I stad fikk jeg mail om å svare på en spørreundersøkelse. Siden jeg hadde satt meg ned for å jobbe med bacheloren, tenkte jeg at en spørreundersøkelse nok var god bruk av tiden min. Alt for å slippe unna det jeg egentlig må gjøre. Derfor gikk jeg inn på nettsiden, og skulle begynne å svare. Spørsmål nr. 2, sikkert regnet som det letteste spørsmålet etter “er du mann eller dame”, satt meg ut litt. “hvor gammel er du?”. Først skrev jeg inn 21, men så ble jeg litt usikker. Shit, jeg hadde jo bursdag akkurat, som betyr at jeg er blitt eldre… Er jeg 22? Utifra hvor lang tid det tok meg før jeg slo meg til ro med at 22 var riktig alder, er jeg redd for å ende opp men en tidlig demens diagnose. Det skal da ikke være så forbanna vanskelig å huske alderen sin? Samtidig gikk det jo opp for meg at jeg er blitt 22, altså begynner å nærme meg 25, begynner å nærme meg voksenlivet. Gud så skummelt det var å tenke på. Forhåpentligvis er det ikke forventet at jeg skal få meg mann og barn helt enda, for da blir i så fall de folkene skuffet.
I hvert fall, etter å ha brukt altfor lang tid på spørsmål om Europa og politikk, som jeg egentlig ikke kan noen ting av, fikk jeg endelig satt meg ned med bacheloren. Ble ganske fornøyd med resultatet av dagens jobbing også. I morgen skal jeg møte Stine, så skal vi se litt på det sammen. Håper bare ikke det som så bra ut i dag, ikke gir noen mening i morgen…
Nå er det snart middag, så skal jeg kose meg med god mat og familie resten av kvelden. Ønsker dere en herlig lørdagskveld!
Vi snakkes!