Heey guys! 

Jeg har lenge utsatt å ta synstest rett og slett fordi det er kjedelig, koster penger oog jeg har en sånn rar frykt for å svare feil. Du vet den “ser du bedre nå… eller nå?”. Jeg vet jo selv hvordan jeg ser best, men allikevel er jeg alltid redd for at jeg svarer feil og plutselig står der med helt rare styrker på glassene. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Synsundersøkelsen tok en time, og stressnivået steg spesielt da jeg fikk spørsmålet “er prikkene mørest og tydeligst her… eller her?”. Etter å ha stirret på den rundingen bestående av mange, mye mindre, svarte kulser så gikk alt litt i kryss. Alle kan vel oppleve at om du stirrer for lenge på noe så blir det uklart og rart uansett hvor bra eller dårlig synet er. Eller? 

I hvert fall fikk jeg frem noen svar, og heldigvis ble svaret “eehhh.. hmm.. kanskje.. tja.. jeg vet ikke helt… de er ganske like”, godtatt ved flere enn én anledning. Vi kom frem til en styrke og versjon som lot meg lese selv noen av de minste bokstavene, selv om jeg uten briller ikke en gang klarte de største. Da må jeg ha gjort noe riktig i hvert fall. Jeg blir ganske fascinert over hvordan to forstørrelsesglass inni noe jern kan gjøre en så stor forskjellig i hverdagen min.

I det siste har jeg også tenkt litt på å begynne med linser. Jeg har hatt briller i ganske mange år, men det er først det siste året at jeg virkelig har blitt flink til å bruke dem. Når jeg tenker meg om så er det kanskje faktisk bare de siste 6 månedene… Uansett kjenner jeg at det hadde vært deilig med linser. Jeg er livredd for å skulle putte fingrene i øynene, men både på jobb og i hverdagen ser jeg for meg at det ville vært fint å slippe å dra med seg brillene overalt. Det gjør jeg ikke uansett, så det blir nok litt for ofte at jeg står der uten noen ting. Det hadde jeg sluppet med linser i hvert fall