Om det er en ting jeg ønsker å meg en dag så er det hytte. Mange ganger i løpet av en måned tenker jeg på hvor deilig det hadde vært å reise bort. Reise til et sted litt langt unna alt annet. Et hus som gir en helt annen følelse enn hjemme. Forhåpentligvis en god og avslappende følelse…

Jeg tenker på en slik hytte som man typisk kan se at forfattere i filmer reiser til for å skrive i fred. Et sted hvor det er en felles forståelse om at nå skal det kobles ut. Et sted hvor man kan høre fuglene kvitre og se etter stjerneskudd om kvelden. Kanskje til og med et sted med litt dårlig dekning. Det må være nok til å få tak i hjelp om man skulle trenge det, men det raskeste mobilnettet er kanskje ikke nødvendig?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det må gjerne være en DVD-spiller der. Et sted man ikke bare kan dra frem netflix for å benchwatche en hel sesong av “orange is the new black” eller “friends”. Det er noe koselig og nostalgisk over DVD. Komme til menyen, velge språk, spole frem til der man var. Jeg har gode minner om VHS. Altså, ikke selve filmboksen, men det å ha en hylle med valg. Ikke hele verden foran seg bare et tastetrykk unna. Jeg føler det noen ganger kan bli litt for mange valg for mitt eget beste.

Jeg ønsker en hytte i tre med store bokhyller fylt av bøker man gjerne leser 3 og 4 ganger. Bøker som tar en tilbake til hytta, som automatisk gir en god følelse så fort man ser dem i butikkvinduet. Det må også være brettspill der. Alle de klassiske som man alltid har spilt på hytta. Spill som man kan se tilbake på og tenke på en morsom kveld med potetgull og sjokolade i skåler på bordet. En kveld hvor ikke mobilen lå fremme med skjermen opp bare så man skulle få det med seg om det skulle plinge inn noe på skjermen.

Lukte litt på blomster og sånt. Denne luktet veldig godt haha

Jeg tror alle har godt av å komme seg bort litt, trekke litt frisk luft og legge bort mobilen i noen timer. Tilbringe tid sammen og faktisk prate. Folk glemmer jo søren meg hvordan man skal prate sammen.

Haha om jeg føler meg gammel akkurat nå? Jepp! Det hadde bare vært så deilig. Jeg synes ikke nødvendigvis at alt av teknologi er bra. Jeg vil litt tilbake i tid igjen, til litt enklere tider.

Om det faktisk finnes sånne hytter den dagen jeg har råd (holdt på å skrive “den dagen jeg blir voksen”, men det tror jeg kanskje at jeg allerede har rukket å bli), så skal jeg skaffe meg en. Den skal være litt inni skogen. Ingen utedo da, det klarer jeg meg uten. Strøm er også ganske praktisk.. Komfyr og sånt. Bare litt enklere standard enn hjemme. Det hadde vært fint…

Mvh Olga, 70 år

Da jeg skiftet adresse, fant jeg ut at jeg også måtte skifte treningssenter. Som om ikke den dørstokkmila er lang nok fra før, så kom det ikke til å bli bedre med en reisevei på 40min-50min med kollektivt. Valget falt på det billigste alternativet, da prisforskjellen mellom de to nærmeste sentrene var hele 200kr per måned.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I går prøvde jeg senteret for første gang. Det var lenge siden jeg i det hele tatt hadde satt foten innenfor et treningssenter. Enda verre var det at alt var nytt og jeg ikke ante hvor noen ting var. Jeg følte meg temmelig dum der jeg vandret usikkert rundt og prøvde å lokalisere de apparatene jeg var interessert i å bruke. Ved flere anledninger savnet jeg treningssenteret som ligger der mamma og pappa bor. Et treningssenter som jeg ikke bare kjenner godt, men jeg har til og med jobbet der i 3 år.

Etter en halvtimes økt var jeg ferdig. Jeg fant ut at det må deles opp i flere runder før jeg blir ordentlig komfortabel der. Jeg er helt sikker på at ingen orket å kaste to blikk mot meg, de fleste har nok med sitt eget, men samtidig så føltes det som alles øyne var rettet mot meg der jeg surret rundt usikker på hvor og hva alt var.

Jeg tok turen tilbake til garderoben, tok på den store vinterjakken min, og gikk deretter mot utgangen. Av en eller annen grunn føltes det veldig fælt å gå igjennom rommet med jakka på, og det føltes igjen som om alle fulgte med på meg. Om overtenkning var et problem i går? Eehh.. ja!

Jeg kom mot porten som skal skille medlemmer og nysgjerrige folk. Jeg kjente panikken stige, hvordan skulle jeg komme meg ut? Jeg så ingen steder å bipe kortet mitt, samtidig var jeg sikker på at den porten var låst.

Desperat så jeg rundt meg. Jeg begynte å kjenne svetten på ryggen. Hele situasjonen ble veldig stressende i tillegg til at den jakka ikke akkurat var veldig luftig. Bak meg var det en annen utgang. Den gikk ut mot baksiden av bygget, altså helt motsatt fra der jeg hadde parkert. Jeg dyttet litt på porten og da slo det meg: man trengte ikke å bipe kortet for å komme seg ut, portene var åpne innenfra. I stedet for å snu og gå ut der jeg i utgangspunktet prøvde, gikk jeg ut på baksiden av bygget. Jeg var for selvbevisst til å gå igjennom hele det rommet, med den store jakka, igjen.

Ute var det mørkt og øde. Det var relativt sent, ikke en sjel å se, heller ikke noe særlig med lys. Uansett hvor engstelig jeg ble, turte jeg ikke gå inn igjen i tilfelle noen skulle se meg og tenke… hva da egentlig? At jeg var teit som ikke skjønte hvordan jeg kom meg ut? Som om det hadde hatt noe å si, deres tankegang vil aldri påvirke mitt liv uansett. Så jeg endte opp med å gå der alene, alt for redd for å ha musikk i ørene i tilfelle noen skulle komme bak meg. Det var ikke langt å gå rundt bygget, men det var sketchy nok til at jeg kunne se for meg både bildene og overskriftene om hun som var så dum å gå på et sånt sted alene så sent på natten.

At man skal tenke så mye over en så liten ting er helt tullete, men jeg vet også at mange kan kjenne seg igjen. Dette kan handle om klær, utseende, hva man spiser eller hvordan man oppfører seg. Uansett prøver jeg til vanlig å følge et enkelt budskap (og klarer det heldigvis som oftest): Det er absolutt ingen som bryr seg om disse småtingene, så helt ærlig burde ikke jeg heller

Fy søren så digg det var å komme hjem fra jobb i dag. Været er HERLIG og egentlig ville jeg bare være ute og nyte solen. I hvert fall ville jeg det helt til jeg kom inn i leiligheten og satte meg i sofaen. Litt lite søvn slo inn for fullt og plutselig ble jeg liggende der mens torsdagens episode av paradise rullet på skjermen. Jeg får komme tilbake sterkere i morgen, og komme meg litt ut da!

Jeg elsker uteområdene her hvor leiligheten ligger. Jeg har en felles gressplen rett utenfor stuevinduet. Der ser jeg for meg å bruke mange fine sommerdager. Det er veldig koselig å se ut på, men betyr samtidig at jeg får med meg alt av barn som leker ute. Spesielt når de har skrikekonkurranse…

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

I kveld kommer en venninne på besøk og vi skal lage mat og se på “Harry Potter”. Med tanke på hvor besatt jeg har vært av Harry Potter hele livet, så er det utrolig lenge siden jeg har sett en film, eller lest en bok, som har med det å gjøre. Jeg ser derfor veldig frem til kvelden forran TVen!

Håper dere alle får en nydelig søndagskveld! Jeg skal i hvert fall nyyyte denne frikvelden som jeg har lengtet så lenge etter.

I det jeg snudde bilen for å hente PCen reflekterte jeg over hvordan den handlingen kunne ha en innvirkning på livet mitt. Hva kunne skjedd om jeg valgte å la PCen ligge igjen hos mamma og pappa slik som jeg vurderte så lenge?

For det første hadde jeg ikke sittet her og skrevet dette blogginnlegget. Kanskje hadde det gått mange dager, eller uker, før det kom et nytt innlegg på “experiencinglife.blogg.no”? Kanskje hadde jeg funnet noe å skrive om i morgen? Det som i hvert fall er helt sikkert er at akkurat dette innlegget hadde aldri funnet sted.

For det andre hadde jeg hatt litt bedre tid da jeg endelig kom frem til leiligheten. Det tok 5-10 min å snu for å hente PCen og deretter kjøre tilbake til der jeg var. Jeg debaterte en god stund for meg selv om det var verdt det. Denne PCen har jeg drasset med meg frem og tilbake hver gang jeg har vært i leiligheten. I over 90% av tilfellene har den ligget trygt plassert under stuebordet helt til jeg skulle dra og dermed måtte ta den med tilbake igjen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Tenk om denne handlingen forlenget livet mitt på en eller annen måte? Haha eller faktisk forkortet det… Kanskje det hadde absolutt ingenting å si. Jeg hadde mest sannsynlig endt opp med å kjøpe den dobbeltsidige teipen, verktøysettet, og pastasausen, for deretter å dra hjem, lage mat også dra litt sent på jobb (som jeg så ofte gjør når jeg reiser herfra). Uansett litt artig å tenke på.

En annen ting som var litt gøy var at da jeg kom inn i leiligheten så jeg at blomsten min hadde begynt å blomstre. Jeg kan ikke å la være å bli litt stolt. Jeg som aldri har holdt en plante i live i mer enn en uke, har plutselig klart å få disse grønne spirene til å bli en nydelig blomst. Nå er bare å holde liv i den lenge nok til at resten av knoppene rekker å se dagens lys, også. Uansett en liten seier denne lørdagen.

Selv om vi kom frem relativt sent, fikk vi veldig mye ut av den første dagen.

Da vi kom frem var det det vanlige pakke-ut-av-bilen kjøret. Alle handleposer, bager og sekker skulle ut av bilen og inn i hytta. Det tar heldigvis ikke så altfor lang tid når vi er 8 personer til å rydde.

Jeg var iskald, og hadd egentlig vært det en stund, så det var med grøss og gru at jeg tenkte på den kulden som kom til å treffe oss inne. Heldigvis hadde det vært noen der for ikke så lenge siden, så de hadde latt varmen stå på. Jeg endte uansett opp med å tenne i peisen, også fordi peis er veldig koselig, men det hele kunne vært så mye verre.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Kvelden videre bøy på god mat, alkohol og jacuzzi ute i kulden. Det er noe veldig tilfredsstillende med å sitte i varmt vann når resten av luften rundt er iskald. Det var ikke like digg at det var kaldt da jeg våknet kl 5 av at vinduet stod på vidt gap og nesen kjentes ut som en istapp. Kanskje ikke såå rart at jeg ikke er helt i form i dag.

I dag er planen afterski og taco. Ikke samtidig, selvfølgelig. De andre er ute på skitur nå, men ettersom jeg våknet med vondt i hodet og halsen, bestemte vi oss for at det var bedre om jeg forble hjemme. Nå kan jeg slappe av på dagen og heller nyte kvelden litt mer. Jeg har på følelsen at dette kan bli en veldig hyggelig dag.

Håper dere leserne mine også har en fin lørdag!

Heei! Akkurat nå sitter jeg i sofaen og venter på å bli hentet. Vi skal på hyttetur i dag! Jeg har, selvfølgelig, vært like dårlig til å planlegge som alltid. Pulsen er nok over 100 her jeg sitter etter å ha løpt rundt i huset, stresset for å glemme noe. Det siste jeg pakket var utebuksa… Hadde vært veldig flaut å møte opp uten bukse til å stå på ski med. Da hadde jeg nok ikke fått glemme det resten av turen.

Jeg måtte sende melding til hun som arrangerer turen: “noe du kommer på som jeg bør ha med, men som jeg mest sannsynlig har glemt?”. Alt hun kom på, hadde jeg pakket – det lover godt!

Jeg har så mange forventinger til denne helgen. Jeg har vært der en dag tidligere så jeg vet at hytta er veldig, veldig fin. Samtidig er det alltid gøy å være på hytte, komme seg litt bort, lage mat og feste litt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ser frem til denne helgen og tenker at det kan bli veldig deilig å få koblet fra litt etter en lang uke på jobb.

I dag var det veldig hardt å våkne. Altså, jeg kan ikke huske sist jeg var så trøtt på morgenen. Her snakker vi dypeste søvn mellom hver gang vekkerklokke ringte, noe som skjedde hvert 5. Minutt.

At det var vanskelig å komme seg opp er kanskje ikke så rart. Jeg har kunnet sove så lenge jeg ville i over to uker, da rekker døgnrytmen å rote seg til. Ligge oppe lenge hver natt for å se på Netflix, sove lenge på morgenen…

Jeg kom meg til slutt opp av sengen og ut av huset, ting ble ikke mye bedre der. En kan si hva en vil om at det har blitt varmere enn det har vært, men jeg synes fortsatt -6 grader kjennes godt på kroppen. Spesielt om den kroppen er skikkelig trøtt. Jeg er så utrolig klar for vår nå, men det ser ikke ut som det ønsket blir oppfylt med det første. Snøen fortsetter å falle og legge et hvitt teppe over verden. I hvert fall min lille verden.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Akkurat i dette minutt sitter jeg på bussen på vei til jobben (jeg skrev først «hjem» her, bare for å demonstrere hvor lite denne hjernen fungerer). Det er litt demotiverende å vite at jeg etter denne jobben må rett videre til neste. Det som drar meg mest gjennom dagen er tanken på at etter i dag jobber jeg ikke før mandag natt, og at i morgen reiser jeg på hytte i Trysil! Det skal bli gøy.

Jeg nevnte at jeg hadde dratt på visning. Den første visningen jeg noen sinne hadde vært på, om ikke vi teller med da jeg var 7 år og ble med mamma og pappa på leting etter hus. Jeg hadde finkjemmet finn for alt som lå innenfor min prisklasse, og fant her en leilighet som virket som den hadde alt. Den fylte egentlig alle kravene mine. Det var en toroms, kort vei til jobb, fin og lys hvor det ikke var behov for å pusse opp noe. Jeg kunne flytte rett inn.

Jeg dro med meg nesten hele familien på visning. Mamma, pappa og søsteren min. Broren min bor litt langt unna, så han måtte nøye seg med en snap.

Da vi kom frem var første tanke “shit, matbutikken ligger faktisk rett utenfor døren”. For en som ikke har bil, har det vært viktig at det er korte avstander til dagligvarer. Jeg orker faktisk ikke å måtte ta bussen hver gang jeg skal handle inn til middag. Min andre tanke var “2. etasje er perfekt, og den lille verandaen er så søt”. Jeg har også hele tiden tenkt at jeg ikke ønsket å bo i første etasje. Tanken på at noen skulle kunne klatre inn soveromsvinduet mitt er lite tiltalende.

Det luktet sigarettrøyk i gangen, ikke helt optimalt. Da vi kom inn i leiligheten, derimot, gikk tankene over på noe helt annet enn sigarettrøyk. Førsteinntrykket var at den var mindre enn det så ut på bildene. Det var litt overraskende, men jeg ble fort vant til det.

Leiligheten var veldig åpen, lys og fin. Det virket moderne, og selv om kjøkkenet var lite så var det plass til både kjøleskap og oppvaskmaskin, så da var det innafor. Jeg trenger jo ikke så mye plass når jeg er alene. Alle elsket den, og søsteren min var allerede klar på hvordan vi skulle nyte vår første middag sammen i sofaen foran TVen.

Jeg var super gira på veien hjem. Det var ingen tvil om at jeg skulle legge inn bud, den var jo perfekt. Den hadde alt jeg ønsket. Det faktum at jeg kun hadde vært på én visning skremte meg ikke litt en gang. Jeg visste hva jeg ville ha.

Jeg dro hjem og la inn bud. Denne kunne jeg ikke gå glipp av.

Jeg bøy 100.000kr under prisantydning. Det første motbudet kom kl 10:30. Den andre personen bøy 10.000kr kr mer, og jeg var sikker på at denne skulle jeg få. Det hele endte med en budrunde som varte i nesten 3 timer. Jeg hadde jobbet nattevakt og gikk derfor på 1 times søvn det døgnet. Usikkerheten steg i takt med budene. Jo dyrere leiligheten ble, jo mer usikker ble jeg. Var det verdt det? Var det dette jeg ønsket? Til slutt var usikkerheten så stor at jeg skjønte at jeg måtte gi meg. Jeg ønsket ikke lenger å vinne budrunden, så det var lurt å gi seg mens leken enda var god. Leiligheten gikk til en annen, og jeg var kjempe letta. Hva som gjorde meg usikker, vet jeg ikke. Kanskje det rett og slett bare var skummelt å tenke på å flytte hjemmefra.

Det skulle nå gå kun 1 uke, og 3 visninger, før jeg igjen satt i en ny budrunde…

Jeg vet ikke akkurat hvor lite jeg sov i natt, men jeg vet at jeg våknet mange ganger mellom kl 2 og kl 5:45, da alarmen ringte. Å stå opp var helt forferdelig, og mulig enda verre bare fordi jeg visste at jeg hadde sovet så lite. Jeg hadde bare ikke noe valg. Om jeg skulle stå der klar på togstasjonen kl 7:36 så var det bare å komme seg opp.

I dag var første gangen jeg var i holmenkollen og så 5-mila. Fy søren for en bra opplevelse det var. Jeg sitter igjen med mange gode minner, og en kropp som kjennes ut som den er banket opp fra hodet og ned til tærne. Det var mye gåing, veldig mye glatt is som en måtte være bevisst på, og ganske ubehagelige seter. Vi hadde kun sitteunderlag, så en behagelig sittestilling på den harde snøen var vanskelig å finne.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi spiste mat, hørte på musikken som ble spilt på store høyttalere rundt oss (gjerne fire forskjellige sanger samtidig), og heiet frem skiløperne hver gang de gikk forbi. Stemningen var bedre enn jeg kunne sett for meg. Det var selvfølgelig noen overberusete mennesker som ramlet overalt rundt oss, men stort sett var alle veldig ordentlige og hyggelige.

Jeg har alltid elsket disse type sammenkomstene. Russetiden var fantastisk, og det samme synes jeg om festival. Det er noe helt spesielt når så mange mennesker samler seg for ett mål på den måten.

Veien hjem var lang, tung og komplisert. Det var veldig vanskelig å komme seg ned bakkene, da de var glattpolerte på litt for mange steder. Jeg har et nytt blåmerke under albuen som bevis på det. Etter å ha gått noe som føltes som mange mil, kom det nye problemet med å finne seg et fremkomstmiddel hjem. T-banen var det bare å glemme, køen der var timeslang, så da endte vi på en buss som var så stappa at det til og med overgår de fulle bussene vi pressa oss inn i, i Hellas.

Uansett var det en minnerik dag som jeg med glede gjentar neste år, selv om kroppen min akkurat nå ikke virker helt enig.

Så, for å fortsette der jeg slapp. Jeg var på fest og jeg førte en vanlig samtale med ei som hadde kjøpt leilighet. Det jeg ikke visste var at det satt ei der, på den festen, som jobbet i banken. Jeg hadde møtt henne på fest et par ganger tidligere også, men jobb var ikke akkurat et tema som kom opp veldig ofte i de sammenhengene.

Plutselig sa hun “kan ikke du gi meg informasjonen din i morgen, så skal jeg se hva jeg kan få til”. Jeg fikk litt sjokk, ble veldig glad, men også litt flau. Etter hva jeg hadde hørt tidligere var det ikke mye jeg hadde mulighet til å få, jeg hadde spart alt for lite og selv om det var 20K som hadde gått inn på sparing til leilighet det siste halvåret, klarte jeg ikke helt å føle at jeg hadde gjort en god jobb. Hun dama i DNB hadde virkelig gjort noe med meg. Tanken på at noen skulle gå igjennom økonomien min for at jeg bare skulle få samme tilbakemelding var lite fristende. Jeg takket uansett ja, det var jo verdt et forsøk. I verste fall endte jeg opp med mulighet til å kjøpe for 1,3 mill. Du finner ikke mye i dette området, om noe i det hele tatt, til den prisen, men da visste jeg i hvert fall hvordan jeg lå an.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dagen etter begynte det. Vi pratet en del i telefonen, hun prøvde seg frem, og jeg fikk beskjed om at svaret kom tirsdagen etter. Fy søren så spent jeg var. Plutselig var ikke drømmen nødvendigvis så langt unna allikevel. Jeg kunne kanskje begynne å se etter noe. Jeg så for meg alle scenarioer fra 1,3 mill til 2 mill. Endelig skulle jeg få det anslaget jeg ønsket.

Tirsdagen kom, meldingen tikket inn, og plutselig hadde jeg 2,5 millioner kroner til å lete etter leilighet. Jeg kunne ikke tro min flaks. Tenk hvordan det å dra på quiz den kvelden endte med at jeg fikk finansieringsbevis. Det fulgte med noen krav ettersom det var avvik i banken, men de kunne jeg leve med. Det var helt utrolig. Jeg var i sjokk.

Etter den dagen tok finn over og ble den mest brukte appen på mobilen. Jeg så på ALT som var innenfor prisklassen. Det var 2,5mill inkludert fellesgjeld. Jeg leste meg opp og ned på hva som var viktig når en så etter leilighet for første gang, leste meg opp på hvordan budrundene foregikk og leste flere salgsoppgaver enn jeg kunne telle. Å holde den ene leiligheten fra den andre ble etterhvert et lite problem.

Jeg hadde to krav til leiligheten. Den skulle ligge såpass nært jobb at jeg kunne komme meg dit med kollektivt innen 30min. Det måtte også være en leilighet som kunne flyttes rett inn i, jeg hadde ikke penger til å gjøre så mye.

Jeg tok med meg hele familien på visning første helgen etter jeg fikk finansieringsbeviset. Det endte i en budrunde…

Haha dette blir en liten storytime. Det er altfor for mye å skrive til å samle alt i et innleggt, men fortsettelse følger…