Her jeg sitter og kaster i meg frokosten med pulsen i 200 og hjertet i halsen, skjønner jeg hvor fantastisk dårlig idé det var å takke ja til en ekstravakt på jobb i dag. Da jeg våknet hadde jeg ikke ryddet rommet, så det var det første jeg gjorde da jeg stod opp – kl 6. Jeg er overrasket over hvor bra det faktisk ble. Siden vi har en del familie som kommer fra langt borte, skal de sove her, i natt, før konfirmasjonen i morgen tidlig. Det er jo greit at kusina mi slipper å sove midt imellom alt av skittentøy og annet rot som lå rundt på gulvet.

Jeg har fortsatt ikke funnet ut hva jeg skal ha på meg, så rett etter jobb må jeg dra på senteret og prøve å finne en kjole. Jeg har fortsatt ikke peiling på hva jeg vil bruke, og begynner å kjenne litt på stresset nå. Det hadde vært greit å ha en liten idé om hvordan jeg vil at det skal se ut i hvert fall. 

Jeg vet også at mamma og pappa kunne trengt hjelp her hjemme i dag. Det er så mye som skal ordnes før i morgen. Hadde jeg vært smart nok til å takke nei til den vakten, vet jeg at jeg kunne gjort veldig mye nyttig for å hjelpe.

I kveld skal jeg på bursdagsmiddag til Nora. Jeg er helt sikker på at det blir veldig hyggelig. Problemet er bare at siden jeg tydeligvis er så utrolig dårlig til å planlegge, så er det sikkert 50 andre ting jeg burde brukt kvelden på. Huff, hvordan skal dette gå..?

Hadde jeg ikke tatt den ekstra vakten i dag hadde jeg hatt mye bedre tid til å finne noe å ha på meg. Jeg har funnet ut at å gå naken ikke er et alternativ. Da hadde jeg også slippet å hatt sviende øyne av trøtthet. Jeg trenger virkelig å sove ut, men får lite mulighet til det nå. Jeg har søndagen da, så den dagen skal brukes på å sove akkurat så lenge jeg vil. Typisk at jeg helt sikkert våkner kl 7 den dagen…

Hadde jeg ikke tatt på meg den ekstravakten kunne jeg også hjulpet til her hjemme og prøvd å senke stresset et par hakk. Det er nok som må gjøres, og jeg vet at mamma nok ikke synes det er veldig kult at jeg er opptatt hele dagen. Søren! Jeg som alltid har trodd at jeg var ganske flink til å planlegge. Problemet var at da jeg ble spurt om jeg kunne ta denne vakten, så kom jeg ikke på noen god unnskyldning for å si “nei”. Akkurat nå har jeg sånn ca 10 unnskyldninger som jeg kunne brukt. Oh well, det ordner seg nok, det gjør det alltid. 

Nå skal jeg i hvert fall komme meg på jobb, der får jeg ikke gjort så mye fra eller til uansett. Etter det skal jeg dra på senteret og kjøpe kjole, og forhåpentligvis får jeg tid til å hjelpe til litt hjemme før jeg må reise videre på bursdag i kveld. 

Ønsk meg lykke til da! For å klare alt jeg må få til, så tror jeg at jeg kan trenge det. Beklager for et rotete innlegg også, men akkurat nå er det sånn hodet mitt er – rotete. 

I dag skal jeg få gjøre noe jeg har ventet på i et par år. Dette har jeg tenkt på i en lang stund, og det har lenge vært et hinder for meg i hverdagen som sykepleier. Jeg tror jeg må være en av få sykepleiere som har gått igjennom 3 års skolegang, og jobbet i noen måneder, før de gjør det. I dag skal jeg nemlig ta blodprøver for første gang. Det har vært så utrolig kjipt å ikke hatt muligheten til å gjøre det før. 

På sykehuset der jeg jobber, må man først da en praktisk test før man får lov til å gjøre det alene. Det er jo greit nok. Problemet oppstår når jeg aldri har fått tatt den praktiske prøven. Det er flere grunner til at det har blitt sånn, blant annet sykdom og for lite folk på jobb som har ført til at jeg ikke kunne gå fra avdelingen. Jeg har blitt satt opp til prøven 3 ganger, men har aldri hatt mulighet til å gjennomføre. 

Det blir såå digg å endelig kunne gjøre det, endelig kunne ta blodprøver – som egentlig er en ganske stor del av det å være sykepleier. Det verste er når noen spør om jeg kan ta en blodprøve, og jeg må si nei. Eller når jeg må spørre noen andre om de kan gjøre det for meg, når de egentlig har mer enn nok å gjøre fra før.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg krysser fingrene for at alt går bra, og at jeg får gjennomført denne gangen. Er redd for at det, med min flaks, skal skje et eller annet som gjør at jeg ikke får gjennomført i dag heller.. 

Photo by Hush Naidoo on Unsplash

Jeg kom til garderoben på jobb, trøtt som en dupp. Jeg håpet at ingen jeg kjente skulle se meg, for det siste jeg trengte var å måtte smile og prate til noen. Jeg møtte ingen.

I garderoben begynte jeg å skifte klær. Jeg var faktisk så trøtt at i det jeg dro t-skjorten over hodet, kjente jeg hjertet hoppe over et slag da jeg brått blr usikker på om jeg faktisk stod i garderoben. Et lite øyeblikk ble jeg redd for at jeg hadde begynt å kle av meg i gangen utenfor. For de som lurer: det hadde jeg ikke. Jeg stod trygt plassert i garderoben, og ble rent forundret over hvordan hjernen min bare ikke fungerte. 

Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at på en sånn kjip dag, når verden ser mer svart ut enn fargerik (fordi øynene er mer lukket enn åpne), måtte jeg også ha en kjip hendelse… Jeg dro ned glidelåsen, ettersom jeg hadde funnet ut at jeg faktisk stod i garderoben, og kjente at der glidelåsen skulle stoppet, fortsatte hånden videre. Glidelåsen hadde nemlig blitt ødelagt! 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Mens jeg stod der og forbandet meg over at buksa måtte kastet når jeg kom hjem, takket jeg samtidig høyere makter for at jeg bruker uniform på jobb. Det fikk så være at den ene knappen i buksa til uniformen, manglet. Den kunne skjules. 

Etter en egentlig veldig fin dag på jobb, hadde alle morgenens problemer forsvunnet ut av hodet mitt. Det var ikke før jeg kom til skapet og så glidelåsen ligge separert fra resten av buksa, at jeg kom på det igjen. Det er noe rart med det. Så fort den man drar i blir borte (that’s what she said), så vil ikke noen ting holde seg lukket. Det spiller ingen rolle om jeg dro den opp uten “håndtaket”, hver gang jeg gikk et skritt, eller bøyde meg, så åpnet den seg på vidt gap igjen. 

Løsningen ble å legge veska strategisk foran “skrittet” og komme meg til bilen. Hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde uniform på jobb, vet jeg faktisk ikke. Jeg måtte vel gått og flashet meg til hele avdelingen da… Så joda, morgenen kunne helt klart vært verre, men den kunne vært litt bedre også. Konklusjonen blir at så lenge resten av dagen er bra, er alt ting godt. 

Licensed from: Uki_71 pixabay.com

Til helgen er det konfirmasjon. Det er en glad begivenhet. Hele familien, nære og ikke så nære, og venner, med mer, samles. Det blir god mat, kaker, fest. Alt ligger til rette for en kjempe bra dag. Jeg har bare et problem: hva i all verden skal jeg ha på meg?

Jeg har googlet opp og ned i håp om å finne noe. Jeg har sjekket ut samtlige nettsider som selger klær, og jeg vet at å dra på senteret kommer til å føre med seg lite hell. Jeg aner ikke hva jeg ser etter en gang. Det eneste jeg vet er at den ikke må være for kort, for utfordrende, for dyr eller svart. Kanskje ikke helt hvit heller, det gir litt vel mye bryllupsfølelse. Jeg ønsker en kjole som er lang, gjerne med litt blomster eller blonder, men ikke noe som ser ut som jeg skal på ball. 

Plutselig stod jeg ikke igjen med så mange alternativer. I skapet finner jeg ingenting, det vet jeg uten at jeg trenger å ta en titt en gang. Jeg bruker egentlig veldig lite kjoler, så utvalget er minimalt. Det er så mange som er kjempe flinke til å pynte seg. De ser classy ut og passer alltid til anledningen, uansett hva det er. Jeg er ikke en av dem. Kreativiteten og forståelsen for sammensetning av klær, har jeg dessverre ikke vært så heldig og fått. Jeg har ikke noe særlig med stilsans, og forstår meg ikke på venninner som ønsker å handle inn til kjærestene sine. Jeg sliter nok med å finne noe til meg selv, det siste jeg trenger er å måtte prøve å finne noe til noen andre. Ikke at det foreløpig er et problem, jeg er singel som en pringle.

Så leting blir hovedprioritet denne uken. Jeg mistenker at mamma ikke hadde blitt sånn altfor fornøyd med meg om jeg dukket opp i bare undertøyet… Noe må jeg bare finne, det er liksom ikke noe alternativ. Jeg håper det faller en passende kjole ned fra himmelen. Det hadde vært praktisk det!

I dag våknet jeg opp litt sånn småtrøtt. En trøtthetsfølelse som hadde vært helt sjukt deilig om planen var å ligge i sengen og halvsove hele dagen, men det er den ikke. Jeg lar ikke være å halvsove hele dagen bare fordi jeg ikke kan, men også fordi jeg egentlig ikke vil. Tanken og idéen er god, men jeg vet at hvis jeg hadde gjennomført hadde jeg sittet med en skikkelig kjip følelse på slutten av dagen. Da er det i hvert fall bortkastet. Om man først skal ha en sånn dag, må det være fordi det gir en god følelse.

Hannah pakker meg seg både vann, vedkubber og telt i dag. Hun skal med skolen på en 3-dagers telttur. Jeg husker da vi hadde telttur med trinnet vårt på ungdomsskolen. Eller, om jeg skal være helt ærlig her, så husker jeg veldig lite av det. Jeg har generelt lite minner fra livet mitt. Både barndommen og ungdommen er litt vasket bort. Jeg husker små ting, men opplever altfor ofte at noen sier “ååh husker du den gangen…”, og jeg må ærlig svare at “nei, det husker jeg faktisk ikke”. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg har ikke peiling på hvem jeg hang med på den turen, og heller ikke hva vi gjorde mesteparten av tiden. Jeg husker den forferdelig tunge sykkelturen for å komme seg dit, og jeg husker min nær døden opplevelse. Om jeg husker den helt korrekt, det vet jeg ikke. Ting har nok blitt noe endret i hjernen min siden den gangen. Her er i  hvert fall sånn som jeg husker den (og jeg tror faktisk ikke det er så langt fra hvordan det egentlig skjedde).

Vi hadde rebus, og postene var plassert rundt om der vi var. Det var litt skog- og fjellterreng, og det var mye løping frem og tilbake for å finne de forskjellige postene. Vi gikk bortover en gresslette, og oppover bakker. Min gruppe, jeg husker ikke akkurat hvem den bestod av, hadde funnet ut at den ene posten måtte være oppå en liten forhøyning. Det var en del stener og mose, og vi måtte “klatre” litt oppover da skråningen var ganske bratt. Når jeg tenker tilbake må det ha vært en lettere vei dit. De kunne faktisk ikke ha forventet at vi skulle klatre opp der. Jeg husker ikke hvor høyt det var, men det var høyt nok. Jeg gikk først, og skulle gå over en stein for å komme videre. Akkurat i dét jeg har plassert den ene foten på steinen og løfter den andre, sklir jeg på mosen og faller bakover. Han ene på gruppen min står heldigvis bak meg og tar meg i mot rett før jeg treffer den relativt skarpe steinen som ligger under nakken min. Hadde han ikke stått der, og hadde han ikke reagerte så fort som han gjorde, tror jeg ting kunne gått mye, mye verre. Selv om det heldigvis gikk bra var fortsatt den følelsen av at hjertet stoppet i det jeg skjønte at noe gikk veldig galt, like forferdelig. Jeg var, et øyeblikk der, helt sikker på at jeg kom til å skade meg veldig alvorlig.

Etter den opplevelsen hater jeg å gå nedover bakker, for så vidt også oppover dem. Jeg er kjempe redd for å falle, uansett om bakken er liten eller stor. Jeg går alltid kjempe sakte og ender alltid opp helt bakerst. Jeg har nok blitt litt ødelagt etter den opplevelsen, men ikke i nærheten av så ødelagt som jeg kunne blitt om jeg faktisk hadde falt helt ned på bakken. 

Jeg har følt at det den siste tiden har vært et slags slør over hjernen min. Jeg har ikke klart å tenke ordentlig, tanker har forsvunnet fra hjernen før jeg nesten rakk å tenke dem, og jeg har hatt en konstant følelse av at det er noe jeg skulle tenkt på, husket eller gjort. 

Tidligere i dag satt jeg i sofaen og tenkte på noe koselig som hadde skjedd. Det ga en fin følelse å se tilbake på det minnet. Jeg har alltid vært en som dagdrømmer og synes det er fint å bruke gode minner for å få frem gode følelse. Mens jeg tenkte, glemte jeg plutselig hva det var jeg tenkte på. Jeg kunne virkelig ikke huske noen ting annet enn hvilken følelse den ga meg. Jeg satt igjen med et veldig tomt minne, og en rar, men god, følelse i kroppen. Jeg brukte flere minutter for å komme tilbake til det jeg hadde tenkt på. Altså, tenk å glemme hva man tenker på, mens man tenker det! Jeg vet ikke om dette ga noen som helst mening for noen, men det har vært veldig irriterende for meg. Sånn har det vært i flere dager nå.

Den siste uken har, på grunn av dette, vært veldig rar og forvirrende. Jeg har glemt at jeg har viktige avtaler i uken som kommer, som min søster sin konfirmasjon, og jeg har hatt en skrivesperre verre enn noen gang tidligere, noe jeg også har sett på lesertallene. Det er så spesielt, for plutselig klarte jeg ingenting. Jeg hadde ingen inspirasjon til å skrive, og uansett hva jeg prøvde så ble det ikke bedre. Helt siden jeg opprettet denne bloggen i februar, har jeg aldri opplevd noe lignende. 

Jeg har irritert meg over å ha vært i denne sinnstilstanden, men ikke visst hvordan jeg skulle komme ut av den. Det har ikke vært noen spesiell grunn til at det ble sånn, ikke noen åpenbar grunn i hvert fall, det bare skjedde. Da var det også ekstra vanskelig å gjøre noe med det.

Mens jeg satt i stad og tenkte på at jeg snart burde komme meg i dusjen og få vasket bort alkohol- og røyklukten fra gårsdagen (nei, jeg røyker ikke, men det gjør folk rundt meg), løftet plutselig sløret seg. Jeg aner ikke hva som skjedde, men jeg er veldig happy for det. Det er såå utrolig deilig å føle at jeg er tilbake til meg selv. Nå klarer jeg lettere å holde styr på ukeplanen fremover, og selv om jeg føler meg mørbanket etter byen i går (har en tendens til å våkne opp med en del blåmerker etter en sånn kveld), så føler jeg meg ganske opplagt og fornøyd. 

Kvelden skal nytes videre med et lettere sinn og mer kreativitet. Jeg håper virkelig dette holder seg nå, for det kommer mildt sagt til å føles frustrerende om jeg våkner opp tilbake til hvordan det var, i morgen.

Fy søren så kult det var i går! Self love og self confidence var det store fokuset, og det ble virkelig vist på en classy og kul måte. Det var så mange tøffe jenter, i alle fantastiske former, som gikk på den scenen. Det var tydelig at det ikke var noe dømming i salen, alle var der for å støtte hverandre. 

Kvelden var fylt med latter, musikk, god stemning og litt bobler i glasset. Det ble muligens litt mer bobler enn hva jeg hadde godt av. Jeg kjenner det godt på kroppen i dag – ikke på en positiv måte. Blir bare enda mer glad for at jeg har fokus på å drikke mindre. I går tok jeg den helt ut. En gang i blant går fint, men forhåpentligvis blir det en stund til neste gang.

Showet ble avsluttet med et fantastisk frieri. Hun ene som var med tok mannen sin opp på scenen og spurte om han ville gifte seg med henne. Selv om jeg tenker at det er litt risky å gjøre det så offentlig, så var det herlig da han sa “ja”.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Kvelden var kjempe vellykket og jeg er sååå glad for at Ingri Malene ville være med. Et øyeblikk så det ut til at jeg måtte dra alene. Det hadde nok gått greit, men stemningen ble bedre da vi var to.

Goood lørdag! 

Dette er første frihelgen min på to uker og det skal feires! Dagen i dag er egentlig ganske stappa, men bare med positivt ting, så da gleder jeg meg. 

Jeg elsker å ha litt å gjøre. Noe av det kjedeligste jeg vet er å sitte inn på rommet, eller være inne i huset, en hel dag uten noe spesielt som skjer. Det føles så utrolig bortkastet.

Det første på planen er å bli med min kjære søster når hun skal ta konfirmasjonsbilder. Hun skal konfirmeres om en uke, så det ser jeg frem til. Det er mange forberedelser som skal gjøres før den store dagen, men stemningen her hjemme er overraskende avslappet. Vi har brukt morgenen på å sminke oss sammen, litt kvalitetstid slår aldri feil. 

Litt senere kommer Ingri Malene hit. Planen var egentlig å filme til en videoblogg, men siden det blir litt dårlig tid prioriterer vi å dra ut i stedet. Vi skal på et event i Oslosom jeg virkelig har hatt lyst til å dra på siden jeg fant ut av det i går. Haha jeg har virkelig spurt alt og alle om de vil være med, men ingen kan. Folk skal på hytta, skal jobbe eller har ikke penger. 

Ettersom jeg har reist på ferie alene, og funnet ut at jeg ikke nødvendigvis trenger noen andre enn meg selv for å ha det gøy, så tenkte jeg at jeg også i kveld kunne dra alene. Jg tenkte at det ville nok vært morsommere med noen andre der også, men dette er noe jeg har så lyst til å få med meg at det fikk bare være. Det koster også bare 250kr, så om jeg ikke hadde kost meg, kunne jeg jo bare dra hjem. 

Selv om jeg var forberedt på å dra alene, ble jeg veldig glad da Ingri Malene sa hun ville bli med allikevel. Det blir nok litt morsommere når vi er to. Jeg gleder meg i hvert fall VELDIG mye og tror dette blir en vellykket dag.

Hei hei!

Dagen i dag har vært så mye bedre enn i går. Jeg tror egentlig bare at jeg var helt emosjonelt sliten. Sykepleieryrket er helt fantastisk, men det kan også til tider være veldig slitsomt. Jeg gir alltid 100% av meg selv når jeg er på jobb, men det krever mye av meg. Jeg blir også emosjonelt investert i pasientene på både godt og vondt. For det meste er det veldig bra. Jeg jobber for at pasientene mine skal ha det best mulig, jeg strekker meg langt for å ordne alt for dem, men jeg har også dager hvor jeg er ekstra sliten. For eksempel er kombinasjonen lite søvn og en stressende dag på jobben, lite gunstig. 

I går kjente jeg nok ettervirkninger av onsdagens arbeidsdag. Jeg følte meg helt tom da jeg var hjemme. Det var ingenting som fristet, annet enn å ligge i sengen og se i taket. Jeg har det egentlig utrolig bra om dagen, men akkurat i går var en litt kjip dag. Det ble nok litt mye. Etter jeg kom meg til jobb ble ting mye bedre, og kvelden endte veldig fint. Jeg fikk masse energi av å være på jobb, noe jeg som oftest gjør, og alt gikk mye bedre enn de hadde på onsdag. Det var deilig å ha en sånn kveld, det trengte jeg.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

På dagen i dag møtte jeg Ella til en kaffedate. Haha det morsomt at jeg hele dette året omtrent ikke har satt en fot innenfor noe kafé, men den siste uka har jeg vært der to ganger. Det har vært utrolig koselig begge gangene, og er egentlig et perfekt sted å bare sitte og prate. Praten går alltid lett når jeg er med Ella, og det er veldig fint å ha en jeg kan få ut litt frustrasjon med. Ikke at det nødvendigvis er så mye av det, men til tider bygger det seg litt opp. Det er ikke alt som er like lett å takle alene, så da er det deilig å ha noen å lene seg på.  

Jeg har tenkt litt på at kanskje jeg skulle tatt med PCen og skrevet litt på en kafé en gang… Det tror jeg hadde vært inspirerende i tillegg til at det hadde gitt en god følelse å bytte litt miljø. Ikke for det, jeg koser meg her ved pulten, men litt endringer i hverdagen pleier ikke å skade. 

I kveld er det jobb igjen, og jeg gleder meg. Helgen føles litt ekstra fortjent når jeg vet at jeg har gjort noe nyttig i ukedagene. 

Dagen i dag har foregått i et zombie modus på et nytt nivå. Jeg har for det meste ligget i sengen, kikket opp i taket og tenkt på alt jeg burde gjøre. Jeg må egentlig sette på en klesvask (jeg har én ren bukse og ett par sokker), men jeg får meg bare ikke til å gjøre det. 

I stad skulle jeg kjøre til butikken for å kjøpe noe som jeg kunne lage til lunsj. Før jeg hadde kommet meg ut av den lille gaten der jeg bor, hadde jeg tydeligvis glemt hvor jeg skulle. Jeg svingte i hvert fall til venstre der jeg egentlig skulle tatt til høyre. Litt halvveis ned på denne veldig kreative veien mot butikken, som ikke var mot butikken i det hele tatt, skjønte jeg hva jeg drev med. For å komme meg til riktig gate igjen, tok jeg ca tre omveier. Det er et under at jeg i det hele tatt kom meg hjem igjen. 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Hva som har satt i gang denne pause modusen hjernen min er i, aner jeg ikke. Det kan kanskje ha noe å gjøre med det faktum at jeg våknet altfor tidlig i dag, etter bare 4 timers søvn, og deretter brukte 3 timer på å sovne igjen. Da vekkerklokken ringte var jeg langt ifra klar til å stå opp.

Jeg er temmelig glad for at pappa ikke fant nøkkelen til bilen i dag tidlig, og derfor måtte ta sykkelen til jobb. Kjipt for han, bra for meg. Skulle jeg tatt bussen måtte jeg gått ut av huset akkurat nå, som jeg helt åpenbart ikke gjør siden jeg sitter her og skriver. Jeg må uansett komme meg avgårde snart. Det er en viss fare for at kortet mitt på jobb ikke funker, og at jeg må ordne det før jeg begynner vakta. Da er det greit å komme litt tidlig, i stedet for 10 minutter for sent.

Huff nei, nå skal jeg komme i gang med dagen. Jeg vet at jeg alltid skjerper meg på jobb, så det er jeg ikke bekymret for. Egentlig veldig bra at jeg skal jobbe i kveld, ellers mistenker jeg at jeg hadde blitt liggende her og stirret i veggen resten av dagen. Det hadde vært veldig bortkastet. 

Håper dere har en bedre start på dagen enn meg! Snart er det helg, og jeg er vel ikke den eneste som ser frem til det? 

Vi snakkes!