Rotete i hodet

Hvis været forvirret meg da det var kaldt om morgenen og varmt om dagen, er dette enda verre. 

Da jeg våknet i dag tidlig, var rommet kjølig. For en gangs skyld kunne jeg sove med dynen på, uten å svette ihjel. Det føltes helt fantastisk! Jeg elsker å holde rundt dyna om natta, kanskje spesielt siden jeg ikke har noen andre å holde rundt… Så jeg våknet på et kjølig rom, og det var da det ble vanskelig. Rommet mitt har kveldssolen, så hvis jeg ikke vil ha et rom så varmt at jeg kunne stekt pizza på gulvet, må jeg ha vinduet åpent på vidt gap hele døgnet. Men så var det plutselig så kaldt at hvis jeg ville oppholde meg på rommet, måtte teppet på og det måtte en bukse og genser også. Det var virkelig bare for kaldt. Ja, dette er first world problems, man skal ikke klage og jeg er heldig som har dette som mitt største problem på morgenen, men litt kjipt er det allikevel. Et alternativ er selvfølgelig å komme seg ut. Der skinner solen, og det er en god blanding av varmt og kaldt. Pluss at det faktisk ikke er så veldig kult å ligge i senga hele dagen, selv om jeg har fri.

Null sminke fordi det er sommer, sol, jeg er alene hjemme og allergien gjør livet ekstra vanskelig hvis ikke jeg kan klø meg i øynene.

Etter jeg hadde skrevet de ordene tok på meg klær, altfor lite klær ettersom det var mye kaldere uten enn jeg hadde forventet, skrelte en gulrot, fordi jeg egentlig hadde lyst på sjokolade, men fant ut at det ikke passet inn i min sunnere hverdag, også satt jeg meg ut. Første tanken var “shit, det var jo nesten ikke varmere ute”(jeg fikk gåsehud over hele kroppen så fort jeg kom ut), andre tanken var “Jeg trenger nye solbriller”. Det irriterer meg at jeg har rotet bort begge solbrillene mine. Eller, det ene paret er helt borte, selvfølgelig de jeg likte best. Det andre paret tror jeg at jeg glemte i bagen til Maiken etter konserten på fredag (hint hint Maiken hvis du leser dette), så da sitter jeg igjen med et par som jeg fant i en skuff og ikke aner hvem er sine. De har en ekstremt irriterende flekk på seg også, akkurat i midten, og de reflekterer så ille at jeg flere ganger har opplevd å se mitt eget øye når jeg egentlig skal se på telefonen. Creepy? Jepp! Det er liksom en av få kroppsdeler en ikke forventer å se hvis ikke en prøver. Jeg blir like freaket ut hver gang det skjer. 

Bare se så ille de reflekterer. Endte opp med å ta dem av fordi det ble for ille!

Jeg har, i løpet av dette innlegget, gått fra å sitte i pysjen i sengen, tatt på meg klær og gått ut, og nå sitter jeg inne i stua igjen. Tærne mine er iskalde, og jeg jobber desperat med å få tilbake varmen. Faktisk bare meldt 17 grader i dag. Nå er i hvert fall gulroten spist (jeg har fortsatt lyst på sjokolade) og jeg lurer på om jeg skal starte dagen med å sende arbeidskontrakten min i posten. Jeg skal ta på meg litt mer klær, og komme meg ut. Kanskje jeg spiser lunsj først.. En gåtur samtidig som jeg poster arbeidskontrakten min, er den perfekte måten å få noe ut av dagen på! Også må det til hvis jeg faktisk vil ut i jobb, noe jeg har veldig veldig lyst til. Jeg er kjempe gira og klar for å begynne i ny jobb, men da må jeg først få sendt denne kontrakten. Beklager for et rotete innlegg, men det er sånn hjernen min fungerer akkurat nå. Kanskje jeg kommer med noe ryddigere senere i dag, kanskje det blir like rotete… Time will show. Håper uansett dere har en fin dag i solsteika!

Vi snakkes!

 

Jeg er i lykkerus

Jeg føler meg virkelig så glad og så heldig nå! Jobben er min, og jeg er i lykkerus. 

Hun ringte meg litt tidligere i dag, nummeret var ikke lagret, så jeg visste hva som kom. Jeg trakk pusten dypt tre ganger før jeg svarte “hei, det er Rebekka”. Det jeg fikk høre fra andre enden var starten på noe jeg vet vil bli veldig bra, “Hei, jeg ringer fra lungeavdelingen på ahus. Ønsker du å jobbe hos oss?”. Det var de nydeligste ordene jeg har hørt på lenge, og jeg ser en ny femtid nå. Ikke en tom sommerferie, uten noe å gjøre, og uten penger. Nå begynner en ny del av livet, jeg skal inn i arbeidslivet. Ikke noe mer sitte på kvelden etter skolen, og tvinge frem motivasjonen for å jobbe. Ikke noe mer ekstravakter, som kanskje kommer, hvis jeg er heldig. Dette er fast stilling (foreløpig sommervikar). Jeg får tilsendt en ferdig oppsatt turnus, med fast lønn. Jeg har så og si aldri hatt fast jobb før, med unntak av de periodene der jeg hadde en fast kveld i uken på treningssenteret, og jeg gleder meg skikkelig til å komme igang. Jeg fikk tilsendt kontrakten på e-mail i stad, og skal få skrevet under og sendt den i morgen. Kanskje i dag. Åååh dette er så herlig! 

Ellers har jeg sittet ute i solen og kost meg, denne fridagen føltes mye bedre nå som jeg vet at den ikke varer evig. Jeg skal snart ut i jobb, og da kan jeg nyte noen ustrukturerte dager. Etterhvert ble jeg så trøtt så jeg tenkte å legge meg nedpå litt, da slo allergien inn for fult. Nesen tettet seg helt, jeg nøys 8 ganger på rad, og det klødde i halsen. Det føltes som det aldri skulle gå over, men sånn er det heldigvis sjeldent. En allergi tablett, en episode med “how I met your mother” og en halvtimes søvn senere, stod jeg klar til å møte resten av dagen. 

En så fin dag, trenger å utnyttes litt mer enn bare ved å sitte ute på verandaen. Jeg bestemte meg derfor for å ta en tur ut. Det var skikkelig herlig. Nå ser jeg frem til en rolig kveld, bare ha det bra alt det positive som er i livet mitt.

Jeg blir stresset av å ikke vite

Jeg er veldig nervøs. Jeg har sommerfugler i magen, og er egentlig litt småkvalm. Etter intervjuet mitt på fredag var jeg helt sikker på at jeg kom til å få jobben. Hun virket veldig positiv, og skulle bare for sikkerhetsskyld sjekke referansene mine. Jeg kan ikke tenke meg hvem av mine referanser som eventuelt skulle sagt noe negativt, men en vet aldri. På lørdag var jeg fortsatt ganske selvsikker. Jeg kunne egentlig ikke forstå hva som kunne hindre meg i å få jobben.

I går begynte usikkerheten å komme. Kan det være at jeg ikke er egnet? Er det faktisk så sikkert at jeg får jobben, som jeg ønsker å tro? Den følelsen har fulgt meg til i dag, og jeg sitter nå og er veldig usikker på om jeg faktisk får en positiv telefon. Om jeg ikke gjør det, så er det ikke krise. Da får jeg bare søke på andre jobber. Det er bare det at jeg virkelig ønsker denne jobben, og jeg tror den kommer til å være perfekt som første jobb som nyutdannet sykepleier. Jeg krysser fingre og ber om at jeg får høre det jeg vil, det hadde vært helt fantastisk!

Hun sa hun skulle ringe meg i dag, men jeg aner ikke når. Det kan være snart, eller det kan være om noen timer. Om jeg kunne valgt, hadde hun ringt snart, jeg trenger å vite det. Siden jeg ikke får styrt det uansett, burde jeg egentlig komme meg ut, eller finne på noe annet. For å sitte her og vente på svaret er helt unødvendig, og fører bare til stress, svette hender og hjertebank. Hun ringer når hun ringer, jeg må bare passe på å ta telefonen. 

Masse folk og dårlig service

Da jeg var i London alene, ble jeg ganske flink på å ha det bra i mitt eget selskap. Jeg gjorde absolutt alt alene, og syntes det var helt greit. Det var ikke skummelt, jeg fikk ikke nevneverdig mange blikk heller. De jeg fikk, brydde jeg meg ikke noe om. Så da ingen kunne være med til Oslo i dag, tok jeg like gjerne turen alene. Det var varmt, hjemme var det kjedelig, og jeg var rastløs. Planen var ganske klar hele tiden, jeg skulle på friday’s kjøpe mozarella sticks og kanskje en drink.

Jeg har altfor mange ganger opplevd lange køer utenfor friday’s, spesielt på dager som dette. Jeg ble derfor gledelig overrasket da jeg gikk nedover Aker brygge. Selv om det var mange folk der, var det lite køer på restaurantene. Det var kun friday’s som hadde litt kø, men med bare 2 grupper foran meg, gikk det veldig fort. Jeg fikk et bord, i skyggen slik jeg ba om, og hadde god oversikt utover restauranten. Jeg fikk menyen, fant ut hva jeg skulle ha, også ventet jeg. Og ventet. Og ventet. Mest sannsynlig var kelneren veldig opptatt, men når en sitter alene, blir man spesielt bevisst det når man ikke har noe å gjøre. Ingen drikke, ikke noe mat og ferdig med å se på menyen. Jeg hadde også glemt boken jeg hadde tenkt å ta med, så det var litt kjipt, men mobilen var en god erstatter. Etter langt om lenge fikk jeg endelig bestilt, men det var også siste gang jeg så kelneren.

Servicen på friday’s var egentlig ganske elendig, og kelneren var helt utilgjengelig. Det endte opp med at da drinken jeg hadde bestilt, ikke hadde kommet etter 40 minutter, så avbestilte jeg den og betalte i stedet. Hadde jeg fått tak i kelneren tidligere, hadde jeg mest sannsynlig fått den fortere. Det var uansett like greit, sparte de pengene og kjøpe heller en is. Det var uansett mye koseligere å spise is langs vannet, enn å sitte innerst i et hjørne på restauranten.

Alt i alt, ble det en bra tur. Det var deilig å komme seg ut litt, også var det veldig koselig å bare sitte og se utover vannet en stund. Det hadde nok vært enda mer spennende om jeg hadde noen andre her, men det får bli neste gang!

Hva betyr det å drømme om løver?

God morgen, har du sovet godt?

Jeg hadde en skikkelig merkelig drøm i natt om at vi (meg og en del andre jeg ikke vet hvem er) fikk tilsendt fire knøttsmå løver. Altså, de var mindre enn hånden min. Disse skulle vi passe på, sånn at de ikke stakk av. Etterhvert i drømmen viste det seg at en av løvene, ikke var en løve i det hele tatt. Det var en jente som hadde gjort seg om til en løve. Hun var skikkelig slem, og hadde tenkt til å lure alle løvene til å dra fra oss. Kanskje like greit at alarmen ringte her, jeg begynte å bli ganske stresset for at vi ikke skulle klare å hindre løvene i å rømme…

Processed with VSCO with t1 preset

Jeg skulle virkelig ønske at det fantes en pute, eller noe annet, som kunne registrere drømmene våre og spille de av når vi våknet. Egentlig ganske rart at ingen har klart å finne opp noe sånt, skal ikke se bort ifra at det kan skje en gang. Tror vi hadde fått sett mye sære greier, samtidig som vi kanskje hadde fått en bedre forståelse for hvordan underbevisstheten har det. Jeg skal innrømme at jeg er ganske skeptisk til drømmetyding, spådom og stjernetegn, men samtidig føler jeg at det må ligge noe i det. Hvordan kan så mange mennesker jobbe med noe som ikke finnes? Det synes jeg er litt rart. 

Jeg hadde det ganske vanskelig en periode, det var i fjor da jeg lurte på om jeg skulle gjøre det slutt med kjæresten, eller ikke. Jeg visste at jeg ikke hadde det særlig bra i forholdet, ikke fordi han var slem eller ikke er en bra fyr nødvendigvis, vi var bare ikke et godt team sammen. Og det var kanskje det som var litt problemet. Han var en bra fyr, og jeg håpet at ting kunne ordne seg. Jeg var kjempe redd for å kaste bort noe bra, men samtidig hadde jeg ventet en stund for å se om ting ble bedre. Det ble de ikke. Jeg begynte å tyde alle drømmene jeg husket, ved hjelp av internett, og leste stjernetegnet mitt nesten hver dag. Alt i håp om å få et tegn på hva jeg skulle gjøre. Det interessante var at så og si alle drømmetydningene jeg leste, og alle horoskopene jeg sjekket, sa at jeg skulle gjennomgå en stor forandring i livet mitt. De sa at jeg skulle komme til et nytt kapittel, eller at jeg stod overfor et stort valg som kunne være livsendrende. Jeg tok alt til meg, og tenkte at noe måtte det være det. Det ble slutt litt over en uke etterpå. Vi ble enige om at det var det beste, det var ikke bare mitt valg. Jeg opplevde det som en enorm lettelse, og det er ingen tvil om at det var det riktige valget.

Så spør jeg meg selv, drømte jeg dette fordi jeg egentlig visste hva jeg måtte gjøre? Var det underbevisstheten min som sendte meg tegn, eller var det helt tilfeldig at alt jeg drømte om på den tiden kunne bli tolket slik? Et konkret svar vil jeg kanskje aldri få, men jeg synes uansett det er ganske interessant å tolke drømmene, og se om jeg kan få noe ut av det. Samtidig hjalp faktisk de tingene meg til å gjøre et stort, skummelt, men nødvendig valg.

Og forresten, hvis du lurer på hva å drømme om løver betyr, så har jeg akkurat søkt det opp. Det kan visst bety forskjellige ting utifra hvordan de oppfører seg, og hvor de er. Men en ting absolutt alle var enige om, var at det betyr styrke, makt og mot. Det betyr mest sannsynlig at jeg føler makt i livet, og over situasjoner. Det betyr også at jeg mest sannsynlig ser på meg selv som en ledertype. En nettside sa at drømmen min kunne bety at jeg kontrollerer makten jeg har i livet godt, og ettersom jeg kanskje får meg ny jobb og jeg har følt jeg har fått til mye den siste tiden, så kan jo faktisk dette stemme litt. Jeg er også en naturlig ledertype. SElv om det er en stund siden jeg tydet drømmene mine sist, tror jeg at jeg skal begynne med det igjen. Var egentlig ganske interessant!

Endelig overskyet

Akkurat nå står “Cool for the summer” – Demi Lovato på for fullt. Nå kom det et fly. Det flyr over huset, og bråker insane mye. Ødelegger litt opplevelsen av sangen. I dag vært, som jeg trodde, en veldig rolig dag. Jeg har lite energi, og kjenner at jeg egentlig helst vil sove. 

Etter å ha ligget i sengen til etter klokken to, fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe fornuftig. Jeg tok på meg bikini og gikk en kjapp tur ut i bassenget i hagen, virket i hvert fall mer fornuftig enn å ligge inne. Selvfølgelig valgte jeg å gå uti akkurat idet skyene kom og solen ble borte. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i å bade, og  om jeg skal må det være veldig varmt ute, og gjerne ganske varmt i vannet også. Liker ikke å fryse. Etter min veldig korte dukkert, var solen fortsatt ikke kommet tilbake så da var det litt kaldt å gå ut av bassenget. Var bittelitt digg å bade, skal innrømme det. Har ikke badet siden Afrika.  

Selv om det ikke nødvendigvis var det lureste å bade når det var overskyet, så synes jeg det er litt digg. Solen står på hele dagen, og rommet mitt blir veeldig varmt, så deilig å få en liten variasjon. Så kan solen komme tilbake i morgen!

Litt senere spurte mamma om jeg ville være med på senteret en tur, og det ville jeg. Vi gjør veldig sjeldent sånt bare oss to, så det var veldig hyggelig at hun spurte. Inne på senteret gikk vi forbi bakeren, og det luktet nydelig av nystekte boller. Man skal ha sterk vilje for å gå forbi det der uten å gi etter. Vi gikk forbi, handlet det vi skulle, så gikk vi tilbake. Kjøpte 2 store vaniljeboller og 2 store kanelboller. De var fortsatt varme og myke, små gleder i hverdagen!

I kveld blir det vel litt taco med familien, kanskje en film.. Nå skal jeg i hvert ta frem gitaren, blir alltid i bedre humør av å spille!

Øyekontakt med Demi

Kvelden i går var helt amazing! Det var fantastisk, drit kult og jeg er så sinnsykt glad for at jeg fikk oppleve det!

Vi hadde tenkt å dra hjemmefra rundt kl 15 så vi kunne være der tidlig, om vi så måtte sitte 3 timer ute i solen i kø for å få bra plasser, så skulle vi det. Slik ble det ikke. Vi ble kjørt til Oslo, noe som egentlig var helt idiotisk, det hadde tatt helt sinnsykt mye kortere tid med tog. Vi var mildt sagt litt småstresset da vi ankom Oslo spektrum en god stund etter klokken hadde blitt fem, og det var under 1,5 time til dørene åpnet. Jeg vet ikke hvor lenge vi stod og vurderte om det var mulig  snike i køen, da vi så hvor langt bak vi kom til å havne. Dette var selv om jeg faktisk synes sniking er helt forferdelig, hater når folk gjør det mot meg, og i nesten alle andre situasjoner ville ikke tenkt tanken en gang. Men vi var desperate. Etter å ha stått og diskutert litt frem og tilbake, så jeg at vi fikk stygge blikk fra hele tre personer i køen, garantert at de skjønte hva vi drev på med, så da var det bare å gå bakerst. Hadde nok fått litt dritt om vi faktisk hadde prøvd oss på det.

klokken var 17:30 da vi satt oss ned. Bare en time før dørene åpnet, altfor langt bak i køen, og helt sikre på at nå kom vi til å ende opp på de dårligste plassene(vi hadde ståplasser). Da det nærmet seg at dørene åpnet, reiste køen seg, og vi fulgte på. Jeg merket at motet kom litt tilbake da vi så hvor mye nærmere vi kom, bare køen samlet seg.

Vi begynte å nærme oss inngangen, det var kanskje to puljer før oss, før vi slapp inn. Plutselig bevegde køen seg foran oss, den begynte å gå fremover, forbi resten av køen, og fortsette mot en annen inngang. Det ble naturlig at vi fulgte etter, selv om vi var usikre på om det var det lureste. Jeg er inne i en periode med ekstrem flaks for tiden. Det meste har ordnet seg for meg i det siste, selv om det kan se mørkt ut. Dette var en av de gangene. Ved den andre inngangen, kom vi rett inn. Vi endte opp på rad 4, og jeg tror faktisk vi hadde en av de beste plassene, med mest oversikt over scenen.Vi møtte noen som hadde vært der siden kl. 16, de stod rett ved siden av oss.

Oppvarmingsbandet kom på. En veldig søt jente, med musikk som jeg aldri har hørt før. Det var mye bra, men en merket at alle ventet på Demi Lovato. 

Oppvarmingsbandet var ferdig, klokken begynte å nærme seg ni. Både beina og ryggen gjorde vondt etter å ha stått i mange timer allerede, og vi prøvde å sette oss litt på gulvet for å få litt avlastning. Har du prøvd å stå i en stor menneskegruppe, hvor alle står skulder til skulder, og satt deg ned? Det er ikke lett. Men det gikk nå på sett og vis hvis en bare la litt viljen i det. 

Så kom Demi på scenen. For en FANTASTISK dame. Hun er helt utrolig på alle måter. Hun er helt sinnsykt nydelig, morsom og stemmen hennes er fra en annen verden. Jeg hadde aldri trodd det kom til å bli så stort å stå der, men da hun kom på scenen og begynte å synge, ble verden veldig bra. All smerte i rygg og bein ble borte, det var ikke så viktig lenger. Hun som stod og hostet på meg, irriterte meg ikke lenger. Alt som betydde noe var det som skjedde på scenen. Aldri har jeg vært så starstruck, aldri har jeg brydd meg så mye om å se en kjendis (ikke at det skjer så veldig ofte), og aldri har jeg hatt lyst til å møte en kjendis så mye som det jeg hadde i går.

Hun begynte å synge, vi sang med. Stemning var helt fantastisk. Sceneshowet var drit kult, og når hun sa “never give up on your dreams”, så tenkte jeg at hun visste litt hva hun pratet om og at det nok var helt sant.

Hun hadde kiss cam, en ekstremt artig ide. Gjennom hele “give your heart a break”, filmet de to og to personer. Demi ga streng beskjed om at kom du på skjermen, måtte du kysse personen ved siden av deg. Og alle, med unntak av kanskje tre stykker, gjorde det. Stemningen gikk i taket hver gang to menn måtte kysse. Spesielt de to mennene i sent 30-årene, som garantert bare var der fordi de var med døtrene sine. Budskapet gjennom konserten var kjærlighet, og at det ikke spiller noen rolle hvem du elsker. Virkelig fantstisk av henne å sette fokus på det, og jeg vet at det betyr så mye, for så mange. Hun fokuserte også på mental helse. Hun er virkelig en inspirasjon for så mange mennesker, og en så “down to earth” person.

Så roet hun det ned. Hun satt på kanten av en seng, spilte gitar og sang “Concentrate” og “cry baby”. Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg fikk øyekontakt med henne i mange sekunder. Det kan godt hende alle rundt meg også følte det samme, det kan godt hende at hun absolutt ikke så på akkurat meg, men jeg tror at man merker sånt. Hjertet mitt stoppet opp. Det kjentes som en evighet som ikke varte lenge nok. Min teori er: Jeg er ganske høy, rundt meg stod det bare personer som var lavere enn meg, ergo var ansiktet mitt ganske synlig. Det var også lys rett på meg, såå jeg synes egentlig ikke det virker urealistisk at hun så på meg. Jeg fikk i hvert fall hjertebank til tusen, og tenkte ikke på noe annet enn at “fy søren, jeg har faktisk øyekontakt med fuckings Demi Lovato”! Jeg følte hun sang rett til meg, og føler meg egentlig ganske teit som skriver dette nå og som syntes det var så kult haha. Men det var virkelig skikkelig kult.

Jeg ville aldri at konserten skulle ta slutt, men det gjorde den. Antiklimakset var så sinnsykt stort, og er det fortsatt. Jeg våknet egentlig bare med en følelse av at “ja, du kan nå dine drømmer, og hva i all verden skal jeg finne på nå?”. Jeg merker at jeg trenger litt tid for å komme meg etter konserten, noe som er helt insane. Det var en konsert, med en annen person, hvorfor jeg føler det som jeg gjør nå, aner jeg ikke. Men det er liksom en tomhet inni meg, som forsåvidt også kan komme av andre ting, men dagen i dag blir nok ganske rolig. Konserten var i hvert fall helt fantastisk, jeg er så sinnsykt glad for at jeg fikk oppleve det, og beklager for et evig langt blogginnlegg. Dette ble et skikkelig terapi innlegg, og jeg håper at ved å skrive dette ned, så kan tomheten fylles med noe annet!

Nå skal jeg stå opp, så vi snakkes senere!

Jobbintervju + konsert i kveld

I går var veldig veldig gøy! Herregud som jeg koste meg ute på byen! Vi endte kvelden, som jeg føler at jeg nesten alltid gjør, med å dra hjem til en eller annen random. Men det jeg også alltid gjør, er å få gjesterommer/soverommet alene. Så jeg sover i hvert fall godt, selv om jeg sikkert ikke er så veldig morsom å ha med hjem fra byen… I går hadde jeg en god grunn i hvert fall. Som de fleste fikk høre i løpet av kvelden, så skulle jeg på jobbintervju i dag. Det var ikke noe alternativ å møte opp fyllesyk og med 2 timers søvn på jobbintervju, så da sa jeg pent ifra om at jeg måtte sove, og jeg måtte ha en ordentlig seng. Haha stakkars både hun jeg var med og han vi var hos, måtte sove på stue på en sovesofa. 

Intervjuet gikk i hvert fall kjempe bra! Det var skikkelig fint å få unnagjort, og hun var veldig positiv. Hun skulle ringe referansene mine, også skulle jeg få videre beskjed på mandag. Utrolig spennende! 😀

Nå skal jeg få sendt den lista, også pakke sammen det jeg skal ha med til Maiken, også er det DEMI LOVATO konsert i kveld!!!! AAh som jeg gleder meg, jeg vet det kommer til å bli helt sinnsykt god stemning!

Vi snakkes!

Det er helt sykt

Skrekkblandet fryd. Det er det jeg føler nå. I dag har vi levert bachelor, fristen har gått ut (for lengst), og det er ingen vei tilbake. Altså JEG levere en bachelor?! Det er jo helt sinnsykt å tenke på. Jeg er en ferdig utdannet sykepleier (så lenge vi består bacheloren, selvfølgelig). Jeg kan få meg en jobb og jobbe som det helt til jeg pensjonerer meg. Herregud, jeg vet faktisk ikke om jeg skal gråte eller le, eller danse. 

Vi dro ut alle jentene og spiste lunsj på casa mia i dag. Det var utrolig koselig, og virkelig et must. Vi har kommet igjennom hele denne perioden sammen. Ja, vi har vært på forskjellige grupper, vi har nesten ikke sett hverandre siden vi kom hjem fra Afrika og vi skriver helt forskjellige oppgaver, men jeg føler allikevel at vi har stått sammen for å komme oss igjennom dette. Det hele startet med Tanga, og utveksling, og der er det i hvert fall ingen tvil om at vi var sammen om det. Huff, får nesten tårer i øynene av å tenke tilbake på alt vi opplevde på den tiden, hva vi gikk igjennom og alle menneskene vi møtte. Det var virkelig helt fantastisk.

Jeg har så mange gode minner, og disse tre årene vil for alltid være en stor del av livet mitt. Det var dette som fikk meg videre, fikk meg ut i verden, og gjorde meg klar for voksenverden. Voksen er jeg langt ifra, men begynner å nærme meg noe som kan minne litt om det i hvert fall. Nå venter en spennende tid med voksenjobb og voksenansvar. 

Men før jeg orker å tenke på det, skal det feires! 

Bachelorlunsj og jobbmotivasjon

Processed with VSCO with g3 preset

Hei alle sammen!

Om 1 time og 45 minutter er det over. Kl 11 skal bacheloren leveres, og alt vi har jobbet for i så mange uker, kan endelig feires! Det kommer til å bli en bachelorspesial på bloggen i dag. Siden det er det hele dagen min kommer til å dreie seg om. 

Jeg klarer ikke slappe av helt før fristen går ut og oppgaven er levert, på ordentlig. Alt jeg kan tenke på nå er hva som kunne bli gjort bedre, og at jeg håper alt går bra. Jeg er livredd for å stryke, og dermed ikke få autorisasjonen min. Selv om det skal helt ekstremt mye til for å stryke på en bachelor, er det jo faktisk en mulighet, og det stresser meg. Tenk om vi blir tatt på noe så teit som plagiat eller at vi har misforstått oppgaven helt (Noe vi jo absolutt ikke kan ha gjort etter tilbakemeldingene fra veileder). Nei, nå får jeg bare vente og se, jeg har en tendens til å krisetenke, og det fører ingenting godt med seg. Planen i dag er lunsj på casa mia klokken 11, da skal jeg feire med alle jentene at vi er ferdige. Så har i hvert fall jeg og Ingri Malene planer om å feste litt på kvelden, kanskje vi får med oss noen andre også. Det blir kjempe koselig, og jeg gleder meg skikkelig! 

Når jeg ser på livet mitt fremover, så ser det helt tomt ut i hodet mitt. Jeg ser en tidslinje som ikke inneholder noen ting, unntatt 3 uker med ferie i juli. Det er kjempe rart! Når jeg har hatt ferier tidligere, har jeg alltid visst at jeg skulle tilbake på skolen, enten om det var om en uke eller to måneder. Sommerferie, og andre ferier, brukte jeg derfor på å gjøre akkurat det jeg ville, slik at jeg skulle være klar når skolen startet igjen. Jeg elsker fri og ferier, men ikke resten av livet. Jeg er derfor veldig motivert for å jobbe så mye som mulig fremover nå, slik at jeg har noe produktivt å gjøre. Det er ingen andre som tar ansvar for å fylle dagene mine lenger, og gjør jeg ikke noe selv, kan jeg faktisk gå og råtne inne i dette huset for alltid, det vil jeg ikke. Jeg har heller aldri vært fattigere enn det jeg er nå, så penger er en stooor motivasjon! Jeg er derfor skikkelig giret og gleder meg masse til jobbintervju i morgen, og håper virkelig det går min vei! krysser fingrene for det! 

Nå skal jeg kle på meg, og fikse meg til bachelorlunsj!

Vi snakkes senere!