Lite inspirasjon

Hei!

I dag har jeg vært i praksis, mental health. Jeg merker at dagene går mye i det samme, og det er virkelig ikke så mye å skrive om. Jeg startet denne bloggen for å ha en hobby, noe å gjøre når jeg ikke hadde noe annet å gjøre. Jeg elsker å skrive, har alltid skrevet ned masse tanker, følelser. Jeg har flere dokumenter på PCen med tanker jeg har skrevet ned for meg selv. Skriving er som en terapi, det føles godt å få ting ned. Det blir gjerne litt ryddigere da. Men, selv om jeg elsker å skrive, så må man jo ha noe å skrive om.

Da jeg var på safari skjedde det masse. Vi så spennende dyr, opplevde så mye kult, og det var mye jeg ønsket å skrive om. Jeg hadde kule bilder, tok seriøst 2000 bilder på 3 dager, noe som gjorde det litt morsommere å dele opplevelsene også. Nå går dagene i det samme. Helt til torsdag skal vi i praksis, samme praksis som forrige uke. Til helga, derimot, er det fest på lørdag. Det kan jo være gøy å skrive om, og forhåpentligvis lese. Jeg vet bare ikke hvor interessant det er å lese om at jeg drar i praksis hver dag, spiser middag og jobber på bachelor. Det er virkelig det dagene mine består av. Og å prate om avføring. Det er helt forferdelig hvor mye sykepleiere snakker om avføring. Det er som å snakke om været. Haha et interessant tema for oss, kanskje ikke så gøy å lese rett før middag eller mens man spiser sjokoladeis… skal derfor spare dere for de detaljene

Neste uke skal vi til Kenya, jeg ser for meg at det er litt mer spennende å lese om. Så vi får se hva jeg gjør denne uken. Kommer det noen gode ideer eller jeg plutselig får masse inspirasjon, så kommer det et innlegg. Hvis ikke det skjer, så tror jeg at jeg tar en pause frem til helgen. Det skjer mer da!

Don’t be jealous, jeg svetter ihjel

Hei!

I dag har jeg hatt fri, det har vært så sinnsykt deilig. Ukene våre går fra mandag til torsdag, så har vi fri fredag til søndag. Fredagene blir ofte brukt til å jobbe med skole, som bachelor eller refleksjonsnotat, eller så kan vi sole oss og bare slappe av. I dag startet vi med litt bachelor jobbing, deretter ut i byen for litt shopping også avsluttet vi kvelden på restaurant. Utrolig koselig! Prøvde å sole meg litt, men gikk fort inn. Var altfor varmt!

Jeg skal innrømme at jeg stresser litt for at jeg ikke skal bli brun nok før jeg kommer hjem. Det er liksom en forventing til at når man har vært i et varmt land, og i hvert fall om man har vært der i 3 mnd, så skal man være svart når man kommer hjem. Der vi bor har vi litt gress som vi kan ligge og sole oss på og vann som vi kan bade i. Det er gjerne ikke noe bris eller luft, så jeg orker faktisk ikke å ligge og bare steke i sola, man svetter i hjel! Apropos det, mange er litt småsjalu på at vi er i et varmt land mens det er iskaldt i Norge. Om jeg sier det er kjipt at vi kun har kjempe kaldt vann i dusjen, får jeg beskjed om at «Du har 33 grader utenfor døren, du kan ikke si noe». Vi jobber 4 fulle dager i praksis. Da må vi enten ha på uniform, sammme uniform som sykepleierne går med i Norge, eller dekke til både knær og skuldre. Dette betyr lange bukser og t-skjorte. Det er ikke snakk om en deilig sommerkjole. Vi har heller ingen mulighet til å kjøle oss ned ute i praksis. Vi kjører buss uten aircondition, og husene vi drar til har ekstremt sjeldent noe vifte i taket. Ikke at det egentlig har så mye å si, for vi står ofte ute når vi snakker med pasientene. Da skal jeg love deg at det er absolutt ingenting å være sjalu på. Jeg har aldri svettet så mye i hele mitt liv. Det renner nedover leggen liksom! Har du noen gang vært klissvåt på leggen av svette? Hahah det har ikke jeg! Folk skal få lov å være sjalu når jeg er i Kenya eller Zanzibar og ligger på stranda med en drink i hånden da! Det hadde jeg vært også.

Vi er så forskjellige

En ny dag her, betyr en dag nærmere hjemreise. Jeg tenkte en ganske lang stund at jeg var klar for å dra hjem. Jeg savnet de hjemme, livet mitt hjemme, varm dusj og norsk mat. Den har det endret seg. Jeg kjenner nå at tiden går alt for fort. Jeg har kun to uker igjen i praksis. De neste ukene er planlagt til det fulle med både Kenya tur og Zanzibar. Dette hjelper også til at dagene flyr forbi.

Hver dag kjører vi til praksis. Vi kjører mye her nede, går nesten aldri ute i gatene. Dette er mye på grunn av store avstander, men jeg mistenker at de ønsker at vi gjør det også ettersom vi ofte får litt mer oppmerksomhet enn ønskelig når vi går ute i gatene. Hvor enn vi går hører vi folk prate om «mzungu», det betyr hvit person. Noen hvisker det, andre sier det høyt, og barna roper det til oss. Vi blir også stirret på helt åpenlyst. Ikke snakk om å prøve å skjule det. De stirrer på deg, du stirrer tilbake også har dere stirre konkurranse til du gir deg. Fordi du er nordmann og vi liker ikke øyekontakt med folk vi ikke kjenner. En blir vant til det da. I starten la vi veldig godt merke til det, det gjør vi ikke lenger.

Jeg har alltid likt å se på mennesker ute på gaten. Jeg synes det er interessant å følge med på mennesker jeg passerer. Jeg lurer på hva de gjør og hvor de skal. Hvilket liv lever de når jeg ikke ser dem? Noen som løper rundt i fine klær med mobilen til øret er kanskje en business person. Den jenta som sykler er kanskje kjempe miljøvennlig, eller kanskje hun ikke har råd til bil. Kanskje hun ser på det som trening… Her nede er det enda mer spennende. De som har esel og kjerre, hva jobber de med? Hva slags type hus bor de i? Eller noen som går med veldig fine klær antar jeg alltid at er rike. Spesielt hvis de kjører fin bil, det er veldig få som kjører egen bil her. Til praksis kjører vi gjerne 30-45min og da får jeg masse tid til å titte og tenke. Det er virkelig interessant hvor forskjellige vi alle er.

Haha jeg håper ikke jeg er eneste som tenker sånn her?

En god dag

Tilbake på TICC, tilbake til hverdagen. Etter å ha hatt en ukes fri med reising og safari, kjente jeg at det var litt hardt å stå opp i dag og vite at jeg skulle i praksis igjen. Jeg tror vi alle nesten følte vi var ferdige med praksis. Det var i hvert fall en trøtt, og kanskje litt umotivert, gjeng som møtte opp utenfor bussen som skulle ta oss til sykehuset i dag.

De neste to ukene er det mental health og bachelor som står på planen. Vi skal skrive bachelor om mental health i tanga, det er derfor vi skal fokusere på det programmet disse to ukene. Det er et utrolig spennende og viktig tema, men å ha praksis 4 dager og jobbe med bachelor på kveldene kan bli litt hardt. Det som er fint er at jeg er veldig fornøyd med de jeg skriver bachelor med. Vii har allerede begynt å jobbe godt sammen, så jeg ser for meg at vi skal klare oss ganske bra gjennom disse ukene også.

Nå er jeg nettopp kommet hjem fra praksis, og i dag ble en ganske god dag. For det første var det ikke omelett og chips til lunsj, hadde psykisk forberedt meg på det, men vi fikk omelett og fried rice med grønnsaker i stedet. Det er virkelig noe av det beste jeg kan få her, og bare det kunne gjort dagen min helt fantastisk. For det andre fikk vi vite at en som vi har prøvd å få lagt inn på sykehuset i 8 uker nå, endelig har blitt lagt inn. Det var virkelig en god nyhet, og å endelig se henne på sykehuset gjorde meg varm i hjertet. Vi vet at der får hun den hjelpen hun trenger. Selv om det er en lang vei for henne å gå før ting blir optimalt, er dette en helt fantastisk god start! For å toppe det hele skal vi ut å spise middag på restaurant i dag. Høydepunktene her er jo maten, og to kjempe gode måltider på en dag, gjør virkelig så mye med humøret!

Nå skal jeg straks fikse meg litt før vi reiser til byen, og nyte kvelden med godt selskap! Ha en fortsatt fin dag!

Den store verdenen

Det har virkelig vært en helt spesiell opplevelse å kjøre rundt denne uken. Ikke bare det å kjøre rundt i selve parken og se på alle dyrene, men også veien dit. Før jeg dro til Afrika, hadde jeg ikke ofret masaier en tanke. Jeg tror egentlig ikke jeg helt visste hva det var, eller at det fantes. Etter vi kom hit har masai blitt noe vi prater om ofte. Vi har vakter som passer på portene og området på TICC, de er masai. Vi var og besøkte en masai landsby, og når vi ser masaier ute i byen legger vi godt merke til dem. Masaiene går med et spesielt klesplagg. De har ofte veldig fargerike og pene klær, og damene har ofte mye smykker og fine, fargerike klær.

Masai er et folkeslag som bor i Tanzania-Kenya området. De er ca 1 millon mennesker (ifølge Snl.no), og er delt opp i mange stammer. De lever nesten utelukkende av jordbruk og dyredrift. Når vi kjører langs veiene her ser vi flere masai landsbyer. Vi ser både barn og voksne som gjeter dyrene sine, mye kuer og geiter, og husene de bor i. Husene de bor i ser utrolig interessante ut og jeg hadde elsket å kunne se inn i et. Masai landsbyene her vi har vært denne uken, er noe heelt annet enn den vi besøkte for noen uker siden.

Da vi kjørte rundt opplevde vi noe som jeg syes var ganske kult. Vi så gutter som gikk rundt med hvit maling i ansiktet. Akkurat sånn stammemaling som man ser på film. Vi fikk vite at dette var en tradisjon og at gutter helt ned til 12 års alderen maler seg slik så drar de ut og bort fra familien og stammen. I 3 mnd er de ute alene, eller med andre som gjør det samme, dette er for å lære seg og klare seg selv. Det er en manndomsprøve.

Jeg synes virkelig det er så interessant å lære om tradisjoner og kultur her som er forskjellig fra Norge. Det er gøy å se hvor forskjellige vi er, og hvor mye vi da kan lære av hverandre. Ikke minst at vi alle kan trenge litt videre syn på andre mennesker og bli litt er open minded. Tenkt hvor mye bedre verden hadde blitt om vi alle kunne se hverandre på ordentlig, at vi klarte å forstå i stedet for å dømme så fort. Jeg sier virkelig ikke at jeg er bedre på dette enn andre, men jeg ser jo hvor stor forskjell det gjør når man klarer å se begge sider av en sak. Jeg håper at hele denne opplevelsen kan hjelpe meg litt på vei og vi meg bedre forståelse for andre mennesker.

4 av de 5 store

Da var siste dag med safari gjennomført. For en opplevelse dette har vært. Vi fikk dessverre bare sett 4 av «the big five», selv med iherdig leting siste dagen. I dag var vi i en park som var for det meste skog. Det var vanskelig å spotte dyrene, men vi fikk sett litt bavianer, sjiraff, gnu og bøffalo. I tillegg så vi helt sinnsykt mange flamingo langt, langt borte. Med det blotte øyet så det ut som en rosa strek i horisonten, men med kikkert kunne vi se at det var hundrevis av flamingo som stod langs vannet.

Av de store fem fikk vi se løve, elefant, buffalo og neshorn. Vi manglet kun leopard. Leoparden oppholder seg ofte i trærne på dagen. Hele dagen mens vi var på safari i dag gikk derfor med til å kikke i trærne, men uten hell. Vi fikk i hvert fall se geopard, og det er jo nesten det samme. Var veldig kul den Og!

De absolutt beste opplevelsene var første dagen da vi var en meter fra elefantene. Også da vi så den store elefantflokken, var virkelig spesielt! I går var det løvene som var det beste, at vi fikk se dem så nære var en opplevelse i seg selv.

Alt i alt har dette virkelig vært en opplevelse for livet og er det en ting som er sikkert, så er det at jeg absolutt skal tilbake på safari en dag!

Motorstopp blant løvene

Fy søren for en dag!! Jeg føler meg helt euforisk her jeg sitter i sengen. Vi kom akkurat tilbake til der vi sover i natt. Jeg har virkelig hatt en av de sykeste dagene noen sinne!

I går da vi kom hjem var jeg litt skuffet for at vi ikke hadde sett løver. Vi hadde heller ikke sett sebra på nært hold. I dag har jeg stått ute i et krater med sebraer, antiloper, løver, gnu, gepart og masse andre dyr rundt meg. Det skal sies at akkurat der vi stod var det verken synlig løve eller gepard, men da vi kom tilbake i bilen trengte vi ikke kjøre mer enn et par hundre meter før vi spottet en løve.

Jeg ble helt fascinert over hvordan alle dyrene levde i harmoni. Løven lå og slappet av rett ved siden av gnuene. Sebraene og antilopene gresset ved siden av hverandre. Jeg har egentlig tenkt at når en løve er i nærheten av byttedyr, så er det for å jakte. Det fikk jeg motbevist i dag. Det var veldig fint å se dem slappe av rundt hverandre, selv om vi la merke til at de andre dyrene ikke akkurat flokket seg rundt løvene.

Tilbake til at jeg stod midt i krateret med sebraer og gnu rundt meg. Det var virkelig magisk. Da vi kjørte ned og så alle dyrene, så jeg også at noen stod utenfor bilene. Jeg måtte jo spørre om vi også kunne gå ut. Det kunne vi, og jeg fikk helt vondt i magen. Jeg ble så sykt gira og glad, tanken på å stå der ute i det fri var ubeskrivelig. Vi gikk ut av bilen, og synet som møtte oss var fantastisk. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal beskrive det på beste mulig måte, og jeg tror at uansett hva jeg sier, kan en ikke forstå opplevelsen hvis man ikke har hatt den selv. Det kom en sebra så nærme at jeg nesten kunne ta på den. Hadde jeg ikke brydd meg om å miste en hånd eller bli sparket i magen, så hadde jeg kanskje gått de siste 2 meterne bort og kost med den.

Etter å ha gått rundt i krateret og kjent på følelsen av å virkelig være i Afrika, satt vi oss i bilen igjen. Vi kjørte et par hundre meter bort, og der så vi vår første løve. Den var ganske langt unna så vi så den ikke så godt, men tanken på at den hadde ligget der mens vi vandret rundt utenfor bilen ga meg frysninger. Vi kjørte litt videre, og da fikk vi se en løve på ordentlig! Den kom så nærme at hadde vi hatt vinduene åpne, kunne vi tatt på den. Jeg var ikke noe særlig nervøs egentlig, men skal innrømme at jeg lukket vinduet ganske fort da guiden sa «close the windows, now! Now!”. Han var ikke av den nervøse typen, gikk bak bilen for å tisse mens vi kjørte rundt blant dyrene, så da skjønte vi at det nok var lurt. Løven kom sekunder etter og strøk seg bortover bilen. Rett etter løven hadde gått bort for å være med de andre løvene, fikk vi motorstopp. Haha så sinnsykt typisk! Vi vet at det er løver rett rundt hjørnet, så får vi motorstopp… guiden måtte ut for å prøve å fikse det, han hadde et langt blikk bort der løvene oppholdt seg, ja! Vi fikk til slutt hjelp av en annen bil som dyttet oss i gang. Vi var egentlig ikke så gira på å gå ut og dytte.

Jeg tror jeg kunne skrevet side opp og side ned om denne opplevelsen, men tror jeg skal stoppe her. Jeg har også 1000 bilder fra i dag, bokstavelig talt, og skulle ønske jeg kunne lagt to ca 20%, men skal spare dere for det også.

Ha en fortsatt nydelig kveld!

Første dag på safari

Når jeg sier jeg er i Afrika, hva tenker du da? Tenker du lange sletter, vannhull, sebraer og løver? Jeg tror det var det jeg tenkte før jeg dro hit. Jeg husker faktisk ikke helt, etter å ha bodd både ved, og i, en village har mitt syn endret seg. Jeg trodde nok jeg skulle se flere dyr enn jeg hadde gjort før jeg dro på safari.

I dag har vært en helt fantastisk dag. Vi har sett masse antiloper, elefanter, aper, villsvin, sebra og en geopard. Det er noe spesielt over å se dyrene i sitt naturlige element. Det absolutt fineste og sterkeste øyeblikket i dag var da vi kom over en stor flokk med elefanter. Det var virkelig så spesielt. Det var noe så fredfullt og harmonisk over det hele. Kunne jeg sittet der en hel dag, hadde jeg gjort det.

Det er sent nå, og vi har en lang dag i morgen. Vi satt i ca 10 timer i bil i dag, og jeg tror ikke i morgen blir noe mindre. Det gjør ingenting da, tiden gikk kjempe fort.

Dagen starter kl 8 i morgen. Da håper jeg virkelig jeg får se løver, det hadde vært kult!

God natt!

Alle bildene

Jeg ser på gamle bilder. Bilder fra ferien i sommer, den med familien. Minnene strømmer på, det føles så kort siden. Jeg ser på bilder fra Londonturen med Ella i desember, så sykt gøy vi hadde det. Jeg ser på bilder fra turen hjem fra hytta dagen etter nyttårsaften, dagen før jeg reiste til Afrika. Bildet jeg tok av han som måtte lufte skoen sin ut av vinduet fordi han syntes det luktet så vondt. Åh som jeg lo! Bagen fra hytteturen ligger fortsatt på rommet mitt i Norge. Jeg husker jeg kom hjem, pakket ferdig siden jeg skulle dra dagen etterpå. Mamma lurte på om ikke vi skulle se på videoer fra da jeg og søsknene mine var små. Det var mildt sagt interessant, ikke ante jeg at jeg var så bitch da jeg var 11. Jeg følte neste jeg måtte unnskylde meg litt i ettertid, er heldigvis ikke sånn lenger. Vi spilte spill sammen den kvelden. Jeg ville ikke legge meg. Jeg ville ikke at tirsdagen skulle komme, dagen da jeg skulle dra til det ukjente i 3 mnd.

Nå er det en måned igjen på fredag. Jeg ser på bildene og videoene fra første dagen her. Solnedgangen den dagen, den var utrolig fin. Første møte med TICC, jeg ble positivt overrasket. Eller, overrasket ble jeg egentlig ikke da jeg ikke hadde noen forventninger eller tanker om hva som kom til å møte meg. Men jeg ble glad, det var kjempe fint der. Jeg var nervøs for å dele rom med en jeg ikke kjente i det hele tatt, vi var stuck sammen i 3 mnd. Det kunne ikke vært en bedre match! 2 mnd har gått og jeg har ikke irritert meg en gang, jeg er så glad vi havnet på rom sammen. Når jeg ser tilbake har tiden gått fort, mens jeg opplevde de første ukene gikk tiden sakte.

Åh så glad jeg er for at jeg har tatt de bildene jeg har. De bildene som ikke er oppstilt, de som faktisk fanger et øyeblikk. Det er de beste. Videoene også. Egentlig tenker jeg å ta flere videoer også sette sammen til en slags vlog når jeg kommer hjem. Jeg får ikke lastet ned noe redigeringsprogram på Macen da nettet er altfor dårlig her. Ikke at Macen funker heller da, så spiller egentlig ingen rolle sånn sett. Kanskje jeg kan lage video en gang i uken, få samlet minnene fra den uka, ha noe å se tilbake på. Hmm…

Denne reisen her har vært fantastisk! Det er som sagt kun en måned igjen på fredag, tiden kommer til å fly avgårde nå. Denne siste måneden skal nytes til det fulle, før det er hjem til kalde Norge, bachelor, jobb og dagligliv igjen.

8 timers biltur

Hallo!

Jeg kjenner jeg er spent på dagen i dag. Hele denne uken, faktisk. I dag reiser vi nemlig på safari! Om det er en ting jeg føler er obligatorisk når man reiser til Afrika, så er det safari. Om men ikke har sett verken løve, sebra eller sjiraff når man er her, har man egentlig vært i Afrika da…? Det er selvfølgelig ikke helt sånn, men jeg tror mange av oss som er her har fått spørsmålet «har du sett noen kule dyr da?». Og svaret blir som oftest «ja, jeg har sett både hunder og firfisler», men så er det vel egentlig ikke helt det de sikter til.

Jeg har pratet med ei, og vi begge hadde egentlig trodd at det skulle være litt mer wildlife rundt omkring. Når vi kjører forbi store sletter og store ubebodde områder, håper vi alltid innerst inne at vi skal se en sebra løpe forbi. Det har ikke skjedd. Det kuleste dyret jeg har sett her har vært ape, de er litt overalt. Ellers var det også en opplevelse å stå under et tre som hadde 30-40 flaggermus som fløy rundt… 3 dager på safari håper jeg kan endre på det og at det er andre dyr som etter denne uken topper listen over de kuleste dyrene jeg har sett her!

Presentasjonen vi hadde i går gikk forresten veldig fint! Det var skikkelig gøy å se på to av gruppene danse dansen sin, de var kjempe flinke. Ellers var det fint å se igjen familien vi bodde hos i village igjen. De er så gode, bare synd vi ikke får kommunisert med dem uten tolk.

Nå skal jeg stå opp, pakke ferdig, også spise frokost. Vi skal kjøre i 8 timer i dag. Det er litt langt, men jeg krysser fingrene for at jeg kan sove litt på veien og at det blir verdt det!

Vi snakkes!