Jeg sitter i sofaen i leiligheten til Thea. Ingen sier noe, alle jobber med sitt. Dagen har gått til filming og redigering av challenge videoen. Den kommer på tirsdag, så det er bare å glede seg.
Det har vært kjempe gøy å jobbe med det i dag. Dette er virkelig noe jeg ønsker å fortsette med fremover. Håper dere synes det er bra også, slik at jeg kan lage flere videoer. Både filmingen og redigeringen er noe jeg koser meg med. Det tar ganske lang tid å bli ferdig, så det er ikke noe jeg hadde giddet å gjøre om ikke jeg syntes det var gøy.
Resultatet tror jeg er veldig bra. Skriver tror, for må ta en titt til før jeg legger den ut. Er lett å bli blind på det man driver med når man har sett det så mange ganger. Det er virker i hvert fall veldig bra, så jeg gleder meg til å vise dere.
I morgen skal jeg på jobb, første dagen etter ferien. Jeg både gruer meg og gleder meg. Har aldri hatt ansvaret på jobb før, og i hvert fall ikke som utdannet sykepleier. Det er så mange ting jeg ikke husker fra opplæringen, så jeg føler meg som en skikkelig fersking som ikke aner hva den skal gjøre. Det er heldigvis mange gode og snille folk på avdelingen som kan hjelpe meg. Dette blir spennende!
Kvelden i går var kjempe koselig. Jeg møtte mange nye mennesker, alle var virkelig herlige! Det ble en super koselig kveld som jeg ikke tror hadde blitt noe bedre om jeg hadde drukket alkohol. Det funket kjempe fint å være edru på fest, samtidig som dagen i dag er mye bedre enn hva som kunne blitt alternativet. I tillegg skal jeg gjøre noe kjempe gøy i dag. Det hadde vært kjempe kjedelig å komme fyllesyk til det.
I dag skal jeg til Thea og gjøre en youtube video.
Tidligere har jeg prøvd meg på vlog, det gikk litt så som så. Selv om selve vloggen kanskje ikke var fantastisk, synes jeg hele prosessen med å filme og redigere var veldig morsom. Nå som Thea har laget en youtube-kanal, hadde jeg veldig lyst til at vi kunne gjøre noe sammen. Vi har derfor tenkt ut en challenge vi skal gjennomføre, som da selvfølgelig kommer på denne bloggen etterhvert.
Jeg har gledet meg lenge til å gjøre dette, og spesielt til å få inn litt andre innslag på denne bloggen. Jeg synes selv at det er gøy å se på videoblogger, så da synes kanskje flere det? Det blir i hvert fall en morsom ting å prøve, så kan vi se hvordan resultatet blir etterhvert.
Jeg har sagt det flere ganger, og nå tar jeg action! Jeg skal på sommerfest hos ei venninne i kveld. Hadde dette vært for et par måneder siden hadde jeg i dette øyeblikk gjort klar posen med alkohol, klar for en heidundrande fest. Jeg er kjempe klar for en superbra fest i dag også, men denne gangen blir det gjennomført edru. Jeg hatt lyst til å drikke mindre en stund nå, og hva er vel bedre enn “the present time” for å gjennomføre?
Jeg skal kose meg like mye som jeg ville gjort ellers, kanskje mer? Det blir i hvert fall en bedre dag i morgen. Det er ikke med dette sagt at jeg aldri skal drikke igjen, bare så det er klart. Poenget er at jeg skal drikke mindre enn jeg har gjort. Det er flere grunner til at jeg ønsker å gjøre dette. For det første liker jeg ikke den personen jeg blir når jeg er full. Det er kjipt å våkne dagen etter og angre på ting jeg pratet om dagen før. Det er også for helsen at jeg tenker dette kan være lurt å prøve, både den fysiske og psykiske. De fysiske helsefordelene er nok åpenbare for de fleste. Det er masse kalorier i alkohol, man blir kjempe sliten, trøtt og føler seg som oftest ganske ræva dagen etter en stor fest. Pluss sikkert mye mer som jeg ikke nevner her. Jeg ønsker å være snillere mot kroppen min, og dette er et skritt den veien. De psykiske fordelene er kanskje ikke så klare for alle. Uten å gå for mye inn på det nå, har jeg slitt litt med psyken en stund. Spesielt det siste året. Jeg går på noen tabletter for det nå som ikke mikser så godt med alkohol. I tillegg kan alkohol føre til angst og uro, som jo ikke er så greit. Spesielt ikke hvis man har litt issues med det fra før. Det siste halve året har jeg oversett legen sin advaring mot alkohol. Det er jo ikke så farlig, så stor forskjell gjør det vel ikke? Det er det jeg skal finne ut av nå. Så, kjære lege, nå hører jeg på deg.
Det blir spennende å se hvor lenge dette varer og hva det gjør med kroppen. Det er en prosess, men så lenge jeg er motivert burde det gå greit.
Det er litt over ett år siden jeg og min daværende kjæreste bestemte oss for å gjøre noe som ville endre livet drastisk. Vi gjorde det slutt. Det var for min del noe jeg hadde tenkt på en stund, for hans del kom det nok som et sjokk. Vi pratet om det, og var begge enige om at det var det beste – jeg hadde ikke så mye mer å gi forholdet lenger, noe som gjorde at det absolutt ikke var bra for noen av oss. Vi trengte det begge to.
Det var det rette valget, det visste jeg fra dag en. At det var riktig betyr ikke at jeg ikke savnet han, savnet å ha noen der, og lurte på hvordan i all verden jeg skulle fylle all fritiden min nå. Vi kuttet kontakten etter en kort stund, det måtte bare bli sånn.
Det gikk et par måneder hvor jeg var 100% singel, det var fantastisk. Fargene ble klarere, jeg så livet på en helt annen måte. Det gikk kort tid før jeg begynte å snappe med en jeg ble interessert i. Det har alltid vært sånn for meg, jeg har alltid funnet noen med en gang jeg ble singel. Noen som har tatt opp all oppmerksomheten min, fått meg til å overtenke absolutt hver minste ting, som jeg har latt forandre meg. Dette har ført til at jeg ikke har følt jeg har vært ordentlig singel og har ikke fått gjort denne “finne-meg-selv” perioden.
I hvert fall, denne gangen gikk det ca to måneder før jeg begynte å prate med han. Det føltes veldig feil, fordi jeg visste at jeg trengte å være singel, men samtidig kunne jeg ikke gå glipp av en sånn mulighet hvis det faktisk var noe ekte der. Det var det ikke. Etter noen måneder ble det slutt. Det var absolutt for det beste – igjen.
Jeg trengte å leve singellivet. Jeg trengte den tiden til å finne meg selv, hvem jeg er når jeg er alene. Jeg trengte å utforske hvordan det var å dra på byen som singel, være med venninner som singel, være alene som singel. Det er nok noe de fleste trenger en gang i løpet av livet. Man lærer så mye om seg selv.
Det er nå ett år siden jeg gikk ut av det 2,5 år lange forholdet som brakte meg så mange bra minner, så veldig mye bra. Det endret meg til å bli en bedre og tryggere person. Det var absolutt ikke riktig i det lange løp, men det var riktig akkurat da.
For en stund siden fant han en ny. De ble offisielle på facebook og plutselig følte jeg meg litt alene. Fy søren så singel jeg var. Så veldig, veldig singel. Ingen som bryr seg litt ekstra om meg. Ingen som sender melding på morgenen, ringer på dagen, eller kommer innom for en time på kvelden. Ingen med det lille ekstra.
Singellivet er kjempe bra, jeg nyter det skikkelig. Om jeg er singel et år til så går det veldig bra, men er jeg er også klar for å finne noen som er bra for meg. Noen som lar meg være meg. Noen som ikke forteller meg hva jeg skal gjøre. Jeg har store planer, store drømmer, og jeg trenger rett og slett noen som er der for å støtte meg gjennom det. Noen som ikke er redde for at jeg skal reise på turer alene, noen som takler litt avstand, noen som stoler på meg. Noen som tror på oss. Og selvfølgelig noen jeg kan gi alt det tilbake til.
Akkurat nå har jeg absolutt ingen jeg er interessert i på den måten, ingen som gir meg sommerfugler i magen når de sender snap. Jeg er spent på når det kommer igjen, jeg gleder meg til det kommer igjen, men samtidig skal jeg fortsette å fokusere på meg fremover. Livet ordner seg ofte slik som det er meningen, og denne gangen er nok intet unntak
Jeg sitter på flyet, rad 7 sete A. Dagen har føltes lang, men den er ikke i nærheten av over. Ikke for meg i hvert fall. Klokken er elleve London-tid, tolv norsk-tid, hadde flyet tatt av da det skulle, hadde vi vært hjemme og kunne lagt oss. Den tanken føles veldig kjip nå når vi akkurat har kommet oss opp i luften. Det er omtrent 2 timer til vi er hjemme, jeg er allerede lei.
Siste dag i London var kjempe fin. Jeg planlegger allerede at jeg snart må tilbake. Om ikke annet, må jeg snart få besøkt «Warner bros sin Harry Potter tour»-greie, da det har vært utrolig mange måneder frem i tid de siste gangene jeg har reist. Det er noen venninner som har meldt seg veldig frivillige til å bli med senere, så det hadde vært gøy å få til.
Vi startet dagen i dag på London eye. Jeg har nesten alltid kjørt den på kvelden, så det var spesielt å se London ovenfra med så mye dagslys. Den fineste gangen jeg tok London eye må ha vært i desember da vi kjørte i solnedgangen. Det var helt fantastisk nydelig og er noe jeg anbefaler om du først skal opp i hjulet. Jeg synes hele London ser veldig rotete ut der oppefra, når det er godt med dagslys. Vi hadde fast track i dag også. Jeg har aldri prøvd det før, forsåvidt aldri trengt det før heller. Jeg vet ikke om det hadde noe å gjøre med at det var midt på dagen eller at det er høysesong, men fast track var veldig nødvendig for å få en bra opplevelse i dag. Køen var LANG! Jeg tenker at London eye noe man absolutt burde prøve en gang, kanskje to. Det var min 3. Gang i dag, og selv om det er veldig kult, er det ikke noe jeg absolutt må presse inn i kalenderen neste tur.
Nå skal jeg prøve å sove litt. Veldig klar for å komme hjem til sengen min nå. Så snakkes vi i morgen.
Dette været her er virkelig helt umulig å skjønne seg på. De siste dagene har jeg fryst hver gang jeg har gått ut døra. Det har sett kjempe varmt ut, og føltes varmt ut i sola, men så forsvinner den og kulden kommer. I går skulle jeg derfor være smart. Jeg tok på en langermet genser, så skulle jeg i hvert fall ikke fryse. Å være kald var vel det siste problemet jeg endte opp med å ha. Det var så varmt at jeg rett og slett svettet fra jeg gikk ut døren og til jeg kom hjem igjen.
I går dro vi til de siste butikkene som vi ikke hadde rukket dagen før. Selv om det kun var 3-4 butikker det var snakk om, tok det ganske lang tid og det ble mye gåing. Føttene var etterhvert så vonde at ingen av oss klarte å stå rett. Vi bestemte oss derfor for å dra hjem rundt halv syv for å slappe av litt. Det var helt sinnsykt digg å legge opp føttene i sengen.
Ellers, bortsett fra shopping, fikk vi sett flere “street preformances”, og som jeg har sagt før, det er noe av det jeg elsker med London! Det er så mange flinke og talentfulle mennesker som er rundt i de forskjellige gatene. Noen synger, andre sjonglerer. Det er litt av alt, og noe for alle.
Akkurat sitter jeg i sengen og skriver mens Hannah prøver å finne ut av hvordan best å pakke kofferten og samtidig få med seg alt hun har shoppet. Sånn det ser ut nå kommer kofferten til å være fullstendig stappa og sikkert ha en del overvekt også. På de ordene tenkte jeg det var lurt å veie den. Den er 22kg og vi har kun 20kg som vi kan ta med, dette blir spennende.
Vi har utsjekk om 10 min, så nå er det egentlig bare å gjøre seg ferdig og komme seg ut.
Vondt i hodet, vondt i halsen… Æsj, har ikke tid til dette nå. Hannah lurte på om aircondition kanskje stod på litt for kaldt, jeg lurer på om jeg skal slutte å være så påståelig. Neida, trenger ikke jakke, neida aircondition er bra. Skjønner nå at jeg ikke alltid har rett (bare nesten), og nå får jeg betale for det.
I skrivende øyeblikk har vi akkurat spist frokost og sitter nå i sengen og ser på den ene TV-kanalen vi har funnet noe interessant på. I dag ble det Ellen Degeneres, som jo er en fantastisk favoritt. Frokosten her består av baguetter, toastet brød, croissant, syltetøy, yoghurt og frukt. Det ble en tørr, grov baguette og banan i dag, noe som funker helt fint. Jeg har ikke vært så sulten på morgenene her, så jeg er glad det er noe veldig lett. Hotellet er veldig fint, men frokosten er et stort minus. Vanligvis liker jeg å ha litt mer å velge mellom. Det er også en skikkelig ekkel, kvalmende lukt som brer seg rundt i rommet. Så selv om selve rommet er veldig fint og moderne, blir jeg småkvalm hver gang jeg er der. Kanskje det er derfor jeg ikke spiser så mye til frokost her. Rommene er i hvert fall veldig fine, alt ser moderne ut og jeg ville absolutt anbefalt hotellet for det, men den frokostsalen er ikke så delikat! Det ligger også litt unna det meste. Det tar ca 30 min på picadilly line for å komme seg til London eye, og ca 15 min å komme seg til hyde park. Det går veldig greit hvis man ikke har noe i mot å kjøre underground da, jeg koser meg for det meste på toget- bare ikke når det er overfylt.
Planen i dag er å gå innom de butikkene vi ikke rakk forrige shoppingrunde. Det blir i hvert fall Victoria´s secret og Marks & Spencer. Senere i kveld skal vi til London eye. Synes alltid det er så koselig å gå rundt der, spesielt på kveldene. Hvis noen vet noe man absolutt må se eller gjøre i London, skrik ut. Jeg tar gjerne i mot tips. Vi skal være her i dag og dagen/formiddagen i morgen.
Om jeg skal oppsummere dagen med ett ord må det bli: sightseeing. Vi startet dagen rundt halv elleve med planen klar, vi skulle på en rød buss og kjøre rundt London for å se alt som burde ses.
Selv om jeg har vært i London mange ganger, har jeg aldri tatt en sånn guided tur. Kvaliteten på guidene var gikk fra ganske dårlig til veldig bra, der ganske dårlig var en automatisert innlest stemme som sa “If you look to the right, you may see a red brick building” – alt jeg så var trær. To av dagens tre levende guider hadde god humor og gjorde turene fortreffelige. Den siste var en litt uengasjert dame som kunne veldig mye om det hun snakket om. Ikke så altfor verst det heller altså.
Vi kjørte rundt hele London, så hodet mitt er helt stappa med informasjon nå. Hvis man liker å få høre litt historie og interessante fakta, vil jeg anbefale å ta en sånn tur. Det er mye jeg aldri hadde hørt om før, og i hvert fall jeg føler det er enda litt mer spennende å gå rundt når jeg vet litt om bakgrunnen til det jeg ser.
Før vi dro lurte Hannah på om hun skulle ta med en liten jakke i tilfelle det ble kaldt, “neeida” svarte jeg, “det er veldig varmt ute”… Jeg tror hun er glad hun ikke hørte på meg nå. Jeg endte opp med å låne jakken hennes helt til hun var så kald at hun tok den tilbake. Da måtte jeg nøye meg med den digre genseren til pappa, men det var greit, jeg var veldig kald. Været hadde vært helt perfekt om jeg bare visste å kle meg ordentlig. Det ble veldig bra etter jeg fikk låne litt klær i hvert fall.
Alt i alt har det vært en skikkelig koselig, men veldig lang, dag. Vi har vært på farten siden rett etter frokost, og kom akkurat inn døren til rommet på hotellet.
Jeg tok en del bilder i dag, som jo er obligatorisk på en tur som den, og tenkte jeg kunne dele noen av de her. Det ble litt mye hit-og-dit, men jeg har prøvd å få med meg noen interessante plasser i hvert fall.
Nå er første dag i London over, og jeg er super sliten etter mye gåing mange inntrykk.Vi kom igang litt senere enn jeg kanskje ville, men fikk gjort nok allikevel. Det hele startet med en tur til Oxford street. Jeg kjenner at det er litt lettere med koordineringen når man reiser alene. I mai var første gang jeg dro på ferie alene, noen gang. Det føltes litt rart den første dagen, men så koste jeg meg skikkelig. Å komme tilbake til London med 3 andre personer nå, var derfor en stor forandring. Spesielt siden vi er så forskjellige aldersgrupper med så ulike interesser.
Jeg vet av erfaring at hvis jeg får bestemme er det minimalt med tid som blir brukt i shoppinggaten. Forrige gang jeg var her brukte jeg kun penger på mat og reise, jeg shoppet ingenting. Gikk bare i Oxford street et par minutter hele helgen. Det er kanskje bra å være med folk som liker ulike ting. Da får jeg muligheten til å oppleve noe annet også.
Selv om shopping ikke er første valget mitt, har det vært en kjempe fin dag. Det var ganske morsomt og koselig å gå gjennom gatene og alle butikkene. Vi var innom flere enn jeg husker, men jeg fant lite jeg hadde lyst på. I èn butikk fant jeg masse gøy da, og det var nemlig Hollister. Da jeg var her i desember var første gang jeg skjønte hvor mye jeg liker Hollister. Jeg endte opp med å kjøpe litt klær og lurer på om jeg kanskje skal lage et antrekksinnlegg med det jeg har kjøpt… hva tenker dere?
Dagen avsluttet vi med et besøk til min faste Friday’s på Leicester square. Jeg synes alltid det er så koselig å gå der blant alle menneskene og de som underholder. Det er beste er når det er noen morsommere som danser eller holder på med annet. Mange flinke sangere og musikere, men kan bli litt kjedelig i lengden. Jeg har brukt så mye tid på den plassen for å se på flinke musikere og andre som har underholdt, absolutt noe å anbefale hvis man drar en tur til London.
Helt til slutt, noe absolutt helt random… Hva i all verden kalles denne? Jeg har prøvd å google så mye for å finne ut av det, men kommer bare opp mye annet rart. Det er den plastdingsen jeg lurer på altså, ikke lappen. Det hele startet med at jeg satt på undergrounden og ventet på toget, da jeg plutselig kom på at jeg ikke hadde tatt av lappen på t-skjorten min. Nå er jeg helt opphengt i hva den dingsen heter, for å finne ut hvem som fant det på og hvor mye penger de har. Haha huff, altfor tilfeldig, men kommer til å tenke på dette til jeg finner ut av det. Gjerne si ifra hvis du har noen ide!
Jeg blir aldri lei av hotellrom! Det er så mange fine rom, og liksom så spennende å sove på nye steder. Hotellrom betyr som oftest at det er noe nytt og spennende i vente.
Vi kom frem på hotellet rundt 22 lokal tid (23 norsk tid), og var utslitte og sultne. Stemningen var ikke den beste, og jeg var nok ikke med på å gjøre den bedre. Om jeg er kjempe sulten og sliten så blir jeg skikkelig grinete. Det er et dårlig personlighetstrekk, men jeg får virkelig ikke gjort å mye med det. Jeg gjør et veldig godt forsøk på å late som jeg er blidere enn jeg føler meg i hvert fall.
Etter en kjempe god pizza, som kanskje bare var så god fordi vi var så sultne, var det leggetid. For meg, i hvert fall. Jeg deler rom med min søster som derimot ikke var helt klar for å legge seg. Vi gjorde et kompromiss – en og en halv episode av “family guy”, så kunne vi skru av lyset. Det funket og jeg fikk endelig, klokken tolv (kl.1), legge meg. Det var herlig.
Natten har for det meste bestått av å prøve å dra tilbake dyna som Hannah har tatt fra meg. Stakkars, hun har fortalt meg i dag at hun prøvde egentlig å gi meg dyna, men husket ikke hvilken side av sengen jeg lå på… Haha, selv om hotellrom er noe av det beste jeg vet, hater jeg dobbeltdyne. Fører aldri noe godt med seg.
Et lite hotellrom-selfie nå på morrakvisten.
Da vi ankom flyplassen i går, kom den gode følelsen. Endelig tilbake i London! Hannah insisterte på å ta kofferten hele veien fra flyplassen, jeg klaget ikke. På den ene undergrunnsstasjonen var det en veldig hyggelig mann, ikke så stygg var han heller, som hjalp oss med kofferten. Det er noe av det jeg elsker med London. Det er så mange hyggelige mennesker her, så mange som er villige til å hjelpe til. Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg trenger hjelp, enn jeg har bedt om det. De bare ser når du er lost, så kommer de bort.
I dag går turen til Oxfordstreet og kanskje London eye på kvelden. Åååh som jeg gleder meg til å komme i gang med denne dagen. Det er så fantastisk å være tilbake!
