Da jeg egentlig måtte gjøre meg klar for jobb, satt jeg på gulvet på rommet og tok bilder. Ingen av bildene ble spesielt bra og jeg drømte om å dra til en profesjonell fotograf. Bare for å prøve.
I det siste har jeg begynt å tenke på hvor gøy det hadde vært å bli modell. Ikke sånn helt seriøst. Ikke sånn egentlig. Det bare hadde vært sjukt gøy å få til noe sånt. Jeg har langt ifra kroppen til det og er nok ikke fotogen nok. I tillegg merker jeg hvor lite kreativitet jeg har hver gang jeg prøver å ta bilder av meg selv og de alltid ender opp med å se ut som alle de andre jeg har tatt. Det hadde bare vært litt artig og prøvd.
Det som har fått meg til å tenke så mye på det i det siste er noe ei venninne sa til meg for en uke siden. Vi satt på en fest og pratet om Kardashian søstrene sitt Halloweenkostyme. Blant alle de forskjellige utkledningene de hadde, var det Victorias secret utkledningen som var tema. Jeg fortalte at jeg for to år siden satt og så på Victorias secret fashion show med broren min i sofaen ved siden av meg. Jeg snudde meg til han og sa «om 5 år skal jeg gå på den catwalken». Det var jo kødd, selvfølgelig. Jeg tror jo absolutt ikke at det kommer til å skje noen gang. Ikke tror jeg at jeg hadde likt den livsstilen uansett. Da jeg fortalte om mine modellplaner på festen var det ei venninne utbrøt «unnskyld meg, men du kan aldri bli tynn nok til å bli Victorias secret modell».
Det førte til en liten diskusjon hvor jeg faktisk ble litt småfornærmet. Jeg takler dårlig at noen forteller meg hva jeg skal/ikke skal gjøre, eller forteller meg at jeg ikke kan få til noe. Hvis du forteller meg at jeg aldri kommer til å bli usynlig så skal jeg klare å ta det med en latter, men når noen forteller meg at jeg ikke kan gjøre noe som faktisk ikke er umulig så synes jeg det er litt provoserende.
Etter den lille samtalen har jeg gått litt inn i et modus. Det hadde vært så utrolig digg å få det til bare for å bevise at det går an, at ingenting er umulig. Jeg mener at håp og motivasjon er noe av det viktigste mennesker kan ha, og ingen skal ta fra deg det. Uansett hva man prøver å oppnå, så lenge det ikke er å bli magisk, så har jeg tro på at man kan få det til. Hardt arbeid og sterkt ønske skal ikke undervurderes. Derfor sitter jeg nå og tenker på hvordan jeg kan ta litt bedre bilder (noe som hadde vært veldig gøy uansett om det bare er til bruk på insta eller blogg), og få en litt mer moteriktig stil.
Ingen skal få fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre!
