Julegaveshopping i novemeber

Jeg har allerede begynt å handle julegaver, hvor digg er ikke det? Jeg har lenge planlagt å prøve å få gjort hele handelen denne uken da det gjerne er en del rabatter rundt omkring i dette som kalles “black week”. Det var ei på jobben som ga meg ideen. Hun hadde brukt et salg for en stund siden til å handle inn halvparten av det hun skulle. Jeg stjal litt av ideen hennes og tror faktisk julegavene i år blir ganske kule. Jeg kjenner at det ikke har noen ting å si om de jeg gir til, gir noe tilbake. Jeg gleder meg bare til å forhåpentligvis få gjennomført denne ideen jeg har, slik at jeg kan bli fornøyd med hvordan det blir. Haha akkurat nå er gleden av å gi så stor at jeg tror nesten aldri jeg har vært borti noe lignende før. 

Hele dette black friday og black week opplegget er veldig omdiskutert. Noen butikker skrur opp prisene før denne uken, slik at de halvdårlige salgene virker mer innbydende. Det er gjort undersøkelser som viser at de “villeste tilbudene” gjerne kan være like bra, eller kanskje til og med litt dårligere, enn andre tilbud som kommer titt og ofte i løpet av året. 

Jeg synes egentlig at “black week” godt kunne gått tilbake til å kun være “black friday”, også kunne tilbudene den ene dagen vært helt syke! I tillegg blir jeg helt stressa av å ikke vite om det kommer noe bedre, om jeg skal slå til nå eller om jeg skal vente. Haha, så det er det problemet også. Uansett hva jeg tenker om black week, så vil jeg dette året utnytte det mer enn jeg har gjort før. Jeg føler at det viktigste er å ikke handle fordi man føler man MÅ. En bør gjøre det fordi det er noe man trenger som ville vært praktisk å bruke disse tilbudene til – slik som julegaver. Også må en gjerne gjøre litt research slik at en ikke blir lurt av de butikkene som kjører dårligere tilbud enn resten av året. Det er ekstremt unødvendig å fly rundt på senteret, blant halve Norge, og kjøpe noe du kan få 500kr billigere om 3 uker…

Jeg har allerede handlet inn noen småting til venninner, men til familie er jeg helt blank. Kreativiteten tar slutt, og jeg tar mer enn gjerne i mot tips til hva jeg kan gi for eksempel mor, far og bror. Søster tror jeg kanskje jeg har en ideen om, men det er litt lettere der. Vi har ganske like interesser, så jeg føler jeg kan få til noe passende på egenhånd. Hvis du har noen gode ideer på hva en kan gi foreldre og søsken som du ønsker å dele, så legg igjen en kommentar. Om jeg får noen ideer, pluss hvis jeg kommer på noe selv, så kan jeg prøve å lage et lite “julegaveguide” innlegg. 

Licensed from: Nietjuh pixabay.com

 

En veldig vellykket kveld

Nå har jeg akkurat tatt på meg klær igjen for tredje gang i dag. Jeg har prøvd å få meg litt søvn to ganger slik at natten skal bli lettere å takle. Jepp, nattevakt igjen. Det har vært mange uker med anttevakter, men jeg begynner å se slutten. Da en kollega spurte om jeg kunne bytte en helg med henne så trengte jeg ikke, for første gang på mange uker,  å sjekke om det passet med nettene jeg jobber. Jeg har 5 nattevakter igjen denne måneden, også kan jeg slappe av litt. Da kan jeg endelig begynne å få på plass døgnrytmen og hverdagen igjen. Som jeg gleder meg!

I går var det quiz og det var kjempe gøy. Jeg var på gruppe med to venninner som jeg ble kjent med i Afrika, pluss han som hun ene bor med. Vi var et utrolig bra lag og det skilte kun 1 poeng mellom oss og vinnerne. 1 poeng altså! Jeg hater å tape, spesielt når det er så nærme. Jeg ble egentlig litt småsur der jeg satt, men tok meg fort sammen (med unntak av noen godt plasserte “Ett poeng! Er det mulig?” som unnslapp litt her og der). Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å være ute så lenge, eller kjøpe så mange drinker og cider den kvelden, men tiden flyr når man har det gøy. Da Ellen skulle dra hjem i tolvtiden kunne jeg ikke forstå hvordan det hadde blitt så sent. Jeg var ikke trøtt i hvert fall og ikke i nærheten av å ville avslutte. Det var dumt at hun måtte dra tidligere, men det er vel sånn det er når man bor midt ute i ingenmannsland. Det var i hvert fall utrolig koselig og se henne igjen da hun de siste månedene har bodd langt unna. Nå flytter hun hjem igjen og det gleder jeg meg til. Det er alltid litt lettere å holde kontakten da. 

Etter byen dro vi på et lite nach hos hun andre venninna mi, og tok med to personer til som hun kjente som var der. Vi spiste mat som hun lagde og drakk vann, som nok var utrolig lurt med tanke på denne dagen. Jeg følte jeg dro dit bare for å få servert nattmat og drikke for deretter å dra igjen, men er vel kanskje litt sånn det blir etter midnatt ute på byen.

Jeg kom hjem og la meg i 3-tiden etter en utrolig vellykket kveld, og en rimelig skummel tur hjem alene i mørket. Jeg er så glad for at vi dro ut i går, det er sånne øyeblikk som blir til gode minner og som jeg tar med meg videre. Dette må vi gjøre igjen, men da skal vi vinne!

Det trenger ikke alltid å ha en dypere mening

Jeg våknet og kjente meg litt spent. Haha hvem skulle tro at en liten forandring på håret kunne gi en så god følelse? Jeg satt jo hele dagen i stolen i går, så jeg fikk veldig lite tid til å studere det ferdige håret (selv om jeg fikk veldig mye tid til å studere ansiktet og alt annet rundt meg). Det var derfor litt artig å våkne i dag og vite at nå skulle jeg få prøve det ut ordentlig.

De lo av meg på jobb da jeg viste hvor mye jeg gledet meg til å bestille timen. Jeg kan jo forstå at det høres skikkelig teit ut å bli så glad for noe så lite og overfladisk, men må alt være så forbanna dypt hele tiden? Jeg synes det er fint å kunne finne glede over sånne små, enkle hverdagslige ting og vi burde alle bli flinkere til det. Da får man gjerne flere gleder i livet også. Det trenger absolutt ikke å være å viktig, dypt og perfekt for at man skulle kunne bli glad og fornøyd. Så da vet du det haha.

Her er i hvert fall bilder av det ferdige resultatet. Jeg blir mer og mer fornøyd jo lenger tid det går. Jeg tenker allerede på hvordan alt av klær og sminke kommer til å passe på en annen måte enn før, og gleder meg skikkelig til å få testet det ordentlig ut. Jeg føler også at det ser bedre ut når jeg går uten sminke nå, noe som er en stor fordel da jeg egentlig veldig ofte er altfor lat til å ta på meg noe særlig mer enn klær før jeg skal ut døren. Huff, nå skal jeg gi meg med dette, det er jo garantert ikke like gøy for dere å lese om som det er for meg å skrive om. Jeg er i hvert fall utrolig fornøyd og gira og ser veldig fremt til å ta med håret mitt ut på en testrunde på quiz i kveld!

Hehe jeg ville egentlig få noen til å ta bilde av meg, men det ble ikke helt sånn. Da fikk det bli baderomsbilder i speilet i stedet, for ville ha noe å vise dere 😀 Ha en super torsdag, nå skal jeg på quiz!

Den verste stormen

Da jeg lå i sengen i går kveld, hørte på regnet utenfor det åpne vinduet og ikke fikk sove, tenkte jeg tilbake på tordenværet vi hadde i Tanzania. Den første natten det tordnet våknet jeg av et brak som må ha vært høyere enn noe annet jeg har hørt før. Jeg åpnet øynene, satt meg opp i sengen og så at hun jeg delte rom med også var våken. “Hørte du det?”. Jeg smilte for meg selv mens jeg svarte noe ála “hvordan kunne jeg ha unngått å høre det?”. I Tanzania var vinduene alltid åpne, det ene hadde til og med kun en myggnetting, ingen glass til å lukke lydene ute. Det blinket utenfra igjen, som en gigantisk blits som var rettet mot det åpne vinduet. Jeg telte sekundene, slik jeg alltid gjør når det tordner og lyner. Jeg husker ikke hvor langt jeg telte, men jeg vet at jeg ikke kom så veldig langt før det braket til igjen. 

Vi sov i hus som hadde stråtak og var laget av tre. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke følte meg veldig trygg der jeg lå i sengen og leste fakta om lyn og torden på mobilen. Jeg var redd, skikkelig redd. Hun jeg delte rom med ga meg ideen om å sette i øreproppene og sette på høy musikk, det kunne dempe lyden litt. Det funket mot lyden, men sengen ristet like voldsomt uansett. Det føltes tryggere å høre det da, vite hva som kom og ha litt kontroll på det som skjedde rundt meg. 

Jeg sjekket Snapchat. Vi hadde en egen gruppe med de vi hadde dratt sammen med – alle menneskene vi hadde blitt kjent med og bodde med. Det foregikk en samtale mellom flere personer hvor det kom frem at de satt ute og så på lynet. Vi tok på oss litt klær og gikk ut.

Akkurat det øyeblikket her savner jeg veldig

Utenfor døren var det en liten, åpen “gang”. Den var litt over en meter bred og hadde tak over seg. Der ute, på gulvet, møtte vi flere av de som bodde rundt oss. Vi satt oss ned på det tørreste stedet inntil veggen og så på himmelen. Husene vi bodde i lå som en firkant med en relativt stor åpning i midten der det var palmetrær og en liten sitteplass med tak over. Det blåste og regnet kraftig. Vi så aldri selve lynet, men måten himmelen lyste opp kommer jeg aldri til å glemme. Det øyeblikket vi delte hvor vi alle satt sammen, ute, fascinerte over hvilke krefter naturen hadde å by på. Pratet, lo og skvatt litt hver gang det tordnet som verst.

Vi satt ute en stund før det etterhvert roet seg litt og vi gikk inn for å prøve å få litt mer søvn. Frokosten var kl 9 enten vi var våkne hele natten eller ikke. Tordenet døde etterhvert ut og vi fikk oss noen timer til med søvn. 

Bildene er av dårlig kvalitet siden de er tatt midt på natten, men det viser litt av hvor kraftig lynet var der det lyste som mest.

Å tenke tilbake på alle de små øyeblikkene vi hadde i Tanzania gjør at jeg savner det skikkelig. Livet var litt lettere da, litt mer innholdsrikt. Øyeblikkene som der og da ikke virket så store, sitter nå igjen som gode minner. Ting vi kanskje ikke tenkte at hadde så stor betydning i det store og det hele, er de som nå stikker seg frem i tankene. Jeg savner det skikkelig, alt fra den utrolig kjedelige frokosten til de spennende utfluktene og hverdagslige tingene. Det var virkelig en opplevelse for livet, og om du har muligheten til å gjøre noe lignende så vil jeg anbefale på det sterkeste at du tar den. Det er ikke sikkert det blir som du tenker, og du er garantert å få noen tunge stunder, men én ting er sikkert og det er at det blir en opplevelse for livet. 

Kaos

Tidligere på dagen så jeg utover det ekstremt rotete gulvet mitt som for det meste var dekket med klær. Rent og skittent om hverandre. Det er faktisk veldig flaut hvor rotete jeg er, men det skal sies at det nesten kun er på soverommet. Ellers i huset liker jeg at det skal være ryddig. 

Jeg fikk et lite øyeblikk med inspirasjon og tenkte at nå skulle jeg ta tak i det. Det tar jo faktisk ikke så lang tid, det er bare litt kjedelig. Jeg begynte å plukke opp plagg etter plagg. Lukte, kjenne og se for å finne ut av hvilken av de to kategoriene de tilhørte. Den lille haugen med rene klær som har ligget på stolen på vent i godt over en uke ble også tatt.

Jeg hadde brettet alt sammen, delt det inn i grupper med tanke på i hvilken skuff de skulle plasseres, og var egentlig ganske fornøyd med meg selv. Jeg åpnet de to store glassdørene, dro ut den øverste skuffen og kom med en gang på hvorfor jeg ikke hadde lagt inn de rene klærne tidligere. 

Det var t-skjorter  overalt, krøllete og uten noe system. Det var nesten så det rant over. Det var bare å glemme å prøve å få plass til den lille haugen som lå på sengen og ventet på å bli plassert dit det skulle. 

Alt måtte brettes. Under det øverste laget med rot fant jeg hint til det lille systemet jeg hadde laget forrige gang jeg ryddet. Den eneste måten å få plass til noen ting var å brette og rydde alt. Jeg tok meg ikke tid til å lage noe særlig system denne gangen, det holder gjerne ikke så lenge uansett. Jeg prøvde å være bevisst på å finne ting som kan gis bort slik at jeg får tømt skapet litt, men det er nesten ingenting som jeg tenker at kan bli borte. Hadde noen sett på alle outfitene mine den siste måneden så hadde de sikkert vært uenige, men der og da føltes det som at alt kan brukes. Det er ingenting som er gammelt eller som ikke passer lenger. Jeg må rett og slett bare ta skikkelig tak en dag og kvitte meg med noe av det. Det blir ikke i dag.

Da jeg lukket skuffen igjen etter å ha lagd alt dit det skulle måtte jeg holde klærne nede for at de ikke skulle falle ut. Jeg tenker med grøss og gru på det som ligger i skittentøyskurven og skjønner at jeg ikke får vasket noen klær på en stund, jeg har jo ingen steder å legge dem. Skittentøyskurven får bli et oppbevaringssted foreløpig til jeg finner ut hvordan jeg skal løse dette. Jeg trenger i hvert fall ikke å shoppe på en lang stund, så da sparer jeg de pengene. 

 

En indre ro

Processed with VSCO with g3 preset

Jeg kan nesten ikke tro at det er lørdag. Det gjør meg så glad å tenke på. Ikke har jeg jobbet spesielt mye helger i det siste. Ikke har det egentlig vært en spesielt hard uke heller, hvis vi ser bort ifra to nattevakter. Det er bare noe som gjør at denne lørdagen føles spesiell. Jeg kjente på det i går også, da jeg la meg. Tanken på at jeg skulle våkne opp til helg var spennende og fint. Jeg finner ikke noe bedre ord på det. 

Jeg har gjort ekstremt lite produktivt i dag. Jeg sov myye lenger enn jeg hadde planlagt, dro og trente, dusjet og spiste noe mat. Det er helt seriøst alt jeg har gjort. Samtidig kjenner jeg på en ro i sjela som jeg ikke kan huske å ha kjent på noe særlig før. Det er egentlig veldig rart. Jeg bare føler at kroppen og sinnet mitt er i balanse. Det føles godt å være meg akkurat nå. Jeg håper at denne roen holder. Jeg stresser ikke for noe, jeg tenker ikke på noen ting som er negativt. Jeg nyter det å leve i nuet og koser meg i mitt eget selskap.

Om et par timer skal jeg og to venninner ha jentekveld, det blir veldig koselig. Vi skal lage pizza og drikke litt vin. Dette er en kveld jeg har sett skikkelig frem til, og kanskje det er noe av grunnen til at jeg føler det slik som jeg gjør. Det er egentlig ikke så spesielt det som skal skje, jeg bare tror det blir veldig koselig. 

Før jeg reiser skal jeg sminke meg, rette håret og prøve å få dratt på butikken for å ordne litt snacks. Jeg skal sette på litt god musikk som skal holde dette gående. Haha jeg aner ikke hva som skjer eller hvordan denne uken kunne gå fra å være så uheldig til å gi en så god følelse, men jeg setter pris på det. Det skal nytes og jeg håper det varer lenge. Processed with VSCO with g3 preset

Processed with VSCO with g3 preset

Han ville så gjerne hjelpe

Jeg dro på power på strømmen. Hadde egentlig tenkt til å gjøre det i går etter jeg hadde kjørt søsteren min til trening, men på vei hjem ble jeg så kvalm at jeg nesten måtte kjøre til siden og gå ut av bilen i fare for å kaste opp på hele meg, setet, rattet og gulvet. Det hadde vært helt krise. Så i går måtte jeg bare kjøre hjem med sammenbitte tenner og åpent vindu, så fikk jeg ta power i dag. 

På natten i går var jeg inne hos en pasient. Jeg hadde sittet på gulvet, telefonen i lomma slik den alltid er, og var på vei opp i stående stilling. Telefonen datt ut av lomma, slik den så ofte har gjort, men denne gangen var det annerledes. Jeg plukket den opp og av en eller annen grunn sjekket jeg ut kamera på baksiden. Der hvor det er litt åpning mellom deksel og kamera så jeg det – telefonen hadde knust. Jeg som i et år har sagt “jeg håper telefonen knuser så jeg får dratt nytte av den forsikringen jeg kjøpte”, visste innerst inne at det helt sikkert var for sent. Jeg trodde egentlig forsikringen holdt til desember, men da jeg så den knuste skjermen fikk jeg en følelse av at det ikke kom til å holde. 

I dag dro jeg på power. Jeg holdt kvalmen i sjakk ved å spise en brødskive med gulost før jeg dro. Det kom en mann bort til meg mens jeg tittet på den nye iphone xs (som jeg ikke en gang har fått med meg at har kommet ut). “Kan jeg hjelpe deg?”. Jeg forklarte situasjonen og han gikk på PCen for å hente informasjon om avtalen min. 

Det viste seg at forsikringen gikk ut for fire dager siden. FIRE DAGER! Er det mulig å ha så uflaks? Det eneste jeg trøster meg med er at den ikke gikk ut i går slik at jeg kunne ha rukket det om jeg ikke hadde vært så kvalm. Jeg ble stående ganske lenge å prate med han. Jeg merket at han så gjerne ville hjelpe, ville finne et smutthull som gjorde at jeg kunne få den fikset til en pris under 3000kr, men det var ikke noe håp. Det eneste vi kom frem til var at nesten gang jeg kjøper mobil så bør jeg kjøpe med swap. 

Så det var min dag. Utrolig irriterende og kjipt, i hvert fall siden den har tålt utallige turer i gulvet, unntatt tre dager etter forsikringa gikk ut… Tror nok ikke jeg skal prøve å spille noe lotto denne uken i hvert fall. 

Forrige ukens

Dette er egentlig et “denne ukens” som kommer en dag for sent og derfor heller blir en “forrige ukens”. Jeg tenker at noen ganger er det fint å oppsummere uken som har gått bare for å sette pris på de små og store tingene som man opplever i livet. Så her kommer min forrige uke oppsummert i et lite innlegg.

Ukens beste dag:
Jeg har hatt mange fine dager denne uken. Jeg har fått møtt mange mennesker som jeg er glad i og som beriker hverdagen med noe positivt. Hvis jeg skal velge ukens beste dag, eller i hvert fall kveld, så må det nok bli halloweenfesten på fredag. Jeg hadde, dessverre, ikke så store forventninger med tanke på at jeg selv var sliten og ikke helt i 100, samtidig som at det kom en del folk jeg ikke kjente. Det endte opp med å bli en utrolig fin kveld med masse latter og bra folk. Kvelden var gøy fra start til slutt, alle hadde kledd seg ut og ingen så rart på meg der jeg danset og sang alene til det som ble spilt på høyttalerne(i hvert fall ikke som jeg la merke til). Absolutt noe jeg kan se frem til neste år igjen. 

Ukens absolutt nødvendige:
Denne uken var det en spesiell dag som ga meg noe jeg absolutt trengte. Søndagen i går var en chille dag med digg mat og veldig gode samtaler. Etter å egentlig forvente en utrolig trist og nedstemt dag, ble det gjort om til noe helt annet grunnet en god venninne. Det ble spist så mye at jeg faktisk lurte på hvordan magen min ikke sprakk, og jeg fikk en åpenbaring som kommer til å gjøre livet lettere fremover. Akkurat det siste der er en av de største grunnene til at jeg kan si at denne dagen var helt nødvendig. Jeg hadde ikke klart å komme frem til det samme om jeg hadde sittet alene på rommet med netflix og godteri. 

Ukens burde gjort:
Det her er faktisk veldig flaut. To dager denne uken tok jeg med treningstøy til jobb slik at jeg kunne trene før jeg dro hjem. Den ene dagen kjørte jeg helt til treningssenteret og parkerte utenfor, før jeg trakk meg og dro hjem igjen. Tenk det da! Faktisk bare ikke gidde å gå inn selv om jeg hadde det rett foran meg. Den andre dagen kom jeg ikke så langt som helt til senteret for jeg visste at det ikke kom til å skje uansett. Jeg kan si at jeg skal bli bedre denne uken, men med nattevakter og kveldsvakter tviler jeg sterkt på at det kommer til å skje. 

Ukens film:
I går så jeg den sykeste filmen noen gang. En film som både ga meg et nytt perspektiv på livet, men også der jeg satt igjen med høy puls og vondt i magen etter den var ferdig. Filmen heter “the push” og handler rett og slett om et eksperiment der Derren Brown undersøker om han kan få en vanlig person til å dytte et annet vanlig, pustende mennesker ut i døden kun ved hjelp av gruppepress og manipulasjon. Denne anbefales på det sterkeste.

Processed with VSCO with m5 preset

Også var jo denne snøen veldig gøy, selv om det bare varte en dag.

Endelig en smak av halloween

Hallo! 

Denne helgen har jeg fri og jeg får endelig min første smak på halloween. Ettersom jeg ikke var på halloweenfest forrige helg og jobber på selveste halloween på onsdag, gleder jeg meg til å endelig kle meg ut og feire den dagen i dag. 

Egentlig så er jeg veldig lite glad i slike utkledningsgreier, rett og slett fordi jeg er så utrolig lite kreativ og dårlig på å sminke meg sånn kult. Som oftest blir det et eller annet halvhjertet forsøk på noe litt skummelt. I år er ikke annerledes. Jeg som kjøpte utstyr for å lage sår denne helgen, har ikke klart å få meg til å øve en eneste gang. Dette kjøpte jeg forrige helg for å kunne prøve meg frem i løpet av uken.. oops. 

Uansett hvordan klærne og sminken ender opp, så tror jeg kvelden kommer til å bli kjempe bra. I kveld er planen en sørgende kanin. Haha det er helt sykt random, men var noe jeg fant på H&M. Eneste grunnen til at jeg er en kanin er at det var kaninører på på den bøyla og jeg har ikke tenkt til å prøve å fjerne dem. Garantert at jeg ødelegger hele greia da. Historien min er at jeg er en enke som mistet mannen sin i en bilulykke. Eller kanskje jeg skal være et spøkelse, det er jo litt mer skummelt… Haha det får bli som det blir, kvelden blir nok velykket uavhengig av kostymet jeg ender opp meg. 

Haha valget falt på en kanin som myrdet mannen sin.. Derav blodet. Dette blir gøy. 

Inspo i snøen

Jeg husker søsteren min fortalte meg at bilde hun hadde tatt var skikkelig inspo. Jeg lurte på hva i all verden det bildet kunne inspirere til. Hun fortalte meg at det ikke var det som var poenget. Inspo bilder skulle være fine, cleane og gi en god følelse. Jeg forstod til en viss grad hva hun mente og inspo bilder har aldri vært det samme igjen. I dag ønsket jeg å ta inspo bilder i snøen. Rene, fine, kule bilder. Det eneste problemet er at jeg mangler både kreativiteten og det sterke ønsket om å stå ute i kulden og fryse for et kult bilde. Jeg opplever også ofte at nesen min fort blir veldig rød ute i kulden, og selv om jeg ikke vet så mye om inspirerende bilder så skjønner jeg at det ikke er meningen å vise at man blir kald og rød. Det skal være en viss perfeksjon. Etterhvert ble jeg allikevel inspirert til å ta noen bilder. Det var mest for gøy, ikke så mye for at de skulle bli helt fantastiske. 

Jeg bestemte meg for å kle på meg godt, ta med kameraet ut og gjøre noe kult. Problemene stod i kø. Alle vinterklærne er lagt bort, så hansker og luer var ikke mulig å finne. Jeg hadde heller ingen som kunne ta bilde av meg, så da måtte jeg være løsningsorientert. Løsningen ble kamerastativ og selvutløser, men selv dette ga meg ikke de klare bildene jeg ønsket.

Haha det trenger nok litt trening for å få til noe min søster ville kalt inspo, men jeg får ikke gjort så mye utenfor dit kreativiteten tar meg. Det var kaldt, det var vått og jeg er litt usikker på om det var verdt det. Det var litt gøy også, det skal jeg innrømme, så da var det kanskje greit. Det var også litt artig å prøve, men om resultatene ble så gode er et annet spørsmål. Jeg hadde det i hvert fall litt artig der jeg stod alene og poserte foran kameraet.