I dag har vært en dag som hadde potensialet til å bli skikkelig kjip, men som endte kjempe bra!
Det hele startet med at jeg skulle ha praktisk blodprøvekurs. Før jeg skulle dit, måtte jeg ta en test på nettet, og hvem tror du ikke hadde glemt det? Jeg var så flau da jeg satt der og fortalte at jeg ikke hadde tatt den. De blikkene jeg fikk var så kjipe. Det var et teorikurs i går, og det var da vi fikk høre at vi måtte ta den testen. Hun sa det i en bisetning, mot slutten av presentasjonen, og før jeg var ute av det klasserommet var e-læringen ute av hodet mitt. Jeg møtte derfor opp uten å ha de kvalifikasjonene som trengtes for å ta det praktiske kurset. Det var virkelig så flaut, jeg hadde mest lyst til å løpe ut derfra. Etter å ha sittet i ca et kvarter og svart på spørsmål (“Så du sier du aldri har tatt en blodprøve?!”, “Du har ikke tatt e-læringskurset altså? og aldri stukket før…?”), fikk jeg til slutt vite at det var ingen mulighet for meg for å ta det kurset i dag.
Jeg ble skikkelig lei meg. Om det er en ting jeg hadde sett frem til, så var det å kunne ta blodprøver. Det er kjempe upraktisk å ikke kunne gjøre det som sykepleier, da det er en så stor del av hverdagen. Jeg må være en av få som har kommet seg igjennom tre skoleår, og rukket å bli ferdigutdannet sykepleier, uten å ha tatt en eneste blodprøve. Det aller verste var tanken på å gå opp til sjefen for å fortelle at jeg ikke kunne gjennomføre kurset, som de hadde jobbet så hardt for å få meg med på, fordi jeg hadde glemt e-læringen. Jeg så for meg alle mulige reaksjoner jeg kunne få, alle unntatt den jeg fikk. Det var ingen negative reaksjoner rettet mot meg. Hun synes bare det var kjempe kjipt av dem at jeg ikke fikk lov til å ta den testen, for så å komme tilbake igjen samme dag. Løsningen ble at siden jeg først var på avdelingen, og fikk betalt for det, kunne jeg like gjerne jobbe de timene i stedet. Som jeg har nevnt så veldig mange ganger tidligere, elsker jeg jobben på den avdelingen. Det ble en skikkelig vellykket, 3-timers, vakt. I tillegg var det første gang jeg jobbet der uten å være på opplæring, så jeg er glad det gikk bra!
Etter jobb dro jeg rett på restaurant for å møte Malin. Hun valgte ut en italiensk i Lillestrøm, en jeg bare har besøkt en gang før, men som jeg så absolutt må besøke igjen. Menyen var en av de peneste og ryddigste jeg har sett, noen gang. Alt så veldig fancy og innbydende ut, og maten smakte like bra som den så ut. Jeg spiste først litt brød med kryddersmør til forrett, og pasta med kylling og pesto til hovedrett. Det var virkelig såå godt at jeg spiste meg halvt ihjel. herlighet, jeg spiste siste rett rundt klokken fem, og klokken ti var jeg fortsatt stappmett.
Malin har jeg ikke sett på en stund, og det var skikkelig koselig å prate igjen. Vi har et sånt spesielt vennskap hvor vi ofte ikke ser hverandre på mange uker, men når vi møtes er alt som om vi var sammen dagen før. Det er også en veldig behagelig stemning når vi er sammen, og hun er en person jeg kan være både giret, og sliten, med. Etter middag dro vi tilbake til leiligheten hennes, og vi begge var så slitne at vi endte på hver vår kant av sofaen med lukkede øyne. Kroppen gjorde nesten vondt fordi jeg var så sliten, og en liten pause var helt nødvendig. Deretter pratet vi, og hun så på fotball, akkurat sånn som det skal være haha. Tiden fløy forbi, og plutselig hadde vi vært sammen i over 5 timer.
Dagen i dag har vært en sånn typisk dag som jeg elsker. Den har inneholdt både jobb og venner. Det har vært masse å gjøre, men ikke for mye, og det beste av alt er at jeg sitter igjen med en god følelse nå når jeg skal legge meg.
Vi snakkes!
