, kanskje gå en liten tur før det begynner å regne. Jeg sier “kanskje”, for mest sannsylig skjer det ikke. Jeg skal trene med Nora i kveld, så det går nok fint. Får sikkert kjørt meg hardt nok da. 

We talks later!

Alt håp er ikke ute

Lykkefølelse og masse energi var det jeg følte på vei hjem fra jobb. Solen skinte, fuglene sang, og dagen i dag var den beste ansvarsvakten så langt. Det er vel egentlig bare å forvente at det går bedre for hver gang jeg jobber, men et lite øyeblikk der trodde jeg alt håp var ute. Det føltes som om jeg aldri kunne bli en sykepleier verdig å jobbe med ansvar. Det føltes skikkelig håpløst og tanken på å skulle ha det så dritt etter jobb hver dag, var rett og slett trist. Det er ikke lenger enn en uke siden jeg alt det stod på. En uke siden jeg gråt øynene mine ut i fortvilelse over hvor dum jeg var som ikke fikk til noen ting. I dag var jeg nesten ikke stresset (bare den siste 1,5 timen, men det var ikke min skyld!). Ta det med dere, dere som kanskje ikke føler dere tilstrekkelig eller at alt er håpløst: Til og med jeg begynner å klare det. 

All den energien jeg hadde på vei hjem, forsvant derimot så fort jeg kom inn døren. Jeg lagde meg mat og satt meg opp på rommet. “orange is the new black” rullet på skjermen. Sakte, men sikkert, begynte øyelokkene å bli tunge. Rommet gikk i svar i små sekunder av gangen, og det eneste jeg kunne gjøre var å legge meg nedpå litt. Det ble til en fantastisk halvtime hvor jeg virkelig slappet av ordentlig. Ettersom jeg har hatt en del jobbing og reising i det siste, har jeg hatt få stunder til å bare gjøre ingenting. Et sånt øyeblikk var helt nødvendig. I tillegg har jeg fri imorgen, så det er ingenting å være nervøs for. Jeg skal ikke ha ansvar over noen personers liv. Jeg skal sove lenge, møte venninner og trene. Noe av det beste er å ha god tid på morgenen. Jeg kan lage noe digg å spise, se på TV og sminke meg. Alt dette som jeg til vanlig må haste meg igjennom. Det ligger an til å bli en skikkelig bra dag.

Licensed from: ozkay pixabay.com

Jeg kom akkurat hjem fra en veldig kort treningsøkt. Tanken var god, utførelsen var verre. Før i tiden, den gangen jeg var i en skikkelig god vibe, hadde jeg alltid en plan klar. Jeg elsket å trene alene. Jeg følte meg (litt) selvsikker og kjente at jeg visste hva jeg drev med. I dag følte jeg meg helt lost. Jeg tittet tomt ut på alle apparatene rundt meg, og lurte på hva i all verden jeg skulle finne på. Det var ingen plan, ingen ide. All kunnskap jeg en gang hadde, har liksom flydd igjennom vinduet og stukket av. Bena ble også vonde etter kun 4 min på mølla, som ikke gjorde ting noe bedre. Planen var 20 minutter med rask gåing/lett jogg. Plutselig ble det 15 min til som jeg måtte fylle med noe annet. Det endte opp med å bli en god blanding av mølle, sykkel og romaskin. I tillegg tok jeg noen mage- og ryggøvelser, som er det absolutt viktigste for en som hatt slitt med ryggen tidligere. Egentlig for alle, alle trenger å gjøre mage- og ryggøvelser! Selv om økten ble kort, så var det noe. Jeg gleder meg til å trene med Nora i morgen, hun kan få litt orden på ting. Jeg aner tydeligvis ikke hva jeg holder på med lenger.

 

Samarbeid med blogg.no

Dette er en dag jeg har ventet lenge på. 

For noen uker ble jeg med i et samarbeidsprogram med blogg.no. Dette vil si at jeg kan begynne å tjene penger på bloggen. Denne bloggen. Min blogg. Selv om jeg ikke har kommet i nærheten av så langt som toppbloggerne, er dette en veldig fin start. Det er en mulighet jeg ikke hadde trodd kom til å komme så tidlig.

Ting vil være det samme for dere, her inne. Det skjedde en liten forskjell grunnet denne muligheten – jeg endret designet på bloggen. Det jeg har nå er et bloggdesign som er laget for de som er samarbeidspartnere. De fleste av dere har ikke vært med lenge nok til å huske det gamle designet. Dere som har vært med hele veien, kommer til å se at dette funket litt bedre. Bildene på det gamle designet fikk til tider rare proposjoner.

Jeg kommer faktisk ikke helt over hvor kult dette er. 

Jeg elsker å blogge. Veldig lenge, muligens helt fra barneskolen, har jeg ønsket å skrive bok. Det har over årene ligget utallige starter på gode ideer til bøker. Eller, om de var god eller ei kan nok diskuteres. Det som ikke kan diskuteres er hvor godt jeg egentlig likte å skrive. Problemet lå i tålmodigheten, og selvdisiplinen, det trengtes for å skrive en hel bok. Det tar kjempe lang tid. Interessen dalte ofte før det hadde blitt til noen ordentlig historie. Resultatet ble ofte noen få sider på word som ble lagret og sjeldent åpnet igjen. 

Interessen for å skrive lå der alltid. Det var iveren etter å bli ferdig som ødela. Blogg har derfor vært et veldig fint alternativ. Her har jeg en plattform hvor jeg kan skrive om akkurat det jeg ønsker. Jeg kan dele tanker og følelser med andre mennesker, finne folk som har det på samme måte, og ikke minst finne likesinnede bloggere. Kjærligheten for bloggen viste seg størst hos meg da jeg hadde 3-6 lesere, men fortsatt skrev hver eneste dag. Det hadde jeg faktisk ikke giddet om jeg kun gjorde dette for penger. Lenge skrev jeg kun for meg selv (og mine 4 lesere), og det holdt. Etterhvert fikk jeg større drømmer når det kommer til bloggen. Jeg fikk mål og ambisjoner om å få til noe eget, noe jeg har bygd opp. Jeg forstod potensialet som lå i det å gjøre noe man elsker.   

Denne muligheten kommer til å gjøre en forskjell for meg. Fra å ha 3 lesere til å faktisk kunne tjene penger, er en stor forandring. Håpet for at dette kan bli noe større, føles mer realistisk. Motivasjonen blir litt større. Og det absolutt beste av alt:

Det starter i dag!

Processed with VSCO with m3 preset

Treningsøkt i sykepleieruniform

Processed with VSCO with b1 presetProcessed with VSCO with b1 preset

Det regner og tordner. Jeg elsker det. Ikke misforstå meg, for jeg har absolutt ikke vært en som ikke har nytt det fine været vi har hatt. Det har vært super deilig å kunne gå med mindre klær, kunne sitte ute på kveldene uten og fryse. Ikke minst har jeg elsket den brunfargen jeg har fått. Den gikk over all forventning, men så har jeg vært 3 uker i Tanzania så hadde vel blitt ganske skuffet om jeg ikke ble brun. Denne sommeren har vært fantastisk. 

Denne sommeren har også bringt med seg problemstillinger som jeg sjeldent har stått overfor. Jeg har klaget på at det har vært så vamt at jeg nesten ikke har orket å gå ut av huset. Klaget for at jobben har vært tyngre å gjennomføre når svetten renner innafor buksen. Du kan selv prøve å jobbe i så stekende varme, med uniform, og løpende rundt til pasienter som trenger hjelp til stell eller komme seg på do. Det er absolutt ikke en del av jobben som jeg hater, men varmen har gjort det mye tyngre det er mye tyngre enn det hadde trengt å være. Det blir som en ganske hard treningsøkt, i sykepleieruniform, hvor det ikke er de beste forutsetningene for god luft. De fleste hadde ikke meldt seg frivillige til det.

Jorden har også veldig godt av at det kommer litt vann nå. Bøndene har slitt masse fordi det har vært for lite vann. Det finnes vel knapt grønt gress noe sted etter vanningsforbud. Ikke kan man grille på sene sommerkvelder lenger, heller. 

Jeg tenker også på de stakkars folkene som har stått midt i diverse branner som tørken har gjort så mye verre. Branner som kanskje ikke hadde oppstått om det hadde regnet litt mer. Ikke-kontrollerte flammer har sjeldent vært noe positivt, så det kan ikke ha vært lett for dem. 

Dette er noen av grunnene til at jeg synes det er helt greit at det regner litt i dag. I tillegg synes jeg det er litt fint å ha en unnskyldning for å sitte inne og gjøre ikke noe, har ikke vært så altfor mange av de dette året.,

Vondt overalt

Hele kroppen gjør vondt. Bena er spesielt vonde etter dagvakten. Livet som sykepleier på sykehus er bra, men hardt. Vi gjør ikke mye annet enn å gå frem og tilbake på harde gulv. Du kan si hva du vil om gode sko, for det har jeg investert i, men føttene verker like mye i dag uansett. 

Det verste med å ha så vondt, er at jeg måtte avlyse treningen i dag. Det er virkelig noe av det siste jeg ville, men var helt nødvendig. Når jeg nesten ikke orker å gå på bena ned til kjøkkenet, så er muligheten for at jeg klarer å gå på mølla ganske liten. Med så mye jobbing som jeg har fremover, synes jeg uansett at jeg fortjener litt pause. Det får heller bli litt egentrening av rygg og kjernemuskulatur her hjemme. Det er spesielt viktig for en som har hatt ryggproblemer. 

Dagen har vært veldig fin. Det er ganske digg å jobbe dagvakt. Da er man ferdig på jobb i tide til å ha en del igjen av dagen, samtidig som man har gjort noe veldig positivt. Kveldsvakt er verre. Da sover jeg gjerne til rundt 10, også er det bare 4 timer igjen av dagen før jeg må bevege meg mot jobb. De dagene får jeg gjort så utrolig lite produktivt, noe som egentlig er ganske kjipt.

En annen ting som er litt trist er at jeg ikke fikk filmet i går, noe som betyr at det ikke blir noen videoblogg i dag. Da jeg satt meg ned for å filme, var ingenting av utstyret i orden. Jeg prøvde både kamera med, og uten, stativ og iphone med, og uten, selfiestang. Enten hadde jeg ikke noe sted å ha det, eller så var det halvveis ødelagt. Utrolig kjedelig ettersom jeg hadde sett skikkelig frem til å dele en video med dere i dag. Det får heller bli neste uke, så kan jeg forberede litt mer til da. Kanskje jeg kan få til enda en challenge før den tid…? Vi får se, noe blir det i hvert fall neste uke. Så det kan dere se frem til.

Blod på tann

Hei, hvordan går det med dere?

Jeg har det ganske fint i dag. Litt kjedelig at jeg kjenner en forkjølelse komme snikende, men håper den er kortvarig. De neste to ukene blir veldig tunge med tanke på jobb, så det absolutt siste jeg trenger er sykdom. 

Denne uken starter med kveldsvakt, noe som betyr at jeg starter klokken tre. Da har jeg noen timer på meg til å gjøre akkurat det jeg vil før jeg må komme meg avgårde. På flyet i går begynte jeg å legge planer for en video jeg har lyst til å lage. Etter challengen forrige uke (som du kan se her) fikk jeg blod på tann. Hele prosessen med filming og redigering var så gøy, at det har jeg veldig lyst til å gjøre igjen. Jeg vet av egen erfaring at jeg elsker innslag av videoer på blogger, og tenker at da må det jo være flere som liker det også. 

Planen er å filme i dag, før jeg drar på jobb, også helst begynne med redigeringen også. Jeg ønsker egentlig å legge ut en video i uka, hvis det lar seg gjøre. Siden forrige ble postet på en tirsdag, så virker det som en naturlig dag å gjøre det på. En sånn liten treat i starten av uken. Problemet nå er at jeg har vært opptatt hele helgen, som jo egentlig er da jeg har tid til å gjøre sånt. Jeg jobber 80% på sykehuset, så å få tid midt inni alt kjenner jeg kan bli litt vanskelig. Spesielt denne uken. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste for å få ut videoen i morgen, men om det blir senere så får dere beskjed. 

Jeg ønsker også å gi dere det dere ønsker. Det finnes helt sikkert nesten like mange forslag som det gjør mennesker som leser denne bloggen. Det er derfor bare å legge igjen en kommentar på hva dere ønsker av videoer. Det kan være hva som helst – challenges, hverdagsvlogg, prate om forskjellige temaer… Det er bare å rope ut om dere har noen ideer.