Jeg dro på trening i kveld. Helt alene. Jeg gjennomførte planen, selv om jeg hadde alle muligheter til å droppe det. Det var ingen som pushet meg. Nora er syk, så hun kunne ikke bli med. Middagen var ferdig suuper sent. Jeg fikk derfor ikke dratt på trening før 21, så å skylde på at det ikke ble tid, hadde vært enkelt. Men nei, det gjorde jeg ikke. Alle dårlige unnskyldninger ble lagt til side, og jeg gjennomførte økten alene.

Det ble ingen lang økt. Jeg fikk syke kramper i lårene, slik som jeg alltid får når jeg ikke har trent på lenge. Det er så ille at jeg ikke kan gå i trappen eller plukke opp telefonen min fra gulvet, uten at det gjør vondt. Jeg måtte derfor avslutte tidligere enn jeg hadde tenkt, men hey! Jeg slo i hvert fall alle som sitter i sofaen.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Et lite «her ligger jeg på gulvet og kommer meg ikke opp på grunn av kramper i beina samtidig som jeg prøver å se bra ut på bildet» bilde.

I tillegg var denne økten bra for å vise meg selv at jeg er seriøs på denne forandringen. Jeg er villig til å jobbe for det, og jeg er motivert. Om jeg og Nora holder det gående slik som vi tenker, kan dette bli skikkelig bra. Det er en god følelse, samtidig som jeg vet at det kommer til å føre med seg mye godt.

Nå skal jeg ta en velfortjent pause foran TV-en før jeg legger meg. Siste dag på jobb for denne uken, i morgen. Så er det bare å pakke og sette seg på flyet. Da er neste stopp Trondheim!

Om et år er dette bare muskler! Haha neida, joda…