I det jeg snudde bilen for å hente PCen reflekterte jeg over hvordan den handlingen kunne ha en innvirkning på livet mitt. Hva kunne skjedd om jeg valgte å la PCen ligge igjen hos mamma og pappa slik som jeg vurderte så lenge?
For det første hadde jeg ikke sittet her og skrevet dette blogginnlegget. Kanskje hadde det gått mange dager, eller uker, før det kom et nytt innlegg på “experiencinglife.blogg.no”? Kanskje hadde jeg funnet noe å skrive om i morgen? Det som i hvert fall er helt sikkert er at akkurat dette innlegget hadde aldri funnet sted.
For det andre hadde jeg hatt litt bedre tid da jeg endelig kom frem til leiligheten. Det tok 5-10 min å snu for å hente PCen og deretter kjøre tilbake til der jeg var. Jeg debaterte en god stund for meg selv om det var verdt det. Denne PCen har jeg drasset med meg frem og tilbake hver gang jeg har vært i leiligheten. I over 90% av tilfellene har den ligget trygt plassert under stuebordet helt til jeg skulle dra og dermed måtte ta den med tilbake igjen.
Tenk om denne handlingen forlenget livet mitt på en eller annen måte? Haha eller faktisk forkortet det… Kanskje det hadde absolutt ingenting å si. Jeg hadde mest sannsynlig endt opp med å kjøpe den dobbeltsidige teipen, verktøysettet, og pastasausen, for deretter å dra hjem, lage mat også dra litt sent på jobb (som jeg så ofte gjør når jeg reiser herfra). Uansett litt artig å tenke på.
En annen ting som var litt gøy var at da jeg kom inn i leiligheten så jeg at blomsten min hadde begynt å blomstre. Jeg kan ikke å la være å bli litt stolt. Jeg som aldri har holdt en plante i live i mer enn en uke, har plutselig klart å få disse grønne spirene til å bli en nydelig blomst. Nå er bare å holde liv i den lenge nok til at resten av knoppene rekker å se dagens lys, også. Uansett en liten seier denne lørdagen.
