Akkurat nå sitter jeg på pauserommet på jobb. Jeg har tatt meg en liten «lunsj» pause. Det er litt artig hvordan det å spise på jobb blir lunsj. Det spiller ingen rolle om klokka er 12, 18, eller 3 på natten – alt er lunsj. Det har i det siste også alltid vært brødskiver med brunost og syltetøy. Jeg har blitt heelt hekta!

Klokken er 3:21 og alt jeg vil er å legge meg i sengen min hjemme for å sove. Øyene svir av trøtthet. Jeg skjønte at ting ikke kom til å bli lett da jeg var stuptrøtt klokken 23 i går kveld. Jeg prøvde å holde meg våken så lenge som mulig, men klokken 00:30 måtte jeg innse at slaget var tapt.

Jeg har brukt hele dagen på å forberede meg til nattevakt. Jeg lå i sengen leenge på morgenen, prøvde å sove lenger enn det kroppen egentlig hadde lyst til. Til slutt stod jeg opp. Planen var å reise inn til Oslo for å prøve å få tak i den bilnøkkelen jeg mest sannsynlig mistet på byen for to uker siden. Jeg kom meg til Oslo, men begge stedene var stengt. Det har vist seg å være utrolig vanskelig å komme i kontakt med de stedene jeg var, så jeg aner faktisk ikke hvordan det skal gå. Jeg har ringt og sendt Mail flere ganger, men får aldri svar. Jeg er litt redd for at hvis det går for lang tid så skal de kaste den. Det er en ganske dyr nøkkel.

I hvert fall, da jeg kom hjem fra Oslo i 16:30-tiden var det bare å kaste i seg et par brødskiver og prøve å få skvist inn et par timer med søvn. Utrolig nok sov jeg 1 time, selv om jeg var utrolig stresset av tanken på at jeg snart skulle begynne på jobb.

Nå er det bare litt over 4 timer til jeg kan dra hjem. Tiden har gått veldig fort til nå, men jeg mistenker at det kommer til å gå ganske sakte den neste timen. Enten så går det sakte, eller så blir det kaos. Jeg foretrekker det første.

Instagram rebekkaconstance

En liten skrivefeil på etternavnet, men det burde bli fikset opp i snart 🙂

Dette er skikkelig kult dere!

Jeg husker da ei venninne spurte om hun kunne bruke noe jeg hadde skrevet, på sin Instagram. Jeg ble kjempe stolt av at noen ønsket å bruke MIN tekst. For meg betydde det at jeg hadde fått til noe, og at det jeg gjorde var bra. Det var den beste tilbakemeldingen og bekreftelsen jeg kunne fått.

Jeg har alltid likt å skrive. Det er noe jeg har ønsket å bruke til noe, og var også derfor jeg startet denne bloggen. Det er en enorm mestringsfølelse å få vite at det jeg har skrevet blir satt pris på. Du kan da, kanskje, tenke deg hvordan hjertet mitt slo da jeg hadde fått en kommentar fra redaktøren i rb. Han hadde sett innlegget mitt og lurte på om de kunne bruke det i avisen og på nettsiden.

Jeg har ventet noen dager, lurt på om det kom til å bli noe av.

I kveld fikk jeg melding av en venninne med link til avisen. Mitt innlegg stod på trykk. Jeg er virkelig stolt og glad over dette. Det gir meg ny inspirasjon til å fortsette med denne bloggen.

Om du vil sjekke ut innlegget jeg skrev, finner du HER.

Hvis du vil se artikkelen i nettavisen, kan du trykke HER.

Planen i dag var å dra i klatreparken. Til bursdag fikk jeg, av alle jentene jeg var i Afrika med, en fantastisk gave. Vi skulle dra i klatrepark sammen. Jeg har alltid elsket sånne ting, helt siden jeg fikk prøve på hunderfossen for mange, mange år siden. Det var for så vidt også siste gang jeg gjorde noe sånt… Jeg vet bare hvor mye jeg elsket det da, og så mye har jeg ikke forandret meg i løpet av årene.

Det har vært meldt regn i dag, hele uken. Jeg har sjekket værmeldingen opptil 5 ganger om dagen i håp om at noe skulle endre seg – det gjorde det aldri. Dagen som var planlagt så lenge, viste seg å derfor ikke være så lett å gjennomføre. Hvem vil klatre rundt i våte tau og grader som bare viser 16? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg var skuffet, det skal jeg innrømme. Jeg hadde lenge sett frem til denne dagen. Etter mye planlegging fant vi endelig en dato hvor i hvert fall over halvparten av gruppen kunne være med, også ble det ikke noe av. Å koordinere 6 personer som jobber turnus har vist seg å være mer enn vanskelig, og jeg er litt redd for at vi aldri får gjort det

MEN, siden vi ikke fikk dratt i klatreparken bestemte vi oss for å bowle i stedet. Jeg har aldri vært god på bowling, det faller bare ikke naturlig. Jeg husker sist gang jeg prøvde. Ballen gikk i renna i hvert fall helt frem til 4. runde. Jeg var redd for å ikke få et eneste poeng hele spillet. Den samme “redselen” er der i dag. Altså, tenk så flaut hvis jeg faktisk ikke klarer å treffe en eneste kjegle!

Jeg er faktisk en skikkelig dårlig vinner, men, om mulig, en enda verre taper. Jeg hater å tape, det er derfor det er så gøy. Konkurranseinstinktet slår til for fult, og stemningen er som oftest veldig god – helt til siste runde. Jeg er i hvert fall ikke langsur. Det går fort over, og som oftest klarer jeg å sette på et smil uansett hvor fælt jeg synes det er. Dette blir spennende. 

Jeg gleder meg skikkelig masse. Jeg krysser også fingrene for at kula treffer MINST én kjegle – hvis ikke får jeg virkelig testet ut skuespillerevnene mine i hvert fall.

Dette været er helt sjukt. Jeg har alltid vært imponert over vær og jorda. Alle de naturlige kreftene som kan gjøre så mye skade og så mye godt. Kreftene vi ikke kan gjøre noen ting med. Det er faktisk en av de få tingene du og jeg ikke kan styre. 

Jeg skal ærlig innrømme at øynene mine var på langt nær så ofte på veien som de burde ha vært da jeg kjørte hjem fra jobb i dag. Det var bare så sinnsykt fascinerende å se rundt seg. Over meg var det helt blått, overalt rundt var det grått. De mørke, regntunge skyene kom mot meg sakte, men sikkert. Det var som i en film. Det var flere lag med grått, det så ut som de rullet bortover. Fuglene fløy lavt langt der borte, men over meg var det blått. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var så utrolig fantastisk og mystisk. 

Jeg kjørte broren min til stasjonen for å hente noe i stad. På vei hjem pøste det ned slik som jeg bare har sett i Tanzania og Thailand, før. Gatene fyltes med vann på få minutter, og vi måtte snakke høyere for å høre hverandre over bråket. To minutter etterpå, akkurat i det vi kjørte inn i gata vår, stoppet det helt. Vi kunne gå helt tørre fra bilen til huset. 

Fy føren så sinnsykt kult vær og naturkrefter kan være!

Planen i går var som følgende:

– Være på jobb fra 7:30 – 15:20

– Reise hjem og skifte til treningstøy, og ta meg en beinøkt

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– blogge litt

– Spise middag og slappe av

Hvordan det ble?

– Jobb 7:30-22:20

– Hjem og spise

– Legge meg

Licensed from: rawpixel pixabay.com

Det ble en veldig lang dag i går, som egentlig ikke føltes så lang. Da jeg kom hjem fra jobb på kvelden, føltes det egentlig bare som jeg hadde jobbet et enkeltskift. Det føltes ikke som jeg hadde vært der i 16 timer. På kveldsrapporten slet jeg med å huske hvilke pasienter som lå hvor, og hvem som trengte hva, men jeg følte meg egentlig ikke så sliten. Alle forteller meg at jeg ikke må slite ut meg selv, men burde man ikke merke det før det går til det ekstreme?

Da jeg kom hjem på kvelden reflekterte jeg over hvor lite pause jeg hadde hatt den dagen. Det var så vidt jeg fikk sjekket telefonen. Det var hele tiden ganske rolig da jeg var ute. I det jeg satt meg for pause, derimot, skjedde det mye. Jeg har det ofte sånn når jeg har dagvakter. Alt av meldinger og snapper må vente til jeg er ferdig på jobb. I går føltes som en veldig lang dagvakt.

Jeg kjente ikke at jeg var spesielt sliten i går, i dag er det noe annet. Jeg våknet opp helt forvirret. Jeg drømte om pasientene mine i natt. Hun ene døde, i drømmen min, akkurat da jeg våknet. Jeg lå i halvsvime i sengen, gjorde et eller annet på mobilen som jeg ikke husker lenger. Det første kvarteret av morgenen er bare en stor tåkesky som jeg egentlig ikke husker noe av. Kroppen er sliten, hjernen er sliten. Alt jeg vil er å legge meg ned igjen og sove. Bare si meg ferdig med denne dagen og sove til i morgen.

I dag blir det ikke noe overtid på meg. Jeg skal jobbe, dra hjem, spise sjokolade og se på netflix. Kanskje jeg til og med skal ta ansiktsmaske, bare for å gjøre noe litt spesielt fint for meg selv. Noe fortjener jeg i hvert fall, det synes jeg. 

Hei og god morgen! 

Jeg er oppe før hanen galer, slik det har vært de siste dagene, og begynner å bli litt klar for jobb. Morgenen i dag var ekstra tung. Det er egentlig ikke så rart da jeg har gått i manko på søvn hele uken. På søndag kan jeg sove akkurat så lenge jeg vil, og etter det blir jeg sikkert kjempe klar for en ny uke.

Mine morgener avhenger veldig mye av turnusen min. Om jeg jobber dag eller kveld er den store forskjellen på hvor god tid jeg har, og hvor lenge jeg kan ligge og dra meg i sengen. Denne uken har vekker klokken ringt klokken 5:45. Deretter har den ringt ti på, fem på og hel. Til vanligvis trenger jeg kun én alarm som ringer én gang. Bortsett fra det, så ser morningene mine stort sett ganske like ut. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det hele starter med å re opp sengen. Det første jeg gjør når jeg våkner er å ta på en nattkjole, også re opp sengen slik at den er mer behagelig å sitte i. Det er også for at det ikke skal komme altfor mye smuler i sengen når jeg spiser.Frokosten(3 knekkebrød) inntas i sengen mens jeg skriver dette innlegget. Av erfaring vet jeg at knekkebrødsmuler ikke er behagelig å ligge på. Det er også mye koseligere å komme hjem til et litt ryddigere rom, ser alltid veldig rotete ut når sengen er uoppredd og alt av puter og div ligger på gulvet.

Jeg har hele livet spist frokost, uansett om jeg har vært sulten eller ikke. Jeg gjør så og si aldri unntak. Det er også neste punkt på lista på hva jeg gjør på morgenene. Jeg husker da jeg var liten og hadde nugatti på brødskiven til frokost hver morgen. Si hva du vil om nugattiregler og alt det der – jeg fikk så mye av det som jeg ville, nå liker jeg det ikke lenger. Jeg kan ikke huske sist jeg spiste en brødskive med nugatti. Mine venninner, derimot, som aldri fikk slik pålegg i ukedagene, endte opp med å spise mye mer av det da de ble eldre. Jeg tror ikke det er noen fasit på dette, hver familie må nok bare prøve seg litt frem.

Frokostene nå består av knekkebrød med gulost. I hvert fall de dagene jeg starter tidlig på jobb. Jeg har ikke tid til å lage noe annet, da måtte jeg ha stått opp mye tidligere (og det vil jeg ikke).

Etter frokost sminker jeg meg litt. Hvor mye avhenger av hvor god tid jeg har. Disse morgenene har bestått av mascara og bryn. Har jeg litt bedre tid liker jeg å ta både litt foundation og diverse annet som jeg kan male på ansiktet.

Så kler jeg på meg, pusser tennene, lager lunsj og reiser på jobb.I hvert fall når jeg jobber tidlig. Nå har jeg snart spist opp den nydelige frokosten min, og skal gjøre meg helt klar. En ny dag på jobb venter. En dag som forhåpentligvis er fylt med glede og ro. En arbeidsdag som jeg hadde i går er ikke å foretrekke, så satser på at det blir bedre i dag. 

Det er noen ganger de små tingene som betyr mest. 

Jeg har selv en tendens til å reagere ganske sterkt på ting jeg opplever. Dette kan være både positive og negative hendelser. Jeg har grått både av tristhet og glede over ting til og med jeg anser som små. Jeg blir ofte overrasket over meg selv, slik som i dag. 

Dagen på jobb var suuper stressende. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll på hva jeg drev med. Vi løp rundt til de forskjellige pasientene for å hjelpe dem med det de trengte. Noen pasienter er mer krevende enn andre. Når jeg plutselig står der med tre pasienter som er veldig dårlige, får jeg gjerne mye mindre tid til andre ting som skal være gjort. Jeg skjønner egentlig ikke selv hvordan jeg kom meg gjennom dagen. Jeg kom nesten i land med alt jeg skulle gjøre. Det stod igjen et par ting til kveldsvakten, som jeg helst skulle gjort selv, men sånn er det noen ganger. Det viktigste er at alle fikk de medisinene de skulle ha og at alle prøver som skulle bli gjort, ble tatt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ser ut som tyngdekraften var litt større på venstre side av hodet.

I dag var jeg så heldig å få låne bilen av pappa. Morgningene blir mye lettere når jeg kan kjøre til jobb. Jeg kan sove 20 minutter lenger, noe som er ganske mye når de minuttene kan utgjøre forskjellen på 5 og en halv time søvn, eller 6. Jeg gikk derfor til parkeringsplassen etter jobb, hentet bilen og kjørte hjemover. 

Jeg vet ikke med dere, men jeg har opplevd en kraftig økning av biler den siste uken. Der det aldri har vært kø i sommerferien, kjører jeg nå i 7 km/t. Tiden hjem fra jobb er blitt litt lenger, og bremsen blir brukt litt hyppigere, enn før. 

Nå som det er mer kø og biler, blir det også vanskeligere for folk å komme seg ut av småveier og inn på hovedveiene. Som for eksempel å komme fra en 30 sone til en 60 sone. På veien i dag skjedde det noe som ga meg frysninger og et smil om munn. Bilen foran meg slapp en person frem, jeg slapp en frem, og bilen bak meg slapp en frem. I en verden hvor de fleste jobber for å gjøre livet lettere for seg selv, og få prøver å gjøre livet lettere for andre, var disse uselviske aktene så veldig fine å se. Det var en del kø, så disse bilene kunne lett kjørt videre og latet som de ikke så de andre. Jeg vet ikke om det sier mest om meg, som reagerer så sterkt, eller om samfunnet (som er grunnen til at jeg reagerer så sterkt). Jeg reflekterte over hvor rart det er at jeg i det hele tatt la merke til noe så lite. Enda rarere synes jeg det er at jeg nesten fikk gledestårer av det… Det var i hvert fall veldig koselig at vi var tre som prøvde å bedre livet litt for tre andre personer. Sånne småting burde bli gjort oftere. 

God morgen!

Egentlig så vil jeg bare ønske deg en fin dag! Håper den blir fylt med kjærlighet, og at du får til alt du drømmer om. Håper du kommer deg igjennom vanskelige stunder, og kan føle deg sterkere etterpå. Håper du vet at du er helt fantastisk!

Også håper jeg du synes denne var litt morsom, for det gjorde i hvert fall jeg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Licensed from: quinntheislander pixabay.com

Akkurat nå sitter jeg og spiser et eple. Det lille som er igjen av potetgullet jeg hadde i helgen ligger ved siden av meg. Jeg craver aldri så mye dritt som når jeg er skikkelig sulten. Det er middag om ikke så lenge, så da må jeg bare spise noe lite som slukker den verste sulten. På snakk om potetgull til mellommåltid… I USA var det kjempe vanlig å spise potetgull og chips hver dag. Jeg husker at vi fikk det med oss på skolen, eller så kunne man kjøpe det der i kantinen. Der var det helt vanlig at man spiste potetgull med resten av lunsjen sin. Hadde jeg dratt opp en potetgullpose i lunsjen her i Norge derimot, tror jeg at jeg hadde fått litt blikk. Kanskje ikke så rart at jeg la på meg 7 kg det året..?

Seniorbildene mine fra USA. Jeg husker ikke om jeg betalte for dem, men håper ikke det. Redigering var helt forferdelig, og det meste var ubrukelig da jeg fikk dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Akkurat nå tenker jeg på hvor mye jeg har lyst til å reise til California. Det har vært en drøm så lenge, og jeg vil bare oppfylle den snart. Neste sommer reiser jeg til Cali, om jeg så må reise alene. Hadde vært gøy å dra med noen andre, men hvis jeg ikke får med meg noen, kjører jeg solo.

Akkurat nå begynte jeg å tenke på at jeg vil ha leilighet. På snakk om Cali, kom penger inn i hodet og det faktum at jeg sparer nesten alle pengene mine til leilighet. Jeg må leve veldig sparsomt det neste året hvis jeg skal ha råd til å reise til USAs vestkyst. Jeg setter av 5.000 kr til meg selv hver måned, resten går til sparing. Jeg bor fortsatt hjemme, så 5.000 burde holde i massevis. Samtidig blir jeg veldig overrasket hver måned over hvor mye jeg faktisk klarer å bruke.

Akkurat nå tenker jeg på at jeg burde begynne å redigere videoen fra i går. I hvert fall hvis jeg har seriøse planer om å poste i morgen (noe jeg har). Så da skal jeg legge fra meg bloggen for kvelden, og legge alt fokus på redigering av video (som jo også er til bloggen).

Akkurat nå er jeg lei av å både skrive og lese “akkurat nå”. Ideen til innlegget var bra, utførelsen var egentlig litt irriterende. 

Akkurat nå skal jeg takke for meg. Den videoen fikser seg ikke selv. 

Jeg er så sinnsykt støl! Min siste tanke før jeg sovnet, min første tanke da jeg våknet. Tricepsen skriker i smerte hver gang jeg bruker den – jeg har lyst til å skrike med. En ting er at det gjør vondt når jeg ligger i sengen og skal sove, men jeg tenker at jobb kan bli spesielt interessant i dag. 

Denne uken jobber jeg mandag til fredag, dagvakter hele uken. Det er egentlig ganske sykt med en sånn vanlig arbeidsuke for en som jobber turnus. Jeg vet ikke helt om jeg synes det er bra eller kjipt. Det er deilig å jobbe til 15:30 og være ferdig med det. Samtidig er det kjempe digg å sove lenge noen dager. Jeg sovner gjerne ikke før etter klokken tolv. Da føles det veldig tidlig å våkne klokken kvart på seks på morgenen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det blir kaldere og kaldere om morgenene. Faktisk så kaldt at jeg måtte lukke vinduet da jeg våknet i dag tidlig. Det har jeg ikke pleid å måtte gjøre den siste tiden. Rommet mitt blir veldig varmt når solen står på. Eneste muligheten for å ikke koke her inne på sommeren, er å ha vinduet åpent hele døgnet. Nå er det blirr for kaldt til å gjøre det. Det føles som skikkelig høstvær.

Høsten synes jeg er litt skummelt. Ja, bladene på trærne får fantastiske farger, og egentlig er det ganske koselig når det blir litt kaldere. Samtidig betyr det at året går mot slutten. Tiden går så utrolig fort, noe jeg kjenner spesielt på hver nye årstid. Hvor ble alle månedene av? Da jeg startet dette året var jeg klar for å reise til Afrika i 3 mnd. Det er snart et halvt år siden jeg kom hjem fra det fantastiske eventyret. Jeg skrev bachelor, og var student. Nå jobber jeg i vikariat på sykehuset. Dette året har kjentes langt fordi jeg har opplevd så mye, men nå kjennes det kort når vi går mot kaldere tider. Det er så rart hvordan alle disse dagene bare går forbi. De fleste kommer vi aldri til å ofre en tanke igjen. Det er litt rart å reflektere over livet.