En ny dag her, betyr en dag nærmere hjemreise. Jeg tenkte en ganske lang stund at jeg var klar for å dra hjem. Jeg savnet de hjemme, livet mitt hjemme, varm dusj og norsk mat. Den har det endret seg. Jeg kjenner nå at tiden går alt for fort. Jeg har kun to uker igjen i praksis. De neste ukene er planlagt til det fulle med både Kenya tur og Zanzibar. Dette hjelper også til at dagene flyr forbi.
Hver dag kjører vi til praksis. Vi kjører mye her nede, går nesten aldri ute i gatene. Dette er mye på grunn av store avstander, men jeg mistenker at de ønsker at vi gjør det også ettersom vi ofte får litt mer oppmerksomhet enn ønskelig når vi går ute i gatene. Hvor enn vi går hører vi folk prate om «mzungu», det betyr hvit person. Noen hvisker det, andre sier det høyt, og barna roper det til oss. Vi blir også stirret på helt åpenlyst. Ikke snakk om å prøve å skjule det. De stirrer på deg, du stirrer tilbake også har dere stirre konkurranse til du gir deg. Fordi du er nordmann og vi liker ikke øyekontakt med folk vi ikke kjenner. En blir vant til det da. I starten la vi veldig godt merke til det, det gjør vi ikke lenger.
Jeg har alltid likt å se på mennesker ute på gaten. Jeg synes det er interessant å følge med på mennesker jeg passerer. Jeg lurer på hva de gjør og hvor de skal. Hvilket liv lever de når jeg ikke ser dem? Noen som løper rundt i fine klær med mobilen til øret er kanskje en business person. Den jenta som sykler er kanskje kjempe miljøvennlig, eller kanskje hun ikke har råd til bil. Kanskje hun ser på det som trening… Her nede er det enda mer spennende. De som har esel og kjerre, hva jobber de med? Hva slags type hus bor de i? Eller noen som går med veldig fine klær antar jeg alltid at er rike. Spesielt hvis de kjører fin bil, det er veldig få som kjører egen bil her. Til praksis kjører vi gjerne 30-45min og da får jeg masse tid til å titte og tenke. Det er virkelig interessant hvor forskjellige vi alle er.
Haha jeg håper ikke jeg er eneste som tenker sånn her?
