experiencinglife

I går kveld før jeg sovnet lå jeg og lagde et helt blogginnlegg i hodet. Det skjer egentlig ganske ofte, men jeg pleier å skrive ned ideen så jeg ikke skal glemme den. Det gjorde jeg ikke i går. Siden jeg hadde tenkt så mye på det, planlagt hele innlegget fra start til slutt, så kunne jeg jo ikke glemme det. Det gjorde jeg. Oops… det eneste jeg husker fra innlegget er at det var litt meningsfylt og viktig. Da jeg ikke har sjans til å huske det og egentlig ikke har noen lignende gode ideer, så får det bli et litt mindre meningsfylt innlegg i dag.

Jeg husker den perioden da jeg følte at absolutt alt jeg tok på ble til gull haha. Jeg følte at uansett hva jeg prøvde på så fikk jeg det til. Jeg søkte jobb alt for sent, men innen 3 uker etter jeg hadde søkt så hadde jeg første opplæringsvakt. Det var også utrolig mange små ting som gikk min vei. Absolutt alt jeg prøvde på fikk jeg til. Jeg følte meg som verdens mest lucky person.

Sånn er det absolutt ikke lenger. I går fant jeg ut at forsikringen hadde gått ut for 4 dager siden, jeg hadde knust telefonen to dager før. De siste dagene har jeg vært kjempe kvalm, og i dag sov jeg 3 timer lenger enn jeg hadde tenkt. Jeg måtte dra hjemmefra kl. 14 og hadde derfor på vekkerklokke halv elleve. Jeg våknet ti over halv ett, så plutselig hadde jeg litt dårlig tid. I tillegg sluttet plutselig 4G å funke mens jeg gikk til bussen. Det ordnet seg heldigvis da jeg skrudde mobilen av og på igjen, men allikevel… Jeg merker hvordan ting bare ikke går min vei nå. All den flaksen jeg hadde for 5 måneder siden får jeg tydeligvis payback for. Nå går alt den motsatte veien og jeg bare venter på at det skal slå til igjen.

Det er absolutt ingen store, farlige ting. Jeg har alt jeg trenger av de viktigste tingene i livet. Uansett er det ganske irriterende og kjipt at det skjer så mange småting. Jeg tar det med godt mot og lar det ikke gå innpå meg, da hadde bare hverdagen blitt veldig hard å komme seg gjennom. det handler om å finne løsninger i stedet for problemer.

Nå sitter jeg på vei til jobb og håper bare at ikke dette følger meg dit. En ting er privatlivet, men på jobb er det ganske viktig å være oppmerksom og få til det jeg skal. Jeg krysser fingrene for at det blir en bra kveld!

Jeg dro på power på strømmen. Hadde egentlig tenkt til å gjøre det i går etter jeg hadde kjørt søsteren min til trening, men på vei hjem ble jeg så kvalm at jeg nesten måtte kjøre til siden og gå ut av bilen i fare for å kaste opp på hele meg, setet, rattet og gulvet. Det hadde vært helt krise. Så i går måtte jeg bare kjøre hjem med sammenbitte tenner og åpent vindu, så fikk jeg ta power i dag. 

På natten i går var jeg inne hos en pasient. Jeg hadde sittet på gulvet, telefonen i lomma slik den alltid er, og var på vei opp i stående stilling. Telefonen datt ut av lomma, slik den så ofte har gjort, men denne gangen var det annerledes. Jeg plukket den opp og av en eller annen grunn sjekket jeg ut kamera på baksiden. Der hvor det er litt åpning mellom deksel og kamera så jeg det – telefonen hadde knust. Jeg som i et år har sagt “jeg håper telefonen knuser så jeg får dratt nytte av den forsikringen jeg kjøpte”, visste innerst inne at det helt sikkert var for sent. Jeg trodde egentlig forsikringen holdt til desember, men da jeg så den knuste skjermen fikk jeg en følelse av at det ikke kom til å holde. 

I dag dro jeg på power. Jeg holdt kvalmen i sjakk ved å spise en brødskive med gulost før jeg dro. Det kom en mann bort til meg mens jeg tittet på den nye iphone xs (som jeg ikke en gang har fått med meg at har kommet ut). “Kan jeg hjelpe deg?”. Jeg forklarte situasjonen og han gikk på PCen for å hente informasjon om avtalen min. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det viste seg at forsikringen gikk ut for fire dager siden. FIRE DAGER! Er det mulig å ha så uflaks? Det eneste jeg trøster meg med er at den ikke gikk ut i går slik at jeg kunne ha rukket det om jeg ikke hadde vært så kvalm. Jeg ble stående ganske lenge å prate med han. Jeg merket at han så gjerne ville hjelpe, ville finne et smutthull som gjorde at jeg kunne få den fikset til en pris under 3000kr, men det var ikke noe håp. Det eneste vi kom frem til var at nesten gang jeg kjøper mobil så bør jeg kjøpe med swap. 

Så det var min dag. Utrolig irriterende og kjipt, i hvert fall siden den har tålt utallige turer i gulvet, unntatt tre dager etter forsikringa gikk ut… Tror nok ikke jeg skal prøve å spille noe lotto denne uken i hvert fall. 

Dette er egentlig et “denne ukens” som kommer en dag for sent og derfor heller blir en “forrige ukens”. Jeg tenker at noen ganger er det fint å oppsummere uken som har gått bare for å sette pris på de små og store tingene som man opplever i livet. Så her kommer min forrige uke oppsummert i et lite innlegg.

Ukens beste dag:
Jeg har hatt mange fine dager denne uken. Jeg har fått møtt mange mennesker som jeg er glad i og som beriker hverdagen med noe positivt. Hvis jeg skal velge ukens beste dag, eller i hvert fall kveld, så må det nok bli halloweenfesten på fredag. Jeg hadde, dessverre, ikke så store forventninger med tanke på at jeg selv var sliten og ikke helt i 100, samtidig som at det kom en del folk jeg ikke kjente. Det endte opp med å bli en utrolig fin kveld med masse latter og bra folk. Kvelden var gøy fra start til slutt, alle hadde kledd seg ut og ingen så rart på meg der jeg danset og sang alene til det som ble spilt på høyttalerne(i hvert fall ikke som jeg la merke til). Absolutt noe jeg kan se frem til neste år igjen. 

Ukens absolutt nødvendige:
Denne uken var det en spesiell dag som ga meg noe jeg absolutt trengte. Søndagen i går var en chille dag med digg mat og veldig gode samtaler. Etter å egentlig forvente en utrolig trist og nedstemt dag, ble det gjort om til noe helt annet grunnet en god venninne. Det ble spist så mye at jeg faktisk lurte på hvordan magen min ikke sprakk, og jeg fikk en åpenbaring som kommer til å gjøre livet lettere fremover. Akkurat det siste der er en av de største grunnene til at jeg kan si at denne dagen var helt nødvendig. Jeg hadde ikke klart å komme frem til det samme om jeg hadde sittet alene på rommet med netflix og godteri. 

Ukens burde gjort:
Det her er faktisk veldig flaut. To dager denne uken tok jeg med treningstøy til jobb slik at jeg kunne trene før jeg dro hjem. Den ene dagen kjørte jeg helt til treningssenteret og parkerte utenfor, før jeg trakk meg og dro hjem igjen. Tenk det da! Faktisk bare ikke gidde å gå inn selv om jeg hadde det rett foran meg. Den andre dagen kom jeg ikke så langt som helt til senteret for jeg visste at det ikke kom til å skje uansett. Jeg kan si at jeg skal bli bedre denne uken, men med nattevakter og kveldsvakter tviler jeg sterkt på at det kommer til å skje. 

Ukens film:
I går så jeg den sykeste filmen noen gang. En film som både ga meg et nytt perspektiv på livet, men også der jeg satt igjen med høy puls og vondt i magen etter den var ferdig. Filmen heter “the push” og handler rett og slett om et eksperiment der Derren Brown undersøker om han kan få en vanlig person til å dytte et annet vanlig, pustende mennesker ut i døden kun ved hjelp av gruppepress og manipulasjon. Denne anbefales på det sterkeste.

Også var jo denne snøen veldig gøy, selv om det bare varte en dag.

Du vet den følelsen når halsen er vondt, nesten er tett og hodet føles tungt? Sånn våknet jeg i dag. Jeg hadde i det øyeblikket helt glemt at jeg skulle på Halloweenfest i kveld. Igjen. Panikken slo inn. Denne festen har jeg gledet meg til ganske lenge. Looken er planlagt, om ikke jeg helt vet hvordan jeg skal gjennomføre så vet jeg i hvert fall hva jeg ønsker, så å bli syk nå passet ekstremt dårlig i min schedule.

Jeg har bestemt meg for at fest blir det uansett. Jeg er ikke dårligere enn at det kan holdes litt unna med en Paracet eller to. Det hadde vært utrolig trist å ikke få dra i kveld, da det også er godt planlagt med en venninne. Planen blir derfor stående og fy søren som jeg skal kose meg. Å sitte i et hjørne og synes synd på meg selv er ikke noe alternativ. Det er det aldri.

Sminken i dag er enda litt bedre planlagt enn i går, og om jeg får si det selv så ble jeg ganske fornøyd.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ha en fin lørdag da, dere! ❤

Hallo! 

Denne helgen har jeg fri og jeg får endelig min første smak på halloween. Ettersom jeg ikke var på halloweenfest forrige helg og jobber på selveste halloween på onsdag, gleder jeg meg til å endelig kle meg ut og feire den dagen i dag. 

Egentlig så er jeg veldig lite glad i slike utkledningsgreier, rett og slett fordi jeg er så utrolig lite kreativ og dårlig på å sminke meg sånn kult. Som oftest blir det et eller annet halvhjertet forsøk på noe litt skummelt. I år er ikke annerledes. Jeg som kjøpte utstyr for å lage sår denne helgen, har ikke klart å få meg til å øve en eneste gang. Dette kjøpte jeg forrige helg for å kunne prøve meg frem i løpet av uken.. oops. 

Uansett hvordan klærne og sminken ender opp, så tror jeg kvelden kommer til å bli kjempe bra. I kveld er planen en sørgende kanin. Haha det er helt sykt random, men var noe jeg fant på H&M. Eneste grunnen til at jeg er en kanin er at det var kaninører på på den bøyla og jeg har ikke tenkt til å prøve å fjerne dem. Garantert at jeg ødelegger hele greia da. Historien min er at jeg er en enke som mistet mannen sin i en bilulykke. Eller kanskje jeg skal være et spøkelse, det er jo litt mer skummelt… Haha det får bli som det blir, kvelden blir nok velykket uavhengig av kostymet jeg ender opp meg. 

Haha valget falt på en kanin som myrdet mannen sin.. Derav blodet. Dette blir gøy. 

Da jeg dro hjem fra jobb i går kveld snappet jeg om hvor lyst jeg hadde på både kaker og godteri. Samtidig har jeg lyst til å passe inn i en fin kjole til helgen, så da droppet jeg det. I dag hadde ikke søtsuget gitt seg og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle innom kiwi på vei til jobb for å kjøpe noen sjokoladeboller. Jeg så dem for meg, tenkte på hvor myke og gode de kunne være. Dette vurderte jeg helt til jeg kom frem på jobb og bestemte meg for å la være, jeg hadde tross alt ikke bruk for det.

På jobb skiftet jeg, gikk opp til avdelingen og var ganske fornøyd med at jeg hadde klart å holde meg unna. Unnskyldningen at det er Halloween, og som søsteren min sa «på Halloween må alle få godteri», kunne fort blitt brukt for å rettferdiggjøre kjøpet.

Inne på vaktrommet ble alt ødelagt. Det første jeg så var pepperkake, sjokolade og marsipankake. Den kaka så helt utrolig god ut, og jeg som er så glad i det. Jeg ble rent stresset over tanken på at jeg kanskje ikke skulle få kake om det skulle bli tomt før jeg satt meg til pause.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Plutselig var den kaka alt jeg tenkte på. Jeg både tenkte på hvor mye jeg kunne ta uten å få rare blikk for å ha tatt et litt for stort stykke, samtidig som jeg krysset fingrene for at det skulle være mer igjen til min spisepause, det var det. Jeg kastet nesten i meg maten for å rekke den kaka, og midt i mitt eget kappløp mot tiden var det ei som lurte på om jeg ville ha hennes porsjon med sjokoladepudding og vaniljesaus. Jeg så på henne og sa «men jeg kan jo ikke spise bååde sjokoladepudding og kake». Hun svarte at joda det kunne jeg, det fortjente jeg. Det var akkurat det svaret jeg ville ha.

Rett etter brødskive nummer en, på vei til å spise brødskive nummer to, stoppet jeg opp et par sekunder og lurte på om jeg kanskje skulle droppe den andre slik at jeg skulle få mer plass til dessert. Det burde jeg gjort. I stedet tenkte jeg på det mamma lærte meg om mat først og dessert etterpå og endte opp med å spise altfor mye og være veldig unødvendig stappet etter jeg var ferdig.

Haha ca et sånn her blikk sendte jeg alle som prøvde seg på å ta et stykke

Nå sitter jeg med en følelse av at jeg kanskje kunne droppet den sjokoladepuddingen, eller i hvert fall den siste brødskiven. Det var ikke en behagelig følelse jeg satt igjen med i magen min to brødskiver, en sjokoladepudding med vaniljesaus og et relativt stort stykke med marsipankake senere.

Haha ååh jeg håper det er flere som kjenner seg igjen i dette. Det ble en veldig hyggelig Halloween her på jobb da. Det ble absolutt godis på meg slik som min søster sa jeg måtte ha, og nå gleder jeg meg til å komme hjem og legge meg flatt nedpå og bli kvitt følelsen av å være en stappa julepølse.

Jeg husker søsteren min fortalte meg at bilde hun hadde tatt var skikkelig inspo. Jeg lurte på hva i all verden det bildet kunne inspirere til. Hun fortalte meg at det ikke var det som var poenget. Inspo bilder skulle være fine, cleane og gi en god følelse. Jeg forstod til en viss grad hva hun mente og inspo bilder har aldri vært det samme igjen. I dag ønsket jeg å ta inspo bilder i snøen. Rene, fine, kule bilder. Det eneste problemet er at jeg mangler både kreativiteten og det sterke ønsket om å stå ute i kulden og fryse for et kult bilde. Jeg opplever også ofte at nesen min fort blir veldig rød ute i kulden, og selv om jeg ikke vet så mye om inspirerende bilder så skjønner jeg at det ikke er meningen å vise at man blir kald og rød. Det skal være en viss perfeksjon. Etterhvert ble jeg allikevel inspirert til å ta noen bilder. Det var mest for gøy, ikke så mye for at de skulle bli helt fantastiske. 

Jeg bestemte meg for å kle på meg godt, ta med kameraet ut og gjøre noe kult. Problemene stod i kø. Alle vinterklærne er lagt bort, så hansker og luer var ikke mulig å finne. Jeg hadde heller ingen som kunne ta bilde av meg, så da måtte jeg være løsningsorientert. Løsningen ble kamerastativ og selvutløser, men selv dette ga meg ikke de klare bildene jeg ønsket.

Haha det trenger nok litt trening for å få til noe min søster ville kalt inspo, men jeg får ikke gjort så mye utenfor dit kreativiteten tar meg. Det var kaldt, det var vått og jeg er litt usikker på om det var verdt det. Det var litt gøy også, det skal jeg innrømme, så da var det kanskje greit. Det var også litt artig å prøve, men om resultatene ble så gode er et annet spørsmål. Jeg hadde det i hvert fall litt artig der jeg stod alene og poserte foran kameraet. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Allerede før jeg hadde stått opp, før jeg i det hele tatt hadde tatt opp rullegardinen og tittet ut av vinduet, så visste jeg at det hadde snødd i natt. Jeg visste at snøen hadde lagt seg som et hvitt teppe over landskapet, i hvert fall landskapet i nærheten av her jeg bor. Hvordan jeg visste det? Det var enkelt og greit diverse sosiale medier som inneholdt lite annet. Det er som jeg sa til en kompis – den første snøen hvert år blir alltid veldig godt dokumentert.

Jeg kjente at jeg begynte å glede meg. Glede meg til varm kakao under teppet, julepynt og julaften… så kom jeg på at jeg aldri egentlig drikker kakao under teppet i sofaen og på julaften skal jeg jobbe, men jula kommer allikevel og jeg skal nyte den på best mulig måte uavhengig av jobb. Jeg elsker julen, har alltid gjort det, og i år skal ikke bli noe annerledes (annet enn at julemiddagen nytes på jobb). 

Det er litt trist å vite at jeg ikke skal være hjemme med familien, sitte rundt bordet i stua med finstasen på. Jeg er ikke spesielt glad i julemat, ikke sånn egentlig. Det er det sosiale jeg liker. De tradisjonene vi har her hjemme med kirke og juletre. Selv om det er utrolig kjipt å ikke tilbringe julen med familien, så vet jeg at jobben jeg gjør den dagen er viktigere enn noen gang. Jeg vet at om det er kjipt for meg å være der, jeg som i tillegg får dobbel lønn for å jobbe på en rød dag, så er det veldig trist for de som ikke har noe valg. De som må ligge i sengene sine og som er så syke at de ikke kan få permisjon den dagen for å nyte festen med familien. Mine tanker går til dem, og plutselig blir alt mye lettere. Jeg får motivasjon til å gjøre den dagen så koselig som mulig for alle mine kollegaer som deler den vakten med meg, og spesielt for alle pasientene som ikke har mulighet til å være noe annet sted. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi skal få det koselig den dagen, det er jeg fast bestemt på. Jeg håper bare snøen holder helt til da. 

Jeg gikk ut av rommet 12:15 etter en god time i sengen med netflix og restene fra lørdagens godteri. Huset var helt tomt, og uten å reflektere over hvilken dag det var, var jeg nesten på vei til å ringe mamma for å høre hvor i all verden hele familien befant seg klokken 12 på dagen. Det første som slo meg var at kanskje søsteren min hadde en håndballkamp og at de alle var der. Det andre som slo meg var at det var mandag og at alle var på skole og jobb. Sånn kan det gå når man jobber turnus, ikke alltid like lett å følge med på hvilken dag det er. Jeg tenker ofte over at hvis jeg hadde besvimt, og våknet igjen, på åpen gate og noen skulle spurt meg hvilken dag og måned det var for å sjekke om alt stod bra til, så er jeg ikke sikker på at de hadde blitt så veldig beroliget. Om det i hvert er én ting jeg vet så er det at det er oktober (sånn ca 90% av tiden i hvert fall).

Dagen gikk fra forvirring til stress. Jeg hadde ligget altfor lenge i sengen på morgenen, og hadde plutselig litt dårlig tid før jeg skulle møte Malin. Jeg tenker på før da jeg våknet av meg selv kl. 9 hver morgen – må si jeg savner det. Nå er jeg like trøtt om jeg våkner 9 eller 12. Det er kjempe slitsom å aldri føle seg uthvilt. Jeg hater å være trøtt, men jeg misliker nesten like mye å sove bort hele dagen. 

Jeg rakk i hvert fall å både sminke meg og spise før jeg ble hentet kvart over ett. Det ble en utrolig koselig dag som faktisk gikk over all forventning. Det har jo vært en grunn til at jeg har sovet så lenge i det siste, jeg har rett og slett hatt mangel på søvn. Jeg var derfor veldig redd for at det skulle bli et problem i dag og at jeg ikke skulle klare å kose meg. Sånn ble det ikke. Jeg kjente nesten ikke på at jeg var sliten i det hele tatt mens vi var sammen, jeg fikk rett og slett litt mer energi av det. Praten gikk så lett, og jeg blir stadig overrasket over hvor like vi er. Malin må være en av de minst dømmende personene jeg kjenner, noe som er veldig deilig. Jeg setter så utrolig pris på å ha en sånn venninne som jeg kan si absolutt alt til, til og med de tingene som i det vanlige samfunnet er veldig lite akseptert å si. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette har vært en kjempe hyggelig helg. Selv om jeg fortsatt kjenner at jeg er litt manko på søvn, så er jeg klar til å møte en uke med jobb. Endelig en uke uten nattevakter, noe som forhåpentligvis kan hjelpe på trøttheten etterhvert (selv om de to nattevaktene neste uke sikkert klarer å ødelegge det igjen). 

Ååh kvelden i går ble veldig bra! Det var bursdag for min beste venninne. Selv om jeg allerede hadde store forventninger til kvelden og gledet meg masse, ble det enda bedre enn jeg hadde tenkt.

Det kan være litt skummelt å blande flere folk fra forskjellige grupper, men i går ble det veldig bra. Det var kjempe hyggelig å møte de nye vennene til bursdagsbarnet. Kvelden var preget av kjempe gode hjemmelaget cupcakes, litt sterke jellyshots og masse musikk og gode samtaler.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter mye jobbing har det vært veldig fint med en ordentlig frihelg som jeg har fått brukt på akkurat det jeg vil! Jeg har møtt flere venninner, spist god mat og egentlig bare fokusert på å kose meg. Med andre ord en utrolig fin helg, med utrolig bra folk og mange flere fine opplevelser.