Hello folkens!
I går var jeg en kjapp tur innom et par datingapper som har ligget ubrukt på telefonen i mange måneder. Det tok meg ikke mange timene før jeg husket hvorfor jeg ikke har benyttet meg av de appene på så lenge. La oss snakke dating, og spesifikt – la oss snakke datingapper.
I går matched jeg med et par stykker. Jeg satt hos ei venninne og vi swipet litt høyre og venstre (mest venstre (som betyr nei)). Av de få som fikk et positivt svar var det to stykker som hadde gitt positive svar tilbake. Slik som jeg så ofte gjør, tok jeg kontakt først. Jeg innser mer og mer at det er jeg som tar inititativ med guttene, vet ikke om det er positivt eller negativt haha. Har lagt til meg en tankegang om at hvis du ønsker noe, så må du gå for det.
Begge guttene ga, til min overraskelse, ganske utfyllende og fine svar. Det var enkelt å holde samtalen gående, noe som er over gjennomsnittet for hva både jeg og min venninne er vant til. Det lovet godt. Vi utvekslet litt meldinger, men jeg begynte fort å kjede meg. “stakkars, de gjør jo sitt beste med å holde samtalen gående. Det hadde sikkert vært mer interessant om dere møttes”. Hun har nok rett i det, det kan fort bli litt mer spennende om man møtes. La meg legge til at jeg absolutt ikke var noe mer interessant selv, jeg var jo også en del av den samtalen, men problemet var kanskje mest at samtalen ble stående på det samme temaet litt for lenge. Jeg synes ikke selv de/det temaet var noe særlig interessant, men det var også litt vanskelig å komme ut av.
Uansett, som oftest hvis jeg opplever at samtalen stopper opp, personen bruker lang tid på å svare eller jeg faktisk ønsker å ha videre kontakt med personen, pleier jeg å spørre om vi skal flytte det over til snapchat. Jeg synes personlig snapchat er enklere å forholde seg til, spesielt siden jeg er innom den appen 100x oftere enn jeg er på datingappene. På snapchat slutter som oftest også disse endeløse samtalene hvor man må sette av et godt kvarter for å svare – da faller jeg også fort av lasset.
Min ene match spurte pent om ikke vi skulle flytte samtalen over på snap, det syntes jeg var en god idé. Jeg ble fort skuffet. Det gikk absolutt ikke på utseende, han så ut som på bildene sine. Jeg ble skuffet, og mistet samtidig litt troen på dating – igjen, over hvordan samtalen utviklet seg.
Han: Jeg kjeder meg. Vil gjøre noe som å gå tur, se film, spoone. Egentlig hva som helst.
Meg: Var det generell informasjon, eller en invitasjon?😂
Han: Tolk det som du vil
Meg: Haha jeg skal sove nå, men sikkert lurt å ta en tur ut om du er rastløs
Han: Ja, men er så kjedelig å gå alene
Meg: Sett på noe musikk, det pleier å hjelpe🎵🎶
Han: *bilde av TV-en* Begynte å se på oljefondet i stedet
Meg: Åh den har jeg hørt om, er den bra? 🙊
Han: Du får komme hit da, jeg har soveplass til deg her
Meg: Tror nok vi er ute etter litt forskjellige ting. Jeg liker å i hvert fall møte en fyr over kaffe først før jeg vurderer å overnatte😅
Han: Sorry, jeg bare kjeder meg så mye
Blæh! Jeg gidder faktisk ikke å være underholdning for noen som kjeder seg. I hvert fall ikke for noen jeg aldri har møtt før. Kanskje jeg er gammeldags, for begynner å skjønne at det stort sett er sånn det foregår “nå til dags”. Det er bare ikke det jeg ønsker. Det frister ikke helt å dra hjem til noen jeg har snakket med i to timer, for et ligg.
Jeg ble ikke helt skremt bort da, i dag tok jeg meg selv i å swipe igjen mens jeg hørte på Ariana Grande sin sang “Thank you, next” (synes den passet godt). Kanskje drømmeprinsen er der ute et sted. Helst håper jeg han er singel og tilgjengelig når jeg møter han, litt lei av å falle for gutter hvor alt er veldig komplisert. Det er ikke så ille å være singel heller altså, det er bare litt kjedelig. Jeg begynner å savne å ha noen hvor ting er litt spennende, koselig og ukomplisert. Om det finnes da. Det håper jeg det gjør.
