Jeg satt meg helt ytterste på den kalde metallbenken. Det var helt tydelig at jeg, slik som mange andre, ikke hadde vært hjemom siden solen stod som høyest på himmelen. Shortsen var kort, toppen var tynn og været var kaldt. Eller, kaldt var det ikke, men betraktelig kaldere enn da jeg kledde på meg i morges. Toget kom på terrongen, jeg gikk på. Folk satte seg her og der, men ingen ved siden av hverandre. Som den gode nordmann jeg er, satte jeg meg på en trerader helt alene. Har jo lært at det ikke er sosialt akseptert å sitte ved siden av noen andre, hvis det er ledig andre steder, uansett hvor mye jeg hater det.
Vi jobbet seriøst så lenge med bachelor i dag, helt til klokken åtte satt vi. Det er verdt det da, er bare dager til vi skal levere. Pluss at vi bestilte pizza, så det fungerte som en god motivasjon! Det var også veldig gøy å få gode tilbakemeldinger i dag tidlig! Vi fikk beskjed om at diskusjonen var kjempe bra, og det var den vi var mest stresset med. Så da slipper jeg litt mer av, og tenker at dette kommer til å gå bra til slutt. Livet kommer kun til å bestå av bachelor de neste par dagene, slik som i dag, men om vi får en bra karakter er det verdt det!
Om det er en ting jeg har vært klar på siden jeg kom hjem fra Afrika, så er det at jeg trenger nye bikinier. God som jeg er til å planlegge, dro jeg ut for å shoppe bikini uka før jeg skulle dra, altså romjula. Ikke helt sesongen for bikini og badetøy, og jeg måtte egentlig bare nøye meg med det jeg fant. På New Yorker fant jeg to topper, de kostet 30 kr/stk, og var i str L og XL. Ettersom jeg faktisk ikke hadde noe valg, dro jeg de med meg. Å bruke 30 kr på noe som ikke de passet var ikke krise, da hadde krisen heller vært at jeg ikke hadde hatt noe å bade i, i Tanzania hvor luftfuktigheten fikk det til å føles som 40 grader. Ingen av toppene passet egentlig veldig bra, og ikke var de så fine heller. I tillegg ble jeg ekstremt lei av dem etter å ha brukt dem flere ganger i uken i 3 måneder. Så nå er jeg i full gang med bikini jakt. Jeg blir stadig overrasket over hvor vanskelig det er å finne klær jeg vil ha, og ikke minst hvor dyrt det er. Om jeg vil at neste lønning skal vare litt lenger enn én uke, må jeg nok begrense meg til to bikinier/badedrakter.
I hvert fall, selv om jeg er litt skeptisk til å handle på nettet med tanke på størrelser og sånt, så har jeg tittet etter inspirasjon på nelly. Har kommet over noen som er ganske fine, så tenkte å dele de med dere. En ting som jeg synes var veldig praktisk varr at hvis man trykker inn på en topp eller bunn, så kommer det opp forslag på den andre delen under. Hvis det ga noe mening..? Uansett, så er det kjempe fint, så slipper man å lete opp og ned hele siden for å finne bunnen til den kjempe fine toppen.
1. her 2. her 3. her 4. her (Denne syntes jeg også var veldig kul i rød) 5. her 6. her 7. her
Jeg har skikkelig lyst på en badedrakt, det har jeg ikke eid siden barneskolen! Er bare litt upraktisk når det kommer til brunfargen da, og tror ikke jeg kommer til å bade så mye uten å sole meg, så vet ikke helt når jeg skulle brukt den i så fall. Får se hva det blir til, hadde vært skikkelig kult i hvert fall. Så begynner det å haste litt med å få tak i noe og, er nå det er badesesong. Plutselig er sommeren over, og da hjelper det ikke mye med ny bikini.
Fy søren for en digg følelse jeg har i kroppen akkurat nå! Klokken halv ti dro jeg hjemmefra, halv elleve var jeg i Oslo, og siden da har vi jobbet med bachelor. Vanligvis når vi er ferdige med bacheloren, er jeg helt tom for energi og klar til å kaste meg i senga når jeg kommer hjem. Nå, derimot, har jeg så sinnsykt mye energi. Problemet er jo bare at jeg ikke vet hva jeg skal bruke den på…
Når jeg er sånn her, trenger jeg egentlig å være rundt personer som matcher energinivået mitt. Men er vanskelig å vite hvordan folk har det før man møter dem, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Vil ikke risikere å måtte sitte i en sofa resten av kvelden, og tanken på å dra hjem og se på Netflix er kanskje det minst fristende jeg kan komme på akkurat nå.
Fra Stine tenkte jeg at nå skal jeg være flink, jeg skal gå i stedet for å ta buss. Så jeg satt på mapsen, som jeg alltid gjør, og begynte å gå. Plutselig stod jeg på en stor plass, og stemmen fra mobilen ba meg gå både høyre og venstre. Jeg gikk til venstre, men der satt en gjeng med gutter som stirret veldig. Så før jeg forsøkte å gå forbi dem, tenkte jeg å prøve å gå høyre først. Etter mye om og men, kom jeg rundt et hjørne, og der var søren meg Oslo S. Så kom jeg meg frem til slutt, og hjem til slutt også!
I stad fikk jeg mail om å svare på en spørreundersøkelse. Siden jeg hadde satt meg ned for å jobbe med bacheloren, tenkte jeg at en spørreundersøkelse nok var god bruk av tiden min. Alt for å slippe unna det jeg egentlig må gjøre. Derfor gikk jeg inn på nettsiden, og skulle begynne å svare. Spørsmål nr. 2, sikkert regnet som det letteste spørsmålet etter “er du mann eller dame”, satt meg ut litt. “hvor gammel er du?”. Først skrev jeg inn 21, men så ble jeg litt usikker. Shit, jeg hadde jo bursdag akkurat, som betyr at jeg er blitt eldre… Er jeg 22? Utifra hvor lang tid det tok meg før jeg slo meg til ro med at 22 var riktig alder, er jeg redd for å ende opp men en tidlig demens diagnose. Det skal da ikke være så forbanna vanskelig å huske alderen sin? Samtidig gikk det jo opp for meg at jeg er blitt 22, altså begynner å nærme meg 25, begynner å nærme meg voksenlivet. Gud så skummelt det var å tenke på. Forhåpentligvis er det ikke forventet at jeg skal få meg mann og barn helt enda, for da blir i så fall de folkene skuffet.
I hvert fall, etter å ha brukt altfor lang tid på spørsmål om Europa og politikk, som jeg egentlig ikke kan noen ting av, fikk jeg endelig satt meg ned med bacheloren. Ble ganske fornøyd med resultatet av dagens jobbing også. I morgen skal jeg møte Stine, så skal vi se litt på det sammen. Håper bare ikke det som så bra ut i dag, ikke gir noen mening i morgen…
Jeg våknet med en skikkelig motivasjon. Det var en herlig følelse, nå skulle jeg endelig få gjort det, det som jeg har tenkt på og utsatt i så mange måneder. Det har vært nødvendig å få gjort et år, kanskje lenger, men aldri har jeg tatt meg tid til å gjøre det. Jeg ryddet litt rundt sengen, det var viktig med god plass å kunne bevege seg på. Musikken stod på høyt, og jeg hadde fått beskjed av pappa om at jeg ikke måtte gjøre dette alene. Han skulle hjelpe meg, og det fikk han. Så nå kan jeg stolt si, at etter all denne tiden, har jeg endelig fått snudd madrassen min. Fy søren så digg det var å få det gjort. Jeg føler jeg puster lettere inne på rommet nå som jeg vet at det er gjort. Nytt sengetrekk la jeg også på, og nå gleder jeg meg skikkelig til å legge meg i kveld. Jeg er faktisk veldig spent haha. Mens jeg holdt på, tok jeg like gjerne og støvsugde litt rundt der det trengtes mest, noe som også hjelper til å puste litt bedre. Jeg ryddet bort klær som har ligget på rotestolen i en evighet, og alt dette før frokost! Så en skikkelig fornøyd jente med god samvittighet som sitter ute på verandaen og nyter varmen nå.
Og seriøst noe av det beste med sommeren og litt brunfarge i annsiktet er; null sminke! Elsker å gå uten sminke, men samtidig føle seg vel.
Jeg har tatt med meg PCen ut, tenker å skrive litt på bacheloren her. Noe av det beste jeg vet med varme dager som det her, er å ligge ute og lese bok, eller jobbe med skole. Jeg husker tidligere år da jeg har lest til eksamen, har jeg ofte sittet ute og øvd. Jeg får en ekstra ro når jeg kan sitte i skyggen, høre på fuglene synge og føle at jeg gjør noe positivt samtidig som jeg gjør noe absolutt nødvendig. Slippe å sitte inne med dårlig samvittighet og tenke at jeg burde være ute.
I løpet av den tiden jeg har sittet her, har jeg skrevet ferdig CV og jobbsøknad, og sendt til sjefen på avdelingen jeg ønsker å få jobb. Jeg er kjempe spent på tilbakemelding derfra. Håper jeg hører noe snart, og at det kommer et positivt svar. Jeg har hatt 3 jobber, men har aldri søkt på en jobb uten å vite at jeg får den. Jeg har fått alle mine tidligere jobber gjennom kontakter, faktisk samme kontakt hver gang, og allerede før jeg dro på intervju, visst jeg at jobben var min. Denne gangen er det annerledes. Jeg har sendt en søknad, men har ikke anelse om hvordan det kommer til å gå. Jeg har en veldig god følelse, og tror selv at jeg er en god kandidat for jobben, men allikevel kan jeg ikke være helt sikker. Fingrene holdes krysset helt til jeg får en tilbakemelding, men jeg vet at hvis jeg får denne jobben, blir jeg utrolig glad.
Vi gikk inn på kinoen, den var tom. I baren stod tre ansatte, de rettet seg litt opp i ryggen da vi kom inn. Jeg tror aldri jeg har vært på en kino som var så tom før, i så fall har det vært for å kjøpe billetter til kveldens sending. Du vet, i gamledager, da vi ikke kunne bestille over nett, men måtte fysisk inn på kinoen for å bestille. Vi gikk bort til baren, Ingri Malene bestilte et glass vin, han så på meg «bare et glass?». Ettersom jeg ikke aner noen ting om hvilken vin jeg liker med mindre jeg ser flaska, så tenkte jeg at det hun bestilte sikkert var like bra som noe jeg hadde kommet på. «2 glass takk». Vi satt oss ned, tok en skål for at bacheloren skal leveres om 5 dager, så ventet vi på de andre.
Det var litt spesielt å dra på kino på en solfylt dag, og så tidlig i tillegg. Filmen gikk 17:15, så det var kun oss og et par andre, i en stor sal. Det ble utrolig hyggelig, og filmen var faktisk ganske morsom. Vi så dead pool 2, og selv om jeg har hørt at den har fått god kritikk, visste jeg ikke helt hva jeg kunne forvente da jeg ikke har sett eneren. Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd, og tenker at neste film jeg ser må jo være eneren. Det ødela heller ikke med et glass vin og seter man kunne lene seg bakover i. I tillegg var det veldig deilig, og helt nødvendig, med et lite avbrekk bra bachelorjobbingen. Det gikk forresten veldig bra i dag. Vi jobbet ganske så effektivt, og kom oss igjennom enda et par deler. Tok en litt lengre pause mot slutten og spiste en pizza hver, dette var klokken 15, jeg er fortsatt mett. Selv om vi sa oss fornøyd rundt 16, tenker jeg å jobbe litt på egenhånd i morgen også, føler vi må utnytte all den tiden vi har, nå frem mot innlevering.
Akkurat nå sitter jeg på et tog på Oslo S. Det er signalfeil og whatnot, så her hat jeg vært stuck i snart en halvtime. Dumme meg gikk av lokaltoget for jeg tenkte jeg uansett kom fortere frem med et direkte tog. Så feil kunne jeg ta. Tror jeg snart hadde vært hjemme i huset mitt, om jeg hadde blitt på lokaltoget. Uansett sitter jeg heller en halvtime på et tog som kjører, enn 20 minutter på et tog som står stille. Togene på linjene ved siden av kjører forbi, og her sitter jeg. Toget jeg sitter på nå skal i tillegg dele seg ett eller annet sted etter vi kjører ut av Oslo s, så jeg krysser alt jeg har for at jeg sitter på riktig del av toget og at jeg kommer meg hjem snart. Godt jeg ikke skal rekke noe i kveld…
Et “jeg har akkurat våknet og skulle ønske dagen ikke trengte å starte på 3 timer” bilde!
Jeg har akkurat våknet, ligger under dynen og det absolutt siste jeg vil er å stå opp. I Afrika var jeg så utrolig flink på å ikke ligge i sengen, bare spratt opp så fort jeg hørte vekkerklokken. Dette kan ha noe å gjøre med at jeg som oftest måtte løpe på do med en gang jeg våknet, alternativet om å bare ligge i sengen var egentlig ikke til stede, men jeg skal spare dere for flere detaljer der. Eller så var det fordi det var skikkelig behagelig temperatur i rommet, akkurat sånn temperatur man vil våkne til. Man blir våken, men det er ikke for kaldt og ikke for varmt. Eller kanskje det var fordi Afrika var spennende, og jeg ville ut å oppleve landet, også var det en skikkelig bonus at jeg slapp å både re opp sengen og lage frokosten min selv. Mest sannsynlig var det en god blanding av alt. Ååh jeg savner egentlig Tanga skikkelig mye. Det var mye å klage over, som det alltid er når man er ekte nordmann, men så var det veldig mye bra og spennende også. Det var en helt annen livsstil, helt annen kultur. Vi var som kjendiser der nede. Barna løp etter bilene våre, vi hadde “privatsjåfør” overalt. Alle var så velkomne, og selv om vi ble stirret på overalt hvor vi gikk, så følte i hvert fall jeg meg veldig velkommen på nesten alle stedene vi dro,Det var tider det…
I dag tror jeg blir en veldig bra dag. Det er for det første sol og varmt ute, skal bli hele 27 grader, så skal jeg til Oslo for å skrive på bachelor. Selv om bachelor er litt dritt, synes jeg det er veldig koselig å jobbe med de andre jentene. Vi er et bra team, og jeg har stor tro på at dette vil gå veldig bra. Deretter skal jeg på kino og se dead pool. Jeg har hørt at den har fått god kritikk, så er veldig spent på hvordan den er. Men nå skal jeg komme meg opp og ut av sengen. Det er en ny dag, den skal utnyttes, og jeg må både spise frokost og dusje før jeg skal videre, så altfor god tid har jeg ikke.
Den knirkende lyden skjærer i ørene. Jeg krymper meg litt, lurer på hvordan noen kan bruke det treningsapparatet som lager så mye lyd. Skjønner dem ikke at det er fælt for alle rundt? Så blir jeg litt irritert, siden det faktisk er jeg som burde fikse det. Jeg burde olje apparatet så at det ikke lager så mye lyd, slik at kundene kan bruke det uten å skjære hull i trommehinne på alle i nærheten. Men jeg vet ikke hvor oljen er, og ikke aner jeg hva jeg skulle gjort om jeg visste det heller, så da får det være. Det er sikkert ingen andre som bruker det apparatet mer i kveld, jeg slipper nok å høre det igjen. Så glemmer jeg det, helt til neste gang den skjærende lyden kommer tilbake.
Sånn går dagene for tiden. Det er det samme hver eneste uke, de samme tankene, de samme handlingene. Jeg skriver bachelor til 16, jobber til 21. Det gjør meg ingenting. Bacheloren er ferdig om en uke, eller den må leveres om en uke i hvert fall, uavhengig om den er ferdig eller ei. Jobb er fint det også. Det er en blanding av å hjelpe mennesker, skrive bachelor og få betalt. Den betalingsdelen gleder jeg meg i hvert fall til, denne måneden har jeg virkelig stått på. Jeg har hatt to dager i uken som har vart 12 timer, resten har vært fulle skrivedager. Om det er slitsom? Ja! Om det blir verdt det? Jeg håper det! Ting begynner i hvert fall å se lyst ut. Vi har snart kommet gjennom den første gjennomgangen av bacheloren. Den begynner å ta form, noe som er utrolig kult å se. Jeg tenker på alle de oppgavene jeg har fått på skolen hvor jeg har tenkt for meg selv “Hvordan i all verden skal jeg klare dette?”. Men så har jeg klart det, jeg har kommet igjennom og om en uke er jeg helt ferdig!
Beklager for lite, og sen, blogging de siste dagene. Hjernen min er utrolig sliten, og ting som ikke inneholder ordet bachelor eller jobb detter liksom litt ut. I morgen blir det en liten pause da. Jeg skal først til hun ene i gruppa og jobbe med bacheloren, selvfølgelig, men så er det kinotid på ettermiddagen! Det blir kjempe gøy, og deilig å komme seg ut å tenke på noe helt annet. Jeg gleder meg skikkelig! Så skal jeg prøve å få litt orden i tankene mine, være litt mer aktiv her, og ikke være zombie lenger. Det er sånn jeg føler meg akkurat nå, en zombie som bare gjør det den skal uten å ofre det en tanke. Men det er det slutt på nå! I morgen er en ny og bedre dag!
I dag er en sånn dag hvor tiden bare har gått fra meg. Jeg har helt ærlig ikke ofret bloggen en tanke, før jeg satt meg ned nå, og det er første gang det har skjedd siden jeg begynte å blogge for ca to måneder siden. Dagen startet skikkelig dritt, og jeg var egentlig forberedt på at slik kom den til å ende også. Jeg fikk en stor, og negativ, reaksjon på en liten situasjon. Det endte opp med hyperventilering og gråting alene i bilen. Tror bare noen hadde bestemt at i dag ikke skulle være dagen. Etter denne reaksjonen, som bare for å nevne det ikke skjer veldig ofte, satt jeg igjen med en skikkelig kjip følelse. Jeg ble sliten i hodet, og det var før vi i det hele tatt hadde begynt å jobbe med bacheloren. I går avtalte jeg og ei venninne jeg ikke har sett på kjempe lenge at vi skulle møtes i dag. Jeg hadde egentlig sett skikkelig frem til det, men den følelsen jeg hadde på slutten av skoledagen gjorde at det fristet mest å avlyse. Jeg var sliten, hadde vondt i hodet og sengen fristet en del mer enn å være sosial. Men, jeg tok meg sammen, tenkte at en avtale er en avtale, og hvis jeg ikke orket å være med henne så veldig lenge, så fikk jeg heller si ifra om det. Nå angrer jeg ikke i det hele tatt Det ble en utrolig hyggelig ettermiddag, og har gjort at jeg husker så mye mer enn kjipe følelser fra denne dagen.
Nå nærmer kvelden seg, jeg er helt utslitt etter alt som har surret rundt i hodet i løpet av dagen, og er mest klar for å sove. Forhåpentligvis får jeg lagt meg i grei tid i dag, da morgendagen er lang og jeg gjerne vil ha så mye energi som mulig til det. Det blir både skole på dagen og jobb på kvelden. Jeg tenker hver dag på hvor mye jeg gleder meg til å få neste lønning. Det blir kjempe deilig å se alle disse timene utbetalt i penger på kontoen min, spesielt etter en så blakk måned som jeg har hatt! Siste dag i måneden får jeg lønn, samme dag som jeg leverer bachelor, dagen før jeg skal på Demi Lovato konsert! Den dagen må i hvert fall bare bli bra!
Etter jeg dro hjem fra skolen i dag føler jeg det har skjedd så mye, selv om det egentlig ikke har skjedd noen ting. Jeg hadde 1 time hjemme før jeg måtte videre på jobb, en time fylt med masse som måtte gjøres og kaos i hodet. Så fort jeg kom hjem, løp jeg opp på rommet, hentet klærne som skulle vaskes, og snublet nesten på vei ned trappen igjen. Jeg kom frem til vaskemaskinen, bare for å se at det allerede lå klær der. De måtte jeg henge opp, før jeg kunne sette på mine klær. Kan jeg bare få si at jeg alltid blir så forvirret av vaskemaskin og oppvaskmaskin… Er det bare meg? De ordene er utrolig like, samtidig som de betyr to helt forskjellige ting, og jeg må alltid tenke meg godt om før jeg bruker noen av dem. Ihvertfall, etter min risikofylte tur ned til vaskerommet, var det rett opp på kjøkkenet for å lage mat. Ettersom jeg har begynt på min sunnere hverdag, hadde jeg allerede funnet noe raskt og enkelt jeg kunne lage. Det ble stekt egg, med bløt kjerne, akkurat slik jeg liker det. Jeg satt meg ned, for første gang siden jeg kom hjem, mens jeg spiste. Det ble 10 minutter, riktignok noen herlige minutter, men de varte alt for kort. Etter å ha spist var det rett tilbake på kjøkkenet for å lage middag som jeg kunne ta med på jobb. Det ble en slags wok hvor jeg feilberegnet både nudler og grønnsaker. Det ble alt for mye nudler, og alt for lite grønnsaker. Man lærer så lenge man lever, så neste gang skal jeg holde litt tilbake.
Etter å ha laget middagen, puttet den i en matboks og pakket sekken, gikk jeg på rommet for å skifte. Jeg la meg i sengen, lukket øynene, og kjente hvor utrolig trøtt jeg var. klokken begynte å nærme seg at jeg måtte dra, men desperat etter å lukke øynene som jeg var, satte jeg klokka på telefonen til å ringe etter 3 minutter, så lukket jeg øynene. Det må ha vært de tre beste minuttene i hele dag! Hadde jeg ikke hatt på klokken, er jeg faktisk redd jeg hadde sovnet!
På vei til jobb så jeg en liten virvelvind, rett borti gata der jeg bor. Det er andre gang jeg har opplevd det i Norge, første gang var for mange år siden. Jeg husker ikke hvor jeg var, eller hva jeg gjorde, men jeg husker følelsen av sand som pisket mot huden. Jeg blir alltid så fascinert av naturen, og synes egentlig det var skikkelig kult da vinden tok tak i et russekort, man kunne tydelig se at det fulgte vinden i sirkler oppover, før det dalte mot bakken igjen. Alt av pene farger på himmelen, til ekstremt regn, vind og virvelvinder fascinerer meg. Egentlig hadde det vært skikkelig kult å dra ut som tornadojeger i USA, bare kjøre etter tornadoer
Jeg kom meg i hvert fall på jobb til slutt, og har nesten ikke hatt et rolig minutt før nå. Det er nytt system her, så en del kunder som kommer med spørsmål og masse mailer å svare på. Er egentlig litt digg også, så går dagen fort!
Håper dere har det fint i denne herlige sola! Vi snakkes
