Den første lønningen

Jeg husker fortsatt første gang jeg jobbet for penger. Jeg må ha vært rundt 12, og jobben bestod av å vaske i huset til tanta mi. Jeg fikk 100kr timen og var over the top for så mye penger. Aldri hadde jeg visst at man kunne tjene så mye på å jobbe. I løpet av en helg jobbet jeg 11 timer. Den følelsen av å ha 1100kr på konto, som var bare mine… Jeg kunne nesten ikke tro det. Det føltes som veldig mye penger, og for en 12-åring er det jo det, men det føltes også veldig bra. Jeg hadde jobbet for de pengene, og jeg følte at jeg fortjente dem. 

Den første ordentlige jobben, med kontrakt og greier, fikk jeg da jeg var 16. Jeg jobbet i barnepassen på et treningssenter, en jobb jeg likte veldig godt. Det var fantastisk å tjene egne penger, og timene passet godt ved siden av skolen. Det var en jobb med mye fleksibilitet når det kom til fri og bytting av vakter, noe som passet meg godt i den alderen. 

Treningsbransjen har jeg jobbet i siden da, og gjør litt fortsatt. Det har vært veldig fint å få gratis trening av jobben, i tillegg til at jeg alltid har likt å gi god kundeservice og møte nye mennesker.

Selv om jeg har jobbet siden jeg var 16, har det vært mange perioder med lav, eller ingen, lønn. Men unntak av noen få måneder, kanskje 5 til sammen, har lønningene ligget på mellom 1000kr-5000kr, hvor det var mye oftere to tusen enn noe annet. Pga prolapsen fikk jeg heller ikke jobbet så mye som jeg skulle ønske, og lønningene ble derfor lave. 

Licensed from: kschneider2991 pixabay.com

Det endte med at jeg brukte mye av studielånet som jeg egentlig hadde planlagt å spare alt av. Jeg elsker å reise, og veldig mye penger gikk til det. Om det var lurt eller ikke kan jo diskuteres, men jeg angrer i hvert fall ikke. Jeg har opplevd så mye som jeg aldri kunne opplevd hvis ikke jeg brukte pengene slik jeg gjorde. 

I dag fikk jeg lønning igjen. Den største lønningen jeg noen gang har fått. Det er helt merkelig å nå gå inn i full jobb, med god lønn. Det er vanskelig å se for seg at jeg faktisk kan spare til leilighet på ordentlig, og samtidig ha penger å leve for ved siden av. Tidligere har jeg kanskje kunne sette av 500kr til BSU, men da hadde jeg måttet la være å gjøre noe annet. Kjøpe meg en bukse eller t-skjorte var aldri i tankene mine, det kunne jeg ikke ta meg råd til. Overgangen fra student til å være i arbeidslivet kjennes godt, spesielt i dag. Nå som jeg har en jobb jeg trives i, gleder jeg meg skikkelig til å få ordentlige lønninger fremover, og kunne spare opp til det jeg ønsker meg aller mest nå – en leilighet. 

Pengene jeg brukte tidligere er borte, men det får så være. Ja, det tar kanskje litt lenger tid å spare opp nok egenkapital nå, enn det hadde gjort om jeg hadde spart alt. Samtidig har alle de turene og opplevelsene jeg har fått, vært verdt det. Jeg ville ikke byttet det mot noe. Jeg er glad jeg ikke var redd for å bruke penger, da jeg faktisk hadde tid til å gjøre noe gøy. Nå som jeg jobber fult, har jeg ikke så mye tid til annet. Det er lettere å prioritere sparing nå enn det noen gang har vært. Jeg hadde angret om jeg ikke hadde levd slik som jeg gjorde. Penger trykkes hver dag, de opplevelsene kunne jeg bare få en gang.

En liten tur til gamlebyen

I går kveld gikk vi i gamlebyen i Altea. Jeg har sett frem til å gå tur der siden vi kom hit, og ble ikke skuffet. Selv om formen ikke hadde vært helt på topp tidligere på dagen, hadde en halvtimes søvn i aircondition gjort susen. Jeg følte meg mye bedre da vi dro hjemmefra, og det holdt seg heldigvis sånn hele kvelden. 

Det er alltid så koselig å gå oppover gatene i Altea, gatene som er så trange at når det kommer en bil er det bare å hoppe til siden for ikke å bli truffet. Det minner meg egentlig litt om Venezia, bare at Altea mangler kanalene gjennom byen. Vi går alltid helt opp til toppen hvor kirken er, der er det alltid så god stemning. Masse folk, gjerne litt musikk, og søte, små restauranter rundt hele. Ved kirken er det også plassert flere boder hvor folk selger hjemmelagede smykker, dukker, lommebøker og mer. Jeg elsker å gå rundt og titte på alt de har laget, det er så mye fint. I tillegg er det ganske deilig å ikke bli mast ned av selgerne. De som er oppe ved kirken er høflige og hyggelige, viser deg gjerne det de har laget, men roper ikke etter deg hvis du bestemmer deg for å gå videre uten å kjøpe noe.

Etter en liten runde på toppen, bestemte vi oss for å finne et sted å spise. Det er flere restauranter å velge mellom, og selv om vi har vært der mange ganger før, hadde vi aldri prøvd den restauranten vi endte opp på i går. Den var italiensk, selvfølgelig, og maten var fantastisk! Restauranten var på en søt liten plass (appelsintorget som vi kaller det, pga appelsintrærne i midten), og med trærne langs bordene var det en skikkelig romantisk stemning. Jeg fikk egentlig mer følelsen av å være i Italia mens vi satt der, enn jeg fikk da jeg faktisk var i Italia. 

Etter en herlig middag tok vi turen til de faste utkikkspostene, før vi dro hjemover igjen. Det er to steder hvor man kan se hele byen under (haha litt usikker på akkurat hvilken by man ser på), og på kvelden er det spesielt vakkert med alle lysene fra husene.

 En veldig vellykket kveld, og jeg anbefaler alle som er i området å ta turen innom der hvis de har mulighet. 

Nå skal jeg gjøre meg klar for stranden. Tiden går kjempe fort, og det er vanskelig å tro at det bare er fire hele dager igjen! De skal i hvert fall nytes.

Vi snakkes

Bare litt for varmt

«solstikk over flere dager», det er det siste jeg googlet. Selv om jeg ikke kjente noe særlig i går på dagen, ble jeg utover kvelden utrolig sliten og litt småsvimmel. Jeg skyldte på lite mat og det glasset med rødvin jeg drakk mens jeg lagde middag. Selv om jeg prøvde å være med familien og spille spill og være engasjert i det som foregikk rundt meg, måtte jeg bare kaste inn håndkle og legge meg tidlig. Rundt klokken elleve gjorde jeg meg klar for senga, vanligvis legger jeg meg senere enn det på hverdager hjemme. 

Etter mange timers søvn, må ha vært nærmere 10 timer, våknet jeg klar for en ny dag. Vi hadde allerede planlagt å dra på steinstranden på dagen, også gå tur i gamlebyen på kvelden, begge deler så jeg frem til. Morgenen gikk fint, jeg spise både frokost som vanlig og koste meg litt i sofaen før dagen kom ordentlig i gang. Det var først da vi begynte å bevege oss ut, at jeg kjente hodepinen komme. Den var ikke veldig sterk, men nok til at det var ganske ubehagelig. To Paracet skulle få jobben for å roe ned den. Etterhvert kjente meg sliten, svett og litt småsvimmel også. Det var da jeg lurte på om det faktisk var noe som ikke var helt greit, og begynte å Google litt.

Etter symptomene å dømme har jeg enten blitt overopphetet i varmen i går, selv om jeg ikke helt kan forstå det. Jeg følte meg ikke spesielt varm på dagen, og tilbrakte det meste av tiden i skyggen eller i vannet. Ikke skjønner jeg hva som er greia, det eneste jeg vet er at jeg bare vil ta en dusj og få lagt meg nedpå litt i aircondition.

Akkurat nå sitter jeg på stranden. Hele kroppen er godt plassert under parasollen, og den svale brisen gjør temperaturen veldig behagelig. Faktisk på grensen til litt kjølig(altså på kroppen, temperaturen viser deilige 28 grader). Jeg har alltid reagert litt på å være lenge i solen, blitt kvalm og sliten, men det har alltid roet seg så fort jeg har fått satt meg i skyggen. Etter litt googling har jeg nå fått med meg at overoppheting kan utvikle seg over flere daget til å bli solstikk, noe som igjen kan ende med organsvikt og død(yeey Google!). Satser på at det ikke blir så ille, og tror ikke det heller. Jeg skal straks tilbake til leiligheten, og da står et par timer i aircondition på lista.

Planen videre i dag er altså å holde meg rolig til vi skal ut i kveld! Om jeg så ikke er helt i form, skal ikke det få ødelegge noe. Å gå i gamlebyen har jeg sett skikkelig frem til, så det skal jeg være med på uansett! 

Solbrent og sår

Jeg sitter her nå litt sår i ansiktet og på skuldrene, men det er vel sånn det er når klarer å bli solbrent. Jeg har alltid vært kjempe flink til å smøre meg. Var alltid ferdig smurt før vi var ute av døren, slik at det skulle tørke før jeg badet. Det siste året har jeg blitt mye dårligere på det, og det betaler jeg for nå. Det er virkelig så fælt å være solbrent, men jeg kan jo bare skylde meg selv. Skal bli flinkere fremover!

Uansett, selv om jeg ble litt solbrent, har det vært en skikkelig vellykket dag! Vi dro til en badepark som ligger i nærheten her. Jeg var super skeptisk, da jeg generelt ikke er så glad i vann og enda mindre glad i vannsklier, men jeg ble positivt overrasket. På starten av dagen holdt jeg meg til bassenget, mens de andre tok sklier. Jeg hadde litt lyst til å prøve, men turte ikke. En halvtime før parken stengte klarte jeg ikke å se på lenger, jeg måtte bare prøve. “Jeg MÅ skli før vi drar hjem”, og da var dere bare å ta første ledige badering, og halvveis løpe opp trappene til sklia. Fy søren så gøy det var! Jeg koste meg skikkelig masse, adrenalinet pumpet i årene og selv om jeg ikke tror at jeg skrek tyder hesheten i stemmen på noe annet. Jeg fikk bare kjørt to turer, før de ikke ønsket oss tilbake i køene, men det var nok. Jeg er så fornøyd med å faktisk ha blitt med på skliene, og at det faktisk var så gøy!! Neste gang skal jeg prøve meg litt tidligere på dagen, så kan jeg få litt flere turer.

Nå har vi akkurat kommet hjem. Føttene er helt forferdelig såre etter å ha gått på varm asfalt hele dagen, så det blir en rolig kveld hjemme med middag og kortspill. Jeg står for middagen: pasta bolognese, så da må det bli fantastisk!

Ha en nydelig kveld videre da, dere! 

Det kan ikke vare for alltid

Sove til klokken er nesten tolv, potetgull til frokost og pizza til nattmat. Det er heldigvis ikke ferie så ofte, så det funker i små perioder. Jeg prøver å begrense meg litt og ikke spise akkurat hva jeg vil, når jeg vil, men det er vanskelig. En ferie på 3 uker er mer enn nok for å ødelegge det halvveis gode kostholdet jeg har hjemme. Rutinene er helt utenfor hva de pleier å være, restaurant en gang om dagen og ulik mat fra hva jeg er vant til å ha hjemme. Hadde jeg virkelig prøvd, og lagt inn litt jobb i det, hadde det nok gått. Samtidig er det feire, og jeg føler det er noe med det ordet som gjør det litt mer lov å skeie ut enn til vanlig. Så da prøver jeg å ikke tenke på det så mye, så kan jeg heller bli bedre etter ferien. 

Jeg og ei venninne har store planer om å begynne å trene sammen når jeg kommer hjem. Jeg har aldri vært noe særlig flink til å trene. Det lengste jeg holdt ut var en periode på et par måneder hvor jeg trente 2-3 ganger i uken (ok, da var jeg ganske flink). Jeg følte meg skikkelig bra i den perioden, så det vil jeg tilbake til. Selv om det er tiltak å komme seg på trening, og jeg mye heller vil ligge på sofaen hjemme, pleier jeg å få mer energi i de periodene hvor jeg er flink. Det er så mye positivt ved trening, at det finnes egentlig ingen unnskyldning for å la være. Jeg tenker at det kan bli lettere om vi er to som drar hverandre med, også håper jeg bare at vi klarer å gjennomføre det, for sånn som jeg lever nå ikke bra for noe. 

Planen i dag er litt uklar. Det jeg vet er at vi i kveld skal ut å spise middag på en kinesisk restaurant som vi alltid drar på når vi er her. Vi pleier å være på ferie her i 3 uker, så når vi nå har en uke mindre, kjennes det godt. Ting vi gjorde mange ganger per ferie før, og som vi følte at vi hadde så god tid til, blir nå litt stress å få presset inn. Ikke at to uker er lite, men å presse inn de samme tingene som vi gjør når vi har 3 uker, har vist seg å være litt vanskelig. Det har uansett vært en kjempe fin uke hittil, og jeg ser frem til en like fin uke fremover!

9 ting du kanskje ikke visste om meg

🧡Jeg sover alltid på siden med det ene benet bøyd og det andre rett. Jeg må også alltid ha noe over meg. Det spiller ingen rolle om det er over 30 grader, og jeg verken har vifte eller aircondition, jeg klarer ikke sove uten et pledd eller en dyne på.

🧡 Jeg ringer gjerne i stedet for å sende meldinger. Jeg prøver å korte ned, men blir ofte litt småflau over hvor langt jeg skriver for en enkel ting. Meldingene mine blir som små noveller.

🧡 Googling er min store hobby! Jeg googler absolutt ALT! Hvis noen nevner noe som de lurer på, eller vi diskuterer noe, så Googler jeg det. Har jeg et problem i livet, googler jeg det. Hadde dataloggen min blitt publisert noe sted, kunne man fulgt alle mine store, og små, livsproblemer. Google er min venn!

🧡 Jeg er 1.80 m høy. I USA fikk jeg hele tiden spørsmålet «do you play basket?».

🧡 Jeg har vært på utveksling i USA, og tilbragte året mitt i Kentucky. Det var virkelig et fantastisk år. Jeg hadde blogg da og, men den tror jeg ikke funker lenger.

🧡 Jeg er kjempe redd for baller. Alt fra tennisballer til basketballer. I gymmen på skolen latet jeg alltid som jeg var truffet i dansk stikkball, og lignede ballspill, slik at jeg kunne sitte på sidelinja og se på.

🧡 Jeg har slitt, og sliter forsåvidt fortsatt, med å være i rom med noen som pusser tennene. Dette kan du jo se for deg byr på en del utfordringer som sykepleier. Jeg har faktisk ved et par anledninger måttet løpe ut av pasientens bad for å brekke meg. Det er kjempe flaut og kjempe slitsomt, men veldig vanskelig å gjøre noe med.

🧡 Da jeg var liten ønsket jeg å brekke et ben i kroppen. Det er kjempe sært, og aner ikke hva som var grunnen. Husker en gutt i klassen knakk benet tidlig barneskolen, jeg var så misunnelig. (Dette er ikke et ønske lenger)

🧡 Jeg liker verken kaffe eller øl. Jeg prøver å lære meg å like begge deler og har kommet meg litt på vei, men er ikke noe jeg craver enda. Satser på at det kommer etterhvert. Samme med rødvin.

Instagram Her

Dra på stranda i regnet

Er dette typisk nordmenn? Typisk familien min, eller typisk folk rundt meg? Eller er dette noe alle gjør?

Å dra på stranden når det regner er liksom noe jeg aldri har tenkt at jeg gadd, selv om jeg det siste året har sett at jeg kanskje er alene der. I Tanzania i januar var det for eksempel overskyet og litt regn de første ukene. Det var ikke sjeldent vi så noen ligge på solstolene under skyene som prøvde å beskytte øynene for regnet. I Florida for to år siden var det flere ganger jeg ikke lurte på om vi kanskje skulle gi oss, det regnet jo (vi ga oss aldri og var de siste som lå igjen på stranden da solen kom tilbake). Og i dag skjedde det igjen.

Jeg skal innrømme at jeg nok et en av de første som sier «eeh… vi skal ikke gå inn nå da, det regner». Ved det minste antydning til regn, står jeg praktisk talt ferdig påkledd med håndkle i hånden, klar for å dra. Ganske sikker på at det alltid har vært sånn. Jeg ser nå at det virker som at alle rundt meg blir mer målbevisste på at dette skal vi klare, skal ikke la regnet se at vi er svake! Innstillingen  “Det kommer til å klarne snart” er det jeg møter mest på, selv om det absolutt ikke ser sånn ut. 

I dag regnet det på vei til stranden. Det regnet ikke mye, men nok til at jeg lurte på om vi ikke bare skulle gi opp hele greia. Jeg prøvde veldig forsiktig å uttrykke min mening, men fant fort at den ikke telte særlig mye. Så da gikk vi der. Det kom dråper fra himmelen og skyene var regntunge, men det kom til å klarne opp, det måtte det jo! Jeg bar parasollen, pappa bar strandbagen og broren min tok med seg kjølebagen – alt vi trengte for å tilbringe mange timer på stranden. Regnet ble sterkere og sterkere, men ingen (andre enn meg) ga noen tegn på at dette skulle sette en demper på badingen eller solingen. 

Vi kom frem til der vi skulle «slå leir» og det regnet verre enn hele morgenen. Det pøste ikke, men nok til at de kalde dråpene mot den varme kroppen var ubehagelige. Fortsatt ingen tegn på at dette skulle ødelegge noe. Da flere enn meg opplevde det som ubehagelig med det kalde vannet, slo vi bare opp parasollen og brukte den som paraply… altså, hvorfor ikke? Hadde det vært jeg som bestemte, hadde vi søkt ly på en restaurant og tatt en drink mens vi ventet. Hvem kan si om den ene løsningen er bedre enn den andre, de var gode begge to (selv om en drink under taket fristet mye der og da). 

De andre hadde rett, det skal jeg gi dem. Solen tittet frem i ny og ned, og regnet ga seg ganske fort. Vannet var perfekt og det ble flere fine timer ute. Lunsjen tok vi halv fem, da var de andre enige i at “ja, det kanskje greit å gå til mat nå… Er jo for så vidt 4-5 timer siden mat sist”. Magen min hadde allerede rukket å gjøre opprør i to timer innen maten kom på bordet. Godt var det da, så jeg klager ikke jeg. Har sikkert ikke godt av å spise hele tiden uansett. 

Alt i alt ble det en veldig vellykket dag. Jeg koste meg i hvert fall masse, og sitter her ganske fornøyd nå på ettermiddagen. Vi gjør oss klare for å dra i butikken nå, før det blir en liten matbit i kveld. Håper dere koser dere like mye i Norge, dere har sikkert hatt bedre vær enn oss i dag. 

Vi snakkes!

 

 

 

Steinstranden i dag!

Reklame | Anonnselenker Nelly

Topp her(Denne er på 40% salg nå)/lignende shorts her

Jeg synes jeg ser så tan ut på disse bildene. Det eneste som er litt trist er at etter jeg kom hjem fra Afrika har jeg vært brunere enn alle i familien. Etter 3 dager her i Spania har søsteren min ikke bare tatt meg igjen, hun har gått forbi meg. Etter 3 dager altså! Hvem er så heldig? Så selv om jeg ser tan ut på disse bildene, er nå planen å få enda mer farge. Er faktisk ikke riktig at hun får så mye farge på 3 dager, når jeg har jobbet for det i flere måneder og det ikke kan sammenlignes en gang.

I dag skal vi prøve stranden som er i nærheten her, den med steiner i stedet for sand. Det blir mye bading og soling for å prøve å ta igjen tanen til søsteren min. Det gjør meg ingenting. Så lenge det er litt vind og god temperatur i vannet, har jeg ingenting i mot å være på stranden. Egentlig er det ganske gøy å bade på den stranden også, siden det blir fort dypt og gjerne er litt bølger. Selv om jeg er ganske redd for vannet og ikke liker for store bølger, synes jeg det er kjempe gøy med sånne “passe” bølger. Sånne som man fint kan hoppe over, uten å holde på å drukne. Haha det er altså det jeg ser frem til i dag, masse sol og sånne passe bølger. Pluss lunsj på en av restaurantene langs stranden, det er jo selvfølgelig et av høydepunktene! 

Alt er bedre på ferie

Jeg hadde ikke klart å være på ferie hjemme. Hadde jeg ikke reist noe sted, er det en stor fare for at jeg hadde blitt liggende inne og rundet Netflix fire ganger før ferien var omme. Jeg er ikke noe særlig flink til å ta initiativ til å finne på ting, i tillegg til at jeg er lite kreativ til hva jeg skulle funnet på. Hadde det ikke vært for mine mer kreative og initiativrike venner, lurer jeg virkelig på hvordan livet hadde sett ut. Jeg elsker det når noen spør om jeg vil bli med ut og bade, eller bare kjøpe noen jordbær og sette seg ved vannet. Det er sånne ting som gjør hverdagen bedre og mer innholdsrik, men som jeg nesten aldri kommer på selv. Note to self, skal bli flinkere til det.

I dag har vi kun ligget på stranden og slappet av, badet i havet, og spist mat. Hadde jeg hatt like mye (lite) bevegelse hjemme i Norge, hadde jeg blitt super rastløs på kvelden og følt at hele dagen var bortkastet. Derfor er det så deilig å være her. Så fort jeg går ut av døren og ser noe jeg ikke ville gjort hjemme, føler jeg dagen har vært innholdsrik. I tillegg er det kjempe deilig å komme tilbake til leiligheten etter en dag på stranden og se at solen har gitt litt farge, og kjenne at den svømmeturen ut til de gule bøylene faktisk brukte litt muskler i kroppen.

Palmene langs veien og varmen, mens man kjører mot stranden. Det er det jeg skulle ønsket livet mitt bestod av de fleste dager.Haha vi kjøpte en mojito på stranden fra en av de som går rundt der. Kostet bare 5 euro, og en drink ved vannet er alltid digg. Trodde vi… Den smakte skikkelig vannet ut, i tillegg er jeg usikker på om det var noe alkohol i den i det hele tatt og er egentlig bare glad det ikke var noe annet rart oppi der. Det var billig da, men er nok ikke noe vi gjør igjen. 

Jeg virkelig elsker å reise bort. Når jeg er i andre land, eller andre byer, er jeg veldig flink til å komme meg ut. Jeg ønsker ikke å kaste bort dyrebare dager, som det gjerne er altfor få av, på å ligge inne å se på Netflix. Det kan jeg gjøre hjemme. Når jeg reiser bort vil jeg bruke tiden på å se ting, gjøre ting, komme meg ut, og det gjør jeg også. I tillegg føler jeg at jeg blir roligere på ferie, og det kan jeg ikke være alene om å føle? Man kommer bort fra det hverdagslige stresset og kan prioritere tiden på seg selv. Dagene blir så mye morsommere og bedre når det er sånn her, og spesielt synes jeg sommeren blir så mye bedre med en tur bort. 

Nå skal jeg straks gjøre meg klar for middag. I dag blir det italiensk, som er min favoritt, så det ser jeg skikkelig frem til! Jeg så at det har vært litt overskyet i Oslo i dag, i hvert fall på weather appen, men håper dere har hatt en nydelig fredag allikevel og at dere fortsetter å ha en kjempe bra kveld. Nå er det helg, så kanskje det blir en liten drink til middag… 

Vi snakkes!

Jeg tok så feil

Jeg gledet meg helt sinnsykt til middagen i går. Selv om jeg visste at jeg hadde syntes det var kjempe godt tidligere år, så måtte jeg prøve å være litt realistisk. Hvor godt kan egentlig restaurantmat være..? For at ikke skuffelsen skulle bli for stor prøvde jeg å se for meg hvordan det kom til å smake, før vi bestilte. Jeg så for meg litt tørr ris, litt tam og vannete saus og hvitløksnaan som smakte mer papir enn noe annet. Jeg tok så veldig feil!

Maten var helt AMAZING! Selv i dag klarer jeg ikke å gjenskape smaken fra i går, bare minnet om hvor fantastisk det var. Minnet om hvor utrolig overrasket jeg ble etter første bit, og hvordan herligheten bare fortsatte og fortsatte. Jeg skal ikke si at det er sjeldent jeg spiser meg så stappet at jeg har problemer med å gå etterpå, og svetten renner, men i går var spesielt! Selv etter at jeg ble så stappa, prøvde jeg å få i meg mer. Det er vanskelig å beskrive med ord hvor utrolig det var, men tro meg når jeg sier at hvis du drar til Albir noen gang burde du gå innom “Sarita” og prøve tikka masalaen!

Maten er kanskje ikke bloggvennlig, men god var den!

En ting jeg har slitt litt med på restauranter er at jeg ikke spiser så mye kjøtt. Ofte tar kjøttbaserte retter over 90% av menyen, om ikke mer. Folk er veldig opptatt av hvorfor jeg ikke spiser så mye kjøtt, og om jeg er vegetarianer. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva det er. Det er som en sperre inni hodet mitt som gjør at jeg ikke vil spise det. Ikke liker jeg smaken eller konsistensen noe særlig heller. Det er en ting jeg vet, og det er at jeg ikke er vegetarianer. Jeg spiser karbonadedeig, pølser, kylling og fisk. Er jeg på besøk hos noen kan jeg være høflig nok til å spise litt kjøtt, men mest sannsynlig nyter jeg det ikke. 

Det hele startet da jeg var mye yngre. Det startet med at jeg kuttet ut servelat på brødskiven, deretter alt av kjøttpålegg. Etter det har det bare blitt mindre og mindre for hvert år, og hvis jeg kan unngå det, bestiller jeg nesten aldri mat med kjøtt når jeg spiser ute. Det er derfor så bra at det er flere og flere restauranter som gir vegetaralternativer. I går fikk jeg igjen en gledelig overraskelse. Jeg var forberedt på å bestille med kylling, også gi bort mesteparten av kyllingen til noen andre på bordet. Det var derfor så bra å se at de hadde tikka malasa med grønnsaker. Det gjorde hele opplevelsen så mye bedre. 

Haha jeg er litt redd for å snakke denne restauranten opp så ille, at den aldri kan leve opp til noens forventninger. La meg bare understreke at dette er min mening da, men at jeg anbefaler den virkelig videre!