Beverly hills var sykt. Om jeg kunne bodd i en hvilken som hest by her så hadde det muligens blitt beverly hills. Måtte hatt litt penger da, for det er ikke billig. Vi spiste på et sted som het the Ivy. Vi hadde ikke sjekket prisene først, men burde kanskje fått en anelse når personer som Kim Kardashain spiser der… det var god mat, men ble nok med det ene besøket.

Første dagen der gikk vi litt rundt i gatene, så på de store, flotte husene og de fine, dyre bilene som dukket opp tett hele veien. Det ene huset fant vi ut ar koster 25 millioner dollar. Det er mer penger enn jeg klarer å forstå at noen kan ha. Rikdom og fame fascinerer meg så utrolig. Det var en stor port utenfor huset, så det var lite som var synlig, men av det lille vi kunne se så var det tydelig at luksusfaktoren var høy.

Mens vi gikk der ble plutselig trangen for å gå på do stor. Tilfeldighetene skulle ha det til at vi var på vei mot Beverly Hills Hotel, og der har de jo do.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Beverly Hills Hotel er et utrolig dyrt, stort og flott hotell. Det billigste rommet koster 5000kr natta og det dyreste ligger på ca 45000kr per natt, så å gå inn der føltes nesten litt ulovlig. Der vi gikk varme og med klær som ikke akkurat lyste rikdom, føltes det egentlig veldig feil å gå inn der. De var heldigvis kjempe hyggelige, så å låne do var ikke noe problem.

Synet som møttes oss i lobbyen var noe helt annet enn jeg kunne sett for meg. Det var så majestetisk og flott at jeg skjønner hvorfor prisene ligger der de gjør. Vi burde kanskje skjønt at badet fulgte samme standard, men da vi gikk inn fikk vi sjokk. Helt automatisk begynte vi å hviske, for å snakke høyt føltes helt feil. Det er det mest fantastiske badet jeg har sett noen gang, og om du vil føle deg rik og mektig så er det faktisk bare å gå inn der.

Etter turen inn på hotellet kunne lite måle seg, men å vandre i gatene var allikevel koselig og veldig kult. Jeg er så glad vi dro dit, om så bare for å se på alt vi aldri kommer til å få råd til.

Jeg kan fortsatt ikke helt tro at vi er her. Her i Los Angeles, traver rundt i gatene i Hollywood og chiller på stranden i Malibu. Det har vært en drøm så lenge og jeg føler virkelig at det lever opp til forventningene.

I går ble det litt seightseeing her i santa Monica på dagen. Jeg fikk endelig tatt meg en tur til Santa Monica Pier som var utrolig koselig. Jeg satt meg på en benk, i solen, og så på menneskene og havet og tenkte på hvor heldig jeg er som får oppleve dette. Det gir ro i sjelen å bare sitte og nyte naturen uten å måtte stresse med noen ting.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På kvelden var det bylivet som ble testet. I regi av hostellet ble det arrangert en limousintur til Hollywood hvor vi fikk inngang på 3 forskjellige klubber. Det hørtes ut som en drøm, kjøre limousin i gatene i Los Angeles… Jeg meldte meg på helt alene og gledet meg skikkelig. Det var i hvert fall helt frem til den siste timen før limousinen skulle dra. Nervene meldte seg og jeg var nesten litt fortvilet over at jeg allerede hadde betalt og ikke kunne avlyse. Tenk om ingen ville prate med meg og jeg ble sittende som en tulling helt alene.

Heldigvis avlyste jeg ikke, for det ble til en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Det var masse kule folk der, alle var inkluderende, og det var faktisk ikke et eneste sekund jeg følte meg alene. Selv jeg som ikke hadde sovet på 17 timer da bilen kjørte ut fra parkeringsplassen, holdt det gående hele kvelden. At bartenderen blandet drinker som var 50/50 sprit og blandevann skadet ikke heller.

Dagen i dag har naturlig nok vært litt redusert. Den har bestått av for det meste å spise mat og å ligge på stranden. Vi tok kjøreturen til Malibu for å sjekke ut stranden der, men ble faktisk litt skuffet. Jeg har hørt prat om strendene i Malibu, og forventet nok at hele opplevelsen skulle være litt mer enn den var. Stranden var fin, men det er også den ved siden av hotellet vårt. I tillegg er det lett tilgjengelig med spiseplasser og shopping rett ved siden av stranden her, det var det ikke i Malibu. Der var det bare sand og vann, men det funket absolutt det også. I hvert fall til vårt formål som var å sole seg.

Vi kom frem litt sent til Malibu og fikk dermed med oss en helt utrolig solnedgang. Jeg fikk gåsehud av å se på den. Været blir veldig kaldt når solen går ned, men etter en uke her hadde vi endelig lært. Vi pakket med oss gensere, og var veldig glad for det da vi satt der. Solnedgangen hadde nok ikke vært den samme om vi frøys hele tiden.

Da jeg først så på reise til LA så var planen å dra alene. Siden LA er en veldig dyr by, så falt valget på å først sove 3 nettet på hotell og deretter tilbringe det resterende av oppholdet på hostel. Jeg har aldri bodd på hostel før og leste meg derfor gjennom mange nettsider for å finne ut hva man kan forvente. Hvordan er det støynivået? Hva må man huske på? Hvor skal man oppbevare verdisaker?

Jeg endte opp med å ikke dra alene allikevel, men bestillingene stod. Så da ble det hostel på oss begge.

Hostellet som ligger på Santa Monica hadde veldig bra reviews og en utrolig fin beliggenhet. Det ligger kun en «block» fra stranden, noe som er veldig praktisk i denne varmen her.

Jeg tenkte at det var lurt å først sove på hotell slik at man kan få unna den verste jetlagen. Jeg vet ikke helt om jeg fikk til det siden jeg de siste 3 dagene ikke har våknet noe senere enn 7:15, men noe har det sikkert hjulpet. Nå er jeg i hvert fall her, på hostellet, i Santa Monica.

Da vi gikk inn på hostellet var vi spente. Det var litt sommerfugler i magen og jeg lurte på hva i all verden vi drev med. 8 netter på hostel! Dele rom med mange mennesker i så mange netter…

Vi åpnet døren til rommet og jeg ble positivt overrasket. Det var bare 6 senger der og ikke 10 som jeg hadde fryktet. Det var leselys over sengen, så min faste rutine med Harry Potter før jeg sover kan opprettholdes, og det var store skap som har plass til alt av verdisaker. Kofferten fikk vi praktisk dyttet under sengen.

Vi har nå vært på hostellet i 1 time, men jeg har håp for dette. Det er et utrolig koselig sted med muligheter for å sitte både ute og inne. Jeg håper å få tatt noen bilder til dere i løpet av i morgen.

Nå er det snart natta her så da er jeg spent på hvordan natten blir!

Hei igjen!

I går var en lang dag med mye innhold. Dagen startet kl 7:15 og fra der så gikk det i ett. Vi spiste først frokost på en kafé langs veien og jeg fikk endelig prøve de amerikanske pannekakene – de skuffet ikke. Deretter gikk turen videre til universal studios og resten av dagen ble tilbrakt der.

Jeg ble flere ganger fascinert over hvor utrolig stort det stedet er. Det inneholder alt fra simpsons til walking dead og ikke minst Harry Potter! Den siste var også det vi så mest frem til. Gå rundt i gatene til hogsmead, kjøpe en butterbeer og «fly på sopelime» i det jeg må si var den kuleste attraksjonen på hele stedet. Absolutt verdt et besøk om man har mulighet. I tillegg til å ha bra attraksjoner, så er det nok den reneste parken jeg har vært på. På et punkt så vi ei dame som vasket gata… Toalettene var fine, det var ikke noe søppel og det så ikke slitt ut. Det er godt gjort på et sted som har så mange mennesker hver eneste dag.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi kjørte også en studio tour hvor vi fikk se flere steder som de faktisk har brukt i kjente filmer. De har blant annet laget en gammel by fra vesten hvor de spiller inn «western movies». Vi så også huset hvor «party rock» musikkvideoen ble spilt inn og et stort flyvrak som hadde vært med i et par katastrofefilmer.

Og selvfølgelig var det beste å se Galtvort så stort og så nært!

Akkurat nå ligger jeg i sengen på hotellrommet og hører på søppelbilen som kjører utenfor. Det er så lytt gjennom utgangsdøren vår at det kjennes ut som bilen kjører rundt inne på rommet vårt. Hotellet jeg bor på er lokalisert i Hollywood, California, og det er litt vanskelig for meg å ta inn over meg at jeg faktisk er fremme. Dagen i går var uendelig lang, og på et tidspunkt satt jeg alene på flyplassen i 3,5 timer. Har du prøvd det før? Sitte helt alene mens venninnen din er på et kontor for å finne ut om hun faktisk får lov til å komme inn i landet eller ikke? Jeg fikk ikke lov til å prate med henne og ingen ville fortelle meg noen ting, så da var det bare å vente. Heldigvis kom hun ut til meg etterhvert og vi kunne sammen fortsette ut av flyplassen, 5 timer etter at flyet hadde landet og 21 timer etter at vi dro hjemmefra.

Selv om klokken bare er litt over syv lokal tid og jeg har vært våken i en time allerede, så føles det ut som muligheten for mer søvn er ca 0. Jetlagen tar meg og mtp at klokken er 16 i Norge nå, så er det kanskje ikke så rart at kroppen ikke føler for å legge seg igjen. Jeg har det ofte sånn første natten. Det går seg nok til. Jeg er bare glad for at jeg la meg så tidlig som 21:30 i går, da er det ikke sånn altfor krise at jeg våkner så tidlig og forhåpentligvis er jeg ikke zombie hele dagen.

Planene i dag er litt uklare. Stakkars reisepartneren min, som til og med hadde bursdag i går, som måtte sitte hos en skummel mann i så mange timer for å forklare hvorfor betalingen for ESTA søknaden ikke hadde gått inn. Jeg tror denne dagen skal bli litt for å gjøre opp at i går var en skikkelig kjip bursdag. Vi får ta det litt som deg kommer.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg skal uansett ta bilder og skrive mer her etterhvert, så blir det spennende å se hva dagen byr på!

Jeg legger også ut en del på Instagram så det er bare å følge meg der «Rebekkaconstance»

Nå er jeg godt inn i sommerferien min. Faktisk så godt inn i den, at den er over allerede i morgen. Jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for å starte på jobb igjen allerede nå, så har de siste dagene gått til å i hvert fall ha prøvd å bli så tan som mulig. Det hadde jo vært fint om noen så at jeg har vært i syden.

Jeg har hatt ferie i to uker, hvor den forrige uken ble tilbragt hjemme. Kanskje hadde det vært noe annet om det hadde vært fint vær, men faktum er at været var dårlig og kjipt og da ble den uka også litt kjip. I tillegg hadde jeg ferie en uke som ingen andre hadde det, dermed ble jeg gående og surre hjemme alene. Ikke hjalp det at de få avtalene jeg trodde jeg hadde, ble avlyst heller. Men, nok syting fra meg nå.

Onsdag forrige uke, 3 dager inn i ferien, fikk jeg nok av å surre rundt i leiligheten. Ferie er for å oppleve nye ting, hvis ikke føles det bare som fri. Så selvstendig som jeg er, tok jeg meg en tur til Oslo for å drive med litt seightseeing på egenhånd. Når jeg er på ferie, elsker jeg å se på alt mulig som er i området. Denne gangen ble det Oslo.

Jeg var i Vigelandsparken og botanisk hage. Selv om været var litt halvveis og for det meste bestod av masse skyer, og innimellom litt regn som ikke var meldt på værmeldingen, koste jeg meg masse.

Det er absolutt å anbefale å ta en slik tur hvis du har litt lite å gjøre en dag. Neste gang blir det kanskje turn på et museum

Før økta i går, var det lenge siden forrige gang jeg gikk inn på et treningssenter. I dag har jeg fått kjenne på det. Smerten har vært så sterk at jeg har gruet meg til å gå i trapper eller sette meg ned. Ja, annet enn å sette seg så er jo det å reise seg opp igjen etter 20 min en enda større prøvelse. La oss bare ikke snakket om å sette seg ned på do…

Min første jobb, som 16-åring, var på et treningssenter. I den bransjen ble jeg i mange år, og det er først det siste året at jeg har ønsket å trekke meg mer og mer ut. Med 80% som sykepleier har det blitt litt vanskelig å få det til å gå opp i opp.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

For et par år siden kom jeg til å snakke med en kunde som var på vei ut etter endt treningsøkt. Han sa noe som virkelig satt seg. Jeg vet at jeg har nevnt dette på bloggen tidligere, så om du har vært innom titt og ofte siden starten, så er det ikke helt umulig at du har lest dette før. Han sa i hvert fall “jeg teller hvor hard treningsøkten var, på hvor mange hender jeg trenger”. Jeg så på han med et undrende blikk “javel…?”. Han smilte, og rett før han gikk ut døren snudde han seg og sa “hvor mange hender jeg trenger for å komme meg på do dagen etter”.

Vi har vel alle vært der en gang. Musklene brenner så det kjennes ut som du står midt i livets hardeste treningsøkt, når økta egentlig var ferdig i går og alt du gjør er å plukke opp den forbanna telefonen som datt i gulvet. Jeg skal ikke for sikkert si at alle kjenner til det, men jeg vet at mange der ute vet hva jeg snakker om. Det er ganske fælt… Det er en positiv smerte, men at den er positiv endrer ikke det faktum at den er uendelig vond.

I dag har vært en dag hvor jeg trengte to hender (om noen skulle lure). Å komme seg opp av sofaen, eller ned på toalettet, har vært hardt nok. Å komme seg ut av sengen er et helt eget kapittel. Hadde jeg nå bare i hvert fall kunne trøste meg med at smerten er bedre i morgen… sannsynligheten for det er nok, dessverre, liten. I stedet får jeg prise meg lykkelig over at kroppen min fungerer som den skal og at jeg faktisk klarer å gjennomføre en hard treningsøkt, det er det ikke alle som kan. Ryggoperasjonen jeg hadde i 2017 skal jeg for alltid bære med meg som en “reminder”. Den endret livet mitt, og å gå tilbake til tiden før den hadde vært en utrolig stort nederlag. Fra nå av må jeg prøve å passe på å i hvert fall opprettholde aktivitetsnivået så jeg slipper å gå igjennom en dag som denne igjen. Haha for dette orker jeg ikke å gjøre en gang til i løpet av dette året.

Tenk at en som var så glad i sitt eget selskap, en gang skulle bli så rastløs. Bena nærmest rister fordi jeg vil gjøre noe, men klokka er snart ti på kvelden og det er strengt tatt ikke så mye man kan gjøre så sent på kvelden. Hadde jeg bodd i Oslo så hadde jeg kanskje tatt meg en tur ut på en bar eller noe. Mest sannsynlig ikke, da det både er dyrt og litt trist å drikke alene, men jeg hadde hatt mulighetene litt mer utenfor døren. Bussen til Oslo tar 30 min, og da er det ikke lenge før det blir mørkt og jeg må dra hjem igjen allikevel.

I dag har jeg laget en ordentlig, sunn middag. En sånn middag som er mest gøy å lage om man er 2, men som smakte like godt alene. Jeg la den til og med opp på tallerken på en litt fancy måte, sånn som bloggere og instagrammere gjør vet du. Den nøt jeg mens jeg så på Netflix. Selv om jeg både har trent, shoppet, laget middag, vasket opp etter middagen og spilt gitar, så har jeg sett imponerende mange episoder på Netflix. Så mange at da jeg på morgenen sjekket hvor mange episoder som var igjen så tenkte jeg at det skulle holde et par dager, men plutselig hadde jeg sett den siste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så hva skal man finne på når man er alene, rastløs, det er sent og man ikke har lyst til å legge seg enda? Jo, skriver et blogginnelgg. De kommer litt i hulter og bulter, men jeg har ikke tenkt å love at de skal komme tettere fremover. Det vet jeg at ikke kommer til å skje uansett. Denne plattformen har jeg bestemt meg for at jeg kun skal bruke når jeg har inspirasjon og tid. Det er uansett veldig hyggelig å se at det, nesten, daglig er noen innom. Statistikken, da jeg logget inn på for første gang på Gud vet hvor mange uker, overrasket meg. Det var litt gøy.

Nå skal jeg ta på meg skoene og gå en liten tur. Det er blitt sommer, selv om være de siste ukene tilsier noe annet, så sola står lenge på himmelen. I følge “været” appen på telefonen skal den gå ned om 40 min, så da er det bare å komme seg ut så jeg rekker litt lys.

Vi snakkes!

Musikken fulgte meg hele veien hjem. Jeg som var redd for å kjede meg der jeg gikk uten noe på ørene, hadde ingenting å bekymre meg for. Jeg kunne bokstavelig talt høre musikken helt fra jeg gikk fra sentrum og til jeg gikk inn døra hjemme 15 minutter senere. Der jeg gikk, fascinert over den høye musikken og himmelen som stod i brann bak trærne, var jeg stille takknemlig for at jeg ikke bor midt i byen. Forsåvidt greit i kveld, men etter kveldsvakt i morgen og før tidligvakt på søndagen, hadde ikke den musikken vært like gøy. Det er gøy når jeg kan oppsøke det, men samtidig trekke meg unna når jeg ønsker.

Jeg tenker tilbake på byfesten da jeg var ung og sammenligner med nå. Da var det dagtid som bød på det mest spennende. Karuseller, tyggis som lignet på sigaretter, godteri og følelsen av å gå rundt uten voksne. Man følte seg så voksen selv. I løpet av årene har det forandret seg. Nå er det kveldene som gir den beste stemningen. Konserter som spilles hver kveld tors-lør, på tre forskjellige secener. Der er det noe for de fleste. En fest hvor (nesten) alle er i godt humør, alle samles for et felles mål – kose seg i byen. Noe av det beste jeg vet med å dra ut er å møte nye mennesker man kan prate med. Det får man absolutt mulighet til på et sånt sted.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Beklager dårlig kvalitet på bildet, men kameraet var så lite oppe at jeg ikke har noe annet å bruke.

Nå er byfesten ferdig for denne gang, for min del. Selv om jeg veldig gjerne skulle vært og sett på noen konserter i morgen, så kaller pliktene og jobb må nesten prioriteres. Sånn er det å bli voksen, man får ikke vært med på alt. Jeg er veldig glad for at disse to dagene ble så bra. Jeg har kost meg masse både i går og i dag, og da er det greit at jeg ikke får vært med i morgen. Jeg har fått det jeg ville ut av disse dagene. Vi var i tillegg kjempe heldige med været, så det har vært så vellykket som det kunne bli. Jeg gleder meg allerede til neste år.

Siden jeg flyttet ut har jeg blitt mye ryddigere og rensligere enn jeg noen gang har vært. Jeg tror jeg har støvsug denne leiligheten mer siden påske enn jeg har hele rommet mitt, hos mamma og pappa, noen gang. Okay, det sier kanskje mer om meg enn jeg ønsker å innrømme men jeg tror dessverre ikke det er så langt fra sannheten. Jeg har fortsatt ikke ryddet helt ut fra det rommet og gruer meg egentlig til å begynne på den jobben. Hva gjør man med ting man gruer seg til? Jo, man utsetter det så lenge man kan.

Det er veldig koselig å ha rommet mitt hjemme hos mamma og pappa. Der vet jeg at jeg alltid kan sove om jeg ønsker det. I hvert fall så lenge jeg holder det litt rotete, da er det ingen andre som ønsker å bruke det uansett. Det kom til veldig stor nytte i helgen da det ble litt senere på byen enn jeg hadde tenkt, og plutselig hadde siste buss hjem gått. Det var gåavstand til mamma og pappa, så takk Gud for det. Den to timers gåturen hjem til meg selv hadde ikke vært noe særlig (og i mitt berusete sinn hadde jeg sikkert ikke tenkt på taxi)…

I dag har jeg store planer. Nå har jeg utsatt klesvasken og gulvvasken litt for lang tid. Det er kun snakk om en uke eller noe, men er det noe jeg har lært etter jeg flyttet ut så er det at støvet finner seg veier inn på de underligste måter. Hvordan kan det ha seg at dagen etter jeg støvsuger så er det like ille? Det er jo bare meg som bor her. 

Etter en god natt søvn, er jeg klar til å ta på meg jobben. Fy søren nå skal det bli rent her!