Åååh første dagen i Spania har vært så herlig! Jeg sa fredag kveld at jeg egentlig ikke ville ha ferie og bare ville jobbe… Det tar jeg tilbake nå. Det har vært kjempe deilig å ligge på stranden, høre bølgene slå inn mot sanden, og praten fra menneskene rundt.

Vi kom oss ganske sent av gårde i dag, og resultatet ble at det var langt etter lunsjtider da vi kom frem til stranden. Jeg er et matvrak uten like, og vi var ikke ute av bilen en gang før magen min begynte å si ifra at det var tid for mat. Noe av det jeg satt mest pris på da jeg reiste til London alene, var å kunne spise akkurat hva jeg ville, akkurat når jeg ville. Jeg tror nesten aldri jeg har opplevd at noen andre har foreslått av vi skulle spise, og jeg ikke var sulten. Siden ingen av de andre var helt klare for mat, ble vi enige om å ta en kort dukkert først, også kunne vi gå opp til den faste strandrestauranten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Søsteren min har lenge pratet om hvordan hun har savnet maten i Spania, lunsjene på spasso er vel noe av det hun har savnet mest. For en som er litt (les: veldig) kresen når det kommer til mat, er det magisk å endelig finne restauranter hvor hun faktisk kan spise et helt måltid. Når man da først finner noe som klaffer så fint, endrer man det ikke. Det er en italiensk restaurant, og maten har alltid vært veldig god. Det derfor ingen andre klager heller hver gang vi tropper opp der og ber om et bord til fem. Lunsjen/middagen i dag var ikke noe dårligere enn vi husket den, så det blir nok flere turer dit i løpet av ferien.

Etter en super lunsj dro vi tilbake til håndklærne våre på stranden. Det er så utrolig deilig å være tilbake her, jeg kommer ikke over det! Vi utsatte å dra hjem så lenge vi kunne, men til slutt måtte vi kaste inn håndkle og komme oss videre. Butikken stengte halv ti, og ja, jeg hadde nok ikke vært så gøy å ha med å gjøre om jeg ikke hadde fått mer mat i løpet av kvelden. 

Håper dere har like fine dager i Norge, og at solen nytes max. Vi blir nok hjemme i kveld, spiser pizza og ser kanskje på en film… Jeg gleder meg allerede til en ny dag i morgen!

Solen skinner ute, varmen er perfekt, og jeg sitter akkurat nå i sengen og venter på at resten av familien skal komme til liv. Det er litt merkelig å dra fra så fint sommervær i Norge, til nesten kaldere vær i syden. Jeg sjekket værmeldingen nå, og det meldt like varmt i Norge som her. Eneste forskjellen, og det som kanskje gjør denne turen mest verdt det, er strendene. Vi har noen strender i Norge, men det er langt ifra det samme som her. Stemningen er helt annerledes, maten er annerledes, og om det er en ting jeg elsker så er det å gå langs strandpromenaden når solen går ned i vest. 

Jeg fikk et tips fra en av pasientene på sykehuset den siste dagen jeg jobbet. Han sa “avlys ferien, det blir like fint vær her”. Han har rett i noe, været er like fint i Norge, og kommer sikkert til å holde seg slik hele tiden mens vi er her. Samtidig så synes ikke jeg en sommer i Norge er det samme som å reise. Jeg har aldri hatt en sommerferie hvor jeg ikke har reist til utlandet, og om det er noe jeg forbinder sommeren med, så er det å komme seg bort. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg har hatt muligheten til å reise hver sommer, og jeg vet at det absolutt ikke er alle som kan det. Det hadde bare ikke føltes helt som sommerferie om jeg bare hadde vært hjemme.

Samtidig som jeg elsker å reise til utlandet om sommeren, så har jeg lyst til å reise litt mer i Norge i fremtiden også. Jeg har sett veldig lite av Norge, og det har begrenset seg til noen turer til Trondheim, Kristiansand to ganger, og landstreffet i Stavanger i russetiden. Jeg har hørt at Norge har så mange finer steder, men har ikke tatt meg tid til å utforske det noe særlig. Jeg får ikke tid i år, da jeg må jobbe fulltid fremover, men tenker at kanskje neste år kan jeg vurdere å se litt mer av mitt vakre hjemland. 

Nå ser det ut til at resten av familien begynner å bevege på seg, så da skal jeg få skiftet til bikini og komme meg ut til stranden. 

Vi snakkes senere!

Hello fra Spania!

Nå har vi akkurat landet, koffertene er hentet og vi venter bare på leiebilen. Det er kjempe deilig å ha kommet frem, og jeg ser frem til 3 uker med bare avslapning. I kveld kommer vi nok bare å spise litt mat og komme oss på plass i leiligheten. Alle er slitne etter reisen, og det er litt begrenset hva det er å finne på klokken ni på kvelden her.I morgen begynner ferien på ordentlig! Da blir det stranden og tilbake til de gamle rutinene som vi kjenner så godt etter så mange turer hit tidligere.

Vi har alltid pleid å dra tidlig på morgenen, så tidlig at vi må stå opp klokken 4, så å sitte på flyplassen klokken halv tre på dagen virket litt rart. Det var vanskelig å forstå at vi faktisk skulle reise, samtidig som jeg kjente at jeg var spent. Til og med idet vi boardet flyet kjentes det mer ut som at vi skulle hjem, enn at vi var på vei til ferien.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Pappa har gold medlemskap på SAS, og det måtte vi jo dra nytte av. Det er noe helt spesielt når man går inn på loungen på flyplassen. Kaoset utenfor forsvinner, og roen senker seg litt. Der inne er det gratis mat og drikke, og folkene sitter i gode stoler, ingen virker som de har dårlig tid. Etter mye leting fant vi et sted vi kunne sitte, også koste CI oss mens vi spiste litt mat og drakk et glass cava. Vi hadde planlagt ekstra god tid, slik at det ikke skulle bli stress, noe som var kjempe deilig!

Flyturen i seg selv var veldig grei. Det er egentlig ganske deilig å sitte på fly. Du har ikke tilgang på verken Internett eller telefonservice, og all kontakt med verden utenfor er kuttet ut. Man får faktisk ikke gjort noe annet enn å slappe av, og det er digg! Tror vi alle trenger en flytur innimellom! Eller en hyttetur langt ute i skogen funker det også. Jeg skulle gjerne hatt begge deler.

Flyturen ble ekstra behagelig da jeg faktisk klarte å sove litt også. Jeg sov bare tre og en halv time i natt, så det var lett å lukke øynene og slappe av. Jeg får sjeldent sove på fly, men alle regler har unntak. Jeg lukket øynene og plutselig hadde Spotify spilt av 5 sanger som jeg ikke hadde fått med meg i det hele tatt. Søvn har vært mangelvare de siste nettene, og for en som hater å være trøtt på dagen, er det litt problematisk. Helt siden nattevakten natt til fredag har jeg vært konstant trøtt. Det fucka døgnrytmen min helt! Nå er det heldigvis ferie, ingenting viktig som skjer, og forhåpentligvis får jeg den på plass igjen innen noen dager.

Kvelden i går var kjempe fin! Jeg hadde invitert et par venner over på vors, og stemningen ble så bra. Vi endte opp med å spille mario kart, noe jeg vil si er akkurat min type vors. Det var skikkelig gøy å spille, selv om banene ble vanskeligere og vanskeligere etterhvert som alkoholinntaket ble større.

Selv om jeg synes kvelden var skikkelig vellykket og jeg hadde det kjempe gøy, våknet jeg opp med samme følelse som jeg har hatt de siste gangene jeg har drukket. Jeg er ikke fyllesyk, noe som er ganske utrolig i seg selv, men jeg husker heller ikke store deler av kvelden. Blant annet våknet jeg opp med 5 blåmerker fordelt på begge ben, og jeg har ikke det minste anelse om hvordan jeg fikk dem. Jeg prøver å huske hvem jeg snakket med i går, men skjønner fort at det bare er å gi opp. Noe av det lille jeg husker fra kvelden er da vi gikk fra utestedet til bilen. Jeg blir utrolig flau over det jeg sa, og tenker med vemmelse på snøvlingen og sjanglingen som fulgte med. Jeg virkelig misliker den personen jeg blir når jeg er full, og kjenner at det snart ikke er verdt det lenger. Neste gang det er fest skal jeg virkelig prøve å drikke mindre alkohol, og bare bli litt brisen eller godfull. Sånn som det ble i går er ingen vits i hvert fall.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det kan hende det har noe med hva jeg drikker å gjøre. Jeg har de siste gangene jeg har vært ute, kun drukket vin. Det er også disse gangene jeg har våknet opp og tenkt at jeg har lyst til å kutte ut alkohol… Det er kanskje ikke nødvendig å kutte ut helt, men å redusere litt er nok lurt uansett. Det hadde garantert vært veldig bra for kroppen i hvert fall.

I dag har jeg pakket til Spania. Vi reiser i morgen og blir borte i 3 uker. Jeg gleder meg til late dager ved stranden og god mat. Jeg ser skikkelig frem til litt ferie nå. I tillegg tror jeg allergien blir bedre der, og det er ikke noe stort minus i hvert fall. 

Døgnet i går var stressende, for å si det mildt. På 24 timer jobbet jeg 17 av dem, og sov 4. Tiden jeg ikke jobbet eller sov, spiste jeg mat eller kjørte frem og tilbake til jobb. Jeg begynte på et blogginnlegg 4 ganger i løpet av døgnet, men det ble aldri tid til noe mer enn noen få setninger før jeg måtte prioritere andre ting.

For å først ta nattevakten, gikk den overraskende bra. Det var rolig, lite klokker (når pasienter ringer på fordi de trenger noe), og forsåvidt lite pasienter også. Jeg ble heller ikke trøtt før klokken nærmet seg 7, noe som var veldig behagelig. Etter 10 timer på jobb, dro jeg hjem, spiste litt mat og la meg. Ettersom jeg ikke hadde vært trøtt hele natten, var jeg redd jeg ikke skulle få sove da jeg kom hjem. Det ble ikke et problem. Jeg sovnet så fort hodet traff puten, og våknet ikke før ca 4 timer etter. Da hadde jeg cirka en time på meg, så alt jeg ratt var å stå opp, lage noe mat, også var det tilbake til sykehuset igjen.

Selv om jeg ikke følte meg noe særlig trøtt eller sliten, fungerte hjernen minimalt og jeg følte meg skikkelig fjern. Før jeg fikk dratt, løp jeg rundt i huset og lette etter adgangskortet mitt. Det lå akkurat der jeg pleier og ha det – og der jeg hadde lett 2 ganger tidligere. Da jeg kom frem på jobb, parkerte jeg bilen og tok frem bankkortet for å betale parkeringen. I det ene øyeblikket hadde jeg kortet i hånden, og i det neste var det borte. Jeg lette overalt – under bilen, inni bilen, jeg sjekket til og med om det hadde falt igjennom en sprekk og ladet i etasjen under. Til slutt fant jeg det, i lomma mi. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om jeg hadde dratt i god tid hjemmefra, var jeg ikke inn dørene på jobb før 5 minutter før vakten startet. All tiden hadde gått bort til å lete etter diverse ting som lå rett foran meg. Inne på avdelingen fikk jeg høre flere ganger “Men hva gjør du her, så ikke jeg deg her tidligere i dag?”. Jeg forklarte at jeg hadde jobbet nattevakt, og nå var på den igjen. Jeg fikk masse sympati fra kollegaene mine for at jeg hadde kommet på kveldsvakt selv om jeg hadde jobbet hele natten, og det hjalp skikkelig! De hadde stor forståelse for at jeg var litt sliten, og det endte opp med å bli en skikkelig fin vakt. 

Jeg blir stadig forundret over hvor viktig denne jobben er. Vi møter mennesker i alle livssituasjoner, noe jeg virkelig har fått kjenne på den siste tiden. I går hadde vi en pasient som snart skulle avslutte livet. Jeg hadde vært inne hos han på natten, da gikk han selv (om noe ustø) frem og tilbake fra badet. Da jeg dro fra jobb i går kveld var han ikke kontaktbar og jeg visste at han kunne hadde få timer igjen. Det har aldri vært kjipere å skulle dra hjem fra jobb, i hvert fall da jeg i tillegg visste at jeg skulle ut i ferie, og mest sannsynlig aldri får vite hvordan det gikk. Aller helst ville jeg sitte og holde han i hånden hele natten, men selv jeg skjønte at det ikke var mulig. Jeg gjorde derfor det lille jeg kunne for å gjøre det bedre for han, og gikk med jevne mellomrom inn for å stryke han litt på armen. Jeg ville at han i det minste skulle vite at det var noen der, og at han ikke var alene. 

Jeg begynner på jobb om en time, og ikke nok med det, når jeg kommer hjem klokken 8 i morgen tidlig er det bare 7 timer til jeg skal på igjen! Jeg ser for meg et helvetes døgn med altfor lite søvn, og alt for mye å gjøre. Egentlig skjønner jeg ikke at det er forsvarlig å sende noen på jobb når de er såå trøtte. I hvert fall ikke en sånn type jobb som jeg har. Jeg forstår at noen må være på vakt på natten, vi kan ikke overlate pasientene til seg selv, men det betyr ikke at jeg liker det noe mer av den grunn.

Jeg gruer meg, øynene er allerede så tunge at jeg sliter med å holde dem oppe. Klokken er bare ni, og jeg skal være våken i 12 timer til. Det er alltid så rart å dra hjem på morgenen etter nattevakt. Alle er på vei til jobb, mens du er på vei hjem. De du sa ha det til på kvelden, kommer tilbake etter å ha vært hjemme og sovet en natt. Jeg synes det er en kjempe rar følelse når det går over til å bli en ny dag og jeg ikke har sovet noen ting. Det blir et hardt døgn fra nå, men så har jeg 3 uker ferie fra mandag, så det gjør opp mye. Jeg gleder meg skikkelig til lange, late dager ved stranden, spesielt etter mye jobbing. Det blir også mye jobbing når jeg kommer hjem igjen, så 3 uker med fri har aldri føltes så herlig før!

Håper alle får sove godt i natt, litt ekstra godt for meg som sitter der og prøver å tvinge øynene opp. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi snakkes!

I dag har vært en dag som hadde potensialet til å bli skikkelig kjip, men som endte kjempe bra!

Det hele startet med at jeg skulle ha praktisk blodprøvekurs. Før jeg skulle dit, måtte jeg ta en test på nettet, og hvem tror du ikke hadde glemt det? Jeg var så flau da jeg satt der og fortalte at jeg ikke hadde tatt den. De blikkene jeg fikk var så kjipe. Det var et teorikurs i går, og det var da vi fikk høre at vi måtte ta den testen. Hun sa det i en bisetning, mot slutten av presentasjonen, og før jeg var ute av det klasserommet var e-læringen ute av hodet mitt. Jeg møtte derfor opp uten å ha de kvalifikasjonene som trengtes for å ta det praktiske kurset. Det var virkelig så flaut, jeg hadde mest lyst til å løpe ut derfra. Etter å ha sittet i ca et kvarter og svart på spørsmål (“Så du sier du aldri har tatt en blodprøve?!”, “Du har ikke tatt e-læringskurset altså? og aldri stukket før…?”), fikk jeg til slutt vite at det var ingen mulighet for meg for å ta det kurset i dag.

Jeg ble skikkelig lei meg. Om det er en ting jeg hadde sett frem til, så var det å kunne ta blodprøver. Det er kjempe upraktisk å ikke kunne gjøre det som sykepleier, da det er en så stor del av hverdagen. Jeg må være en av få som har kommet seg igjennom tre skoleår, og rukket å bli ferdigutdannet sykepleier, uten å ha tatt en eneste blodprøve. Det aller verste var tanken på å gå opp til sjefen for å fortelle at jeg ikke kunne gjennomføre kurset, som de hadde jobbet så hardt for å få meg med på, fordi jeg hadde glemt e-læringen. Jeg så for meg alle mulige reaksjoner jeg kunne få, alle unntatt den jeg fikk. Det var ingen negative reaksjoner rettet mot meg. Hun synes bare det var kjempe kjipt av dem at jeg ikke fikk lov til å ta den testen, for så å komme tilbake igjen samme dag. Løsningen ble at siden jeg først var på avdelingen, og fikk betalt for det, kunne jeg like gjerne jobbe de timene i stedet. Som jeg har nevnt så veldig mange ganger tidligere, elsker jeg jobben på den avdelingen. Det ble en skikkelig vellykket, 3-timers, vakt. I tillegg var det første gang jeg jobbet der uten å være på opplæring, så jeg er glad det gikk bra!  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter jobb dro jeg rett på restaurant for å møte Malin. Hun valgte ut en italiensk i Lillestrøm, en jeg bare har besøkt en gang før, men som jeg så absolutt må besøke igjen. Menyen var en av de peneste og ryddigste jeg har sett, noen gang. Alt så veldig fancy og innbydende ut, og maten smakte like bra som den så ut. Jeg spiste først litt brød med kryddersmør til forrett, og pasta med kylling og pesto til hovedrett. Det var virkelig såå godt at jeg spiste meg halvt ihjel. herlighet, jeg spiste siste rett rundt klokken fem, og klokken ti var jeg fortsatt stappmett. 

Malin har jeg ikke sett på en stund, og det var skikkelig koselig å prate igjen. Vi har et sånt spesielt vennskap hvor vi ofte ikke ser hverandre på mange uker, men når vi møtes er alt som om vi var sammen dagen før. Det er også en veldig behagelig stemning når vi er sammen, og hun er en person jeg kan være både giret, og sliten, med. Etter middag dro vi tilbake til leiligheten hennes, og vi begge var så slitne at vi endte på hver vår kant av sofaen med lukkede øyne. Kroppen gjorde nesten vondt fordi jeg var så sliten, og en liten pause var helt nødvendig. Deretter pratet vi, og hun så på fotball, akkurat sånn som det skal være haha. Tiden fløy forbi, og plutselig hadde vi vært sammen i over 5 timer.

Dagen i dag har vært en sånn typisk dag som jeg elsker. Den har inneholdt både jobb og venner. Det har vært masse å gjøre, men ikke for mye, og det beste av alt er at jeg sitter igjen med en god følelse nå når jeg skal legge meg. 

Vi snakkes!

Datinglivet er hardt, det tror jeg alle som er single kan skrive under på. Fra å møte/matche med noen man tror man kan like, til spenningen rundt første date, også å vurdere om det kan bli noe mer, eller om det stopper der. Jeg har lært av erfaring at man ikke kan dømme noen på førsteinntrykket. Han jeg var sammen med i to og et halvt år, kom 4 timer for sent til vår første date. Jeg hadde tekstet med han klokken 16, da var han på vei hjem fra Oslo. Etter det hørte jeg ikke noe mer før rundt ti-tiden på kvelden. I mellomtiden hadde jeg rukket å sende flere meldinger, alt fra “hei, er du på vei?”, til “hvis du ikke ville møte meg, kunne du i hvert fall være mann nok til å si det, og ikke bare la være å møte opp!”. Jeg var skikkelig forbanna, og var fast bestemt på å aldri prate med han igjen. Det endret seg da jeg fikk forklaringen, med masse unnskyldninger, klokken 22. Han lurte på om han ikke kunne gjøre det godt igjen, og om jeg ville bli med på en kjøretur. Jeg sa ja, og hadde det så utrolig morsomt den kvelden. Vi kjørte rundt i Oslo til etter klokken tolv, og det viste seg å bli en veldig vellykket date- det varte tross alt i 2 1/2 år.

I dag skulle jeg på date igjen, trodde jeg. Det var en jeg hadde snakket med på tinder, og vi hadde blitt enige om å møtes klokken seks. Hele gårsdagen, og hele dagen i dag var jeg spent. Jeg tenkte på hva jeg skulle ha på meg, hva vi skulle prate om, hvordan første møtet kom til å bli… Klokken halv fire fikk jeg en melding. Jeg var på vei hjem fra jobb, og siden jeg så og si aldri er på mobilen når jeg kjører, ventet jeg til jeg kom hjem med å åpne den. Jeg så for meg to scenarioer, enten var det kjempe positivt, og han ville bare forsikre seg om at vi var enige om møtepunkt, eller så var det negativt og han trakk seg. Det ble det siste. To timer før vi skulle møtes, åpnet jeg meldingen hvor han spurte om vi kunne ta det en annen dag, fordi det ikke passet allikevel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Man får lov til å avlyse én gang. I hvert fall med så kort varsel. Jeg forstår at ting kan komme opp, og er ikke urimelig der. I tillegg har jeg hatt en skikkelig hodepine i dag, og tenkte derfor at det var helt greit å få slappe av hjemme etter jobb.

Så går tiden, og etter noen timer har det sunket inn, og jeg kjenner at det føles ganske kjipt nå. Jeg sitter alene, hjemme og gjør ingenting. Egentlig skulle jeg vært i Oslo og opplevd noe. Forventningene hadde i tillegg rukket å bygge seg opp, og selv om jeg egentlig ikke ante hvem jeg skulle møte, hadde jeg gledet meg. Jeg hadde sett frem til å møte en ny person, og til å kanskje finne noen jeg kunne prate litt med. Noen jeg kunne tekste med, og møte en søndag kveld. Siden jeg reiser på ferie på mandag, blir det i hvert fall ikke noe av på en måned, og det er ganske kjipt. Jeg som hele tiden har tenkt at jeg ønsker å være singel, innser at jeg nok er et forholdsmenneske. Jeg elsker å være i forhold, så lenge jeg får være meg selv og gjøre det jeg vil, er forhold helt fantastisk. 

Jeg tror datingapper har gjort noe med samfunnet. Alle de mulighetene som er der ute, man kan alltids finne noen som er bedre, penere… Det gjør det liksom litt for lett å hoppe fra person til person. Det er ingen som jobber for det lenger, ingen som legger inn den ekstra viljen for å prøve å møtes. Det er så enkelt å avlyse, for det er jo bare å matche med en ny. Det er litt kjipt, men det går greit. Jeg tenker at å være singel er nok kjempe bra for meg, jeg må bruke tid på å bli kjent med meg selv, og gjøre alt det jeg vil før jeg må ta hensyn til noe andre. Før jeg vet ordet av det er jeg i et nytt forhold, og for alt jeg vet kan det være det forholdet som varer.

Det var så utrolig koselig i går! Da vi kom frem til negledama klokka halv fem, viste det seg at hun hadde overbooket. Vi hadde egentlig planlagt å spise etter hun hadde satt på negler, men ble veldig glad begge to da vi fikk flyttet det frem. Var to sultne sjeler som satt på det venterommet. Vi ble enige om å komme tilbake etter to timer, så dro vi for å spise i mellomtiden.

Vi dro på et sted rett i nærheten hvor de har både sushi og andre retter. Jeg tror jeg har sagt det før, men jeg har kun spist sushi to ganger siden jeg kom hjem, altså på tre måneder, og det er kjempe lite sammenlignet med rett før jeg dro, da spiste jeg det en gang i uka. Jeg har savnet det litt, og gleden var  derfor stor da vi endelig fikk maten.  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er så mange som ikke liker sushi, og det skjønner jeg kjempe godt! Jeg taklet det ikke første gang jeg prøvde, for mange år siden, med en eks. Det var første gang vi begge spiste sushi, og forventningene var store. Alle pratet så mye om det, og det virket som absolutt alle jeg møtte, likte det. Vi kjøpte et lite utvalg med forskjellige biter, og spiste halvparten hver. Det var i hvert fall det som var planen. Jeg kjente etter første bit, at rå fisk ikke er min greie. Siden mine kjærester ofte har endt opp med å måtte spise opp det jeg ikke orker eller liker, endte han opp med å spise nesten alt den dagen. Stakkars, han var ikke så veldig fan av det han heller. Etter den opplevelsen styrte jeg unna sushi i flere år. Jeg hadde ikke noe behov for å utsette meg selv for den blaute, ekle konsistensen igjen. Det var helt til jeg lærte om vegetar sushi. Jeg husker ikke hvem som fortalte meg om det, eller når jeg prøvde det for første gang, men det endret i hvert fall veldig mye. Jeg har alltid vært kjempe glad i avokado, og da jeg skjønte at jeg kunne bestille sushi med avokado og agurk, i stedet for rå fisk, var jeg solgt. Etterhvert prøvde jeg også fritert scampi, og det har blitt mine faste sushi valg. Alltid maki med avokado, scampi tempura og to nigiri med avokado. 

Jeg vil derfor, herved, anbefale alle som ikke liker sushi, og prøve vegetar. Det er så mye morsommere å kunne bli med venninner og spise sushi, enn å føle seg som den ene outsideren som ikke liker sånt! Følelsen av å hindre alle andre rundt seg fra å spise sushi, er ikke veldig kul. 

Etter mat var vi litt på senteret, jeg måtte kjøpe ny maskara og concealer, også dro vi tilbake til neglesalongen. Jeg er skikkelig jealous på de fine neglene hun fikk! Jeg vurderte å ta det rett før ferie, så jeg kunne ha dem i 3 uker, men fant ut at det blir for stress å skulle fjerne dem igjen. Jeg har kun to dager fra jeg kommer hjem fra ferie, og til jeg starter på jobb. Da måtte jeg stresset med det dagen etter jeg kom hjem, og det gidder jeg ikke. Så da dropper jeg det, også kan jeg heller ta på litt neglelakk og prøve å vedlikeholde det gjennom de tre ukene. Det blir veldig deilig med feire på mandag, men først venter en uke med jobbing. 

Vi snakkes!

Heei!

Jeg beklager at det har vært litt lite blogging i det siste. Jeg har hatt litt travle dager, som selv om de var travle, ikke inneholdt så mye spennende. I går kjørte vi bil så og si hele dagen, og det eneste jeg gjorde da jeg kom hjem var å spise, se på Tv og legge meg. Jeg var skikkelig trøtt i går da jeg har sovet veldig dårlig hele helgen, sover best hjemme. Jeg finnet at det er mye sannhet i ordtaket “borte bra, men hjemme best”. 

I dag skal jeg noe litt mer spennende enn kjøring. Ei venninne lurte på om jeg ville være med når hun skal fikse neglene sine. Selv om jeg ikke får lov til å ha verken neglelakk eller lange negler på jobb, så tenkte jeg at det kunne være koselig å bli med. Jeg har fri i dag, og kjenner jeg meg selv rett hadde jeg vært nære å gå på veggen hvis jeg ikke hadde funnet noe interessant å gjøre. Det blir gjerne til at jeg sitter hjemme hele dagen, og på kvelden blir jeg super rastløs. Så det blir deilig å komme seg litt ut av huset. Vi drar dit når hun er ferdig på jobb, så det er ikke så altfor lenge til jeg skal møte henne. Det er 15 minutter til jeg må gå hjemmefra, og jeg har allerede rukket å  dusje ferdig og fikse meg. Det er absolutt ikke dårlig for en som alltid er ute i siste liten. Jeg har sittet ute i det fine været og lest harry potter i dag, jeg har satt på en klesvask, spist mat. Føler liksom at formiddagen har vært litt fin, og ikke preget av så mye kjedsomhet som jeg var redd den skulle. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men, nå skal jeg komme meg ut av sengen, ut av joggebuksene og ta på meg noe litt finere. Jeg ser skikkelig frem til ettermiddagen, og fy søren så digg vær det er. Det er lite som kan gjøre denne dagen kjip nå!

Håper dere har en fantastisk dag og at dere kan nyte solen.

Vi snakkes!