Jeg gikk ut av rommet 12:15 etter en god time i sengen med netflix og restene fra lørdagens godteri. Huset var helt tomt, og uten å reflektere over hvilken dag det var, var jeg nesten på vei til å ringe mamma for å høre hvor i all verden hele familien befant seg klokken 12 på dagen. Det første som slo meg var at kanskje søsteren min hadde en håndballkamp og at de alle var der. Det andre som slo meg var at det var mandag og at alle var på skole og jobb. Sånn kan det gå når man jobber turnus, ikke alltid like lett å følge med på hvilken dag det er. Jeg tenker ofte over at hvis jeg hadde besvimt, og våknet igjen, på åpen gate og noen skulle spurt meg hvilken dag og måned det var for å sjekke om alt stod bra til, så er jeg ikke sikker på at de hadde blitt så veldig beroliget. Om det i hvert er én ting jeg vet så er det at det er oktober (sånn ca 90% av tiden i hvert fall).
Dagen gikk fra forvirring til stress. Jeg hadde ligget altfor lenge i sengen på morgenen, og hadde plutselig litt dårlig tid før jeg skulle møte Malin. Jeg tenker på før da jeg våknet av meg selv kl. 9 hver morgen – må si jeg savner det. Nå er jeg like trøtt om jeg våkner 9 eller 12. Det er kjempe slitsom å aldri føle seg uthvilt. Jeg hater å være trøtt, men jeg misliker nesten like mye å sove bort hele dagen.
Jeg rakk i hvert fall å både sminke meg og spise før jeg ble hentet kvart over ett. Det ble en utrolig koselig dag som faktisk gikk over all forventning. Det har jo vært en grunn til at jeg har sovet så lenge i det siste, jeg har rett og slett hatt mangel på søvn. Jeg var derfor veldig redd for at det skulle bli et problem i dag og at jeg ikke skulle klare å kose meg. Sånn ble det ikke. Jeg kjente nesten ikke på at jeg var sliten i det hele tatt mens vi var sammen, jeg fikk rett og slett litt mer energi av det. Praten gikk så lett, og jeg blir stadig overrasket over hvor like vi er. Malin må være en av de minst dømmende personene jeg kjenner, noe som er veldig deilig. Jeg setter så utrolig pris på å ha en sånn venninne som jeg kan si absolutt alt til, til og med de tingene som i det vanlige samfunnet er veldig lite akseptert å si.
Dette har vært en kjempe hyggelig helg. Selv om jeg fortsatt kjenner at jeg er litt manko på søvn, så er jeg klar til å møte en uke med jobb. Endelig en uke uten nattevakter, noe som forhåpentligvis kan hjelpe på trøttheten etterhvert (selv om de to nattevaktene neste uke sikkert klarer å ødelegge det igjen).
