Jeg har følt at det den siste tiden har vært et slags slør over hjernen min. Jeg har ikke klart å tenke ordentlig, tanker har forsvunnet fra hjernen før jeg nesten rakk å tenke dem, og jeg har hatt en konstant følelse av at det er noe jeg skulle tenkt på, husket eller gjort. 

Tidligere i dag satt jeg i sofaen og tenkte på noe koselig som hadde skjedd. Det ga en fin følelse å se tilbake på det minnet. Jeg har alltid vært en som dagdrømmer og synes det er fint å bruke gode minner for å få frem gode følelse. Mens jeg tenkte, glemte jeg plutselig hva det var jeg tenkte på. Jeg kunne virkelig ikke huske noen ting annet enn hvilken følelse den ga meg. Jeg satt igjen med et veldig tomt minne, og en rar, men god, følelse i kroppen. Jeg brukte flere minutter for å komme tilbake til det jeg hadde tenkt på. Altså, tenk å glemme hva man tenker på, mens man tenker det! Jeg vet ikke om dette ga noen som helst mening for noen, men det har vært veldig irriterende for meg. Sånn har det vært i flere dager nå.

Den siste uken har, på grunn av dette, vært veldig rar og forvirrende. Jeg har glemt at jeg har viktige avtaler i uken som kommer, som min søster sin konfirmasjon, og jeg har hatt en skrivesperre verre enn noen gang tidligere, noe jeg også har sett på lesertallene. Det er så spesielt, for plutselig klarte jeg ingenting. Jeg hadde ingen inspirasjon til å skrive, og uansett hva jeg prøvde så ble det ikke bedre. Helt siden jeg opprettet denne bloggen i februar, har jeg aldri opplevd noe lignende. 

Jeg har irritert meg over å ha vært i denne sinnstilstanden, men ikke visst hvordan jeg skulle komme ut av den. Det har ikke vært noen spesiell grunn til at det ble sånn, ikke noen åpenbar grunn i hvert fall, det bare skjedde. Da var det også ekstra vanskelig å gjøre noe med det.

Mens jeg satt i stad og tenkte på at jeg snart burde komme meg i dusjen og få vasket bort alkohol- og røyklukten fra gårsdagen (nei, jeg røyker ikke, men det gjør folk rundt meg), løftet plutselig sløret seg. Jeg aner ikke hva som skjedde, men jeg er veldig happy for det. Det er såå utrolig deilig å føle at jeg er tilbake til meg selv. Nå klarer jeg lettere å holde styr på ukeplanen fremover, og selv om jeg føler meg mørbanket etter byen i går (har en tendens til å våkne opp med en del blåmerker etter en sånn kveld), så føler jeg meg ganske opplagt og fornøyd. 

Kvelden skal nytes videre med et lettere sinn og mer kreativitet. Jeg håper virkelig dette holder seg nå, for det kommer mildt sagt til å føles frustrerende om jeg våkner opp tilbake til hvordan det var, i morgen.