Egentlig elsker jeg å være på reise. Alt fra å være på flyplassen, sitte på flyet, og spesielt elsker jeg det når jeg er alene. Turen i dag ble ikke helt som jeg hadde håpet. Jeg hadde fått altfor lite søvn, hadde en ustabil mage og en litt irriterende voksen mann som satt bak meg og dytta på setet mitt, og styra og ordna veldig fælt under hele turen.
Jeg kom meg bort til gaten, hele tiden ganske kvalm og uvel, og tanken om en helg i sengen med oppkast og diverse begynte å surre i hodet mitt. Jeg krysset fingrene for å slippe det, og at det skulle gi seg fort. Etter bare å ha spist en liten brødskive til frokost, burde jeg egentlig fått i meg noe mer mat også, men kvalmen satte en stopper for det. Kjøpte meg en Pringles og fikk i meg litt av den, men var meget nervøs for flyturen da jeg både var kvalm og konstant følte jeg måtte på do.
Hadde jeg ikke vært så kvalm skulle jeg prøvd ut noe fra denne vogna, den så skikkelig kul og fresh ut. Og så ut som de hadde mye godt der også
Da jeg gikk ombord i flyet krysset jeg fingrene for at det ikke skulle sitte noen ved siden av meg. Jeg som hadde endret midtgangsplass til vindusplass, hadde ikke tatt med i beregningen at jeg kunne bli løpende på do flere ganger i løpet av den korte flyturen. Selvfølgelig havnet jeg innerst med to ukjente menn ved siden av. De var heldigvis veldig hyggelige, og virket ikke en smule irritert en gang da de måtte reise seg for at jeg skulle på do. Det holdt heldigvis med en tur. Når du sitter innerst fant jeg ut at jeg fikk vente med dobesøket så lenge jeg klarte. Man reiser seg gjerne en gang, kanskje to også. Tredje gangen man må reise seg, derimot, ser jeg for meg at man kan bli litt lei. Mannen bak meg var også som sagt glad i å riste i setet mitt, og oppførte seg til tider som en utålmodig unge. Ikke vet jeg hva han drev med, men han roet seg heldigvis han og.
Nå er jeg fremme på hotellet, og ting begynner endelig å føles bra. Magen er bedre, jeg er bare ganske trøtt. Selv om det var litt kjipt på starten, og sikkert ikke ble noe bedre av at jeg hadde sovet bare litt over 3 timer, var jeg veldig glad da vi landet. Jeg fikk en snap fra Ella hvor det stod “kos deg masse”, og plutselig gikk det opp for meg hvor jeg var. Jeg satt bare å smilte for meg selv kjempe lenge, og det var en skikkelig deilig følelse.
Nå tenker jeg meg ut en tur i byen. Først må jeg spise lunsj, så får jeg se om jeg må ta en tur tilbake for å sove litt, eller om jeg bare begynner å titte litt. Planen er i hvert fall å dra til Oxford street, også sjekke ut masse kule Harry Potter innspillingssteder rundt omkring.
