Redd for vannet

Hei igjen!

Akkurat nå sitter jeg nydusjet i sofaen. Vi drar ned mot byen klokken syv så jeg meldte meg frivillig til å dusje først, ikke at det var noe stort offer. Det er super deilig å ha litt god tid til å fikse meg og kanskje lese litt på verandaen. 

Som sagt ble det bassenget i dag. Skal jeg være ærlig har jeg virkelig kjempet mot at vi skulle ligge ved bassenget i det hele tatt i løpet av denne ferien. Det har i flere år vært utrolig kjedelig, bare ved tanken på å ligge der i flere timer kjente jeg at jeg helst ville skulle slippe unna hele greia. Så feil kan man ta! Det ble ikke sånn jeg hadde forventet i det hele tatt, og jeg har kost meg skikkelig! For det første var det en kjempe deilig bris, så det var ikke så varmt som jeg hadde fryktet. Jeg husker med gru den varmen som var i Tanzania. Vi lå ved vannet, svetten rant fra steder jeg ikke visste at jeg kunne svette, og solbrenthet på slutten av dagen var nesten uungåelig. Solkremen rant av før man fikk smurt den på. Med det ferskt i minnet, fryktet jeg det verste fra denne dagen. Jeg ble derfor gledelig overrasket over hvor bra det ble. Vannet var perfekt, og det var egentlig ganske gøy å bade i bassenget.

Jeg har lenge visst at jeg ikke er så glad i vann. Det har ikke alltid vært sånn, men jeg mistenker at den opplevelsen jeg hadde da jeg var yngre og holdt på å drukne kan ha noe med det å gjøre. Jeg har aldri vært den som jublet for badeland, men det har aldri vært så ille som det er nå.

Jeg hadde planlagt hva slags bilder jeg ønsket å ta før vi gikk ned til bassenget. De inneholdt å svømme under vann, noe jeg egentlig ikke trodde skulle være et problem. Vi kom ned til vannet, jeg gikk uti og da kjente jeg det. Det var som en sperre i hodet som stoppet meg fra å dykke hodet under. Jeg er ikke helt sikker på hvor det kom fra, om det er ubehaget ved å få vann i ansiktet eller redselen for å ikke få puste… Det er i hvert fall noe jeg må øve på, kan ikke ha det sånn. Dagen i dag bestod derfor mye av å bli trygg i vannet, haha skulle tro jeg så vidt hadde lært meg å svømme. 

Dette var det eneste jeg kunne bruke. Som jeg så fint fikk fortalt “du ser ut som en død person som flyter i vannet” haha!

Åååh nå gleder jeg meg skikkelig til middag i kveld! Det er stor fallfare da, helt sikkert ikke så godt som jeg husker. Vi får se, bordet er reservert og planene er lagt, så middag på Saritas blir det uansett.

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg