Nesten alltid rett

Vondt i hodet, vondt i halsen… Æsj, har ikke tid til dette nå. Hannah lurte på om aircondition kanskje stod på litt for kaldt, jeg lurer på om jeg skal slutte å være så påståelig. Neida, trenger ikke jakke, neida aircondition er bra. Skjønner nå at jeg ikke alltid har rett (bare nesten), og nå får jeg betale for det. 

I skrivende øyeblikk har vi akkurat spist frokost og sitter nå i sengen og ser på den ene TV-kanalen vi har funnet noe interessant på. I dag ble det Ellen Degeneres, som jo er en fantastisk favoritt. Frokosten her består av baguetter, toastet brød, croissant, syltetøy, yoghurt og frukt. Det ble en tørr, grov baguette og banan i dag, noe som funker helt fint. Jeg har ikke vært så sulten på morgenene her, så jeg er glad det er noe veldig lett. Hotellet er veldig fint, men frokosten er et stort minus. Vanligvis liker jeg å ha litt mer å velge mellom. Det er også en skikkelig ekkel, kvalmende lukt som brer seg rundt i rommet. Så selv om selve rommet er veldig fint og moderne, blir jeg småkvalm hver gang jeg er der. Kanskje det er derfor jeg ikke spiser så mye til frokost her. Rommene er i hvert fall veldig fine, alt ser moderne ut og jeg ville absolutt anbefalt hotellet for det, men den frokostsalen er ikke så delikat! Det ligger også litt unna det meste. Det tar ca 30 min på picadilly line for å komme seg til London eye, og ca 15 min å komme seg til hyde park. Det går veldig greit hvis man ikke har noe i mot å kjøre underground da, jeg koser meg for det meste på toget- bare ikke når det er overfylt.

Planen i dag er å gå innom de butikkene vi ikke rakk forrige shoppingrunde. Det blir i hvert fall Victoria´s secret og Marks & Spencer. Senere i kveld skal vi til London eye. Synes alltid det er så koselig å gå rundt der, spesielt på kveldene. Hvis noen vet noe man absolutt må se eller gjøre i London, skrik ut. Jeg tar gjerne i mot tips. Vi skal være her i dag og dagen/formiddagen i morgen. 

Snakkes senere!

Sightseeing i London – bilder

Om jeg skal oppsummere dagen med ett ord må det bli: sightseeing. Vi startet dagen rundt halv elleve med planen klar, vi skulle på en rød buss og kjøre rundt London for å se alt som burde ses. 

Selv om jeg har vært i London mange ganger, har jeg aldri tatt en sånn guided tur. Kvaliteten på guidene var gikk fra ganske dårlig til veldig bra, der ganske dårlig var en automatisert innlest stemme som sa “If you look to the right, you may see a red brick building” – alt jeg så var trær. To av dagens tre levende guider hadde god humor og gjorde turene fortreffelige. Den siste var en litt uengasjert dame som kunne veldig mye om det hun snakket om. Ikke så altfor verst det heller altså. 

Vi kjørte rundt hele London, så hodet mitt er helt stappa med informasjon nå. Hvis man liker å få høre litt historie og interessante fakta, vil jeg anbefale å ta en sånn tur. Det er mye jeg aldri hadde hørt om før, og i hvert fall jeg føler det er enda litt mer spennende å gå rundt når jeg vet litt om bakgrunnen til det jeg ser. 

Før vi dro lurte Hannah på om hun skulle ta med en liten jakke i tilfelle det ble kaldt, “neeida” svarte jeg, “det er veldig varmt ute”… Jeg tror hun er glad hun ikke hørte på meg nå. Jeg endte opp med å låne jakken hennes helt til hun var så kald at hun tok den tilbake. Da måtte jeg nøye meg med den digre genseren til pappa, men det var greit, jeg var veldig kald. Været hadde vært helt perfekt om jeg bare visste å kle meg ordentlig. Det ble veldig bra etter jeg fikk låne litt klær i hvert fall. 

Alt i alt har det vært en skikkelig koselig, men veldig lang, dag. Vi har vært på farten siden rett etter frokost, og kom akkurat inn døren til rommet på hotellet. 

Jeg tok en del bilder i dag, som jo er obligatorisk på en tur som den, og tenkte jeg kunne dele noen av de her. Det ble litt mye hit-og-dit, men jeg har prøvd å få med meg noen interessante plasser i hvert fall. 

Absolutt veldig tilfeldig

Nå er første dag i London over, og jeg er super sliten etter mye gåing mange inntrykk.Vi kom igang litt senere enn jeg kanskje ville, men fikk gjort nok allikevel. Det hele startet med en tur til Oxford street. Jeg kjenner at det er litt lettere med koordineringen når man reiser alene. I mai var første gang jeg dro på ferie alene, noen gang. Det føltes litt rart den første dagen, men så koste jeg meg skikkelig. Å komme tilbake til London med 3 andre personer nå, var derfor en stor forandring. Spesielt siden vi er så forskjellige aldersgrupper med så ulike interesser.

Jeg vet av erfaring at hvis jeg får bestemme er det minimalt med tid som blir brukt i shoppinggaten. Forrige gang jeg var her brukte jeg kun penger på mat og reise, jeg shoppet ingenting. Gikk bare i Oxford street et par minutter hele helgen. Det er kanskje bra å være med folk som liker ulike ting. Da får jeg muligheten til å oppleve noe annet også. 

Selv om shopping ikke er første valget mitt, har det vært en kjempe fin dag. Det var ganske morsomt og koselig å gå gjennom gatene og alle butikkene. Vi var innom flere enn jeg husker, men jeg fant lite jeg hadde lyst på. I èn butikk fant jeg masse gøy da, og det var nemlig Hollister. Da jeg var her i desember var første gang jeg skjønte hvor mye jeg liker Hollister. Jeg endte opp med å kjøpe litt klær og lurer på om jeg kanskje skal lage et antrekksinnlegg med det jeg har kjøpt… hva tenker dere? 

Dagen avsluttet vi med et besøk til min faste Friday’s på Leicester square. Jeg synes alltid det er så koselig å gå der blant alle menneskene og de som underholder. Det er beste er når det er noen morsommere som danser eller holder på med annet. Mange flinke sangere og musikere, men kan bli litt kjedelig i lengden. Jeg har brukt så mye tid på den plassen for å se på flinke musikere og andre som har underholdt, absolutt noe å anbefale hvis man drar en tur til London.

Helt til slutt, noe absolutt helt random… Hva i all verden kalles denne? Jeg har prøvd å google så mye for å finne ut av det, men kommer bare opp mye annet rart. Det er den plastdingsen jeg lurer på altså, ikke lappen. Det hele startet med at jeg satt på undergrounden og ventet på toget, da jeg plutselig kom på at jeg ikke hadde tatt av lappen på t-skjorten min. Nå er jeg helt opphengt i hva den dingsen heter, for å finne ut hvem som fant det på og hvor mye penger de har. Haha huff, altfor tilfeldig, men kommer til å tenke på dette til jeg finner ut av det. Gjerne si ifra hvis du har noen ide!

 

Det er så herlig

Jeg blir aldri lei av hotellrom! Det er så mange fine rom, og liksom så spennende å sove på nye steder. Hotellrom betyr som oftest at det er noe nytt og spennende i vente.

Vi kom frem på hotellet rundt 22 lokal tid (23 norsk tid), og var utslitte og sultne. Stemningen var ikke den beste, og jeg var nok ikke med på å gjøre den bedre. Om jeg er kjempe sulten og sliten så blir jeg skikkelig grinete. Det er et dårlig personlighetstrekk, men jeg får virkelig ikke gjort å mye med det. Jeg gjør et veldig godt forsøk på å late som jeg er blidere enn jeg føler meg i hvert fall. 

Etter en kjempe god pizza, som kanskje bare var så god fordi vi var så sultne, var det leggetid. For meg, i hvert fall. Jeg deler rom med min søster som derimot ikke var helt klar for å legge seg. Vi gjorde et kompromiss – en og en halv episode av “family guy”, så kunne vi skru av lyset. Det funket og jeg fikk endelig, klokken tolv (kl.1), legge meg. Det var herlig.

Natten har for det meste bestått av å prøve å dra tilbake dyna som Hannah har tatt fra meg. Stakkars, hun har fortalt meg i dag at hun prøvde egentlig å gi meg dyna, men husket ikke hvilken side av sengen jeg lå på… Haha, selv om hotellrom er noe av det beste jeg vet, hater jeg dobbeltdyne. Fører aldri noe godt med seg.

 Et lite hotellrom-selfie nå på morrakvisten.

Da vi ankom flyplassen i går, kom den gode følelsen. Endelig tilbake i London! Hannah insisterte på å ta kofferten hele veien fra flyplassen, jeg klaget ikke. På den ene undergrunnsstasjonen var det en veldig hyggelig mann, ikke så stygg var han heller, som hjalp oss med kofferten. Det er noe av det jeg elsker med London. Det er så mange hyggelige mennesker her, så mange som er villige til å hjelpe til. Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg trenger hjelp, enn jeg har bedt om det. De bare ser når du er lost, så kommer de bort. 

I dag går turen til Oxfordstreet og kanskje London eye på kvelden. Åååh som jeg gleder meg til å komme i gang med denne dagen. Det er så fantastisk å være tilbake! 

Vi snakkes senere ♥

Kanskje en weekendtur en gang

9. gangen jeg setter meg på et fly i år. 11. hvis vi regner fra desember. Dette halvåret har bestått av mye reising, akkurat sånn jeg liker det.

I dag går turen til London, og som jeg gleder meg! Vi skal være der til fredag, så det blir 3 hele dager i den fantastiske byen.

Jeg gruer meg litt til å dra hjem igjen fra ferie. Det er da offisielt slutten på studenttilværelsen og starten på “voksenlivet”. Da kan jeg ikke reise 3-4 ganger i løpet av året lenger, fokuset blir jobb og sparing. Selvfølgelig kan jeg dra på sommerferie neste år, og kanskje en weekendtur en gang, men det blir ikke slik som det har vært. Selv om det er litt skummelt å tenke på alt som venter i fremtiden, er det veldig mye positivt og bra å se frem til. 

Processed with VSCO with m3 preset

Dagen i dag består av rydding, og reising. Det er ca en time til vi skal dra fra huset her, så en times kjøretur til flyplassen, og deretter et par timer på flyet. Vi kommer frem i kveld, ca halv åtte. Selv om jeg liker å reise, blir det veldig deilig å komme frem. Forhåpentligvis går flyturen fort, og kanskje jeg kan få inn et par timers søvn. Det hadde i hvert fall ikke gjort noe, ettersom det ble veldig lite søvn i natt.

Nå får jeg hjelpe til litt mer her, før vi reiser avgårde.

Neste gang vi snakkes blir fra London. 

Jeg lever for meg

Jeg ser på bildene fra denne ferien og får en god følelse i hele meg. Det er så mange gode minner jeg kommer til å ta med meg videre. Dette har faktisk vært en av de beste feriene på lenge. Den har vært fylt med så mange gode stunder. Alt jeg kan huske fra disse to ukene er latter og god stemning. Vi har opplevd flere nye ting den siste uka enn vi har det siste året. Alle har fått litt av det de ønsket ut av denne ferien, det er i hvert fall ingen som har gitt uttrykk for noe annet.

Et annet godt minne jeg kommer til å ha fra denne ferien er at jeg for første gang begynte å tro på denne bloggen, og dermed også meg selv. Jeg har store drømmer og ambisjoner, men som det er med det meste – ingenting kommer gratis. Tidligere har jeg blogget kun for meg selv (og de 3 leserne jeg hadde). Jeg husker første gang jeg hadde 6 lesere og fikk sommerfugler i magen da jeg så det. Det var absolutt ingen jeg kjente som visste om bloggen den gangen, så alt kom fra andre. Det var noen som faktisk gadd å klikke seg inn her uten at jeg hadde bedt dem om det. Det var egentlig ganske kult.

Min inspirasjon til å dele denne med flere, var min venninne Thea. Hun laget en youtubekanal denne uken (link: her), og måten hun har reklamert for den og trodd på seg selv, har gitt meg styrke til å tro på meg. Dette er en hobby, men jeg ønsker, og håper, at det kan bli noe mer en dag. Det er utrolig gøy de gangene jeg får mange lesere, og jeg absolutt elsker de fine og positive kommentarene jeg får. Det gjør så utrolig mye med selvfølelsen, selvtilliten, og ønsket om å fortsette med dette.

Det som lenge har holdt meg tilbake er “hva kommer andre til å tenke?”. Vet du hva? En kan faktisk ikke leve livet sitt for andre, man må bare satse på det man ønsker uten å bry seg om hva andre kanskje tenker. Det har jeg lært nå. Jeg prøver å leve etter “those who mind don’t matter, and those who matter don’t mind”. Det er absolutt ingen andre som kommer til å gjøre jobben for at jeg skal få det jeg ønsker meg, det er det kun jeg som kan gjøre. Jeg vil derfor, fra nå av, bare kjøre på. Glem janteloven og alt det tullet der. Vi burde alle stole på at vi er gode nok, for det er vi virkelig. Alle er bra på hver sin måte, hvor enn klisjé det måtte være, og jeg skal fremover fokusere på mine positive sider – det burde alle gjøre. Jeg skal fokusere på det jeg ønsker, og jobber for å få det jeg vil.

Jeg vil også takke de som er innom her jevnlig, og de som er innom for første gang. Det er dere som gir meg inspirasjon til å fortsette dette. Tusen takk! 

Så, med de tankene drar jeg ut på middag med familien min. Vi skal kose oss skikkelig masse og virkelig nyte denne siste kvelden sammen i Spania. Det hadde selvfølgelig vært enda bedre om broren min var her også, men han skal jobbe i morgen så da måtte han dra en dag tidligere herfra. 

Håper alle får en fantastisk kveld, det skal i hvert fall jeg!

Denne ukens

Denne uken har vært fylt med så mye bra at det er vanskelig å velge hva som har vært best. Vi har opplevd flere nye ting, og dratt mange nye steder, som vi aldri har gjort før. Her har jeg i hvert fall prøvd å oppsummere denne uken litt litt for dere.

Ukens Beste øyeblikk:
Denne ukens beste øyeblikk må ha vært da jeg turte å ta vannsklia den siste halvtimen på badeland. Jeg hadde vært redd og ventet helt til siste mulighet før jeg turte, og det viste seg å være kjempe gøy! Neste gang tør jeg forhåpentligvis å gjøre det litt tidligere, slik at jeg kan få flere turer, for jeg har virkelig gått glipp av noe.

Ukens morsomste øyeblikk:
På markedet nede ved stranden prøvde vi en VR-karusell. Selv om jeg var forberedt på at det kanskje kom til å bli litt kjipt, var det virkelig så gøy! Jeg glemte helt at vi satt på to stoler på asfalten i Spania, det føltes som vi kjørte karusell gjennom mørke grotter med skjelett overalt hvor en snudde seg. Stolene var som karusellseter, og bevegde seg etter hva man så på skjermen. Turen varte i litt over 2 min, og jeg lo seriøst hele tiden. Hadde så vondt i smilemusklene etter det. Virkelig noe av det kuleste jeg har gjort på en stund.

Ukens verste øyeblikk:
Ukens verste øyeblikk, eller dag, må jo være i dag. Selv om det sikkert blir en veldig koselig og fin dag på stranden, er det trist å vite at vi skal reise i morgen. Vi skal videre til London, noe jeg gleder meg kjempe masse til, men disse to ukene har også vært helt fantastiske. I tillegg har broren min allerede dratt hjem, og huset kjennes ganske tomt. Det føles som noe mangler, og er absolutt ikke det samme uten han her. 

Ukens beste måltid:
Denne ukens beste måltid må jo være Sarita i går. Vi hadde planlagt å spise der en siste gang før vi dro hjem. Jeg har skrevet et eget innlegg om restauranten, som kanskje viser hvor godt jeg liker den. Maten var i hvert fall like fantastisk som forrige gang. Kunne jeg tatt med meg mat til resten av uken derfra, hadde jeg gjort den. Den restauranten er virkelig spesiell, skjønner ikke hvordan de klarer å holde det så godt over så lang tid.

Ukens påbegynte, men ikke gjennomførte, prosjekt:
Så og si hver eneste dag her nede har jeg tenkt på å lage videoblogg, men som dere kan dømme etter hva som har dukket opp her, skjedde det aldri. Hele tanken har resultert i noen få videoer av at vi kjører langs veien til stranden, men så har det stoppet der. For det første tenker jeg at nok ikke flesteparten i familien min hadde vært så gira på å ha et kamera oppi ansiktet, og for det andre har jeg bare kost meg i nuet. Vi har tatt noen bilder og sjekket litt snap, men bortsett fra det har mobilen fått ligge i bagen mesteparten av tiden. Det ble kanskje ikke noen videoblogg, men minnene sitter i hodet mitt allikevel og det må jo være det viktigste. Jeg tok noen videoer forrige gang jeg var i London. Det ble ikke noe av, fordi jeg ikke tenkte at jeg hadde bra nok materiale, men kanskje jeg skal se litt nærmere på det… Uansett har jeg noen ideer til videoer fremover, så stay tuned, for jeg tror det kan bli mye morsomt. 

Det går så fort

Den siste dagen på sandstranden i dag. Den siste dagen på steinstranden i morgen. Siste mulighet til å bade i bassenget på mandag. Vi er nå veldig nærme siste dag i Spania, og jeg kan ikke tro hvor fort det har gått. Jeg måtte sjekke hvilken dag det var, for det føles som i går at det var lørdag forrige uke. Det skremmer meg litt hvor fort tiden går.

Tiden skremmer meg fordi det føles som om jeg bare blunker, også har det plutselig gått to uker. Vår, sommer, høst og vinter. Det føles som jeg bare snur meg rundt, og plutselig er det et nytt år. I hjernen min er jeg fortsatt i 2015. Jeg er bare 19 år og har akkurat fått lov til å handle på polet, men bare under 20%. Det er russetid og jeg får meg kjæreste. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk er 22, at jeg kan kjøre bil, kjøpe hva jeg vil på polet og leve uavhengig av foreldrene mine. Jeg sparer til leilighet og skal snart flytte ut for meg selv, hvor sykt er ikke det?! Jeg klarer nesten ikke å tenke på at jeg har levd alle de årene allerede, og aldri får dem tilbake.

At tiden går så fort skremmer meg også fordi det betyr at jeg er to uker nærmere å begynne i jobben på ordentlig. Jeg elsker den jobben, virkelig, men før ferien var jeg bare i opplæring. Jeg fikk beskjed om hva jeg skulle gjøre, og det var alltid noen som stod bak meg som kunne svare på alle spørsmålene mine. Nå står jeg der alene, med alt ansvaret (mye av det i hvert fall). Det føles som jeg er helt ny, ferdig med opplæringen, men at jeg sov under hele perioden. Jeg føler ikke jeg husker noen ting, og det er skikkelig skremmende. Det går nok mye bedre enn jeg frykter akkurat nå, men nervøs er jeg uansett. Jeg skal i hvert fall kose meg denne siste uken før det er fullt kjør. Når jeg først begynner, er det bare å kjøre på, så vet jeg at det ordner seg til slutt. 

I kveld skal vi ut å spise på Sarita, den fantastiske indiske restauranten. Det er siste middagen broren min får he neder, så da måtte vi jo gjøre noe spesielt. Magen rumler bare ved tanken på maten der. Vi har bestilt bord til klokken 20, så nå skal jeg fikse meg og skifte, før vi drar. 

Ha en kjempe fin lørdagskveld videre!

Fengselsøya

Processed with VSCO with g3 presetProcessed with VSCO with g3 presetProcessed with VSCO with g3 presetProcessed with VSCO with g3 presetProcessed with VSCO with g3 preset

Dagen i går var kjempe fin! Noe av det jeg synes er det beste med å dra på ferie, er å se nye steder. Det er fint å vite at selv om vi har vært her i så mange år at jeg ikke kan telle det, så kan vi fortsatt se nye steder. Jeg tror vi nesten hvert år har sett eller gjort noe nytt.

I går dro vi til Tabarcaøyen. For å komme dit måtte vi ta båt en halvtime. Jeg elsker å kjøre båt på solfylte dager, og med masse vind og lite bølger, var turen i går kjempe fin!

Tabarca har tidligere vært en fengselsøy for de farligste fangene i Spania, og et samlepunkt for pirater. Nå er det en badestrand, restauranter og masse turister der. Det er også den minste permanent bosatte øyen i Spania. Selv om stranden hadde mye steiner, og å gå ned til vannet var smertefullt, var det fantastisk myk sand når man først kom ut i vannet. Det var ganske fredelig og rolig stemning der, selv om det var en del turister som hadde tatt seg turen samtidig som oss. Spesielt mange nordmenn hadde hatt samme ide som vi den dagen. 

Vi tok med lunsj og drikke hjemmefra, slik at vi kunne nyte et lite måltid på stranden. Det blir mye restaurantbesøk mens vi er her, så en dag med bare mat laget hjemmefra, var ikke feil. 

I dag er nest siste dagen vår her, og vi skal ta turen til sandstranden. Dagen blir litt fullpakket da vi både skal på stranden, ut å spise, på butikken, strandpromenaden og broren min skal pakke før han drar i morgen. Resten av oss reiser videre en tur til London på mandag, før vi skal hjem til Norge om en uke. 

Nå skal jeg spise litt, også gjøre meg klar for dagen.

Vi snakkes!

Ulykkesdagen

Fredag den 13., min favoritt dag. Selv om denne dagen er kjent for å bringe ulykke, har jeg aldri følt det. Jeg føler heller at dagen er litt spesiell, og spesiell trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt.

13 har alltid vært lykketallet mitt, mest fordi det er den datoen jeg har bursdag. Egentlig er det ganske morsomt hvordan et tall kan ha så stor betydning. Blant annet er det flere flyselskaper som ikke har rad nr. 13, det er ganske spesielt. Jeg tenker at selv om radene går fra 12 til 14, så vil det jo fortsatt være den 13. Om du teller fra begynnelsen.

Siden det virker veldig kjipt å måtte passe seg for tallet 13 hele tiden, og nervøsiteten kanskje kommer hver fredag den 13.(som faktisk er uungåelig), har jeg bestemt meg for å tenke på det som noe positivt.

I dag skal vi ta båt ut til en øy for å bade. Det skal være veldig pent der, samtidig som er båttur i fint vær alltid blir koselig. Jeg ser kjempe frem til i dag, og tror dagen kommer til å bli super! Resten av verden får se på denne dagen som ulykke, den skal ikke få ødelegge for meg i hvert fall!