Dagen i dag har foregått i et zombie modus på et nytt nivå. Jeg har for det meste ligget i sengen, kikket opp i taket og tenkt på alt jeg burde gjøre. Jeg må egentlig sette på en klesvask (jeg har én ren bukse og ett par sokker), men jeg får meg bare ikke til å gjøre det.
I stad skulle jeg kjøre til butikken for å kjøpe noe som jeg kunne lage til lunsj. Før jeg hadde kommet meg ut av den lille gaten der jeg bor, hadde jeg tydeligvis glemt hvor jeg skulle. Jeg svingte i hvert fall til venstre der jeg egentlig skulle tatt til høyre. Litt halvveis ned på denne veldig kreative veien mot butikken, som ikke var mot butikken i det hele tatt, skjønte jeg hva jeg drev med. For å komme meg til riktig gate igjen, tok jeg ca tre omveier. Det er et under at jeg i det hele tatt kom meg hjem igjen.
Hva som har satt i gang denne pause modusen hjernen min er i, aner jeg ikke. Det kan kanskje ha noe å gjøre med det faktum at jeg våknet altfor tidlig i dag, etter bare 4 timers søvn, og deretter brukte 3 timer på å sovne igjen. Da vekkerklokken ringte var jeg langt ifra klar til å stå opp.
Jeg er temmelig glad for at pappa ikke fant nøkkelen til bilen i dag tidlig, og derfor måtte ta sykkelen til jobb. Kjipt for han, bra for meg. Skulle jeg tatt bussen måtte jeg gått ut av huset akkurat nå, som jeg helt åpenbart ikke gjør siden jeg sitter her og skriver. Jeg må uansett komme meg avgårde snart. Det er en viss fare for at kortet mitt på jobb ikke funker, og at jeg må ordne det før jeg begynner vakta. Da er det greit å komme litt tidlig, i stedet for 10 minutter for sent.
Huff nei, nå skal jeg komme i gang med dagen. Jeg vet at jeg alltid skjerper meg på jobb, så det er jeg ikke bekymret for. Egentlig veldig bra at jeg skal jobbe i kveld, ellers mistenker jeg at jeg hadde blitt liggende her og stirret i veggen resten av dagen. Det hadde vært veldig bortkastet.
Håper dere har en bedre start på dagen enn meg! Snart er det helg, og jeg er vel ikke den eneste som ser frem til det?
Vi snakkes!
Okey, hehe!