Bussjåføren begynte ikke å kjøre før jeg hadde satt meg. Sånne folk liker jeg, gjør morgenen, som allerede er ganske hard, litt bedre.
Om jeg skulle gjettet, tror jeg at jeg sovnet rundt 2-2:30 i natt. Det var ganske kjipt å våkna halv fire igjen da, vekkerklokken skulle jo ringe halv seks.
Jeg var tidlig ute av huset. Hadde god tid for å rekke bussen. Jeg hadde planlagt å ta en buss som ga meg nok tid til å få klær og skifte på jobb. Første dag tilbake skulle bli såå bra. Halvveis til bussen kom jeg på at jeg hadde glemt adgangskortet. Uten det kommer jeg meg ikke inn, får ikke klær, får ikke tilgang til medisinrommet… ganske viktig altså. Så fort jeg fant det ut, var det bare å snu og gå så fort jeg kunne tilbake til huset.
Så, nå sitter jeg svett og ekkel på bussen, måtte selvfølgelig løpe tilbake for å rekke den.
Det er så fælt å komme for sent, eller komme akkurat tidsnok. Dessverre var det litt sånn de siste gangene jeg jobbet før ferien. Av forskjellige grunnen kom jeg alltid akkurat tidsnok, noe som førte til at alle stirret da jeg kom inn på vaktrommet. Det må ikke bli en vane. Det er kjempe flaut og gir absolutt ikke noe godt inntrykk. I tillegg er det kjipt å starte dagen sånn.
I morgen drar jeg tidlig, rekker den tidlige bussen, og starter dagen på riktig måte.
Håper dere hadde en litt bedre start denne morgenen og at dere får en kjempe fin mandag!
Hater å komme forsent jeg også! :p blir så stressa av det 😮
Vanessa: Huff ja, jeg også. Gidder ikke det mer.