I dag skal jeg få gjøre noe jeg har ventet på i et par år. Dette har jeg tenkt på i en lang stund, og det har lenge vært et hinder for meg i hverdagen som sykepleier. Jeg tror jeg må være en av få sykepleiere som har gått igjennom 3 års skolegang, og jobbet i noen måneder, før de gjør det. I dag skal jeg nemlig ta blodprøver for første gang. Det har vært så utrolig kjipt å ikke hatt muligheten til å gjøre det før. 

På sykehuset der jeg jobber, må man først da en praktisk test før man får lov til å gjøre det alene. Det er jo greit nok. Problemet oppstår når jeg aldri har fått tatt den praktiske prøven. Det er flere grunner til at det har blitt sånn, blant annet sykdom og for lite folk på jobb som har ført til at jeg ikke kunne gå fra avdelingen. Jeg har blitt satt opp til prøven 3 ganger, men har aldri hatt mulighet til å gjennomføre. 

Det blir såå digg å endelig kunne gjøre det, endelig kunne ta blodprøver – som egentlig er en ganske stor del av det å være sykepleier. Det verste er når noen spør om jeg kan ta en blodprøve, og jeg må si nei. Eller når jeg må spørre noen andre om de kan gjøre det for meg, når de egentlig har mer enn nok å gjøre fra før.

Jeg krysser fingrene for at alt går bra, og at jeg får gjennomført denne gangen. Er redd for at det, med min flaks, skal skje et eller annet som gjør at jeg ikke får gjennomført i dag heller.. 

Photo by Hush Naidoo on Unsplash