I går ble det en liten tur på byen. Jeg var med gode folk og det ble en veldig bra kveld, selv om jeg ikke hadde det beste utgangspunktet. Kroppen spiller ikke helt på lag i det siste. Jeg har vært sliten flere dager enn jeg har vært uthvilt den siste uka og i går var intet unntak. Jeg var derfor ikke heelt gira på å dra ut etter å både ha stått opp tidlig og jobbet i 8 timer. Hele kroppen og hjernen skrek at den helst ville bli hjemme. Heldigvis ble det en veldig mye bedre kveld enn jeg hadde trodd.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Selv om byen var gøy, er det en ting som stadig overrasker meg. Det virker som at noen mister all folkeskikk, og respekt for andre, så fort de drikker. Plutselig er alt lov og et nei er ikke et nei.

Det var absolutt ikke så ille i går som da vi var yngre. Jeg husker de gangene ute på byen da vi var 18 år. Det var ikke mulig å gå ut på dansegulvet uten at noen kom bak og gned skrittet mot låret ditt. Jeg skal ikke påstå at det bare er gutter som oppfører seg sånn, men som jente er det de jeg legger merke til. Jeg påstår heller ikke at alle er sånn, men jeg synes det er overraskende mange. 

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet flytte meg, fra der jeg stod og danset med venninner, slik at jeg skulle få være i fred. Jeg vet ikke med andre, men jeg synes i hvert fall ikke at det er spesielt artig å plutselig få en hånd på rompa, eller skrittet til en fremmed på samme sted, uten å en gang vite hvem det er. Jeg har til og med opplevd gutter som har stått bak venninner og vrikket på hoftene med lukkede øyne og en tydelig seksuell tilnærming, uten å være nær person de “danset” med slik at de ikke kunne bli avvist. 

I går, mens jeg danset med de jeg var ute med, kjente jeg plutselig en hånd som tok meg på låret og fortsatte opp mot rompa. Da jeg snudde meg så jeg en tydelig beruset mann. Han var sikkert 20 år eldre enn meg, og det blikket jeg fikk er fortsatt brent inn i hjernen. Jeg sa på en høflig måte “nei” og brukte hånden til å skyve han bort fra meg. Han tok ikke hintet. Hånden flyttet seg ikke, om noe prøvde han å presse seg enda tettere på meg. Det er helt lov til å prøve seg, det er ikke dét det handler om. Jeg ønsker at gutta skal synes det er greit å slå av en prat med jenter, og prøve å danse med dem, for å se om det er noe kjemi der. Det er bare viktig å vite at man skal trekke seg unna når det er tydelig at hun ikke er interessert. Han som prøvde seg i går forstod ikke tegninga, selv om jeg var veldig tydelig på hva jeg ønsket. Det endte opp med at jeg måtte flytte meg til andre siden av den gruppen jeg stod i, bare for å slippe unna. Det burde ikke være nødvendig.

Vi danset noen minutter til før det skjedde igjen. Samme fyr kom bort og hele seansen ble gjentatt. Jeg sa igjen “nei” og prøvde å dytte han unna med hånden, mens han fortsatte å presse på. Hun ene venninna mi så hva som skjedde, tok hånden min, og dro meg bort. Hvorfor måtte jeg flytte meg, når det var han som kom til meg i utgangspunktet? Hvorfor måtte situasjonen bli så ubehagelig at jeg måtte gå et annet sted for å slippe unna, når jeg helt tydelig hadde sagt at jeg ikke ønsket kontakt med han?

Jeg sitter igjen og tenker at det absolutt ikke burde vært nødvendig å bytte plass eller bli dratt vekk for å slippe unna noen man ikke vil danse med. Samtidig reflekterer jeg over at jeg på tidspunktet det skjedde, ikke reagerte noe spesielt på det. Det skjer så ofte at det nesten blir en selvfølge, og jeg tenkte egentlig bare at det er sånn det er. Jeg følte at man ikke kan forvente at folk skal respektere deg og trekke seg unna når du ber om det – ikke ute på byen i hvert fall.

Jeg ber alle der ute om å være bevisst på at et nei er et nei, uansett i hvilken situasjon. Det blir bare ubehagelig og irriterende når man ikke kommer seg unna. Mest sannsynlig oppnår du ingenting ved å prøve deg på samme person gjentatte ganger heller. Hvis de allerede har vist at de ikke ønsker det, så ta hintet og finn noen andre. Det er absolutt det beste for alle parter.