Så, for å fortsette der jeg slapp. Jeg var på fest og jeg førte en vanlig samtale med ei som hadde kjøpt leilighet. Det jeg ikke visste var at det satt ei der, på den festen, som jobbet i banken. Jeg hadde møtt henne på fest et par ganger tidligere også, men jobb var ikke akkurat et tema som kom opp veldig ofte i de sammenhengene.
Plutselig sa hun “kan ikke du gi meg informasjonen din i morgen, så skal jeg se hva jeg kan få til”. Jeg fikk litt sjokk, ble veldig glad, men også litt flau. Etter hva jeg hadde hørt tidligere var det ikke mye jeg hadde mulighet til å få, jeg hadde spart alt for lite og selv om det var 20K som hadde gått inn på sparing til leilighet det siste halvåret, klarte jeg ikke helt å føle at jeg hadde gjort en god jobb. Hun dama i DNB hadde virkelig gjort noe med meg. Tanken på at noen skulle gå igjennom økonomien min for at jeg bare skulle få samme tilbakemelding var lite fristende. Jeg takket uansett ja, det var jo verdt et forsøk. I verste fall endte jeg opp med mulighet til å kjøpe for 1,3 mill. Du finner ikke mye i dette området, om noe i det hele tatt, til den prisen, men da visste jeg i hvert fall hvordan jeg lå an.
Dagen etter begynte det. Vi pratet en del i telefonen, hun prøvde seg frem, og jeg fikk beskjed om at svaret kom tirsdagen etter. Fy søren så spent jeg var. Plutselig var ikke drømmen nødvendigvis så langt unna allikevel. Jeg kunne kanskje begynne å se etter noe. Jeg så for meg alle scenarioer fra 1,3 mill til 2 mill. Endelig skulle jeg få det anslaget jeg ønsket.
Tirsdagen kom, meldingen tikket inn, og plutselig hadde jeg 2,5 millioner kroner til å lete etter leilighet. Jeg kunne ikke tro min flaks. Tenk hvordan det å dra på quiz den kvelden endte med at jeg fikk finansieringsbevis. Det fulgte med noen krav ettersom det var avvik i banken, men de kunne jeg leve med. Det var helt utrolig. Jeg var i sjokk.
Etter den dagen tok finn over og ble den mest brukte appen på mobilen. Jeg så på ALT som var innenfor prisklassen. Det var 2,5mill inkludert fellesgjeld. Jeg leste meg opp og ned på hva som var viktig når en så etter leilighet for første gang, leste meg opp på hvordan budrundene foregikk og leste flere salgsoppgaver enn jeg kunne telle. Å holde den ene leiligheten fra den andre ble etterhvert et lite problem.
Jeg hadde to krav til leiligheten. Den skulle ligge såpass nært jobb at jeg kunne komme meg dit med kollektivt innen 30min. Det måtte også være en leilighet som kunne flyttes rett inn i, jeg hadde ikke penger til å gjøre så mye.
Jeg tok med meg hele familien på visning første helgen etter jeg fikk finansieringsbeviset. Det endte i en budrunde…
Haha dette blir en liten storytime. Det er altfor for mye å skrive til å samle alt i et innleggt, men fortsettelse følger…
