Som en hodeløs kylling

Licensed from: Free-Photos pixabay.com

Kroppen skriker etter søvn. Jeg har vært trøtt og sliten, svimmel og småkvalm, i hele dag. Siden jeg jobbet på tun med ei som er ganske gravid, og som sikkert hadde det mye verre enn meg, så kunne jeg liksom ikke si noe. Ikke at det var så mye å si, hva skulle hun gjort med det?

Vakten i dag var så som så. Jeg løp rundt som en hodeløs kylling hele dagen. Ikke fordi det var så sinnsykt mye å gjøre, men fordi jeg glemte alt jeg skulle og måtte tilbake flere ganger til samme sted. Jeg følte meg så ubrukelig og teit der jeg glemte hver minste ting som pasientene ba om. Det har virkelig ikke vært min dag.

Det hele startet da jeg skulle prøve å legge PVK på en pasient. Å legge PVK(veneflon som mange kjenner det som), kan være litt tricky. Jeg ble ganske flink på det da jeg var i praksis på hjerte, men det er snart to år siden. Det var også sist gang jeg la en PVK. Var ganske nervøs da jeg skulle prøve meg i dag i hvert fall. Det gikk ikke bra. Jeg skalv på henda mer enn jeg nesten har gjort noen gang. I hvert fall har jeg aldri det i sånne situasjoner. Jeg bommet på åren først, deretter traff jeg, men den ble ødelagt. Jeg fikk altså ikke lagt den PVKen slik som jeg skulle, og vi måtte ringe etter stikkehjelp. Ting ble ikke noe særlig bedre av det. Derfra gikk det opp og ned jevnt over hele dagen. 

Nå er jeg ekstremt sliten. Hodet er ikke helt på riktig plass, og den turen jeg skulle gå med Nora må jeg bare avlyse. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at hvis jeg begynner å gå tur ute nå, kommer alt til å bli 10x verre. Kvalmen, hodepinen og svimmelheten pleier ikke å ta av når jeg er i fysisk aktivitet. Uansett kjenner jeg at kroppen trenger å hvile litt, så da skal jeg lytte til den. 

Beklager for et klageinnlegg, men dette er en blogg om min hverdag, og helt ærlig er det sånn ting er nå. Jeg har en kjip følelse inni meg, som jeg bare ikke klarer å skjule. Håper dere har hatt en litt bedre onsdag enn meg. Nå skal jeg legge meg litt nedpå den gode sengen min, med “Jane the virgin” på netflix.

Vi snakkes!

En ny hverdag

I går var jeg så uendelig sliten at jeg gjorde lite annet enn å gå rundt i zombie modus. Jeg hadde tenkt å blogge da jeg kom hjem fra jobb, men endte opp med å sove en time i stedet. Natten hadde som sagt vært slitsom, med lite søvn, og jeg var nok ikke den morsomste å være sammen med da. 

For en uke siden avtale jeg og Nora at nå skulle vi begynne å trene. Ikke noe “kjære mor”, ikke noe sluntring unna. Vi ville gjøre en endring i livet som var positivt for oss. Hva er vel mer positivt enn å begynne å trene og fokusere litt mer på hva vi putter i kroppen vår av mat. Vi begge er kjempe motivert og ønsker virkelig en forandring nå. 

Første treningsdagen var i går kveld. Hun hentet meg klokken åtte, og planen var at jeg skulle melde meg inn i fresh. Jeg har jobbet på treningssenter siden jeg var 16 og er egentlig ganske vant til god kvalitet på sentrene. Jeg har lenge sverget til at jeg ALDRI skulle melde meg inn i fresh, men var klar for å bryte det så jeg kunne trene med Nora. For noen år siden var jeg med ei venninne på trening på fresh. Hun var medlem der, jeg fikk en gratistime. Det jeg husker er hvor overfylt og ekkelt det var. Det føltes innestengt og skulle man bruke apparater måtte man stå i kø. Det luktet svettet flere steder i lokalet, og av mange av apparatene, noe som er ganske uappetittelig selv om det er et treningssenter. 

Fresh har mange sentre, og vi skulle velge det fineste senteret med minst folk, som er i nærheten. Selvfølgelig var det stengt da vi kom frem, så vi endte opp med å dra dit jeg jobber. Nora var overrasket over hvor fint det var det, hvor rent og hvor god luft det var. Ser ut som det blir trento i stedet for fresh i denne perioden da. Det gjør meg absolutt ingenting. Selv om jeg skal innrømme at det fresh senteret vi var innom så bedre ut enn hva jeg hadde forventet. 

Planen er nå at vi skal trene 3 ganger i uken fremover. Jeg er super gira og kjempe glad for at vi skal gjøre dette. Det var skikkelig gøy i går. Jeg hadde også glemt hvor deilig det er å svette litt og bruke kroppen. Dette er en kjempe fin endring som vi skal gjøre, og jeg er så glad for at jeg gjør det sammen med noen som er like motivert som meg!

Nå skal jeg straks ta turen til jobb.

Husk at videobloggen kommer ut i dag. Det er bare å vente i spenning! Jeg gleder meg til å vise dere. 

Kunne vært bedre

Bussjåføren begynte ikke å kjøre før jeg hadde satt meg. Sånne folk liker jeg, gjør morgenen, som allerede er ganske hard, litt bedre.

Om jeg skulle gjettet, tror jeg at jeg sovnet rundt 2-2:30 i natt. Det var ganske kjipt å våkna halv fire igjen da, vekkerklokken skulle jo ringe halv seks.

Jeg var tidlig ute av huset. Hadde god tid for å rekke bussen. Jeg hadde planlagt å ta en buss som ga meg nok tid til å få klær og skifte på jobb. Første dag tilbake skulle bli såå bra. Halvveis til bussen kom jeg på at jeg hadde glemt adgangskortet. Uten det kommer jeg meg ikke inn, får ikke klær, får ikke tilgang til medisinrommet… ganske viktig altså. Så fort jeg fant det ut, var det bare å snu og gå så fort jeg kunne tilbake til huset.

Så, nå sitter jeg svett og ekkel på bussen, måtte selvfølgelig løpe tilbake for å rekke den.

Det er så fælt å komme for sent, eller komme akkurat tidsnok. Dessverre var det litt sånn de siste gangene jeg jobbet før ferien. Av forskjellige grunnen kom jeg alltid akkurat tidsnok, noe som førte til at alle stirret da jeg kom inn på vaktrommet. Det må ikke bli en vane. Det er kjempe flaut og gir absolutt ikke noe godt inntrykk. I tillegg er det kjipt å starte dagen sånn.

I morgen drar jeg tidlig, rekker den tidlige bussen, og starter dagen på riktig måte.

Håper dere hadde en litt bedre start denne morgenen og at dere får en kjempe fin mandag!

Filmen challenge video

Jeg sitter i sofaen i leiligheten til Thea. Ingen sier noe, alle jobber med sitt. Dagen har gått til filming og redigering av challenge videoen. Den kommer på tirsdag, så det er bare å glede seg.

Det har vært kjempe gøy å jobbe med det i dag. Dette er virkelig noe jeg ønsker å fortsette med fremover. Håper dere synes det er bra også, slik at jeg kan lage flere videoer. Både filmingen og redigeringen er noe jeg koser meg med. Det tar ganske lang tid å bli ferdig, så det er ikke noe jeg hadde giddet å gjøre om ikke jeg syntes det var gøy.

Resultatet tror jeg er veldig bra. Skriver tror, for må ta en titt til før jeg legger den ut. Er lett å bli blind på det man driver med når man har sett det så mange ganger. Det er virker i hvert fall veldig bra, så jeg gleder meg til å vise dere. 

I morgen skal jeg på jobb, første dagen etter ferien. Jeg både gruer meg og gleder meg. Har aldri hatt ansvaret på jobb før, og i hvert fall ikke som utdannet sykepleier. Det er så mange ting jeg ikke husker fra opplæringen, så jeg føler meg som en skikkelig fersking som ikke aner hva den skal gjøre. Det er heldigvis mange gode og snille folk på avdelingen som kan hjelpe meg. Dette blir spennende!

Passet ikke å være fyllesyk

Kvelden i går var kjempe koselig. Jeg møtte mange nye mennesker, alle var virkelig herlige! Det ble en super koselig kveld som jeg ikke tror hadde blitt noe bedre om jeg hadde drukket alkohol. Det funket kjempe fint å være edru på fest, samtidig som dagen i dag er mye bedre enn hva som kunne blitt alternativet. I tillegg skal jeg gjøre noe kjempe gøy i dag. Det hadde vært kjempe kjedelig å komme fyllesyk til det.   

I dag skal jeg til Thea og gjøre en youtube video. 

Tidligere har jeg prøvd meg på vlog, det gikk litt så som så. Selv om selve vloggen kanskje ikke var fantastisk, synes jeg hele prosessen med å filme og redigere var veldig morsom. Nå som Thea har laget en youtube-kanal, hadde jeg veldig lyst til at vi kunne gjøre noe sammen. Vi har derfor tenkt ut en challenge vi skal gjennomføre, som da selvfølgelig kommer på denne bloggen etterhvert. 

Jeg har gledet meg lenge til å gjøre dette, og spesielt til å få inn litt andre innslag på denne bloggen. Jeg synes selv at det er gøy å se på videoblogger, så da synes kanskje flere det? Det blir i hvert fall en morsom ting å prøve, så kan vi se hvordan resultatet blir etterhvert.

 

 

Festklar

Jeg har sagt det flere ganger, og nå tar jeg action! Jeg skal på sommerfest hos ei venninne i kveld. Hadde dette vært for et par måneder siden hadde jeg i dette øyeblikk gjort klar posen med alkohol, klar for en heidundrande fest. Jeg er kjempe klar for en superbra fest i dag også, men denne gangen blir det gjennomført edru. Jeg hatt lyst til å drikke mindre en stund nå, og hva er vel bedre enn “the present time” for å gjennomføre?

Jeg skal kose meg like mye som jeg ville gjort ellers, kanskje mer? Det blir i hvert fall en bedre dag i morgen. Det er ikke med dette sagt at jeg aldri skal drikke igjen, bare så det er klart. Poenget er at jeg skal drikke mindre enn jeg har gjort. Det er flere grunner til at jeg ønsker å gjøre dette. For det første liker jeg ikke den personen jeg blir når jeg er full. Det er kjipt å våkne dagen etter og angre på ting jeg pratet om dagen før. Det er også for helsen at jeg tenker dette kan være lurt å prøve, både den fysiske og psykiske. De fysiske helsefordelene er nok åpenbare for de fleste. Det er masse kalorier i alkohol, man blir kjempe sliten, trøtt og føler seg som oftest ganske ræva dagen etter en stor fest. Pluss sikkert mye mer som jeg ikke nevner her. Jeg ønsker å være snillere mot kroppen min, og dette er et skritt den veien. De psykiske fordelene er kanskje ikke så klare for alle. Uten å gå for mye inn på det nå, har jeg slitt litt med psyken en stund. Spesielt det siste året. Jeg går på noen tabletter for det nå som ikke mikser så godt med alkohol. I tillegg kan alkohol føre til angst og uro, som jo ikke er så greit. Spesielt ikke hvis man har litt issues med det fra før. Det siste halve året har jeg oversett legen sin advaring mot alkohol. Det er jo ikke så farlig, så stor forskjell gjør det vel ikke? Det er det jeg skal finne ut av nå. Så, kjære lege, nå hører jeg på deg. 

Det blir spennende å se hvor lenge dette varer og hva det gjør med kroppen. Det er en prosess, men så lenge jeg er motivert burde det gå greit. 

Nå skal jeg ta på meg sko, sette meg ut i bilen og kjøre til sommerfest. Ha en nydelig lørdagskveld videre!

Så.Veldig.Singel

Det er litt over ett år siden jeg og min daværende kjæreste bestemte oss for å gjøre noe som ville endre livet drastisk. Vi gjorde det slutt. Det var for min del noe jeg hadde tenkt på en stund, for hans del kom det nok som et sjokk. Vi pratet om det, og var begge enige om at det var det beste – jeg hadde ikke så mye mer å gi forholdet lenger, noe som gjorde at det absolutt ikke var bra for noen av oss. Vi trengte det begge to.

Det var det rette valget, det visste jeg fra dag en. At det var riktig betyr ikke at jeg ikke savnet han, savnet å ha noen der, og lurte på hvordan i all verden jeg skulle fylle all fritiden min nå. Vi kuttet kontakten etter en kort stund, det måtte bare bli sånn. 

Det gikk et par måneder hvor jeg var 100% singel, det var fantastisk. Fargene ble klarere, jeg så livet på en helt annen måte. Det gikk kort tid før jeg begynte å snappe med en jeg ble interessert i. Det har alltid vært sånn for meg, jeg har alltid funnet noen med en gang jeg ble singel. Noen som har tatt opp all oppmerksomheten min, fått meg til å overtenke absolutt hver minste ting, som jeg har latt forandre meg. Dette har ført til at jeg ikke har følt jeg har vært ordentlig singel og har ikke fått gjort denne “finne-meg-selv” perioden.

I hvert fall, denne gangen gikk det ca to måneder før jeg begynte å prate med han. Det føltes veldig feil, fordi jeg visste at jeg trengte å være singel, men samtidig kunne jeg ikke gå glipp av en sånn mulighet hvis det faktisk var noe ekte der. Det var det ikke. Etter noen måneder ble det slutt. Det var absolutt for det beste – igjen.

Jeg trengte å leve singellivet. Jeg trengte den tiden til å finne meg selv, hvem jeg er når jeg er alene. Jeg trengte å utforske hvordan det var å dra på byen som singel, være med venninner som singel, være alene som singel. Det er nok noe de fleste trenger en gang i løpet av livet. Man lærer så mye om seg selv. 

Det er nå ett år siden jeg gikk ut av det 2,5 år lange forholdet som brakte meg så mange bra minner, så veldig mye bra. Det endret meg til å bli en bedre og tryggere person. Det var absolutt ikke riktig i det lange løp, men det var riktig akkurat da.

For en stund siden fant han en ny. De ble offisielle på facebook og plutselig følte jeg meg litt alene. Fy søren så singel jeg var. Så veldig, veldig singel. Ingen som bryr seg litt ekstra om meg. Ingen som sender melding på morgenen, ringer på dagen, eller kommer innom for en time på kvelden. Ingen med det lille ekstra.

Singellivet er kjempe bra, jeg nyter det skikkelig. Om jeg er singel et år til så går det veldig bra, men er jeg er også klar for å finne noen som er bra for meg. Noen som lar meg være meg. Noen som ikke forteller meg hva jeg skal gjøre. Jeg har store planer, store drømmer, og jeg trenger rett og slett noen som er der for å støtte meg gjennom det. Noen som ikke er redde for at jeg skal reise på turer alene, noen som takler litt avstand, noen som stoler på meg. Noen som tror på oss. Og selvfølgelig noen jeg kan gi alt det tilbake til.

Akkurat nå har jeg absolutt ingen jeg er interessert i på den måten, ingen som gir meg sommerfugler i magen når de sender snap. Jeg er spent på når det kommer igjen, jeg gleder meg til det kommer igjen, men samtidig skal jeg fortsette å fokusere på meg fremover. Livet ordner seg ofte slik som det er meningen, og denne gangen er nok intet unntak

Processed with VSCO with g3 preset

Endelig snart hjemme igjen

Jeg sitter på flyet, rad 7 sete A. Dagen har føltes lang, men den er ikke i nærheten av over. Ikke for meg i hvert fall. Klokken er elleve London-tid, tolv norsk-tid, hadde flyet tatt av da det skulle, hadde vi vært hjemme og kunne lagt oss. Den tanken føles veldig kjip nå når vi akkurat har kommet oss opp i luften. Det er omtrent 2 timer til vi er hjemme, jeg er allerede lei.

Siste dag i London var kjempe fin. Jeg planlegger allerede at jeg snart må tilbake. Om ikke annet, må jeg snart få besøkt «Warner bros sin Harry Potter tour»-greie, da det har vært utrolig mange måneder frem i tid de siste gangene jeg har reist. Det er noen venninner som har meldt seg veldig frivillige til å bli med senere, så det hadde vært gøy å få til.

Vi startet dagen i dag på London eye. Jeg har nesten alltid kjørt den på kvelden, så det var spesielt å se London ovenfra med så mye dagslys. Den fineste gangen jeg tok London eye må ha vært i desember da vi kjørte i solnedgangen. Det var helt fantastisk nydelig og er noe jeg anbefaler om du først skal opp i hjulet. Jeg synes hele London ser veldig rotete ut der oppefra, når det er godt med dagslys. Vi hadde fast track i dag også. Jeg har aldri prøvd det før, forsåvidt aldri trengt det før heller. Jeg vet ikke om det hadde noe å gjøre med at det var midt på dagen eller at det er høysesong, men fast track var veldig nødvendig for å få en bra opplevelse i dag. Køen var LANG! Jeg tenker at London eye noe man absolutt burde prøve en gang, kanskje to. Det var min 3. Gang i dag, og selv om det er veldig kult, er det ikke noe jeg absolutt må presse inn i kalenderen neste tur.

Nå skal jeg prøve å sove litt. Veldig klar for å komme hjem til sengen min nå. Så snakkes vi i morgen.

God natt!

Vondt i føttene og overvekt

Dette været her er virkelig helt umulig å skjønne seg på. De siste dagene har jeg fryst hver gang jeg har gått ut døra. Det har sett kjempe varmt ut, og føltes varmt ut i sola, men så forsvinner den og kulden kommer. I går skulle jeg derfor være smart. Jeg tok på en langermet genser, så skulle jeg i hvert fall ikke fryse. Å være kald var vel det siste problemet jeg endte opp med å ha. Det var så varmt at jeg rett og slett svettet fra jeg gikk ut døren og til jeg kom hjem igjen.

I går dro vi til de siste butikkene som vi ikke hadde rukket dagen før. Selv om det kun var 3-4 butikker det var snakk om, tok det ganske lang tid og det ble mye gåing. Føttene var etterhvert så vonde at ingen av oss klarte å stå rett. Vi bestemte oss derfor for å dra hjem rundt halv syv for å slappe av litt. Det var helt sinnsykt digg å legge opp føttene i sengen. 

Ellers, bortsett fra shopping, fikk vi sett flere “street preformances”, og som jeg har sagt før, det er noe av det jeg elsker med London! Det er så mange flinke og talentfulle mennesker som er rundt i de forskjellige gatene. Noen synger, andre sjonglerer. Det er litt av alt, og noe for alle. 

Akkurat sitter jeg i sengen og skriver mens Hannah prøver å finne ut av hvordan best å pakke kofferten og samtidig få med seg alt hun har shoppet. Sånn det ser ut nå kommer kofferten til å være fullstendig stappa og sikkert ha en del overvekt også. På de ordene tenkte jeg det var lurt å veie den. Den er 22kg og vi har kun 20kg som vi kan ta med, dette blir spennende. 

Vi har utsjekk om 10 min, så nå er det egentlig bare å gjøre seg ferdig og komme seg ut. 

Vi snakkes senere dere!