Førsteinntrykket

Jeg kom til det som maps sa var hotellet mitt, og det hotellet her er seriøst digert. Jeg skjønner ikke hva de fyller det opp med, for i tillegg til å være stort i omkrets har det søren meg 11 etasjer også. Jeg kom frem til hoveddøren, og begynte jeg å dra kofferten opp de 5 trappetrinnene som var der, da det kom en fyr småløpende bort til meg, “let me take this”, så tok han kofferten min. 

“Sorry, i didn’t see you coming. I’ll take this up to your room when everything is ready”. Jeg har aldri opplevd at noen kommer løpende for kofferten min før og i hvert fall ikke så ivrig. Jeg tenkte egentlig ikke at det var nødvendig, jeg hadde allerede tross alt bært den gjennom hele London først, men siden han insisterte på å både ta den inn og bære den til rommet, så fikk han gjøre det. Man burde vel egentlig tipse litt når de kommer med kofferten? Jeg hadde bare to 20 pund, og syntes det var litt mye, så stakkaren fikk ikke noe ekstra hos meg i hvert fall.

I resepsjonen var det high tech, mer enn jeg er vant til tydeligvis. Hun spurte om jeg kunne fylle ut detaljene mine på et type nettbrett, også gikk hun for å ta kopi av passet mitt. klønete som jeg er, klarte jeg selvfølgelig å lukke den fanen hun hadde funnet fram for meg. Ettersom jeg ikke skjønte hvordan det funket, og jeg var redd for å ødelegge enda mer, ble jeg bare stående der som en idiot og vente på at hun skulle komme tilbake. Da hun kom tilbake, trykket hun på en knapp, og jeg kunne endelig fylle ut informasjonen som egentlig allerede skulle være gjort. Skulle tro jeg var født for 100 år siden og ikke hadde opplevd disse høyteknologiske dingsene før. 

Jeg fikk til slutt sjekket inn. Jeg kom så tidlig (11:30) og innsjekkingen begynte egentlig ikke før 15, så for at jeg skulle få sjekket inn med en gang, oppgraderte hun rommet litt. Rommet jeg fikk er litt større enn det jeg skulle ha. Rommet er fint, men jeg lurer på om det kanskje er tilrettelagt rullestolbrukere og at det er derfor det er større. Vasken er kjempe lav, og dusjen har innebygd dusjstol. Det er også en rød tråd ved doen, som jeg regner med at den blir brukt på samme måte som på eldrehjemmet. Trekk i den, så kommer noen og hjelper deg. Jeg føler meg i hvert fall trygg hvis det skjer noe da. Det er uansett kjempe fint her, og jeg gleder meg til disse dagene. Det er veldig rart å være alene, ingen å dele det med, men samtidig er det veldig deilig. Jeg må bare bruke tiden godt for og få opplevd mest mulig, så tror jeg dette kommer til å bli fantastisk!

En litt kjip start

Egentlig elsker jeg å være på reise. Alt fra å være på flyplassen, sitte på flyet, og spesielt elsker jeg det når jeg er alene. Turen i dag ble ikke helt som jeg hadde håpet. Jeg hadde fått altfor lite søvn, hadde en ustabil mage og en litt irriterende voksen mann som satt bak meg og dytta på setet mitt, og styra og ordna veldig fælt under hele turen. 

Jeg kom meg bort til gaten, hele tiden ganske kvalm og uvel, og tanken om en helg i sengen med oppkast og diverse begynte å surre i hodet mitt. Jeg krysset fingrene for å slippe det, og at det skulle gi seg fort. Etter bare å ha spist en liten brødskive til frokost, burde jeg egentlig fått i meg noe mer mat også, men kvalmen satte en stopper for det. Kjøpte meg en Pringles og fikk i meg litt av den, men var meget nervøs for flyturen da jeg både var kvalm og konstant følte jeg måtte på do.

Hadde jeg ikke vært så kvalm skulle jeg prøvd ut noe fra denne vogna, den så skikkelig kul og fresh ut. Og så ut som de hadde mye godt der også

Da jeg gikk ombord i flyet krysset jeg fingrene for at det ikke skulle sitte noen ved siden av meg. Jeg som hadde endret midtgangsplass til vindusplass, hadde ikke tatt med i beregningen at jeg kunne bli løpende på do flere ganger i løpet av den korte flyturen. Selvfølgelig havnet jeg innerst med to ukjente menn ved siden av. De var heldigvis veldig hyggelige, og virket ikke en smule irritert en gang da de måtte reise seg for at jeg skulle på do. Det holdt heldigvis med en tur. Når du sitter innerst fant jeg ut at jeg fikk vente med dobesøket så lenge jeg klarte. Man reiser seg gjerne en gang, kanskje to også. Tredje gangen man må reise seg, derimot, ser jeg for meg at man kan bli litt lei. Mannen bak meg var også som sagt glad i å riste i setet mitt, og oppførte seg til tider som en utålmodig unge. Ikke vet jeg hva han drev med, men han roet seg heldigvis han og.

Nå er jeg fremme på hotellet, og ting begynner endelig å føles bra. Magen er bedre, jeg er bare ganske trøtt. Selv om det var litt kjipt på starten, og sikkert ikke ble noe bedre av at jeg hadde sovet bare litt over 3 timer, var jeg veldig glad da vi landet. Jeg fikk en snap fra Ella hvor det stod “kos deg masse”, og plutselig gikk det opp for meg hvor jeg var. Jeg satt bare å smilte for meg selv kjempe lenge, og det var en skikkelig deilig følelse. 

Nå tenker jeg meg ut en tur i byen. Først må jeg spise lunsj, så får jeg se om jeg må ta en tur tilbake for å sove litt, eller om jeg bare begynner å titte litt. Planen er i hvert fall å dra til Oxford street, også sjekke ut masse kule Harry Potter innspillingssteder rundt omkring. 

Har pakket for en uke

Hadde du tittet oppi kofferten min og skulle gjettet hvor lenge jeg skal være borte, hadde du nok gjettet 1 uke. Minst. Jeg har tatt med klær til en hver anledning og ethvert vær, og må sikkert bytte outfit 3 ganger om dagen hvis jeg skal få brukt alt. Været er litt annerledes der nå, enn hva det pleier å være. Jeg har alltid reist dit rundt juletider, så er spent på å se London i en annen årstid også. Det er nå 4 timer og 45 minutter til vekkerklokken ringer. Alle sier alltid «du kan sove på flyet», så det er det jeg forteller meg selv. Om jeg klarer å sove på flyet, det er en annen sak. Mest sannsynlig klarer jeg ikke det.

Kofferten er i hvert fall pakket, sånn cirka. Alt det viktige jeg må ha med meg, men som jeg ikke har fått puttet i kofferten enda, ligger oppå. Så lenge jeg husker pass, mobil og penger burde det vel gå bra. Tror vel egentlig ikke jeg trenger pass lenger en gang?

Nå skal jeg lese litt Harry Potter, må jo avslutte kvelden med litt London inspirasjon, så skal jeg prøve å i hvert fall få meg 4.5 timer søvn. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg til å stå opp i morgen…

Bedre vær i helgen

Bildet fra en dag med litt bedre vær

Jeg gikk ut døra, vinden slo mot meg og jeg skjønte at jeg nok hadde kledd på meg litt for lite. Hvordan skal man egentlig forholde seg til et så ustabilt vær? Haha føler meg utrolig norsk nå, snakker om været og sånt… Jeg og Ella snakket om det forrige uke, nordmenn og vær. Om sommeren klager vi på at det er for varmt, om vinteren er det for kaldt. Men på våren, de første dagene sola kommer frem, da tror jeg ikke det er mange som klager.

Jeg skulle for så vidt ha snudd og tatt på meg mer klær, for på vei hjem igjen regnet det. Med en t-skjorte under og kun en tynn sportsjakke utenpå var det mildt sagt kaldt. Det fikk meg ikke til å glede meg mindre til London i helgen. Jeg sjekker værmeldingen støtt, men det står heldigvis ganske stabilt på sol og 18-20 grader. Ikke aner jeg hvordan jeg skal pakke til det da, om det er shorts eller bukse vær. Får bare ta med alt jeg har av klær, så har jeg litt å velge mellom. Og mens jeg skrev det, kom jeg på at jeg må sette på en klesvask! Hvis ikke har jeg null sokker å ta med meg.

Resten av dagen i dag kommer til å gå til å pakke før i morgen, lage middag også prøve å slappe av litt. Jeg er litt stressa for denne forkjølelsen som driver og lurer. Den dukker litt opp her og der, og tror ikke det fantastiske klesvalget mitt i dag gjorde meg noe mindre tett i hvert fall. Jeg håper bare ikke flyturen blir for smertefull i morgen. Jeg får nok dotter i ørene fra før av, vil ikke kjenne hvordan det blir med forkjølelse i tillegg!

Strålende sol

Selv om jeg elsker regn og dårlig vær, har jeg absolutt ikke noe i mot sol og blå himmel. Da jeg gikk hjem fra skolen i dag skinte solen fra nesten skyfri himmel, og selv om det blåste en del, kjentes det utrolig bra. Jeg får mest lyst til å sette meg ut i solsteken og lese en bok eller noe, men siden jeg måtte kledd på meg en del for ikke å bli syk, tror jeg kanskje jeg dropper det nå. Jeg gleder meg til sommeren kommer i hvert fall. Da blir jeg nok å sitte en del ute.

Jeg hadde musikk på ørene mens jeg gikk, og følte i grunn litt at jeg var med i en film med bakgrunnsmusikk. Jeg fikk en liten trang til å både danse litt og synge der jeg gikk, men da hadde jeg muligens ikke blitt oppfattet som helt frisk… Det var uansett ganske koselig å gå hjem alene, så kanskje jeg faktisk kommer meg en ut på en gåtur senere i dag.

Akkurat nå skal jeg slappe av en halvtime. Vi har jobbet lenge og bra på skolen i dag, så en halvtime synes jeg er fortjent før dagen går videre!

God samvittighet

I stad var jeg veldig flink og dro og trente. Det var en utrolig deilig følelse, og egentlig ble jeg litt stolt av at jeg kom meg ut i det hele tatt i dag. Planen var å ligge inne hele dagen. En sliten kropp, tette bihuler og dårlig vær kunne rettferdiggjøre det, men jeg tok allikevel tak og kom meg ut.

Jeg blir alltid så bevisst på hvordan jeg trener når det er andre personer på treningssenteret. Selv om jeg vet at de er altfor opptatt med seg selv til å i det hele tatt ofre meg en tanke, vil jeg helst holde meg til meg selv mens jeg trener. Jeg hadde et lite håp om at jeg skulle komme til et nesten tomt senter, men tydeligvis var det flere enn meg som syntes dette var en fin dag for innetrening. Det var selvfølgelig også et par av de største gutta som var der, og da føler jeg meg i hvert fall liten og svak når jeg går rundt der. Det er kjipt når man føler det sånn, men i tillegg jobber jeg på samme senter som jeg trener og kan ikke unngå å føle at det er forventet at jeg kan litt mer om trening enn jeg kan, og at jeg er litt mer trent enn jeg er. Så føles det ikke så veldig kult å gå 12 minutter på mølla heller, spesielt ikke når han ved siden løp fra før jeg kom til etter jeg gikk videre.

Alt i alt fikk jeg uansett en god økt, og er ganske fornøyd med meg selv, selv om jeg opp økte slik at jeg alltid befant meg i det hjørnet med minst folk. Nå gleder jeg meg til en rolig kveld med god mat og litt familietid. Det er også ganske deilig med ekstra god samvittighet for å sitte i ro når jeg vet at jeg har vært flink tidligere på dagen!

Sommerfugler i magen

Det er dårlig vær ute, og det gleder meg. Vi tok fri i dag, det er tross alt 1. mai og greier, og da er det skikkelig koselig med litt dårlig vær. Jeg har vel nevnt det før, men jeg bare elsker når det regner og jeg kan være inne og høre på regnet utenfor. Kanskje lese i en bok…

Om tre dager reiser jeg til London! Det føles helt uvirkelig, kanskje litt ekstra også fordi jeg reiser alene. Jeg har ingen å være gira med på samme måte som når man drar sammen. Det blir utrolig spennende å se om jeg koser meg eller kjeder livet av meg. Jeg tror det blir veldig bra. Jeg har litt sommerfugler i magen, og er litt smånervøs, men gleder meg mest. Det er foreløpig meldt fint vær der i helgen også, så det lover godt. Det skal bli deilig å koble helt ut, bare slappe av og gjøre som jeg selv vil. Kanskje gå litt turer i parken og sånt. 

Men, nå må jeg gå ned og lage noe frokost. Dagen kommer liksom aldri ordentlig i gang før jeg har fått i meg mitt første måltid.