experiencinglife

Solen sved i øynene mine som var blitt vant til det dempede lyset på avdelingen. Frostrøyken kom frem for hvert pust. Det føltes veldig som vinter.

Jeg trodde ikke jeg var trøtt. Jeg var faktisk redd for at jeg ikke skulle sovne da jeg kom hjem. Idet jeg satt meg inn i bilen og fikk skrudd på litt varme, kjente jeg derimot hvor tunge øyelokkene egentlig var.  Det var ikke fare for at jeg skulle sovne bak rattet, men det var heller ikke noen reell fare for at jeg ikke skulle få sove noen timer når jeg kom hjem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har alltid syntes det er veldig spesielt å dra hjem fra jobb etter nattevakt. De aller fleste er på vei til en ny dag, jeg er på vei til sengen. Mennesker jeg møtte bare noen timer tidligere, kommer tilbake for dagvakt. De har allerede vært hjemme og sovet. Jeg har jobbet. 

De siste 3 døgnene har gått helt i surr og det er vanskelig å holde track på hvilken dag det er. Hvilken dato det er, har jeg gitt helt opp. Det ligger mellom 26.-28. september vet jeg, men når det var hva aner jeg ikke. Jeg husker bare å ha skrevet de datoene på  diverse antibiotikaer jeg har hengt opp. Jeg har vært med på døgnskiftene de siste to nettene. I går var plutselig i forrigårs og i dag var plutselig i går. Når går grensen? Vanligvis går den der jeg sover. Før søvn er det i dag, etter søvn er det i går. Når jeg legger meg kl. 9 på morgenen funker derimot ikke det helt. Midnatt ble satt som vendepunktet, noe som sikkert også er mest riktig.

Jeg har sovet noen timer på dagen. Det ble ikke så mange som jeg kanskje kunne ønsket, men ettersom jeg har snudd døgnet ganske greit, så er det nok bare bra at jeg er trøtt i kveld. Det blir helt sikkert vanskelig nok å sovne uansett.

Instagram rebekkaconstance

Akkurat nå sitter jeg på pauserommet på jobb. Jeg har tatt meg en liten «lunsj» pause. Det er litt artig hvordan det å spise på jobb blir lunsj. Det spiller ingen rolle om klokka er 12, 18, eller 3 på natten – alt er lunsj. Det har i det siste også alltid vært brødskiver med brunost og syltetøy. Jeg har blitt heelt hekta!

Klokken er 3:21 og alt jeg vil er å legge meg i sengen min hjemme for å sove. Øyene svir av trøtthet. Jeg skjønte at ting ikke kom til å bli lett da jeg var stuptrøtt klokken 23 i går kveld. Jeg prøvde å holde meg våken så lenge som mulig, men klokken 00:30 måtte jeg innse at slaget var tapt.

Jeg har brukt hele dagen på å forberede meg til nattevakt. Jeg lå i sengen leenge på morgenen, prøvde å sove lenger enn det kroppen egentlig hadde lyst til. Til slutt stod jeg opp. Planen var å reise inn til Oslo for å prøve å få tak i den bilnøkkelen jeg mest sannsynlig mistet på byen for to uker siden. Jeg kom meg til Oslo, men begge stedene var stengt. Det har vist seg å være utrolig vanskelig å komme i kontakt med de stedene jeg var, så jeg aner faktisk ikke hvordan det skal gå. Jeg har ringt og sendt Mail flere ganger, men får aldri svar. Jeg er litt redd for at hvis det går for lang tid så skal de kaste den. Det er en ganske dyr nøkkel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I hvert fall, da jeg kom hjem fra Oslo i 16:30-tiden var det bare å kaste i seg et par brødskiver og prøve å få skvist inn et par timer med søvn. Utrolig nok sov jeg 1 time, selv om jeg var utrolig stresset av tanken på at jeg snart skulle begynne på jobb.

Nå er det bare litt over 4 timer til jeg kan dra hjem. Tiden har gått veldig fort til nå, men jeg mistenker at det kommer til å gå ganske sakte den neste timen. Enten så går det sakte, eller så blir det kaos. Jeg foretrekker det første.

Instagram rebekkaconstance

I dag ble en mer fullstappet dag enn jeg hadde forventet. Det hele startet med en melding fra Maiken som akkurat hadde kommet hjem fra Hawaii. Hun lurte på om jeg ville komme bort en tur, det kunne jeg selvsagt ikke si nei til. Hun har vært borte i 3 uker, så det føltes som en liten evighet siden sist. Må si jeg blir litt jealous over den turen hun har hatt. Jeg kunne trengt en sånn selv. 

Vi var sammen store deler av dagen, og da jeg til slutt kom hjem var det bare å starte på middagen som jeg hadd lovet mamma at jeg skulle lage. Middagen ble halvferdig før jeg ble hentet av Nora siden vi skulle på kino. Mamma endte opp med å lage resten av middagen selv. Oops… 

Vi så “når jeg faller”. En utrolig sterk film om det å komme ut fra rusavhengighet når det telles som mest. Da filmen var over, tittet jeg bort på Nora og så gjennom tårene i øynene mine at hun også gråt. Jeg har virkelig blitt så sippete når det kommer til sånt. Før felte jeg kanskje noen tårer noen ganger, nå sitter jeg og hulker for meg selv mens jeg ser film alene på rommet. Min fremtidige kjæreste kommer til å måtte takle mye tårer altså.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var kun oss og én person til i hele salen. Egentlig litt digg!

Det er i hvert fall en film jeg anbefaler om du er ute etter noe meningsfullt og ekte. Den har absolutt ikke mye action, og kunne i teorien blitt veldig kjedelig, men problemstillingen er så aktuell og fremførelsen er så genuin at jeg synes det ble veldig bra. Det var heller ikke noen spesielt kjente norske skuespillere, noe som er et stort pluss i boken hos meg. Jeg er så lei av å se alle de samme skuespillerene i alle norske filmer. Det er på tide med litt utbyttinger! Det er faktisk den største grunnen til at jeg ikke ser norske filmer, det at alle folkene er de samme. 

Det har vært en veldig bra dag, men nå er jeg utrolig sliten og klar for å legge meg snart. Øyelokkene er tunge og kroppen er så sliten at den verker. 

God natt!

Instagram rebekkaconstance

Kvelden tilbragte jeg hos Ella. Vi spiste potetgull, drakk brus, så på film og catchet opp på alt som har skjedd siden vi så hverandre sist. 

Akkurat da filmen var ferdig, og vi skulle til å sette på en episode av “modern family”, ringte telefonen. Jeg har aldri vært en som ikke tør å svare bare fordi det er et et ukjent nummer, tenk om det plutselig er norsk tipping som ringer. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Hallo, du snakker med Rebekka”. 

Han presenterte seg med navn og fortalte hvor han ringte fra. Det var en telefonselger, of course… Jeg ville ikke være uhøflig, så jeg tenkte at jeg like godt kunne høre på hva mannen hadde å si. Det første jeg merket meg var hvor ofte han brukte navnet mitt. I en vanlig samtale, hvor jeg snakker på tomannshånd med noen andre, bruker jeg aldri navnet deres. Hva er grunnen? Det er absolutt ingen andre som kan høre hva vi snakker om på telefonen, så hvorfor skal du hele tiden presisere at det er meg du snakker til? Det er jo garantert et triks som brukes for at alt skal føles mer personlig, men det endte bare opp med å bli noe meget irriterende. Hver gang han sa navnet mitt, eller “perfekt”, fikk jeg lyst til å legge på telefonen. Det var veldig mange ganger det kunne gått feil der, altså. 

Etter litt småprat frem og tilbake sa han:
“Men Rebekka! (jaaa….) hva er det som skal til for at du velger å bytte mobilabonnement til oss?” (“Du må gi meg et bedre tilbud enn det jeg allerede har”).

Et tilbud fikk jeg. Et tilbud det faktisk var umulig å si nei til, uten å virke helt tom i skallen. Det var helt tydelig bedre enn det jeg hadde. Prisen var billgere, og datapakken var større. Det var til og med uten binding. Jeg spurte om jeg kunne få tilbudet på SMS, så jeg kunne tenke meg litt om. Han var veldig behjelpelig, selvfølgelig kunne jeg det. Han spurte om jeg kanskje kunne få svart innen en time, og det tenkte jeg skulle gå fint.

Jeg satt og tenkte i 55 minutter, men skjønte ikke helt hva som var problemet. Hvorfor var det så vanskelig? Hadde jeg stått helt uten å ha hatt noen tilknytting til noen av operatørene, ville valget vært kjempe enkelt. Mer data, mindre penger. Det burde vært så greit å velge, men det var ikke det.

Jeg satt veldig lenge og veide alternativene. Jeg følte at jeg mistet tilliten hos Telenor om jeg begynte å bruke noen andre. Jeg visste at jeg kunne bytte tilbake når som helst, men da ville jeg ikke være et like trofast medlem lenger. Jeg følte rett og slett at jeg gjorde det slutt med en kjæreste til fordel for en annen. 

Valget ble til slutt tatt, og uansett hvor hardt det var, måtte jeg gå for det billigste alternativet. Det var jo egentlig ikke noe annet logisk valg. Det er som å gå videre fra en hemmelig forelskelse. Jeg er så glad i Telenor, de vet ikke engang hvem jeg er.

Om en uke kommer det nye simkortet i posten, så jeg får heldigvis noen dager å komme meg på. Dette føles virkelig veldig rart.

Jeg beklager at jeg må gå Telenor, jeg tror bare vi akkurat nå har vokst litt fra hverandre. Hvis du i fremtiden kommer med et bedre tilbud så skal jeg bytte tilbake, det lover jeg!

Instagram rebekkaconstance

I går ble det en liten tur på byen. Jeg var med gode folk og det ble en veldig bra kveld, selv om jeg ikke hadde det beste utgangspunktet. Kroppen spiller ikke helt på lag i det siste. Jeg har vært sliten flere dager enn jeg har vært uthvilt den siste uka og i går var intet unntak. Jeg var derfor ikke heelt gira på å dra ut etter å både ha stått opp tidlig og jobbet i 8 timer. Hele kroppen og hjernen skrek at den helst ville bli hjemme. Heldigvis ble det en veldig mye bedre kveld enn jeg hadde trodd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om byen var gøy, er det en ting som stadig overrasker meg. Det virker som at noen mister all folkeskikk, og respekt for andre, så fort de drikker. Plutselig er alt lov og et nei er ikke et nei.

Det var absolutt ikke så ille i går som da vi var yngre. Jeg husker de gangene ute på byen da vi var 18 år. Det var ikke mulig å gå ut på dansegulvet uten at noen kom bak og gned skrittet mot låret ditt. Jeg skal ikke påstå at det bare er gutter som oppfører seg sånn, men som jente er det de jeg legger merke til. Jeg påstår heller ikke at alle er sånn, men jeg synes det er overraskende mange. 

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet flytte meg, fra der jeg stod og danset med venninner, slik at jeg skulle få være i fred. Jeg vet ikke med andre, men jeg synes i hvert fall ikke at det er spesielt artig å plutselig få en hånd på rompa, eller skrittet til en fremmed på samme sted, uten å en gang vite hvem det er. Jeg har til og med opplevd gutter som har stått bak venninner og vrikket på hoftene med lukkede øyne og en tydelig seksuell tilnærming, uten å være nær person de “danset” med slik at de ikke kunne bli avvist. 

I går, mens jeg danset med de jeg var ute med, kjente jeg plutselig en hånd som tok meg på låret og fortsatte opp mot rompa. Da jeg snudde meg så jeg en tydelig beruset mann. Han var sikkert 20 år eldre enn meg, og det blikket jeg fikk er fortsatt brent inn i hjernen. Jeg sa på en høflig måte “nei” og brukte hånden til å skyve han bort fra meg. Han tok ikke hintet. Hånden flyttet seg ikke, om noe prøvde han å presse seg enda tettere på meg. Det er helt lov til å prøve seg, det er ikke dét det handler om. Jeg ønsker at gutta skal synes det er greit å slå av en prat med jenter, og prøve å danse med dem, for å se om det er noe kjemi der. Det er bare viktig å vite at man skal trekke seg unna når det er tydelig at hun ikke er interessert. Han som prøvde seg i går forstod ikke tegninga, selv om jeg var veldig tydelig på hva jeg ønsket. Det endte opp med at jeg måtte flytte meg til andre siden av den gruppen jeg stod i, bare for å slippe unna. Det burde ikke være nødvendig.

Vi danset noen minutter til før det skjedde igjen. Samme fyr kom bort og hele seansen ble gjentatt. Jeg sa igjen “nei” og prøvde å dytte han unna med hånden, mens han fortsatte å presse på. Hun ene venninna mi så hva som skjedde, tok hånden min, og dro meg bort. Hvorfor måtte jeg flytte meg, når det var han som kom til meg i utgangspunktet? Hvorfor måtte situasjonen bli så ubehagelig at jeg måtte gå et annet sted for å slippe unna, når jeg helt tydelig hadde sagt at jeg ikke ønsket kontakt med han?

Jeg sitter igjen og tenker at det absolutt ikke burde vært nødvendig å bytte plass eller bli dratt vekk for å slippe unna noen man ikke vil danse med. Samtidig reflekterer jeg over at jeg på tidspunktet det skjedde, ikke reagerte noe spesielt på det. Det skjer så ofte at det nesten blir en selvfølge, og jeg tenkte egentlig bare at det er sånn det er. Jeg følte at man ikke kan forvente at folk skal respektere deg og trekke seg unna når du ber om det – ikke ute på byen i hvert fall.

Jeg ber alle der ute om å være bevisst på at et nei er et nei, uansett i hvilken situasjon. Det blir bare ubehagelig og irriterende når man ikke kommer seg unna. Mest sannsynlig oppnår du ingenting ved å prøve deg på samme person gjentatte ganger heller. Hvis de allerede har vist at de ikke ønsker det, så ta hintet og finn noen andre. Det er absolutt det beste for alle parter. 

Jeg tok med meg colaen opp på rommet, sjokoladebollen som lå i veska ligger ved siden av meg, og nå skal jeg straks se på litt serier – det er tross alt lørdag. 

Jeg har følt hele uka at det har vært lørdag hver dag. Jeg har jobbet alle dagene, med unntak av torsdag, men har fortsatt følelsen av helg. Det kan ha noe å gjøre med at før jeg ble ferdig utdannet så jobbet jeg kun helger. De gangene jeg jobbet som sykepleierstudent var det enten lørdag eller søndag. I tillegg er dagene ganske like på jobb uansett om det er helg eller hverdag. Eneste forskjellene er at det er litt færre mennesker på jobb, og lunsjen og middagen bytter tidspunkt. Må si jeg foretrekker å føle at det er helg hele tiden, alternativet er jo å føle at jobb er hverdag. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I kveld er det byen. Vi skal først ha vors hos Thea og Sebastian, før vi fortsetter til Lillestrøm. Håper stemningen på byen er bedre enn de forrige gangene jeg var der. Oslo pleier å være best, men er en smule lettere å komme seg hjem fra Lillestrøm. Så det er absolutt en fordel. Satser på at det ikke blir for sent i dag uansett, det kommer en dag i morgen, og den dagen er en jobbdag.

Selv om klokken bare er halv to så føler jeg at hele dagen har gått. Jeg føler jeg har gjort så sinnsykt mye i dag (selv om jeg ikke har det) og at det egentlig er kvelden. Det hjelper sikkert ikke med det været her heller. Det er så mørkt og grått at jeg tror hjernen min blir litt småforvirret på hvilket tid på døgnet det er. 

Planen i dag var helt klar. Først skulle jeg våkne, spise frokost, trene, spise lunsj, og deretter jobbe hele kvelden. Nummer 1 og 2 er allerede gjennomført. Mens jeg sitter her og skriver står den hjemmelagde tomatsuppen og koker, så den har jeg også snart i boks. Det kjennes bare så veldig rart å skulle dra på jobb. Jeg er sånn absolutt ikke i det humøret. Aller mest vil jeg legge meg og sove til i morgen, men det går ikke. Jeg føler meg ikke klar til å jobbe, men har ikke så mye valg. Det blir sikkert bedre når jeg kommer dit. Det pleier det.

Treningsøkten var veldig bra i dag, i hvert fall med tanke på hvor utrolig “uttafor” vi begge var. Vi gjennomførte alle øvelsene, men det var skikkelig hardt! Ikke bare ble jeg sliten, og nesten kvalm, etter kun først øvelse, men jeg fikk liksom ikke med meg hva som skjedde rundt meg heller. Hver gang Nora sa noe var det som om hjernen min måtte bruke mange sekunder for å skjønne hva det var. Deretter tok det meg enda flere sekunder å finne ut hvordan jeg skulle reagere på det. Haha det var en sykt merkelig, og ubehagelig, følelse.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uansett om det ikke er helt min dag i dag, så var vi flinke og gjennomførte alt vi skulle. Som vanlig presset vi hverandre til å gjøre vårt beste, noe som er det jeg elsker med å trene med henne. I tillegg prøvde vi noe nytt, nemlig litt boksing. Ingen av oss har gjort det før, men det var kjempe gøy. Vi fant frem boksehansker og sånne man slår i (aner ikke hva det heter), også gjorde vi vårt beste. Vi ble både svette og tungpustet av det, så noe gjorde vi riktig. Helt klart noe vi må gjøre igjen neste gang!

Nå skal jeg spise litt før jeg skal ordne meg for jobb! Vi snakkes senere, dere!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter å ha tilbrakt en time på en gård i dag, skjønner jeg veldig godt hvorfor dyreterapi er sagt å fungere så bra. Bare jeg tok på en hest kjente jeg meg mye roligere. Ikke at jeg var så stresset før vi dro dit, men det var en helt spesiell følelse av ro som kom over meg. Det er noe med et så stort og sterkt, men samtidig rolig, dyr som gir en trygghetsfølelse. Egentlig hadde jeg bare lyst til å gå inn til hesten og kose med den resten av dagen. Dessverre kunne jeg ikke det. I tillegg kom jeg på etterhvert (da halsen begynte å klø og øynene rant) at jeg er allergisk mot hest. Den gangen jeg fikk beskjed om at jeg var allergisk så tenkte jeg ikke så mye på det, det var jo ikke akkurat sånn at jeg hadde umiddelbare planer om å stappe ansiktet inn i en hest. Jeg ble derfor litt overrasket med en gang da jeg fikk en allergisk reaksjon. Den var heldigvis ikke så sterk, ikke i nærheten av reaksjonen jeg fikk på pollen i sommer, så det gikk veldig fint. Det har ikke skremt meg bort i hvert fall. Jeg kjenner at jeg nesten craver den kontakten igjen, alt jeg vil er å dra tilbake.

For å få litt mer nærhet til disse dyrene så har jeg lyst til å starte på ridning. Jeg tror jeg kan telle på én hånd hvor mange ganer jeg faktisk har sittet oppå en hest i mitt liv, og alle gangene var før jeg fylte 12 år. Ridning hadde vært perfekt, problemet er bare at det både koster penger og er tidkrevende, to ting jeg ikke har så mye av akkurat nå. Foreløpig er det bare en drøm. Som en erstatning tenker jeg at en tur til gården i ny og ne, før den stenger for vinteren, må prioriteres. Det er gratis å titte, og hilse, på dyrene, så det må jeg utnytte. 

Da jeg var liten var jeg medlem i “ponny klubben”. Der fikk man en pakke hver måned med diverse hesterelatert innhold. Jeg leste utrolig mange hestebøker, og min største drøm, i den perioden, var å bo på en gård. Jeg ville vokse opp med hest og lære meg å ri slik at jeg kunne ta turer alene i skogen. Prioriteringene har forandret seg litt siden da, men jeg kjente at det kom litt tilbake til meg i dag.  

Jeg føler virkelig at jeg har klart å bruke den éne fridagen min denne uken veldig bra, og sitter igjen med en god følelse nå på kvelden. De siste timene før jeg skal legge meg skal brukes på å se litt på netflix og deretter lese i bok før jeg legger meg, slik jeg alltid gjør. Om jeg så bare leser 4 sider, så synes jeg det er veldig deilig å avslutte dagen på den måten. Legge bort PC og mobil, og koble av hjernen helt. Det er helt nødvendig for at jeg skal få en god natt.

Heei!

Akkurat nå sitter jeg i sengen, og som vanlig har jeg litt dårlig tid. Jeg har akkurat kommet ut av dusjen. Var faktisk flink og tok meg en tur til treningssenteret i dag, selv om jeg hadde veldig lite lyst. Jeg kom dit en time senere enn jeg hadde tenkt, noe som betyr at jeg har dårligere tid nå enn jeg hadde planlagt. Oh well, kan skylde på meg selv. Klokken 15 skal jeg møte Malin. Før det må jeg tørke håret, spise og sminke meg. Det har blitt så typisk meg å ha dårlig tid, det var virkelig aldri sånn før. Hva har skjedd?

Gårsdagen i Fredrikstad var utrolig koselig. Selv om jeg og Ingri Malene kom litt senere enn vi hadde planlagt, ble det en utrolig hyggelig kveld. Vi spiste taco, pratet masse og så bittelitt på TV på slutten.I går var det faktisk ikke min skyld at vi kom sent. Jeg hadde satt bilen til lading på jobb ettersom jeg visste at vi skulle reise langt og trengte å dra hjemmefra med en fulladet bil. Siden jeg visste at det kom til å være plass til å lade på jobb, gadd jeg ikke lade natten før. Ikke visste jeg hvor utrolig frekke folk kan være. Da jeg kom til parkeringsplassen etter jobb så viste det seg at noen hadde tatt ut ladekabelen min for å sette inn sin egen. Min bil hadde derfor ikke ladet NOEN TING. Jeg hadde halvfull tank, noe som var veldig upraktisk da vi allerede skulle kjøre lenger enn rekkevidden på bilen. Det ble derfor et ekstra stopp for å lade, og ca 20 minutter med stygge ord og forbanning over slike mennesker, før jeg i det hele tatt klarte å kjøre ut av parkeringshuset. Sjeldent har jeg vært så sint.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fremme hos Ellen skulle jeg parkere i kjelleren, under leilighetene der hun bor. Det er for så vidt i utgangspunktet ganske greit, hadde det bare ikke vært for hvor sinnsykt trangt det var. Jeg prøvde ca 10 ganger å knekke koden på hvordan jeg skulle få bilen inn, hvor jeg på det 3. forsøket klarte å kjøre siden av bilen inn i en meget ustrategisk plassert stolpe. Bakerste døren på bilen ble skrapet opp, noe som satte en liten demper på stemningen. I tillegg er det mamma og pappa sin bil som de hadde vært så snille å låne meg. Jeg klarte etterhvert (30 min med hysterisk gråt) å ta meg sammen og nyte kvelden. Vi hadde tross alt brukt over 2 timer på å komme frem, og jeg skulle ikke være grunnen til at det ikke ble hyggelig i hvert fall. Jeg hadde egentlig planer om å filme til videoblogg, men det gikk rett og slett i glemmeboka etter hele den bil hendelsen. Det ble derfor tatt både lite bilder og lite video. Vi koste oss da, det må jo være det viktigste!

Her er bilde av tacoen i hvert fall. Ellen hadde vært så søt og fikset alt til vi kom

Hei hei!

Starten på dagen i dag var veldig like starten på dagen i går. Og i forigårs. Jeg våkner trøttere og trøttere for hver morgen som jeg må stå opp tidlig, kaster i meg et par knekkebrød, kjører til jobb, skifter og jobber helt til slutten av vakta. Selv om de vanlige rutinene er de samme hver dag, uavhengig av hvilke pasienter jeg har, så er ingen dager like. Det er derfor alltid like spennende og lærerikt på jobb, og selv etter å ha jobbet 80% i 2 måneder, lærer jeg noe nytt hver dag. Men, selv om jobb er spennende, er det søren meg mye gøy man kan gjøre i fritiden også!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I ettermiddag er planen at jeg og Ingri Malene skal ta bilen og kjøre rett til Fredrikstad når vi begge er ferdig på dagvakt. Eller, rett dit blir det nok ikke. Jeg kjører mamma og pappa sin leaf som har rekkevidde ca Lillestrøm-Oslo (hvis det er en veldig kald dag), så et par ladestopp på veien må påberegnes. Dette har jeg informert Ingri Malene om, og hun sa det var greit, så da blir det sånn. Det kan bli alt fra 1-3 stopp per vei, det er bilen som bestemmer. Alternativet er å ta tog, men det har vi begge lite lyst til da det er x antall soner herfra og til Fredrikstad, noe som betyr mye penger i togbillett. Synes det da er litt mer behagelig å kjøre bil, så styrer man litt selv også. 

Egentlig ville jeg overraske Ellen helt, slik at hun ikke visste at noen av oss kom. Plutselig kunne vi stå på døren hennes, også kunne hun blitt kjempe overrasket og kjempe glad. Faren var at hun kunne finne på å for eksempel ta en ekstravakt på kvelden. Det hadde vært litt småkjipt å kjøre helt dit, stoppe 3 ganger på veien for å lade, også var hun ikke hjemme en gang… 

Vi sa ifra i går. Hun virket veldig glad for at vi kommer, så da går det greit. Det blir uansett gøy med en liten roadtrip for å besøke en venn som kanskje har behov for litt besøk der hun sitter i leiligheten sin alene i Fredrikstad.

Nå skal jeg reise avgårde, men vi snakkes!