Akkurat nå sitter jeg nydusjet i sofaen. Vi drar ned mot byen klokken syv så jeg meldte meg frivillig til å dusje først, ikke at det var noe stort offer. Det er super deilig å ha litt god tid til å fikse meg og kanskje lese litt på verandaen.
Som sagt ble det bassenget i dag. Skal jeg være ærlig har jeg virkelig kjempet mot at vi skulle ligge ved bassenget i det hele tatt i løpet av denne ferien. Det har i flere år vært utrolig kjedelig, bare ved tanken på å ligge der i flere timer kjente jeg at jeg helst ville skulle slippe unna hele greia. Så feil kan man ta! Det ble ikke sånn jeg hadde forventet i det hele tatt, og jeg har kost meg skikkelig! For det første var det en kjempe deilig bris, så det var ikke så varmt som jeg hadde fryktet. Jeg husker med gru den varmen som var i Tanzania. Vi lå ved vannet, svetten rant fra steder jeg ikke visste at jeg kunne svette, og solbrenthet på slutten av dagen var nesten uungåelig. Solkremen rant av før man fikk smurt den på. Med det ferskt i minnet, fryktet jeg det verste fra denne dagen. Jeg ble derfor gledelig overrasket over hvor bra det ble. Vannet var perfekt, og det var egentlig ganske gøy å bade i bassenget.
Jeg har lenge visst at jeg ikke er så glad i vann. Det har ikke alltid vært sånn, men jeg mistenker at den opplevelsen jeg hadde da jeg var yngre og holdt på å drukne kan ha noe med det å gjøre. Jeg har aldri vært den som jublet for badeland, men det har aldri vært så ille som det er nå.
Jeg hadde planlagt hva slags bilder jeg ønsket å ta før vi gikk ned til bassenget. De inneholdt å svømme under vann, noe jeg egentlig ikke trodde skulle være et problem. Vi kom ned til vannet, jeg gikk uti og da kjente jeg det. Det var som en sperre i hodet som stoppet meg fra å dykke hodet under. Jeg er ikke helt sikker på hvor det kom fra, om det er ubehaget ved å få vann i ansiktet eller redselen for å ikke få puste… Det er i hvert fall noe jeg må øve på, kan ikke ha det sånn. Dagen i dag bestod derfor mye av å bli trygg i vannet, haha skulle tro jeg så vidt hadde lært meg å svømme.
Dette var det eneste jeg kunne bruke. Som jeg så fint fikk fortalt “du ser ut som en død person som flyter i vannet” haha!
Åååh nå gleder jeg meg skikkelig til middag i kveld! Det er stor fallfare da, helt sikkert ikke så godt som jeg husker. Vi får se, bordet er reservert og planene er lagt, så middag på Saritas blir det uansett.
Den ene dagen jeg kan sove absolutt så lenge jeg vil, våkner jeg av en mygg som surrer rundt hodet mitt. Om det er en ting jeg synes er irriterende når jeg skal sove, er det lyden av mygg. Hjemme hadde jeg skrudd på alt av lys og gått på jakt helt til jeg hadde funnet den, og drept den. Siden jeg deler rom med broren og søsteren min her nede, var ikke det et alternativ. Jeg tror ikke de hadde blitt så altfor happy om jeg hadde vekt dem for noe sånt… Det hele endte opp med at jeg fikk en veldig avbrutt søvn på morgenen, og sikkert kommer til å være altfor trøtt resten av dagen.
Haha var jo veldig uheldig med han fyren i bakgrunnen der, men på en strand med så mange folk er det nesten umulig å ikke få med noen.
Planen i dag er å bade i bassenget, før vi senere skal dra ut å spise på en indisk restaurant. Siden så jeg lenge jeg kan huske har denne restauranten vært en favoritt for vår familie. Den har alltid vært et av høydepunktene, og vi får i hvert fall inn to middager der i løpet av en ferie – ofte flere. Vi har bestilt bord til klokken 20 i kveld, så jeg krysser bare fingrene for at det er det samme i år som det alltid har vært. Forhåpentligvis kan vi ta en tur langs strandpromenaden også etter middag. Det er alltid så utrolig koselig å gå langs vannet, høre bølgene slå mot steinene, også pleier det å være skikkelig god stemning. Tidligere år har de hatt et lite marked like ved stranden hvor de selger alt du kan tenke deg av fake merker, mat og ofte har de hatt et par karuseller også. Selv om selgerne er slitsomme, og jeg absolutt ikke ville kjøpt 95% av tingene de selger, synes jeg det er noe litt sjarmerende med sånne utenlandske markeder. Det er liksom en egen kultur.
Nå skal jeg i hvert fall skifte og komme meg ut. Jeg har noen ideer til kule bilder som jeg vil prøve i bassenget. Kan hende det blir skikkelig fail, men kan også bli veldig kult hvis det funker!
I dag er det 4th of July, men det er også ett års jubileum for operasjonen i ryggen min. Operasjonen som endret hele livet mitt.
Da jeg var 16 fikk jeg mitt første prolaps. Jeg husker ikke smertene slik at jeg kan gjenkalle dem, men jeg husker situasjoner om hvor sinnsykt vondt jeg hadde det. Jeg husker spesielt en overnatting vi hadde på ungdomsskolen. Vi hadde vært våkne hele natten, og da morgenen begynte å komme gikk vi ut for å spille basketball. Det hadde gått en stund siden jeg hadde fått prolapsen. Jeg husker ikke akkurat hvor lenge, men nok til at jeg innimellom ikke ofret den en tanke. Dette var en av de gangene. Vi spilte basketball, ballen trillet bort og jeg løp for å hente den. Da jeg bøyde meg ned var det som å få prolaps på nytt. Jeg blir faktisk litt småkvalm av å skrive dette, for jeg kan tenke meg hvor vondt jeg hadde. Da jeg tok med ballen tilbake, ønsket jeg ikke å si noe til de andre. Jeg ga meg derfor bare med å spille, og gikk inn i stedet. Jeg husker hvor fortvilet jeg var. Det var vondt uansett hva jeg gjorde, Om jeg stod, satt eller lå ned hadde ingenting å si. Jeg husker fortsatt at jeg flere ganger uttrykte at jeg sikkert kunne fly og det ville fortsatt være vondt. På det meste fikk jeg fri fra smertene i noen få minutter, men de kom alltid fort tilbake.
Ettersom tiden gikk ble smertene svakere. Jeg kom til et punkt hvor det kun var vondt hvis jeg stod i over 20 minutter i strekk, eller hvis jeg bøyde meg. Jeg kunne leve med det. Det kompliserte livet litt, men det var ikke uutholdelig.
Oktober 2016 skjedde det igjen. Jeg hadde første praksisdag på hjerteavdelingen. Det endte opp med at jeg dro hjem tidlig, smerten gjorde meg skikkelig dårlig. Utover de neste ukene ble det bare verre og verre. Jeg endte opp med å måtte utsette de siste dagene i praksis og ta dem en uke senere, jeg klarte rett og slett ikke å gjennomføre de siste dagene i strekk. Jeg husker tårene rant da jeg stod og ventet på heisen før praksis, det var kjempe vondt da jeg stod, hvis jeg satt ned var det helt fint.
Hvordan jeg kom meg gjennom 3 praksisperioder med slike smerter aner jeg ikke, og det er ikke uten grunn jeg er ekstra stolt over å ha kommet igjennom hele studiet til samme tid som alle andre.
I januar 2017 begynte jeg å dra til manuellterapeut, han ble mitt vendepunkt. Etter å prøve ulike styrkeøvelser og nåler her og der, henviste han meg til kirurg. Han var meget usikker på avgjørelsen, samme var jeg. Dit var for det første veldig liten sjans for å få operasjon, og for det andre var det veldig usikkert om det kom til å gjøre noen forskjell. Det var et stort skritt å ta og faktisk be om å bli henvist videre. Tenk om jeg faktisk fikk operasjon og noe gikk feil slik at jeg fikk det verre enn før? Tenk om jeg ikke fikk operasjon og måtte gå med de smertene resten av livet? Jeg begynte å planlegge hva annet jeg kunne utdanne meg til, hadde ikke operasjonen fungert, kunne jeg ikke blitt sykepleier.
På konsultasjon for operasjon var det ikke noe spørsmål. Etter noen kjappe undersøkelser sa han «skal jeg sette deg på venteliste da?». Jeg kunne ikke tro det. Skulle jeg faktisk bli kvitt de smertene som siden ungdomsskolen hadde preget livet mitt i så stor grad?
Dette er det eneste bildet jeg har fra den dagen.
Nå har det gått ett år. Ett år siden jeg fikk et nytt liv. Ett år siden jeg kunne stå og vente på bussen uten uutholdelige smerter. Ett år siden jeg kunne begynne å bli med ut på byen med venninner, siden jeg kunne gå rundt i Oslo på en fin sommerdag og ett år siden livet mitt ikke lenger bestod av konstante smerter, hver dag.
Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk operasjonen og at jeg fikk det så bra, for jeg vet hvor sjeldent det er. Selv et år etterpå kan jeg få tårer i øynene av å tenke på hvor fantastisk livet er nå. Det er ett år siden i dag, og forhåpentligvis vil det vare i mange år fremover
Jeg har som tidligere nevnt reist en del i mitt 22-årige liv. Dette medfører at jeg har både reist til nye steder for første gang, men også har dratt på samme sted flere ganger. Her vi er i Spania nå, i denne byen, i denne leiligheten, har vi vært mange ganger. Det er mormor og morfar som eier den, og det har derfor vært lett å velge hvor vi skulle hver sommer. Helt frem til for noen få år siden, hadde vi aldri feriert noe annet sted enn Spania om sommeren.
Nå som jeg har vært i en del land, og reist en del rundt, hadde jeg lyst til å sammenligne disse to opplevelsene og hva man kan forvente av begge.
– Noe av det jeg elsker ved å dra til samme plass flere ganger, er at jeg alltid vet hva jeg kan forvente. Glem det å bygge opp forventninger som det aldri var mulig å leve opp til uansett. Glem skuffelser og unødvendige kjipe situasjoner. Når du vet hvor du skal, og hva som er der, vet du også hva du kan forvente og hva du kan glede deg til uten å ha for høye forhåpninger.
– En annen ting er restauranter. Det er så mange ganger jeg har vandret rundt i lange gater for å prøve å finne et sted å spise. Magen rumler og irritasjonen stiger i takt med å ikke finne en restaurant som ser grei ut, og som har mat du ønsker å spise. Når du drar til samme stedet har du gjerne prøvd en del restauranter før. Du har allerede vært igjennom den lange leten etter gode restauranter, og kan nå vende tilbake til de beste. Du trenger ikke gå sulten lenger enn du vil, for det er mye lettere å planlegge når du vet hvor du skal.
– Jeg har funnet at det ofte er vanskelig å vite hva som skal prioriteres når en reiser til et nytt land. Skal man dra på den veldig kjente turistattraksjonen, eller skal en mindre kjent attraksjon prioriteres? Er det best å ligge på stranden hver dag, shoppe, eller kanskje reise rundt og se landet? Vi har vært på ferie her i området flere ganger enn jeg kan telle. Dette betyr at vi har hatt flere muligheter til å se de vanlige turistattraksjonene, finne de beste strendene og dermed vite hva som skal prioriteres nå. Noen ting trenger man bare oppleve én gang, andre kan man gjerne dra til flere ganger. Vi har funnet at det vi liker best er stranden, også velger vi et par dager til å oppleve andre ting.
– Aller sist er det fint å vite hva slags mennesker man møter. Jeg vet akkurat hva jeg kan forvente av menneskene i området her vi bor. Jeg liker aller best å bo mer lokalt, men har funnet dette stedet som veldig fint, selv om det er mange nordmenn her. Hadde jeg aldri vært her før, og ikke visst noe om det, hadde det kanskje vært litt skuffende å finne ut at det er så mange nordmenn her. Restaurantene er preget av det med norske flagg hengende utenfor, og gjerne norske menyer. Det går helt fint, og jeg liker veldig godt å være her, men jeg er glad jeg visste det på forhånd.
NYTT
– Noe av det jeg synes er best med å dra til et nytt sted er spenningen før jeg drar. Hva kommer jeg til å møte, hvordan ser det ut, hva kan jeg forvente? Spesielt da jeg reiste til Thailand var jeg veldig spent. Jeg hadde kun vært i Europa og Amerika, som ikke nødvendigvis er så forskjellige fra hverandre, og jeg var derfor veldig spent på hva vi kom til å møte i et nytt land, på et nytt kontinent.
– Maten er alltid spennende når man reiser til nye land. Jeg tror ikke det bare er jeg som er evig takknemlig for et godt måltid, og selv om vi har mye etterligninger av utenlandsk mat i Norge, er det ofte noe helt annet å spise det lokalt. For eksempel var Thailandsk mat i Thailand noe helt annet enn i Norge. Pizza i Italia var også noe helt annet, akkurat slik som jeg kan se for meg at taco og burrito er noe spesielt i Mexico.
– Selv om det er veldig fint å vite hvilke attraksjoner som finnes og hva som bør prioriteres, er det også veldig gøy å se nye ting. Jeg pleier ofte å prøve å lese meg litt opp på hva som bør oppleves før jeg reiser til et nytt sted. Kjøre gondol i kanalene i Venezia, ta en tur til toppen av Eiffeltårnet i Frankrike og besøke Buckingham palace i England. Alle disse tingene er sånt man ikke nødvendigvis trenger å gjøre flere ganger, men det er veldig kult å ha gjort i hvert fall en gang i løpet av livet. Hvis man kun drar til det samme stedet hvert år, får man ikke muligheten til å utforske disse tingene.
– Møte, og bli kjent med, nye kulturer. Jeg er kanskje spesielt opptatt av dette, men jeg synes det er veldig fint å kjenne til flere kulturer. Spesielt i arbeidet som sykepleier møter en mange forskjellige folk fra forskjellige kulturer og i forskjellige livssituasjoner. Jeg synes både utvekslingen til USA og Tanzania ga meg mye når det kommer til å være “open-minded” og forstå mennesker. Selv om jeg synes en får et større innblikk i det når en har lengre tid, så er korte ferieturer også bra for å få en større forståelse. I tillegg elsker jeg å møte nye mennesker, og se hvor forskjellig det er fra land til land. Forskjellen fra innelukkete nordmenn til velkomne Tanzanianere er stor!
For å oppsummere tenker jeg at hvis man har mulighet er en god blanding av nye og gamle feriesteder en god kombinasjon. Man kan for eksempel reise annen hver gang til et nytt og gammelt sted. Da får man både oppleve det gamle og trygge som man vet man liker, samtidig som man får utvidet kunnskap om ulike kulturer og få flere nye opplevelser.
Åååh første dagen i Spania har vært så herlig! Jeg sa fredag kveld at jeg egentlig ikke ville ha ferie og bare ville jobbe… Det tar jeg tilbake nå. Det har vært kjempe deilig å ligge på stranden, høre bølgene slå inn mot sanden, og praten fra menneskene rundt.
Vi kom oss ganske sent av gårde i dag, og resultatet ble at det var langt etter lunsjtider da vi kom frem til stranden. Jeg er et matvrak uten like, og vi var ikke ute av bilen en gang før magen min begynte å si ifra at det var tid for mat. Noe av det jeg satt mest pris på da jeg reiste til London alene, var å kunne spise akkurat hva jeg ville, akkurat når jeg ville. Jeg tror nesten aldri jeg har opplevd at noen andre har foreslått av vi skulle spise, og jeg ikke var sulten. Siden ingen av de andre var helt klare for mat, ble vi enige om å ta en kort dukkert først, også kunne vi gå opp til den faste strandrestauranten.
Søsteren min har lenge pratet om hvordan hun har savnet maten i Spania, lunsjene på spasso er vel noe av det hun har savnet mest. For en som er litt (les: veldig) kresen når det kommer til mat, er det magisk å endelig finne restauranter hvor hun faktisk kan spise et helt måltid. Når man da først finner noe som klaffer så fint, endrer man det ikke. Det er en italiensk restaurant, og maten har alltid vært veldig god. Det derfor ingen andre klager heller hver gang vi tropper opp der og ber om et bord til fem. Lunsjen/middagen i dag var ikke noe dårligere enn vi husket den, så det blir nok flere turer dit i løpet av ferien.
Etter en super lunsj dro vi tilbake til håndklærne våre på stranden. Det er så utrolig deilig å være tilbake her, jeg kommer ikke over det! Vi utsatte å dra hjem så lenge vi kunne, men til slutt måtte vi kaste inn håndkle og komme oss videre. Butikken stengte halv ti, og ja, jeg hadde nok ikke vært så gøy å ha med å gjøre om jeg ikke hadde fått mer mat i løpet av kvelden.
Håper dere har like fine dager i Norge, og at solen nytes max. Vi blir nok hjemme i kveld, spiser pizza og ser kanskje på en film… Jeg gleder meg allerede til en ny dag i morgen!
Solen skinner ute, varmen er perfekt, og jeg sitter akkurat nå i sengen og venter på at resten av familien skal komme til liv. Det er litt merkelig å dra fra så fint sommervær i Norge, til nesten kaldere vær i syden. Jeg sjekket værmeldingen nå, og det meldt like varmt i Norge som her. Eneste forskjellen, og det som kanskje gjør denne turen mest verdt det, er strendene. Vi har noen strender i Norge, men det er langt ifra det samme som her. Stemningen er helt annerledes, maten er annerledes, og om det er en ting jeg elsker så er det å gå langs strandpromenaden når solen går ned i vest.
Jeg fikk et tips fra en av pasientene på sykehuset den siste dagen jeg jobbet. Han sa “avlys ferien, det blir like fint vær her”. Han har rett i noe, været er like fint i Norge, og kommer sikkert til å holde seg slik hele tiden mens vi er her. Samtidig så synes ikke jeg en sommer i Norge er det samme som å reise. Jeg har aldri hatt en sommerferie hvor jeg ikke har reist til utlandet, og om det er noe jeg forbinder sommeren med, så er det å komme seg bort. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg har hatt muligheten til å reise hver sommer, og jeg vet at det absolutt ikke er alle som kan det. Det hadde bare ikke føltes helt som sommerferie om jeg bare hadde vært hjemme.
Samtidig som jeg elsker å reise til utlandet om sommeren, så har jeg lyst til å reise litt mer i Norge i fremtiden også. Jeg har sett veldig lite av Norge, og det har begrenset seg til noen turer til Trondheim, Kristiansand to ganger, og landstreffet i Stavanger i russetiden. Jeg har hørt at Norge har så mange finer steder, men har ikke tatt meg tid til å utforske det noe særlig. Jeg får ikke tid i år, da jeg må jobbe fulltid fremover, men tenker at kanskje neste år kan jeg vurdere å se litt mer av mitt vakre hjemland.
Nå ser det ut til at resten av familien begynner å bevege på seg, så da skal jeg få skiftet til bikini og komme meg ut til stranden.
Nå har vi akkurat landet, koffertene er hentet og vi venter bare på leiebilen. Det er kjempe deilig å ha kommet frem, og jeg ser frem til 3 uker med bare avslapning. I kveld kommer vi nok bare å spise litt mat og komme oss på plass i leiligheten. Alle er slitne etter reisen, og det er litt begrenset hva det er å finne på klokken ni på kvelden her.I morgen begynner ferien på ordentlig! Da blir det stranden og tilbake til de gamle rutinene som vi kjenner så godt etter så mange turer hit tidligere.
Vi har alltid pleid å dra tidlig på morgenen, så tidlig at vi må stå opp klokken 4, så å sitte på flyplassen klokken halv tre på dagen virket litt rart. Det var vanskelig å forstå at vi faktisk skulle reise, samtidig som jeg kjente at jeg var spent. Til og med idet vi boardet flyet kjentes det mer ut som at vi skulle hjem, enn at vi var på vei til ferien.
Pappa har gold medlemskap på SAS, og det måtte vi jo dra nytte av. Det er noe helt spesielt når man går inn på loungen på flyplassen. Kaoset utenfor forsvinner, og roen senker seg litt. Der inne er det gratis mat og drikke, og folkene sitter i gode stoler, ingen virker som de har dårlig tid. Etter mye leting fant vi et sted vi kunne sitte, også koste CI oss mens vi spiste litt mat og drakk et glass cava. Vi hadde planlagt ekstra god tid, slik at det ikke skulle bli stress, noe som var kjempe deilig!
Flyturen i seg selv var veldig grei. Det er egentlig ganske deilig å sitte på fly. Du har ikke tilgang på verken Internett eller telefonservice, og all kontakt med verden utenfor er kuttet ut. Man får faktisk ikke gjort noe annet enn å slappe av, og det er digg! Tror vi alle trenger en flytur innimellom! Eller en hyttetur langt ute i skogen funker det også. Jeg skulle gjerne hatt begge deler.
Flyturen ble ekstra behagelig da jeg faktisk klarte å sove litt også. Jeg sov bare tre og en halv time i natt, så det var lett å lukke øynene og slappe av. Jeg får sjeldent sove på fly, men alle regler har unntak. Jeg lukket øynene og plutselig hadde Spotify spilt av 5 sanger som jeg ikke hadde fått med meg i det hele tatt. Søvn har vært mangelvare de siste nettene, og for en som hater å være trøtt på dagen, er det litt problematisk. Helt siden nattevakten natt til fredag har jeg vært konstant trøtt. Det fucka døgnrytmen min helt! Nå er det heldigvis ferie, ingenting viktig som skjer, og forhåpentligvis får jeg den på plass igjen innen noen dager.
Kvelden i går var kjempe fin! Jeg hadde invitert et par venner over på vors, og stemningen ble så bra. Vi endte opp med å spille mario kart, noe jeg vil si er akkurat min type vors. Det var skikkelig gøy å spille, selv om banene ble vanskeligere og vanskeligere etterhvert som alkoholinntaket ble større.
Selv om jeg synes kvelden var skikkelig vellykket og jeg hadde det kjempe gøy, våknet jeg opp med samme følelse som jeg har hatt de siste gangene jeg har drukket. Jeg er ikke fyllesyk, noe som er ganske utrolig i seg selv, men jeg husker heller ikke store deler av kvelden. Blant annet våknet jeg opp med 5 blåmerker fordelt på begge ben, og jeg har ikke det minste anelse om hvordan jeg fikk dem. Jeg prøver å huske hvem jeg snakket med i går, men skjønner fort at det bare er å gi opp. Noe av det lille jeg husker fra kvelden er da vi gikk fra utestedet til bilen. Jeg blir utrolig flau over det jeg sa, og tenker med vemmelse på snøvlingen og sjanglingen som fulgte med. Jeg virkelig misliker den personen jeg blir når jeg er full, og kjenner at det snart ikke er verdt det lenger. Neste gang det er fest skal jeg virkelig prøve å drikke mindre alkohol, og bare bli litt brisen eller godfull. Sånn som det ble i går er ingen vits i hvert fall.
Det kan hende det har noe med hva jeg drikker å gjøre. Jeg har de siste gangene jeg har vært ute, kun drukket vin. Det er også disse gangene jeg har våknet opp og tenkt at jeg har lyst til å kutte ut alkohol… Det er kanskje ikke nødvendig å kutte ut helt, men å redusere litt er nok lurt uansett. Det hadde garantert vært veldig bra for kroppen i hvert fall.
I dag har jeg pakket til Spania. Vi reiser i morgen og blir borte i 3 uker. Jeg gleder meg til late dager ved stranden og god mat. Jeg ser skikkelig frem til litt ferie nå. I tillegg tror jeg allergien blir bedre der, og det er ikke noe stort minus i hvert fall.
